LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Tidlig identifisering av sepsis på sengepost
Get PDFProblemstilling
Hvilke erfaringer har sykepleier med kartlegging for tidlig å identifisere sepsis på sengepost?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske perspektivet gjør rede for sykepleierens forebyggende funksjon og sykepleieprosessen, samt Florence Nightingales teorigrunnlag. Deretter presenteres det juridiske og etiske rammeverket sykepleier jobber innenfor, før dokumentasjon og pasientsikkerhet beskrives. Det avsluttes med en presentasjon av ulike kartleggingsverktøy sykepleier kan benytte for å identifisere sepsis.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave der det benyttes eksisterende fag- og forskningslitteratur, samt egen erfaring for å besvare problemstillingen. Bøker er hentet fra pensum og høgskolens bibliotek. Forskningslitteraturen er kvantitativ og er funnet i Pubmed og Cinahl.
Drøfting
Jeg belyser problemstillingen fra ulike vinkler gjennom fag- og forskningslitteratur, samt egne erfaringer. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for tidlig identifisering av sepsis på sengepost brukes som inspirasjon for kartleggingsmetoder. Sykepleiers erfaringer med observasjon og vurderinger ved systematisk kartlegging drøftes, samt årsaker og konsekvenser ved at det unngås. Betydningen av at sykepleier dokumenterer presist og erfaringer med tverrprofesjonell samhandling ses i sammenheng med kartleggingsverktøy. Erfaringer med kunnskap for tidlig å identifisere sepsis på sengepost belyses, samt ivaretakelse av pasientsikkerheten.
Konklusjon
Sykepleieren bør kartlegge vitale funksjoner på daglig basis for å identifisere forverret tilstand. Kartleggingsverktøy kan sikre at vitalier måles systematisk og at pasienter får likere kvalitet på helsehjelpen. Erfaring viser at sykepleiere kan bli tryggere på egne observasjoner, tverrprofesjonelt samarbeid og strukturert kommunikasjon ved bruk av kartleggingsverktøy. Dokumentasjon krever et presist språk for å sikre kvalitet, og elektronisk dokumentasjon kan gjøre det enklere å oppdage forverret tilstand. Erfaring viser at sykepleiere kan manglekunnskap om sepsis’ patofysiologi og kartleggingsverktøy, noe som kan bryte med sykepleierens sekundærforebyggende funksjon, lovverk, etiske prinsipper og pasientsikkerhet. Da sepsis er et tema under stadig utvikling, har sykepleiere god nytte av internundervisning på arbeidsstedet. Da kan sykepleien utøves mer kunnskapsbasert og pasientsikkerheten bedres
En verdig avslutning på et langt liv
Get PDFProblemstilling
Hva bidrar til å fremme en verdig død for den gamle pasienten i livets sluttfase på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Det overordnede sykepleiefaglige rammeverket for denne oppgaven er sykepleierens lindrende funksjon. I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget presenteres den gamle pasienten i livet sluttfase, og de symptomer og tegn som kan oppstå når døden er nær. Videre tar teoridelen for seg både medikamentell og ikke-medikamentell symptomlindring. Begrepet verdighet og en verdig død blir beskrevet. Til slutt trekkes relevante etiske og juridiske føringer frem.
Metode
Dette er en litterær oppgave som bygger på eksisterende skriftlige kilder, som faglitteratur, forskningsartikler og teori, for å belyse og besvare problemstillingen. Forskningen som er brukt er kvalitativ. Egne erfaringer fra klinisk praksis blir også benyttet.
Diskusjon
Her blir funnene fra pensum-, fag- og forskningslitteratur samt egne erfaringer kombinert og anvendt til å diskutere, belyse og besvare hva som bidrar til å fremme en verdig død for den gamle pasienten i livets sluttfase på sykehjem. Respekt, tid med familie, smerte- og annen symptomlindring og livsforlengende behandling er sentrale temaer i dette kapittelet.
