LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Research protocol: Technology-supported guidance to increase flexibility, quality and efficiency in the clinical practicum of nursing education
publishedVersio
Sykepleieferdigheter innen motiverende intervju (MI)
Sykepleieferdigheter innen motiverende intervju (MI).
Problemstilling
Hvilke ferdigheter innen motiverende intervju (MI) bør sykepleier beherske for å kunne motivere pasienter til livsstilsendring?
Teoretisk perspektiv
Som teoretisk perspektiv presenteres sykepleierens forebyggende funksjon i primærhelsetjenesten og hvilken rolle sykepleieren har på en frisklivssentral. Teorien tar for seg Miller og Rollnicks grunnverk om motiverende intervju (MI), samt autonomi, empati og relasjonen mellom pasient og sykepleier. Videre presenteres flyten i den motiverende samtalen, den transteoretiske endringsmodellen, etikk og de yrkesetiske retningslinjer. Avslutningsvis nevner vi ulike utdanningsmuligheter innen MI, samt rammeplan og forskrift for sykepleierutdanningen.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som bygger på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Det er benyttet ressurser for artikkelsøk og kliniske oppslagsverk fra høyskolens bibliotek. Fem forskningsartikler, samt annen aktuell litteratur, er benyttet for å besvare problemstillingen. Søkeord som er benyttet: Motivational Interviewing, experiences, nurse og patient. Søk etter fag- og forskningsartikler er foretatt i SveMed+ og PubMed og resultatene presenteres i en matrise. Enkeltsøk er utført i Google Scholar og sykepleien.no.
Drøfting
Funn fra forskningen hentes frem i drøftingen og diskuteres med vekt på autonomi, empati, relasjon mellom sykepleier og pasient, flyten i den motiverende samtalen og utdanning i MI.
Konklusjon
For å motivere pasienter som har behov for livsstilsendring har MI vist seg å være en effektiv metode. En frisklivssentral, der sykepleieren arbeider sekundærforebyggende, er en egnet arena for å utføre MI. Den som utfører MI bør ha opplæring og trening i metoden. Økt fokus på utdanning kan gjøre sykepleier bedre rustet til å møte personer med behov for livsstilsendring. Ferdigheter som sykepleier blant annet bør beherske for å kunne motivere pasienter til livsstilsendring er åpne og lukkede spørsmål, aktiv lytting, oppsummering og bekreftelser. Jo bedre sykepleier behersker MI, desto enklere kan det være å styrke pasientens indre motivasjon til endring
Polyfarmasi og avmedisinering på sykehjem
Problemstilling
Hvilken kunnskap må sykepleier ha for å kunne bidra til å forebygge polyfarmasi og fremme avmedisinering på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Bacheloroppgaven har en teoretisk referanseramme til grunn for å belyse problemstillingen. Denne omfatter legemiddelbehandling og eldre, med fokus på de aldersfysiologiske forandringenes påvirkning. Videre presenteres etiske og juridiske aspekter som legger føringer for legemiddelbehandling på sykehjem, og sykepleierens behandlende-, forebyggende- og undervisende funksjon. Sykepleierens kunnskapsgrunnlag og Florence Nightingale sin teori om observasjonskompetanse vil begge bli forklart, før vi går inn i sykepleier sin rolle på sykehjemmet. Avslutningsvis presenteres pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24-7».
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave, hvor eksisterende fag- og forskningslitteratur er anvendt for å belyse problemstillingen. Søkemotoren Oria ble brukt for å hente relevant faglitteratur. Forskningslitteratur ble funnet gjennom søk i databasene Sykepleien/forskning, PubMed og Google Scholar. Av de fire forskningsartiklene jeg har tatt utgangspunkt i er to artikler av kvalitativ design og to av kvantitativ design.
Drøfting
Drøftingen er organisert med underoverskrifter ut fra ulike kunnskapsområder som kan styrke sykepleierens bidrag i forebyggingen. Områdene omfatter kunnskap om eldre og legemiddelbehandling, observasjonsferdigheter, kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjonsferdigheter, og at sykepleier har kunnskap om sin rolle som faglig leder på sykehjemmet. De ulike kunnskapsområdene vil bli diskutert i lys av teori, forskning og kontekstuelle rammer som forekommer på sykehjemmet.
