LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Demens og Tvangsbruk på sykehjem
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleiere bidra til å forebygge bruk av tvang hos demente som bor på sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Teori som er brukt i denne oppgaven er relatert til demens, samtykkekompetanse, tvangsbruk i demens omsorg og lovverk. I tillegg er sykepleiers perspektiver på kommunikasjon med demente, personsenteret omsorg og sykepleiers undervisende og veiledende roller også presentert. Joyce Travelbees sykepleier teori er blitt brukt i oppgaven.
Metode: Oppgaven bruker litteraturstudie som metode. Både relevant pensum litteratur, fagartikler og forskningsartikler sammen med egne erfaringer er brukt for å besvare problemstillingen. Databaser som ble brukt for litteratursøk er CINAHL, SveMed+ og Google Scholar.
Drøfting: Problemstillingen drøftes ved bruk av teori fra faglitteratur og funnene fra forskningsartikler. Drøfting har blitt gjort i to hoveddeler. I den første delen drøftes det om ulike faktorer som kan føre til tvangsbruk. Mangel på kunnskap og kompetanse hos helsepersonell, og sykehjems ressurser har blitt drøftet som medvirkende faktorer til tvangsbruk. I den andre delen drøftes det om sykepleierens ansvarsområde og hvordan sykepleier kan bidra til å forebygge tvangsbruk. Sykepleiers kompetanse i kommunikasjon, personsenteret omsorg og sykepleierens undervisende og veiledende roller er presentert som viktige faktorer for å gjennomføre forebyggende tiltak.
Konklusjon: Oppgaven belyser hvordan sykepleier kan bidra til å forebygge tvangsbruk hos demenspasienter som bor på sykehjem, først ved å sette lys på ulike faktorer som kan føre til tvangsbruk i forskjellige situasjoner, og deretter ved å utdype gjennom ulike sykepleiers ansvarsområder og roller. Til tross for at sykepleiere kan spille en sentral og viktig rolle for å forebygge tvangsbruk i sykehjem, er det også andre faktorer som for eksempel; lavt bemanning, miks av de riktige ansatte med fagkunnskap og kompetanse osv. som går utover sykepleierens ansvarsområde og bør løses på sykehjemmets organisatoriske nivå
Kommunikasjon og kroniske smerter
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning har kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient med kroniske smerter, for mestring av tilstanden?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven tar utgangspunkt i profesjonell kommunikasjon som er personsentrert. Joyce Travelbee sin relasjonsteori og sykepleiers behandlende og undervisende funksjon i møte med pasienter med kroniske smerter er utgangspunkt for drøftingen av funnene i litteraturstudiet, i tillegg til etiske og juridiske rammer for sykepleiepraksis.
Metode
Dette er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i allerede eksisterende forskning og relevant faglitteratur for å besvare problemstillingen. Forskning ble funnet i to ulike databaser: PubMed og Svemed +, der artikler som så på kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter med kroniske smerter, samt betydning for mestring ble inkludert.
Drøfting
Tidligere beskrevet teori og fagkunnskap blir diskutert med funnene fra litteratursøket, for å forsøke å besvare problemstillingen. Tre ulike perspektiver viste seg som relevant, der utforsking av pasientens perspektiv, effektiv kommunikasjon (aktiv lytting), og sykepleiers tilnærming var temaer som var viktig i henhold til sykepleiers kommunikasjon og pasientens mestring.
