LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Ikke-medikamentell smertelindring ved innleggelse av PVK
Get PDFProblemstilling:
Hvordan kan ikke-medikamentell smertelindring bidra til å redusere førskolebarns opplevelse av stress og frykt ved utførelse av smertefulle prosedyrer på sykehus?
Teoretisk perspektiv
Som rammeverk for å belyse problemstillingen er det tatt utgangspunkt i sykepleierens lindrende og behandlende funksjon. Det teoretiske perspektivet innledes med juridiske rammer og etikk. Videre er det tatt bakgrunn i Jean Piagets kognitive utviklingsteori og Erik Homburger Eriksons psykososiale stadier. I tillegg har jeg som teorigrunnlag valgt å belyse barns opplevelse av smerte og smertefysiologi, stress og frykt hos barn på sykehus, kommunikasjon med barn på sykehus og ikke-medikamentelle smertelindrings metoder for å belyse problemstillingen.
Metode
Litteraturstudie hvor det er benyttet, teoretisk- og forskningsbasert kunnskap til å belyse tema og besvare problemstillingen. Kunnskap er hentet fra både pensumlitteratur og annen litteratur fra LDHs bibliotek.
Diskusjon
Gjennom diskusjonen blir ikke-medikamentell smertelindring diskutert opp mot teorien som er presentert tidligere. Effekten av de ikke-medikamentelle metodene blir sett i lys av barnets alder- og utvikling, generell smertelindrende effekt og hvorvidt de påvirker barnets opplevelse av stress og frykt ved utførelse av prosedyren. Videre blir det diskutert rundt sykepleiers evne til å ivareta barnets psykososiale behov og autonomi gjennom kommunikasjon og anerkjennelse.
Oppsummering
Forskningen viser til at ikke-medikamentelle metoder sett i lys av teorien som blir presentert kan ha svært god effekt på barnets smerteopplevelse ved innleggelse av eksempelvis PVK, i tillegg til å kunne redusere både barnets stress- og fryktreaksjon. I tillegg til dette kan metodene bidra til bedret samarbeid mellom sykepleier og barnet. Ytterliggere forskning på andre medikamentelle metoder enn distraksjon er derimot vesentlig for å skape bredere kunnskap tilknyttet effekten av flere ikke-medikamentelle metoder
Being sheltered from a demanding everyday life: experiences of the next of kin to people with dementia attending farm-based daycare
Get PDFPurpose Farm-based daycare (FDC) is a type of daycare service for people with dementia. The aim of the present study was to explore the next of kin’s experiences with FDC and how the service may affect their daily life. Methods The study has a qualitative, descriptive design. Eight semi-structured interviews with next of kin were conducted. The data were analysed in accordance with content analysis. Results We identified three main categories: (1) I am fine when you are fine, (2) Significant aspects of the service at the farm, and (3) FDC as a part of the dementia trajectory. The findings were summarized in one overarching, latent theme: “Being sheltered from a demanding everyday life”. Conclusions The findings indicate that next of kin’s experience of respite is closely connected to the well-being of their relatives at the FDC and the quality of the service. FDC provides significant support through a part of the trajectory of dementia. Despite experiencing respite and support, next of kin continue to struggle with ethical and moral decisions about the futures of their relatives with dementia.publishedVersio
Delirium hos barn under to år som er innlagt på intensivavdeling – en systematisk oversiktsartikkel
Get PDFBakgrunn: Delirium er en akutt forvirringstilstand som kan oppstå hos mennesker i alle aldre. Syke spedbarn (barn <12 måneder) og barn under to år er en sårbar pasientgruppe fordi de er kognitivt umodne og helt eller delvis uten verbalt språk. Disse barna er dermed avhengige av at helsepersonell og foreldre eller familie rundt dem er i stand til å observere endringer i tilstanden deres. Det er behov for at helsepersonell øker sin kunnskap om forekomst, symptomer og observasjoner av delirium hos denne pasientgruppen.
Hensikt: Belyse forekomsten, symptomer og observasjoner av delirium og kartleggingsverktøy for delirium hos syke spedbarn og barn under to år som er innlagt på nyfødtintensiv- eller barneintensivavdeling.
Metode: Systematisk litteraturstudie.
Resultat: Vi inkluderte åtte studier med totalt 992 barn under to år. Forekomsten av delirium varierte fra 8 til 64 prosent. Symptomer på delirium viste seg blant annet å være agitasjon, forvirring, utrøstelighet, hyperaktivitet og endret søvn- og våkenhetsfaser. Risikofaktorer er blant annet respiratorbehandling, alder <2 år og enkelte medikamenter. Tre kartleggingsverktøy ble vurdert: The PreSchool Confusion Assessment Method for the ICU (psCAM-ICU), The Cornell Assessment of Pediatric Delirium (CAPD) samt Pediatrisk delirium-skalaen fra Sophia Observation Withdrawal Symptoms scale (SOS-PD), alle med høy validitet, spesifisitet og sensitivitet.
