LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Processes of knowing in the translation of a health communication intervention for dialysis patients awaiting kidney transplantation
Get PDFObjective: To strengthen patients’ health literacy and their role as active knowledge actors, we developed a health communication intervention including a film-viewing and counselling session for patients awaiting kidney transplantation. We aimed to explore processes of knowing in the translation of the intervention.
Methods: We applied an ethnographic research approach, observing nine intervention sessions with patients and dialysis nurses. Afterwards, the patients and the nurses were interviewed in-depth. Data were analysed using Engebretsen’s modified version of Lonergans’ four-step model of knowing.
Results: The following knowing processes were identified: i) Knowing as meaning-making; ii) Knowing as acquiring confidence; and iii) Accessing professionals’ and peer experts’ knowledge. Divergent considerations were taken by the different knowledge actors, which had a direct influence on the knowing processes and knowledge translation.
Conclusions: The findings support active interactions between patients and healthcare providers in processes of knowing. These include self-conscious approaches and critical questioning in both parties.
Practice implications: For transplant professionals, this study demonstrates knowing processes in a real-life context. It also spotlights professional skills and attitudes regarding the importance of self-conscious questioning and a critical interrogating position (for both patients and providers).acceptedVersio
Hvilke tiltak kan hindre overforbruk av antibiotika hos geriatriske pasienter med mistanke om UVI
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan hindre overforbruk av antibiotika hos geriatriske pasienter med mistanke om UVI
Teoretisk perspektiv
Teorikapittelet tar for seg relevant teori som er avgjørende for å svare på vår problemstilling. Kapittelet omfatter: sykepleierens forebyggende og fagutviklende funksjon, sykepleieprosessen, juss og etikk, aldringsprosessen, sykdom hos eldre, UVI, ABU, prøvetagning av urin og antibiotika.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Vi har benyttet 6 kvalitative og kvantitative forskningsartikler som skal hjelpe oss å drøfte problemstillingen. Relevant fagartikler, pensum og selvvalgt litteratur er også benyttet.
Drøfting
Sykepleier må ha tilstrekkelig kunnskap om risiko for ABU samt symptomer på UVI. Det å skille disse diagnosene vil være utfordrende blant geriatriske pasienter da det er uenigheter i fagmiljøet, manglende retningslinjer, lite kunnskap og svakheter i måleverktøy. Vi diskuterer hvordan kunnskapshevende tiltak vil bidra til reduksjon av antibiotikabehandlinger rundt denne gruppen. Tiltak rettet mot bevisstgjøring rundt sykepleierens rolle i antibiotikaovervåkning samt svakheter rundt måleverktøy må økes. Vi ser også på utfordringer da manglende tid, dårlig dokumentasjon og redusert kommunikasjon mellom pleier og pasient kan påvirke kvaliteten på helsetjenesten.
Konklusjon
Gjennom kunnskapshevende tiltak vil sykepleier være bedre rustet til å kunne hindre en uhensiktsmessig antibiotikabehandling. Kunnskapshevende tiltak som kurs, undervisning, e-læring og innføring av fagutviklingssykepleier blir derfor noen aktuelle tiltak. Sykepleiere må ha mer kunnskap om risikofaktorer for ABU, symptomer på UVI hos eldre og svakheter til urinstiks. Økt bevissthet rundt sykepleierens rolle i antibiotikaovervåkning vil være et viktig tiltak for reduksjon av unødvendig antibiotikabehandling. Tidligere retningslinjer for urinprøvetaking må også implementeres i praksis
Sepsis på sengepost
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleiere øke sin observasjonskompetanse relatert til tidlig identifisering av sepsis på
sengepost?