Konklusjon
Oppgaven viser teori og forskning som belyser kunnskapsområder som kan styrke sykepleierens bidrag i forebygging av polyfarmasi og fremming av avmedisinering. Forskning viser at denne kunnskapen hos sykepleiere kan være mangelfull. I tillegg viser forskningen at kontekstuelle rammer som lav bemanning og tidspress kan være et hinder og bidra til å opprettholde uhensiktsmessig polyfarmasi
Ungdom med anorexia nervosa
Problemstilling
Hvilke opplevelser har ungdom med anorexia nervosa knyttet til måltidssituasjoner på sykehus?
Teoretisk perspektiv
Anorexia nervosa er en psykisk sykdom som kan ha store somatiske konsekvenser. Det kan være nødvendig med en sykehusinnleggelse for å redusere underernæring og unngå komplikasjoner. En kostplan med måltidsoppsyn er et av tiltakene som blir iverksatt på sykehus. En av sykepleiers funksjoner ved måltidsoppsyn er å dempe ungdommens angst og uro i forbindelse med mat, observere at pasienten følger kostplanen og forsøke å forhindre tvangsernæring av pasienten gjennom ernæringssonde. Sykepleie til ungdom med anorexia nervosa må i større grad tilpasses ungdommens kognitive og sosiale utvikling.
Metode
Denne bacheloropppgaven er en litterær oppgave og tar for seg forskningsartikler og faglitteratur for å besvare problemstillingen. Vi har i hovedsak brukt CINAHL til å finne relevant forskning. Søkeordene som er benyttet er: «Anorexia Nervosa», «Adolescense», «Hospitals, Pediatric», «Nurses» og «Patient attitudes». Her blir det også skrevet om øvrig faglitteratur og kildekritikk av både fag- og forskningslitteratur.
Drøfting
Drøftingen tar for seg resultater og funn fra forskningsartiklene og diskuteres på bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget og har som hensikt å belyse og besvare problemstillingen. Ungdommene reagerte ofte med stress og dårlig samvittighet under måltidene. Det er også knyttet ambivalens til behandlingen da ungdommene ikke hadde innsikt i kompleksiteten av sykdommen. Sykepleier må være støttende og forståelsesfull, samtidig som sykepleier må kunne ta kontroll hvis ikke pasienten får det til selv for å sikre at pasienten får i seg næringen den trenger.
Konklusjon
Det kommer frem at ungdommene ofte hadde negative opplevelser knyttet til måltidene, men så i ettertid at dette var nødvendig. Flere av ungdommene trekker frem sykepleiere som viktige mens de var innlagt på sykehus
På hvilken måte kan bruk av motiverende samtale støtte den rusavhengige til endring?
Problemstilling
På hvilken måte kan bruk av motiverende samtale støtte den rusavhengige til endring?
Teoretisk perspektiv
Kunnskapsgrunnlaget baseres på teori om rusavhengighet, motiverende samtale (MI), endringsprosessen og rammer innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette ses i lys av norsk lovverk, sykepleieres yrkesetiske retningslinjer, og sykepleierfunksjoner presentert gjennom sykepleierutdanningens rammeplan.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Problemstillingen besvares ved hjelp av pensum- og selvvalgt faglitteratur, offisielle retningslinjer, og kvantitative forskningsartikler funnet gjennom søk i tidsskriftdatabaser som CINAHL og Pubmed.
Drøfting
Rusavhengige er en sårbar gruppe med risiko for alvorlige helseutfordringer, og sykepleiere har et lovmessig og yrkesetisk ansvar å behandle, undervise, og fremme helse hos denne pasientgruppen. Endring av rusvaner forutsetter at pasienten utforsker ambivalens, uttrykker endringssnakk, og opplever selvbestemmelse og sosial støtte. MI er en kommunikasjonsmetode hvis bruk bidrar til å styrke disse elementene og sykepleierens anvendelse av MI kan ha mye å si for rusbehandlingen. Bruken av metoden kan derimot påvirkes av sykepleierens rammefaktorer i TSB, etiske og juridiske utfordringer samt kunnskap om MI, endringsprosessen og rusavhengighet. Sykepleieren må være bevisst sin egen kommunikasjon og påvirkningskraft.