Konklusjon
Kommunikasjon som fremmet pasientens perspektiv, kan bidra til at sykepleier kartlegger hva som er viktig for dem og hva som er pasientens helseprosjekt. Å lytte aktivt og støtte pasienten er viktig for å dele informasjon og gi tilpasset undervisning, samt at pasienten føler seg sett og hørt. Det bidrar også til at pasienten er medbestemmende. Å møte pasienten med forståelse og som et unikt menneske med iboende verdi, kunne det bidra til å gi håp og styrke. Det motsatte, der pasienten føler seg misforstått hadde konsekvens for tillitsforholdet. Det kan det stå i veien for at sykepleier kan bidra til pasientens mestring
Health-related quality of life in patients with colorectal cancer in the palliative phase: a systematic review and meta-analysis
Get PDFBackground: The occurrence of colorectal cancer has doubled over the last 50 years and many people are living with the disease in the palliative phase. Therefore, it is important that healthcare personnel have knowledge about the patient’s health-related quality of life (HRQoL). The aim of this review is to investigate how HRQoL is reported by means of different measures for patients in the palliative phase of colorectal cancer and examine which sociodemographic and clinical factors are associated with the mean scores reported for HRQoL.
Method: A systematic review and meta-analysis using forest plots in STATA were conducted. The databases MEDLINE, CINAHL, Embase, Amed, and SveMed+ were used for the systematic searches with combinations of terms for colorectal cancer, the palliative phase and HRQoL. The Cochrane handbook and the PRISMA checklist from 2009 were utilised.
Results: In total, 710 articles were identified. Eleven quantitative studies met the inclusion criteria and six were included in the meta-analysis. Five of the 11 studies had a longitudinal design, while the other six had a cross-sectional design. The meta-analyzes shows that the average HRQoL in palliative phase was 62.9 (56.8–69.0) 15D was 0.76 (0.73–0.79), EQ-5D was 0.67 (0.62–0.73), and VAS was 64.1 (53.7–74.4). Multiple sociodemographic and clinical variables were associated with HRQoL and a higher prevalence of common cancer symptoms were reported than gastrointestinal symptoms.
Conclusion: This systematic review revealed that patients with colorectal cancer report low HRQoL. Furthermore, it shows that what affects HRQoL is complicated, including multiple clinical and sociodemographic variables. This underlines the need for further research. To ensure the best possible care, it is important that all healthcare professionals have easy access to knowledge about HRQoL in patients with colorectal cancer, and what impacts it in the last phase of life.publishedVersio
Children's fear of needle injections: A qualitative study of training sessions for children with rheumatic diseases before home administration
Get PDFpublishedVersio
Stomi & seksualitet
Get PDFProblemstilling
“Hvordan kan veiledning bidra til ivaretakelse av seksualiteten hos pasienter med nyanlagt stomi?”
Teoretisk perspektiv:
Det teoretiske grunnlaget er basert på teori om stomi, seksualitet, det å kommunisere om seksualitet, sykepleierens rolle og funksjon, aktuelle lovverk, yrkesetiske retningslinjer, helseveiledning, pre- og postoperativ veiledning og PLISSIT-modellen som et aktuelt verktøy ved veiledning til pasienter med nyanlagt stomi.
Metode
Denne oppgaven er en litterær oppgave, hvor metoden er litteratursøk. Data er innhentet fra allerede eksisterende teori, fagkunnskap og forskning. Vi har anvendt fag- og pensumlitteratur, innhentet forskningsartikler fra databasen CINAHL, og innhentet fagstoff fra nettsider vi anser som pålitelige. Metodekapitlet presenterer fremgangsmåte for litteratursøk, søk etter forskningsartikler, utvalg av fag- og forskningsartikler, samt kildekritikk.
Drøfting
Drøftingen tar utgangspunkt i fire hovedtemaer. Drøftingen er basert på anvendt teori og forskningsartikler. Kapitlet diskuterer sykepleierens ansvarsområde, stomi og seksualitet, rammevilkår for veiledning og PLISSIT-modellen som et verktøy i veiledning.
Konklusjon
Det er bekreftet gjennom teori og forskning at veiledning av seksualitet til stomipasienter er en mangelvare. Gjennom forskning opplyser pasienter at de ikke blir tilstrekkelig informert om seksualitet. En anleggelse av stomi gir både fysiske og psykiske konsekvenser, noe som indikerer et behov for veiledning. Helseveiledning kan ha en forebyggende og helsefremmende funksjon hos denne pasientgruppen. Forskning viser at anvendelse av PLISSIT-modellen som et verktøy i veiledning, kan bidra til å ivareta seksualiteten til pasienter med nyanlagt stomi
Studying physiology within a flipped classroom – The importance of on-campus activities for nursing students’ experiences of mastery
Get PDFAims and objectives
To explore the on‐campus activities of the flipped classroom and their role in nursing students’ experiences of mastering physiology.