Teoretisk perspektiv
Hos pasienter med sepsis vil situasjonen ofte være akutt og kritisk, og det er viktig at sykepleieren
handler raskt. Sykepleierens forebyggende funksjon er vesentlig for å identifisere potensielle og reelle
problemer. Florence Nightingale understreker at sykepleiere må lære hva som skal observeres,
hvordan man observerer og at sykepleiere skal vite hvorfor de gjør observasjonene. En forutsetning
for gode observasjoner er sykepleierens vilje, bevissthet og væremåte i kliniske situasjoner. Et
hjelpemiddel for å gjøre systematiske observasjoner, og for å identifisere om en pasient har sepsis er
ulike kartleggingsverktøy som: NEWS, qSOFA og SIRS. De yrkesetiske retningslinjene, lover og
regler skal følges og bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet.
Metode
Litteræroppgave som inkluderer fire forskningsartikler i tidsrommet 2015-2019.
Drøfting
Sykepleiere har en nøkkelposisjon for tidlig identifisering av sepsis, og bør gjøre observasjoner av
pasienter hyppig. Observasjonene bidrar til at sykepleieren kan oppdage positiv og negativ utvikling
hos pasienten raskest. For at sykepleiere skal være tryggere i sine observasjoner kan deltakelse på
faglig undervisningsmuligheter med både teori og simulering gir gode resultater. Dette bekrefter
sykepleiere med å uttrykke at de er mer komfortable med deres ansvar med tidlig identifisering.
Forskning viser oppsiktsvekkende funn i hvilke kartleggingsverktøy som er det mest optimale å
bruke, og noen sykepleiere har erfart at sykepleiere kan lene seg på kartleggingsverktøyene. Dette kan
medføre at det kliniske blikket blir glemt.
Konklusjon
Sykepleiere har høyest grad av pasientkontakt på en sengepost, og må benytte seg av
nøkkelposisjonen for tidlig identifisering av sepsis. Likevel har sykepleiere behov for kunnskaps- og
kompetanseutvikling for å øke sin observasjonskompetanse. Dette bidrar til at sykepleiere bruker
kartleggingsverktøy for tidli
Sykepleie til unge kvinner med Anorexia nervosa
Get PDFProblemstilling
«På hvilken måte kan sykepleier etablere en terapeutisk relasjon til unge kvinner med anorexia nervosa, frivillig innlagt på døgnbemannet institusjon?».
Teoretisk perspektiv
I teoridelen presenteres teori om Anorexia nervosa og hvilken rolle sykepleier har i behandlingsforløpet. Videre presenteres teori om terapeutisk relasjon av Travelbee oghvordan sykepleier kan bruke seg selv terapeutisk i møte med pasientgruppen. Deretter redegjøres det for kommunikasjon og den unge voksnes utviklingspsykologi, samt aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer.
Metode
Bachelor oppgaven er en litterær oppgave som bygger på allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. For å belyse problemstillingen er relevant pensum-, fag- og forskningslitteratur inkludert, tillegg til aktuelt lovverk og retningslinjer. Det er blitt valgt ut fem vitenskapelige artikler av kvalitativ forskning for å belyse problemstillingen. Artikkelsøkene ble gjort i databasene CINAHL og PubMed. Inkludert faglitteratur er funnet via skolens bibliotek.
Drøfting
I denne litterære oppgaven drøftes problemstillingen med utgangspunkt i sykepleierens behandlende funksjon ovenfor unge kvinner med Anorexia nervosa, og hvordan sykepleier kan etablere en terapeutisk relasjon til pasientgruppen. Travelbee´s teori er gjennomgående i oppgaven og diskuteres opp imot funn gjort i forskningslitteratur. Det er særlig fem områder som diskuteres; (1) Å se personen bak diagnosen; (2) Bruke seg selv terapeutisk; (3) Kunnskap; (4) Respekt; og (5) Kommunikasjon.
Konklusjon
En god relasjon mellom sykepleier og pasient er en avgjørende faktor for at unge kvinner med Anorexia nervosa skal føle seg trygge og ivaretatt. Det er flere sentrale faktorer som påvirker relasjonen mellom sykepleier og pasienten. Hovedfunnene utgjør å se personene bak diagnosen, at sykepleier innehar kunnskap om Anorexia nervosa, respekt og brukermedvirkning, gjensidig tillit og gode kommunikasjonsferdigheter
Motiverende samtale som støtte til livsstilsendring
Get PDFProblemstilling
Hvilke erfaringer har sykepleier med motiverende samtale, i møte med brukere ved frisklivssentral, som støtte til livsstilsendring?