Konklusjon
MI innebærer bruk av åpne spørsmål, refleksjoner og andre kommunikasjonsferdigheter som bidrar til å bygge en relasjon, ivaretar pasientens selvbestemmelse, og fremkaller endringssnakk. For en sykepleier i TSB vil derfor MI være en nyttig tilnærming for å støtte den rusavhengige pasienten til endring. Metoden må anvendes i samsvar med pasientens endringsprosess
The Experience of Lived Time in People with Dementia: A Systematic Meta-Synthesis
Introduction: For people with dementia, lived time is impor- tant to understand, as the condition affects memory, percep- tions of time, and life expectancy.
The aim of this study was to locate, interpret, and synthesize the experience of lived time for people with dementia.
Method: This article presents a qualitative systematic meta-synthesis. The theoretical framework of lifeworlds by van Manen provided the context for the study. The Critical Appraisal Skills Programme criteria for qualitative studies were used to appraise the studies. Six- ty-one qualitative research studies based on interviews with people with dementia were included in the review. The analysis followed the principles of interpretive synthesis.
Results: Four categories were revealed: (1) rooted in the past – “I am the same as before”; (2) focussing on the pres- ent – “Nobody has tomorrow”; (3) thinking about the fu- ture – “What is going to happen to me?”; and (4) changes in the experience of self over time – “I used to....” The latent overall meaning was expressed as “being engaged with the
dimensions of time.”
Discussion/Conclusion: The experi- ence of lived time is an active and important one, enabling people to manage the dementia journey. Future work in- volving people with dementia should foreground the expe-
rience of lived time.publishedVersio
Being cross pressured - parents’ experiences of the transfer from paediatric to adult care services for their young people with long term conditions: a systematic review and qualitative research synthesis
Background: Family members of young people (13–24 years) with long-term conditions tend to experi- ence multiple challenges when their children transfer from paediatric to adult care, as do the patients themselves.
Objectives: To identify, interpret and theoretically conceptualise the meaning of parents’ experiences of the transfer from paediatric to adult care of their young people with long-term conditions.
Design: A qualitative research synthesis.
Data sources: We obtained articles from Medline, CINAHL, PsycINFO, EMBASE, Scopus, and Web of Science. Unpublished theses and dissertations were searched for using Google Scholar, Mednar, and ProQuest Dis- sertations and Theses.
Review methods: Based on a previously published protocol, we followed the guidelines from the Joanna Briggs Institute. Sandelowski and Barroso’s qualitative research synthesis approach guided the metasyn- thesis. Articles published between 1999 and March 2019 were systematically searched for.
Findings: Twenty-three reports from seven Western countries representing 454 parents including signif- icant others such as aunts and grandparents of 462 young people with various diagnoses contributed to the review. ‘Being cross-pressured’ was the metasynthesis found to reflect parents’ experiences of the transfer from paediatric to adult care of their young people with long-term conditions. The metasynthesis comprised four themes: ‘Fluctuating between parental roles’, ‘Navigating contrasting healthcare contexts’, ‘Making decisions in the face of inner conflict’, and ‘Trusting their child’s self-management ability’.