Konklusjon
En verdig død er et individuelt begrep som tillegges ulik betydning. Sykepleien må derfor individualiseres for å fremme en verdig død for den enkelte. Forskningsresultatene trakk frem respekt, tid med familie, god smerte- og symptomlindring og unngåelse av unødig livsforlengende behandling som forenlig med en verdig død. Det kommer også frem at målet om å fremme en verdig død på sykehjem kan utfordres av faktorer som mangelfull sykepleie- og legedekning, utilstrekkelig kompetanse hos personalet og tidspress
Psychometric properties of the Norwegian version of the clinical learning environment comparison survey
Get PDFAim
To translate The Clinical Learning Environment Comparison Survey (CLECS) into Norwegian and to evaluate the psychometric properties of the Norwegian version.
Design
A cross‐sectional survey including a longitudinal component.
Methods
The CLECS was translated into Norwegian following the World Health Organization guidelines, including forward translation, expert panel, back‐translation, pre‐testing and cognitive interviewing. Nursing students at a Norwegian university college were invited to participate in the study (psychometrical testing) based on informed consent. Reliability and validity of the translated version of CLECS were investigated using a confirmatory factor analysis (CFA), Cronbach's alpha and test–retest analysis.
Results
A total of 122 nursing students completed the questionnaire and Cronbach alphas for the CLECS subscales ranged from 0.69 to 0.89. CFA goodness‐of‐fit indices (χ2/df = 1.409, CFI = 0.915, RMSEA = 0.058) showed acceptable model fit. Test–retest ICC ranged from 0.55 to 0.75, except for two subscales with values below 0.5publishedVersio
Norske intensivsykepleiestudenters tilfredshet med og opplevelse av intensivsykepleiestudiet. En tverrsnittstudie.
Get PDFBakgrunn: Studenters erfaringer og tilfredshet med studieprogram er parametere som kan brukes til å måle studiekvalitet. Denne studien er den første landsdekkende tverrsnittsundersøkelsen for studenter i intensivsykepleie som kartlegger studentenes tilfredshet. Mangelen på intensivsykepleiere i Norge understreker betydningen av systematisk innsats for å utnytte utdanningskapasiteten og bevare og fremme god studiekvalitet. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge intensivsykepleiestudentenes tilfredshet med og opplevelse av intensivsykepleiestudiet i en landsdekkende spørreundersøkelse. Metode: Studien er en deskriptiv tverrsnittstudie med spørreskjema. Vi kartla demografiske data, erfaringer med studiet ved hjelp av skjemaet Erfaringer med studiet 26 (EMS26), mulighet for veiledning i praksisstudiene, samt motivasjon for studiet. Et åpent spørsmål ga studentene mulighet til å gi utfyllende informasjon om sin studiesituasjon. Det ble gjort deskriptive analyser og innholdsanalyse av fritekstkommentarer. Resultat: Det var en svarprosent på 35.3 (n=152). Studentene ble bedt om å svare på påstander på en Likertskala fra 1 til 5 (1=svært uenig og 5=svært enig). Respondentene oppga høy arbeidsbyrde i utdanningen, dette ble bekreftet både i svarene på EMS26 (gjennomsnitt på 2.3 og standard avvik (SA) 0.53) og i fritekstkommentarene fra studentene. Studentene oppga videre å være tilfreds med de faglige utfordringene de møter i praksisstudiene (gjennomsnitt 4.1 og SA 0.99). Studentenes gjennomsnittsskår på EMS26 var 3,1 (SA 0.40). Konklusjon: Studien viser at studentene er godt tilfreds med praksisstudiene. Samtidig rapporterer de om varierende veiledningsmuligheter i praksisstudiene. Intensivsykepleierstudentene oppgir å være mest fornøyd med dimensjonene vurderingsformer og generelle ferdigheter. De er minst fornøyde med dimensjonene som omhandler arbeidsbyrden og studentautonomi. Studentenes erfaringer er nyttige i videreutviklingen av studieprogrammene og gir et øyeblikksbilde av situasjonen nasjonalt. Resultatene har nytteverdi for sammenligning over tid. EMS26 er også nyttig for kartlegging av tilfredshet i utdanning innenfor andre sykepleiespesialiteter.publishedVersio
Å simulere de krevende samtalene med pårørende: En evaluering av kommunikasjonstrening med skuespiller
Get PDFBakgrunn:
Gode kommunikasjonsferdigheter er en sentral kompetanse i intensivsykepleie og således et sentralt
læringsutbytte i utdanningen av intensivsykepleiere. Vi utviklet et undervisningsopplegg der simulering med profesjonell skuespiller blir benyttet som pedagogisk metode for å utvikle avanserte
kommunikasjonsferdigheter. Bruk av skuespiller i kommunikasjonstrening er en etablert pedagogisk metode ved utdanning av leger, men så vidt vi vet lite brukt i utdanning av intensivsykepleiere.