Teoretisk perspektiv
Teori om livsstilsendring og frisklivssentral blir presentert innledningsvis. Deretter følger teori om motiverende samtale med fokus på holdningssettet i metoden, inkludert ambivalens til endring. Avslutningsvis presenteres sykepleiers helsefremmende funksjon og etiske- og juridiske aspekter.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, hvor problemstillingen besvares basert på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Fire kvalitative forskningsartikler er inkludert som funnartikler.
Diskusjon
På bakgrunn av funnene, har jeg valgt å hente frem og diskutere temaene helsefremming, livsstilsendring og brukermedvirkning i relasjon til motiverende samtale, frisklivssentral og sykepleierens rolle. Videre diskuterer jeg sykepleiers erfaringer knyttet til tid og utfordringer med motiverende samtale. Studienes metodologiske styrker og svakheter trekkes inn fortløpende i diskusjonen.
Oppsummering
Sykepleiers erfaringer viser at motiverende samtale er et nyttig verktøy i deres helsefremmende arbeid, og som støtte til livsstilsendring i møte med brukere på frisklivssentral. Erfaringer viser videre at motiverende samtale er med på å sikre og indusere brukermedvirkning, men at det er ulike meninger om i hvilken grad brukeren bør medvirke i tilbudet på frisklivssentralen. Funn viser også at det er nødvendig å få tilbakemeldinger for å utvikle seg i metoden, men at det er oppnåelig at nyutdannede sykepleiere kan ha nytte av å bruke MI i sitt arbeid. Nok tid til å gjennomføre en endring var også et viktig behov hos brukerne, og nødvendiggjør nok ressurser og kapasitet fra helsevesenets side. Forskningen på dette området er fremdeles utilstrekkelig for å forstå hvordan metoden bedre kan implementeres i sykepleiers arbeid, og på hvilken måte sykepleiers kompetanse kan brukes til å fremme livsstilsendringer hos brukere på frisklivssentral
Hvilke tiltak kan sykepleiere utføre for å fremme sårtilheling hos rusavhengige med venøse leggsår i hjemmesykepleie?
Get PDFProblemstilling: Hvilke tiltak kan sykepleiere utføre for å fremme sårtilheling hos
rusavhengige med venøse leggsår i hjemmesykepleie?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven inneholder i stor grad teamet venøse leggsår og hvilke
faktorer sykepleiere kan utrette for å fremme sårtilheling hos den rusavhengige. I denne delen
presenteres både hudens funksjoner, dens oppbygningen samt sårtilhelingsprosessen og
generelle sårbehandlings prinsipper. Deretter defineres viktigheten med TIMES og kunnskap
om biofilm. For å gi oppgaven et sykepleiefaglig perspektiv, presenterer jeg sykepleierens
behandlende funksjon og deres møte med rusavhengige med venøse leggsår. Helt til slutt
beskrives de juridiske og etiske aspekter.
Metode: Denne oppgaven er en litterær oppgave, der data fra eksisterende fagkunnskap og
forskning er samlet for å drøfte og besvare problemstillingen min. Forskningslitteraturen ble
innhentet ved hjelp av søk i databasene CINAHL og Google scholar. Det ble brukt søkeord
som compression, education, venouse leg ulcer, community nurses, intravenouse drug use og
sårveiledning. Søkehistorikk og kildekritt blir også presentert i denne delen.
Drøfting: Denne delen tar for seg problemstillingen og drøfter dette opp mot fag- og
forskningslitteratur, samt mine egne erfaringer. Det drøftes om livsstilen til de rusavhengige
kan påvirkes av sårtilheling og om hvordan sykepleiere opplever å behandle et venøst
leggsår. Jeg drøfter de utfordringer vi har ved å ha arbeidsplassen vår i andres hjem og videre
også hvilken kompresjonsbandasje som har mest effekt.