Conclusions: Our metasynthesis finding of parents’ experiences of being cross-pressured provides a new way of thinking about the study phenomena which is supported by transitions theory holding that mul- tiple transitions can take place simultaneously involving myriads of concurrent and conflicting demands. The cross pressure may overwhelm parents. The clinical implications are to recognise parents’ experi- ences and distress in healthcare planning to promote safe and predicable transfers of their young peo- ple. Provision of healthcare to parents during transfer needs to be tailored to a collaborative decision- making process between parents, their young people, and involved practitioners across paediatric and adult healthcare services.publishedVersio
Comparison of two behavioural pain scales for the assessment of procedural pain: A systematic review
Aim: To examine the clinical utility and measurement properties of the Critical‐Care Pain Observation Tool and the Behavioural Pain Scale when used to assess pain during procedures in the intensive care unit. Design: A systematic review was conducted, guided by the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta‐Analyses checklist. Methods: A systematic search was conducted in CINAHL, MEDLINE, EMBASE and PsychINFO (01 October 2019). Study selection, data extraction and assessment of methodological quality were performed by a pair of authors working independently. Different psychometric properties were addressed: inter‐rater reliability, internal consistency, test–retest reliability, discriminant validity and criterion validity. Results: Eleven studies were included. Both Critical‐Care Pain Observation Tool and the Behavioural Pain Scale showed good reliability and validity and were good options for assessing pain during painful procedures with intensive care unit patients unable to self‐report on pain. The Critical‐Care Pain Observation Tool is to be preferred since this tool was shown to have particularly good reliability and validity in assessing pain during procedures, but the Behavioural Pain Scale is an appropriate alternative.publishedVersio
Dropout from farm-based day care for people with dementia in Norway: a followup study
Background: Farm-based day care services (FDCs) for people with dementia are intending to provide social relationships and meaningful activities in an agricultural landscape and offer respite for next of kin. As this requires a certain cognitive and physical functioning, it is of interest to investigate how this service contribute during the course of dementia. In this study we aim to explore the individual characteristics predicting dropout from FDC. Furthermore, we investigate whether the participants who drop out of the service continue to live at home with another day care service or if they move to a residential care facility. Methods: The study includes 92 people with dementia attending FDCs in Norway, assessed with standardized instruments at baseline between January 2017 and January 2018. They were followed for 1 year, and dropouts from FDC during this period were mapped. The association between individual characteristics and dropout was assessed using a Cox proportional hazards regression analysis. Results: Thirty-eight people stopped attending FDCs during the study. Twenty-six moved to residential care. Among the 12 who continued to live in their own homes, 9 people started in a regular day care service. Higher score on educational level and more severe dementia, as well as lower scores on social support, increased the probability of stopping FDC. Conclusion: FDCs appeared as a service that is stable over time for most participants, as more than two-third could use the care facility until the need of residential care. The transfers within care services and levels of care seemed to be characterized by continuity. More research on the growing population of educated older adults with dementia are warranted, to facilitate for their course of care needs. Finally, extended knowledge is needed to improve the collaboration between private and public networks, such as day care services, to improve the experience of social support for people with dementia. Keywords: Dementia, Day care, Farm-based day care, Care farmspublishedVersio
Tidlig oppdagelse av sepsis
Problemstilling: Hvordan kan sykepleier identifisere sepsis på et tidlig stadium hos voksne pasienter på sengepost?
Teoretisk perspektiv: Sepsis er en alvorlig tilstand med symptomer og tegn fra flere av kroppens vitale organfunksjoner. Tidlig identifisering av tilstanden er derfor viktig for å kunne iverksette behandlende tiltak så raskt som mulig, og dermed bedre overlevelsesprognosen. I arbeidet med å identifisere pasienter med sepsis er sykepleiers sekundærforebyggende funksjon svært sentral. Dette innebærer at sykepleier må kartlegge pasientens tilstand. Kartleggingen baserer seg på innhenting av subjektiv og objektiv data i kombinasjon med en samlet klinisk vurdering. Ved innhenting av data er det flere kartleggingsverktøy sykepleier kan anvende som et hjelpemiddel for å identifisere pasienter med sepsis.
Metode: Litterær oppgave med litteratursøk som metode.
Drøfting: For at sykepleier skal kunne identifisere pasienter med sepsis krever det kunnskap om hvilke tegn og symptomer en skal se etter. Dette er helt avgjørende for at sykepleier skal kunne gjennomføre nødvendige observasjoner og målinger. Kompetanse om sepsis har vist
seg som mangelfull blant sykepleierne. Dette kan true helsepersonellets grunnleggende ansvar om å ivareta pasientens sikkerhet. I tillegg til at det er avgjørende at sykepleier har kompetanse om sepsis, blir også anvendelse av kartleggingsverktøy sett på som et viktig
moment for å identifisere pasienter med sepsis. Likevel bør sykepleiers kliniske vurdering ikke undervurderes da nøyaktigheten til kartleggingsverktøyene ikke er hundre prosent.
Konklusjon: Sykepleier kan identifisere pasienter med sepsis på et tidlig stadium ved å sikre at de innehar kompetanse om sepsis. De skal også kunne anvende aktuelle kartleggingsverktøy og gjennomføre en helhetlig klinisk vurdering av pasienten