Hensikt:
Evaluere intensivsykepleierstudentenes opplevelse av læringsutbytte og erfaringer med å bruke
fullskalasimulering med skuespiller som læringsmetode i kommunikasjonstrening.
Metode:
Evalueringsstudie med deskriptivt survey design. Masterstudenter i intensivsykepleie fra to kull (n= 3) ble
invitert til å delta. Spørreskjemaet besto av totalt 21 spørsmål, der 17 spørsmål hadde oppgitte svarlternativer på en Likert-skala (1-5, ikke i det hele tatt -svært stor grad). De siste fire spørsmålene
var åpne, med mulighet for svar i fritekst.
Resultat:
Studentene ga positive tilbake meldinger på undervisningsoppleggetog vurderte å ha godt læringsutbytte
av simuleringen(gjennomsnitt 4.8). Spesielt bruken av profesjonell skuespiller og debriefingen som ble gjennomført umiddelbart etter simuleringen (gjennomsnitt 4.5) ble vurdert å ha stor betydning
for studentenes læringsutbytte. Nytten ved bruk av video var mer usikker.
Konklusjon: Resultatene viste at studentene hadde godt læringsutbytte av simuleringen og at skuespiller bidro positivt til dette ved å skape realismei gjennomføringenav scenariene.
Simulering med profesjonell skuespillerer en ressurskrevende pedagogisk metode, men resultatene fra denne studien gir grunnlag for å videreføre simulering med profesjonell skuespiller som metode for
å utvikle avanserte kommunikasjonsferdigheter.publishedVersio
Helse er mer enn fravær av sykdom
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning har ivaretakelse av psykososiale behov for livskvalitet hos pasienter med ALS?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske grunnlaget innledes med fakta om sykdommen, om grunnleggende behov og videre pasienters psykososiale behov, samt sosial støtte. Videre blir det presentert teori om hjemmet som arena for omsorg og pleie, juridiske og yrkesetiske retningslinjer, samt sykepleiefaglig relevans i form av helsefremmende sykepleie. Det vil bli lagt frem en teori, Aron Antonovsky sin teori om salutogenese og opplevelse av sammenheng. Til slutt presenteres teori om livskvalitet, samt to definisjoner av begrepet.
Metode
Denne oppgaven er en litterær oppgave der litteratursøk er benyttet som metode for å belyse oppgavens problemstilling. Oppgavens teoretiske grunnlag både hva gjelder faglitteratur og forskningslitteratur er basert på allerede eksisterende litteratur. Kunnskap og teori er hentet fra pensumlitteratur og annen selvvalgt litteratur vi har ansett å være relevant for oppgaven. Forskningsartiklene benyttet i denne oppgaven er hentet fra Cinahl og GoogleScholar.
Drøfting
Innledningsvis vil betydningen av sosiale relasjoner bli tematisert, både hvordan det kan bidra til at pasienter opplever sosial støtte, samt problemområder som sosial isolasjon. Videre vil det argumenteres for hvordan man som sykepleier kan bli viktig for pasientene, særlig i lys av å fremme pasienters autonomi og selvbestemmelse. Deretter kommer refleksjoner rundt en tanke om at helse er mer enn fravær av sykdom. Dette vil blant annet settes i sammenheng med Antonovskys teori om salutogenese og OAS.