Konklusjon: Forskning viser at livstilen til rusavhengige blir påvirket av å ha et venøst
leggsår og at dette kan gå utover aktivitet, som er et viktig tiltak for å få et sår til å gro.
Forskning viser også at kompresjonsbehandling er det viktigste tiltaket for å fremme
sårtilheling. Derfor er det avgjørende at sykepleiere utfører en faglig forsvarlig behandling og
samtidig gir en god dokumentasjon, rapporterer og overholder de etiske og juridiske
aspektene
Behandling av smerter ved demenssykdom
Get PDFProblemstilling: Følgende problemstilling undersøkes i oppgaven: «Hvilke erfaringer har sykepleiere med behandling av smerter hos personer med demenssykdom på sykehjem?». Teoretisk perspektiv: Oppgaven omhandler sykepleieres erfaringer med personer med demenssykdom på sykehjem som trenger smertelindring. Teorien baseres på kunnskaper om demenssykdom og smerter. Det sykepleieteoretiske perspektivet baseres på personsentrert omsorg og sykepleierens funksjonsområder innenfor forebyggende, behandlende og lindrende funksjon. Lovverk og etikk er også inkludert i oppgaven.
Metode: Dette er en litterær oppgave, og basert på dette har det blitt utført litteratursøk i databasene CINAHL og Google Scholar. 3 forskningsartikler og 1 review- og meta-syntese ble inkludert i oppgaven. I tillegg til forskningsartikler har jeg funnet annen relevant litteratur.
Drøfting: Oppgaven drøftes i lys av teori og resultater fra forskningsartikler. Hovedfunnene i artiklene viser til at kommunikasjon mellom sykepleier og beboer på sykehjem, utfordringer knyttet til vurdering og behandling, faglig usikkerhet, manglende rutiner, tverrfaglig samarbeid, utfordringer ved strukturelle rammer samt lovverk og etikk kontra praksis, preger arbeidet til sykepleierne.
Konklusjon: Litteratur som ble valgt viste at sykepleiere har ulike erfaringer med dette temaet. Personsentrert omsorg, sykepleiernes funksjonsområder samt lovverk og etikk er nødvendig for en helhetlig pleie. Økt kunnskap, rutiner og bedre kommunikasjon vil gi bedre smertelindring hos personer med demenssykdom og øke den faglige kunnskapen hos sykepleierne. På denne måten vil det jobbes faglig forsvarlig og omsorgsfullt
Relevant associations between alexithymia and health-literacy in persons with psoriasis
Get PDFObjective: To explore possible associations between alexithymia and health literacy (HL) in persons with psoriasis.
Methods: We conducted a cross-sectional study, including 825 persons with moderate to severe psoriasis, using the Toronto Alexithymia Scale (TAS-20), and the Health Literacy Questionnaire (HLQ). Descriptive statistics compare HL means between alexithymic and not alexithymic participants. Associations between alexithymia and HL are analyzed using a linear multiple regression model.
Results: 26 % of the participants were characterized as alexithymic, and 26.8% had borderline alexithymia. Higher alexithymia scores were associated with lower education, biological medicines, and more comorbidities, together with lower self-efficacy. The health literacy (HL) domains with the strongest associations with alexithymia were those focusing on managing and getting support for health, as well as the ability to find health information.
Conclusion:. A more elevated alexithymia score is associated with lower health literacy. Further studies of these associations may contribute to a more comprehensive perspective of psoriasis. To know a patient's alexithymia level and HL needs may guide health care personnel’s understanding of possible associations between health status, clinical presentation, behaviour, and response to treatment.publishedVersio
Når ordene ikke strekker til
Get PDFProblemstilling:
Hvordan kan sykepleieren bruke kommunikasjon som verktøy for å ivareta psykososiale behov hos pasienter med afasi som følge av hjerneslag?