Background
A nurse must be confident in their knowledge of physiology to feel confident as a nurse. However, many nursing students do not believe in their ability to master physiology. The flipped classroom design could facilitate active learning and promote students’ confidence and competence in physiology.
Design
A design‐based research design was employed.
Methods
Twenty‐three nursing students enrolled in an anatomy and physiology course participated in two focus group interviews and wrote two individual reflective notes. The data were analysed by means of systematic text condensation and activity theory. Reporting was guided by the Consolidated Criteria for Reporting Qualitative Studies (COREQ).
Results
The study findings underscore the importance of careful design of on‐campus activities within the flipped classroom to support students’ experiences of mastery in physiology. Four themes were identified: (a) preparation which builds a foundation for learning; (b) the use of digital tools; (c) learning through dialogue with peers; and (d) experience of the expected learning outcomes.
Conclusions
On‐campus learning activities within a flipped classroom design could support students’ experiences of confidence in and mastery of physiology. However, the study participants found learner‐centred activities challenging and described feeling doubtful of their ability to master physiology. A didactic framework could take into account the circumstance that students perceive educational technology differently. When designing on‐campus activities, emphasis should be placed on collaboration rather than competition to help students develop confidence in their knowledge of physiology.
Relevance to clinical practice
It is important to support nursing students’ knowledge acquisition in bioscience and their development of confidence as these skills could enhance their clinical judgment in practice. Comprehension of bioscience is necessary to provide safe patient care and competent nursing.publishedVersio
Hypogammaglobulinemia and risk of exacerbation and mortality in patients with COPD
Get PDFIntroduction: Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) may, in some patients, be characterized by recurring acute exacerbations. Often these exacerbations are associated with airway infections. As immunoglobulins (Ig) are important parts of the immune defence against airway infections, the aim of this study was to relate the levels of circulating immunoglobulins to clinical features in unselected patients with COPD included in a Norwegian multicenter study.
Methods: Clinical and biological data, including circulating levels of immunoglobulins, were assessed in 262 prospectively included patients with COPD GOLD stage II–IV at five hospitals in south-eastern Norway. A revisit was done after one year, and survival was assessed after five years. Clinical features and survival of those with immunoglobulin levels below reference values were compared to those with normal levels.
Results: In total, 11.5% of all COPD patients and 18.5% of those with GOLD stage IV had IgG concentrations below reference values. These patients were more likely to use inhaled or oral steroids, had lower BMI, and lower FEV1%. Moreover, they had significantly more COPD-related hospital admissions (2.8 vs 0.6), number of prednisolone courses (3.9 vs 1.2), and antibiotic treatments (3.7 vs 1.5) in the preceding year. Importantly, hypogammaglobu- linemia was significantly associated with reduced survival in a log-rank analysis. In multi- variate regression analysis, we found that the higher risk for acute exacerbations in these patients was independent of other risk factors and was associated with impaired survival.