Konklusjon
Ivaretakelse av psykososiale behov gjennom sosiale relasjoner og sosial støtte har vist seg viktig for noen pasienter med ALS og deres opplevelse av god livskvalitet. For at dette skal kunne bidra til ivaretakelse av psykososiale behov må kvaliteten på relasjonene være god for at det skal kunne bidra til opplevelse av god livskvalitet for pasientene
Når ordene ikke strekker til
Get PDFProblemstilling:
Hvordan kan sykepleieren bruke kommunikasjon som verktøy for å ivareta psykososiale behov hos pasienter med afasi som følge av hjerneslag?
Teoretisk perspektiv:
Relevant kunnskap om hjerneslag og afasi gjøres rede for, i tillegg til kommunikasjon og hvilken rolle det spiller for sykepleieren i møtet med den afasirammede pasienten. Til sist vil jeg knytte problemstillingen min opp mot sykepleierens rolle og rammeverk, med fokus på Joyce Travelbees sykepleieteori.
Metode:
Metoden er en litteraturstudie, det er benyttet eksisterende fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Faglitteraturen er hentet fra pensumlisten i bachelor i sykepleie, skolens bibliotek og Nasjonalbiblioteket. Forskingslitteraturen er funnet gjennom søk i databasene Cinahl og PubMed.
Drøfting:
I denne delen er teori og funn fra forskningsartiklene brukt for å drøfte problemstillingen. Gjennom fag- og forskningslitteraturen har jeg kommet frem til fire emner jeg ønsker en bredere forståelse av. Disse emnene er pasientens psykososiale behov, betydningen av god relasjon mellom pasient og sykepleier, kommunikasjonsferdigheter og ikke minst tverrfaglig samarbeid. Både pasientens og sykepleierens perspektiver vil komme frem.
Konklusjon:
Relasjonen mellom sykepleieren og pasienten viste seg å ha stor betydning for kommunikasjonen mellom dem. Mangler i kommunikasjonsferdighetene til sykepleierne hadde størst betydning for den dårlige ivaretakelsen av pasientenes psykososiale behov. Det er nødvendig for sykepleierne å øke kunnskaper om kommunikasjon og å trene på kommunikasjonsferdigheter, og at avdelingene implementerer et felles verktøy for kommunikasjon med afasirammede. Det skapte mindre frustrasjon og forvirring hos pasientene. For å få til dette er godt tverrfaglig samarbeid viktig.
Nøkkelord:
Afasi, hjerneslag, kommunikasjon, rehabilitering, sykeplei
Identifisering av sepsis på akuttmottak
Get PDFProblemstilling Hvordan kan sykepleier identifisere tidlig tegn og symptomer på sepsis på akuttmottak?
Teoretisk perspektiv Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for oppgaven består av teori om patofysiologien ved sepsis, skåringsverktøy og sykepleierens sekundærforebyggende funksjon i identifisering av sepsis. Det vil utdypes nærmere om de sykepleiefaglige rammene i form av yrkesetikk og lovverk. Teori om skåringsverktøyene NEWS, qSOFA og SIRS vil også bli beskrevet.
Metode Oppgaven defineres som en litterær oppgave hvor allerede eksisterende forskningslitteratur og faglitteratur belyses for å besvare problemstillingen. Det ble funnet fire forsknings artikler gjennom en litteratursøk i databasene Cinahl, Pubmed og Medline. Det ble utført kildekritikk av den valgte litteraturen.
Drøfting Dette kapittelet tar for seg drøfting av hvordan sykepleier kan identifisere sepsis gjennom kliniske observasjoner, kunnskap, kliniske skjønn og ved bruk av skåringsverktøy. Utfordringer med å observere tegn og symptomer på sepsis drøftes. Hvor det trekkes frem hvordan symptomer og tegn kan maskeres som følge av komorbiditet, polyfarmasi og høy alder. Behovet for kunnskap drøftes i lys av yrkesetikk og lovverk. Det vil videre bli drøftet styrker og svakheter ved bruk av NEWS, qSOFA og SIRS. Det drøftes videre viktigheten av bruk av klinisk skjønn.