Teoretisk perspektiv:
Relevant kunnskap om hjerneslag og afasi gjøres rede for, i tillegg til kommunikasjon og hvilken rolle det spiller for sykepleieren i møtet med den afasirammede pasienten. Til sist vil jeg knytte problemstillingen min opp mot sykepleierens rolle og rammeverk, med fokus på Joyce Travelbees sykepleieteori.
Metode:
Metoden er en litteraturstudie, det er benyttet eksisterende fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Faglitteraturen er hentet fra pensumlisten i bachelor i sykepleie, skolens bibliotek og Nasjonalbiblioteket. Forskingslitteraturen er funnet gjennom søk i databasene Cinahl og PubMed.
Drøfting:
I denne delen er teori og funn fra forskningsartiklene brukt for å drøfte problemstillingen. Gjennom fag- og forskningslitteraturen har jeg kommet frem til fire emner jeg ønsker en bredere forståelse av. Disse emnene er pasientens psykososiale behov, betydningen av god relasjon mellom pasient og sykepleier, kommunikasjonsferdigheter og ikke minst tverrfaglig samarbeid. Både pasientens og sykepleierens perspektiver vil komme frem.
Konklusjon:
Relasjonen mellom sykepleieren og pasienten viste seg å ha stor betydning for kommunikasjonen mellom dem. Mangler i kommunikasjonsferdighetene til sykepleierne hadde størst betydning for den dårlige ivaretakelsen av pasientenes psykososiale behov. Det er nødvendig for sykepleierne å øke kunnskaper om kommunikasjon og å trene på kommunikasjonsferdigheter, og at avdelingene implementerer et felles verktøy for kommunikasjon med afasirammede. Det skapte mindre frustrasjon og forvirring hos pasientene. For å få til dette er godt tverrfaglig samarbeid viktig
Sykepleierens helsefremmende funksjon i møte med pasienter med langvarige smerter
Get PDFProblemstilling: «Hvordan kan sykepleieren fremme helse hos voksne pasienter med langvarige smerter?»
Teoretisk perspektiv: Her presenteres teori om smerte som fenomen, hva helse er, beskrivelse av sykepleierens helsefremmende funksjon, smertekartlegging, kommunikasjon, aspekter omkring etiske rammer og juridiske føringer. Denne teorien danner grunnlag for diskusjonen.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på eksisterende forsknings- og faglitteratur. Disse er valgt for å belyse problemstillingen. Forskningslitteraturen er funnet gjennom søk i Cinahl, Medline, PubMed, SveMed og Oria. Det er valgt ut fem vitenskapelige artikler, hvor fire er kvalitativ forskning og én er en systematisk oversiktsartikkel. Faglitteratur er hentet gjennom pensumbøker og selvvalgt litteratur.
Drøfting: Resultatene er drøftet i lys av teori og forskningslitteratur om smerter. Det belyses hvordan sykepleieren kan fremme helse hos pasienter med langvarige smerter. Videre diskuteres hvordan sykepleierens holdninger, empatisk sykepleie, kunnskap om smertehåndtering, empowerment i praksis og sykepleierens rolle som pasientens «advokat» har betydning for sykepleierens helsefremmende funksjon.
Konklusjon: Gode holdninger er viktig for kunne utøve god, helsefremmende sykepleie, og innebærer at sykepleieren tar tak i hvordan pasienten opplever smertene. Empatisk sykepleie er viktig for at pasienten skal føle seg ivaretatt, og er en nødvendig egenskap for å kunne kommunisere godt med pasienten. Videre er god kunnskap om smertehåndtering nødvendig for å kunne gi god nok smertebehandling, og en viktig del av smertehåndteringen er å kartlegge smertene grundig og regelmessig. Empowerment fremkommer som en viktig del av sykepleierens helsefremmende funksjon, og sykepleieren bør gi pasienten en aktiv rolle i sin behandling. Sykepleieren bør også å ta «eierskap» til pasientens smerter, og fungere som pasientens «advokat» ved å jobbe for pasientens vegne for best mulig smertehåndtering