Conclusion: In conclusion, our study suggests that hypogammaglobulinemia may be involved in poor outcome in COPD and may thus be a feasible therapeutic target for interventional studies in COPD.publishedVersio
The safety attitudes questionnaire for out-of-hours service in primary healthcare—Psychometric properties of the Croatian version
Get PDFAbstract
The aim of the study was to assess the reliability and construct validity of the Croatian trans- lation of the Safety Attitudes Questionnaire—Ambulatory version (SAQ-AV) in the out-of- hours (OOH) primary care setting. A cross-sectional observational study using anonymous web-survey was carried out targeting a convenience sample of 358 health professionals working in the Croatian OOH primary care service. The final sample consisted of 185 questionnaires (response rate 51.7%). Psychometric properties were assessed using exploratory hierarchical factor analysis with Schmid-Leiman rotation to bifactor solution, McDonald’s ω, and Cronbach’s α. Five group factors were identified: Organization climate, Teamwork climate, Stress recognition, Ambulatory process of care, and Perceptions of workload. Items loading on the Stress recognition and Perceptions of workload factor had low loadings on the general factor. Cronbach’s α ranged between 0.79 and 0.93. All items had corrected item-total correlation above 0.5. McDonalds’ ω total for group factors ranged between 0.76 and 0.91. Values of ω general for factors Organization climate, Teamwork cli- mate, and Ambulatory process of care ranged between 0.41 and 0.56. McDonalds’ ω gen- eral for Stress recognition and Perceptions of workload were 0.13 and 0.16, respectively. Even though SAQ-AV may not be a reliable tool for international comparisons, subsets of items may be reliable tools in several national settings, including Croatia. Results confirmed that Stress recognition is not a dimension of patient safety culture, while Ambulatory process of care might be. Future studies should investigate the relationship of patient safety culture to treatment outcome.publishedVersio
Intensive care nurses’ experiences of withdrawal of life-sustaining treatments in intensive care patients: A qualitative study
Get PDFTo explore the experience of intensive care nurses when participating in the withdrawal of life-sustaining treatments from intensive care unit patients. A qualitative descriptive and explorative design. Data were collected in 2017 and 2018 by interviewing nine intensive care nurses. The data were analysed by using systematic text condensation. The nine intensive care nurses interviewed worked in four different intensive care units located in one university hospital and one local hospital. Experiences when participating in the process of withdrawing life-sustaining treatments. Three categories emerged from the data analysis: ICU nurses' experiences of stress in the process of treatment withdrawal; a requirement for interdisciplinary support and cooperation; and elements to achieve a dignified treatment withdrawal process. The intensive care nurses experienced challenges and emotional reactions when patients were overtreated or when they had to participate in treatments they did not agree with. They considered debriefings to be helpful in dealing with emotions. Thorough planning, good communication, pain relief, and the creation of a peaceful environment were perceived as important elements in achieving a dignified treatment withdrawal process.acceptedVersio
Musikk og demens
Get PDFProblemstilling: Hvilken effekt kan individuelt tilpasset musikk ha på nevropsykiatriske symptomer hos personer med demens?
Teoretisk perspektiv: I oppgavens kunnskapsgrunnlag vil jeg diskutere teorier om demens, nevropsykiatriske symptomer, personsentrert omsorg og musikkens virkning. Kapittelet vil avsluttes med en gjennomgang av det jeg mener er relevante etiske og juridiske problemstillinger.
Metode: Denne oppgaven er en litterær oppgave, som bygger på fag- og forskningsartikler, pensum og selvvalgt litteratur i tillegg til egne erfaringer, for å besvare oppgavensproblemstilling. Innhenting av relevante forskningsartikler er gjort fra flere databaser. Følgende søkeord er benyttet i litteratursøket: Dementia, Nursing, Music Therapy, Music, Individualized music, Preferred music, Anxiety, musikk, demens og angst.
Drøfting: I drøftingsdelen diskuterer jeg resultater og funn fra forskningsartikler på bakgrunn av teoriene. Herunder sykepleierens rolle for å forstå og sette fokus på personen bak sykdommen, evne til å observere pasientens symptomer og muligheten for å kunne implementere en slik tilnærming.
Konklusjon: Flere personer med demens burde få mulighet til å lytte til individuelt tilpassetmusikk, da dette viser seg å redusere nevropsykiatriske symptomer og å øke velværet. Når musikk i tillegg viser seg å føre til reduksjon av medikamentbruk, vil det samtidig redusere omfanget av bivirkninger og gi større grad av våkenhet. Musikklytting er stort sett ufarlig, men dens egenskaper til å være symptomreduserende er ikke alltid lett å påvise