Konklusjon For å kunne identifisere sepsis tidlig så er man avhengig av gode observasjoner, god kompetanse i front og bruk av skåringsverktøy. Sykepleieren må inneha kunnskap om sepsis og hvordan tilstanden manifesterer seg for å kunne oppdage den. Skåringsverktøy er et viktig hjelpemiddel for sykepleiere å bruke da det gir god indikasjon på hvilken symptomer som samlet burde vekke mistanken om sepsis, men skal ikke overstyre faglig kjønn
Medvirkning i demensomsorgen
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier legge til rette for medvirkning i den palliative fasen for pasienter med demens på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
I denne oppgaven benyttes teori om personsentrert demensomsorg av Tom Kitwood og Dawn Brooker. Det presenteres relevante nasjonale faglige retningslinjer for demens, lovverk, etikk og helsepolitiske føringer. Det blir gjort rede for demens, den palliative fasen, medvirkning, forhåndssamtaler og kommunikasjon med personer med demens.
Metode
Dette er en litterær oppgave der det anvendes eksisterende fag- og forskningslitteratur og egne erfaringer. Data er hentet fra fagfellevurdert forskning og faglitteratur av anerkjente forfattere. Funn i forskningslitteraturen, teori og egne erfaringer diskuteres opp mot hverandre for å finne svar på problemstillingen. Faglitteratur er hovedsakelig hentet fra pensumlitteratur fra sykepleiestudiet og forskningslitteraturen er hentet fra databasene Cinahl og Google Scholar.
Diskusjon
Det blir diskutert hvordan sykepleier på best mulig måte kan legge til rette for medvirkning for personer med demens og hvilke syn pasienter med demens har rundt medvirkning. Videre diskuteres medvirkning i lys av personsentrert demensomsorg, forhåndssamtaler, informasjon, kommunikasjon og til sist pårørendes rolle.
Oppsummering
Mange pasienter ønsker å medvirke i valg om pleie og behandling i livets sluttfase. Det er derimot ikke alle som ønsker, eller føler seg i stand til å medvirke i valg omkring egen helse. Sykepleier bør jobbe for en pleiekultur som har personsentrert demensomsorg som grunnlag for å bygge opp under pasientens selvfølelse og evne til å ta valg. Sykepleier må tørre å ta opp temaer rundt livets sluttfase, etterspørre at det blir holdt forhåndssamtaler og delta i disse. Sykepleier må bruke kunnskap om demens og kommunikasjon for å kunne gi pasiententilpasset informasjon slik at pasienten har best mulige forutsetninger for medvirkning
Holdninger blant sykepleiere relatert til pasienter med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Get PDFProblemstilling
”På hvilken måte påvirker sykepleiers holdninger samhandlingen med en pasient som har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?”.
Teoretisk perspektiv
Oppgaven bygger på sykepleiefaglig kunnskap om personlighet, personlighetsforstyrrelse emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og hva holdninger er. Vi har med Travelbee´s sykepleieteori, menneskesyn og yrkesetiske retningslinjer som er relevante for oppgaven.
Metode
Dette er en litterær oppgave hvor vi har brukt eksisterende fagkunnskap, teori og forskning for å besvare problemstillingen.
Drøfting
Problemstillingen drøftes i lys av Travelbee´s sykepleieteori hvor vi ser på hvordan holdninger kan påvirke det innledende møte, fremvekst av identiteter og i empatifasen. Vi drar inn pasientperspektivet og diskuterer hvordan menneskesynet til sykepleier kan påvirke samhandlingen.
Konklusjon
Forskningen viser at det er en rekke negative holdninger overfor pasientgruppen. Manglende kunnskap og erfaring kan spille inn. Avvisning fra sykepleier kan føre til klinisk forverring med selvskading og akutte kriser for pasienten. Pasienten kan få en forsterket følelse av tomhet og fremmedgjøring når sykepleier har et reduksjonistisk syn på pasienten. Det er stor diskrepans mellom holdningene man finner hos sykepleiere og holdningene pasientene er i behov av for bedring. Slik vi ser det er det stor sannsynlighet for at de negative holdningene er direkte antiterapeutiske og potensielt til skade for pasienten