Konklusjon: Spedbarn og barn under to år kan utvikle delirium, men forekomsten er usikker. Delirium har spesifikke symptomer. Undervisning om symptomer på delirium og bruk av skåringsverktøy til helsepersonell som arbeider på intensivavdelinger for spedbarn og barn, kan bidra til at delirium gjenkjennes og behandles raskere.publishedVersio
The COVID-19 pandemic as experienced by the spouses of home-dwelling people with dementia : a qualitative study
Get PDFBackground: Worldwide, restrictive measures have been taken to manage the spread of the COVID-19 pandemic. Social distancing and self-isolation have considerably affected the lives of people with dementia and their informal caregivers. The purpose of the study was to explore the consequences of the COVID-19 pandemic as experienced by the spouses of home-dwelling people with dementia in Norway.
Methods: The study had a qualitative descriptive design using individual telephone interviews for data collection. A total sample of 17 spouses of people with dementia were included, 14 women and three men ages 52 to 82 years. A qualitative content analysis following six steps inspired by Graneheim and Lundman was used to identify the categories presented.
Results: The participants emphasized four main perspectives: 1) Radical changes in available services, 2) Restrictions changed everyday life, 3) Impacts on health and well-being, and 4) Actions that made life easier. The participants also described how positive activities and easily accessible services helped them in this situation.
Conclusions: The governmental restrictions of the COVID-19 pandemic resulted in radical changes in available services with severe consequences for the lives and well-being of home-dwelling people with dementia and their spouses. Examples of coping strategies and possible psychosocial interventions compatible with virus precautions were identified. The potential of such interventions should be further explored to meet the needs of vulnerable groups in situations like a pandemic.publishedVersio
Førskolebarn og nålerelaterte prosedyrer: Hvordan anvender sykepleier lek og avledning ved nålerelaterte prosedyrer for å redusere stress hos førskolebarn?
Get PDFProblemstilling: Hvordan anvender sykepleier lek og avledning ved nålerelaterte prosedyrer
for å redusere stress hos førskolebarn?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven presenterer innledningsvis stress hos barn og betydningen
for sykepleie. Videre presenteres teori om barnets sykdomsforståelse og utvikling som gir
viktig informasjon for å forstå barnet. Deretter er teori om Kari Martinsens omsorgsteori,
forberedelse og gjennomføring av nålerelaterte prosedyrer presentert. Avslutningvis
beskrives juridiske og etiske perspektiver. Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget gir bakgrunn
for drøftingskapitlet og er nyttig for å besvare problemstillingen.
Metode: Følgende bacheloroppgave er en litterær oppgave som baserer seg på innhentet og
anvendt forsknings- og faglitteratur, samt aktuelt lovverk for å belyse problemstillingen.
Oppgaven presenterer fire forskningsartikler som er hentet fra CINAHL og PubMed.
Drøfting: Drøftingskapittelet belyser problemstillingen med bakgrunn i teoretisk grunnlag og
egne antakelser. Drøftingen tar utgangspunkt i VAR Healthcares (2021) anbefalte
fremgangsmåte ved gjennomføring av praktiske prosedyrer hos førskolebarn, og hvordan
sykepleier navigerer gjennom prosedyren for å redusere stress. Funn viser at lek har en
stressreduserende effekt ved nålerelaterte prosedyrer. Avledning i regi av sykepleier og
foreldre viste seg å være viktige komponenter for å redusere stress.
Konklusjon: Lek og avledning som sykepleietiltak under nålerelaterte prosedyrer bidrar
positivt på barnets opplevelse av stress. Sykepleier kan anvende lek for å kommunisere med
barnet i forberedelse og gjennomføring av prosedyren. Videre, vises det at avledning er mest
effektivt når det inneholder elementer som er spennende eller overraskende. Barnets
autonomi og medvirkning opprettholdes ved at barnet er aktivt deltakende i prosedyren og
føler seg hørt. Juridisk anses barnet og foreldrene som en enhet, og sykepleier har derfor en
viktig rolle med å involvere og benytte foreldrene som ressurs under prosedyren
Rusmiddelavhengige i behandling – på hvilken måte kan Motiverende samtale støtte pasientens motivasjon på vei mot et rusfritt liv?
Get PDFProblemstilling
Rusmiddelavhengige i behandling – på hvilken måte kan Motiverende samtale støtte pasientens motivasjon på vei mot et rusfritt liv?
Teoretisk perspektiv
Kunnskapsgrunnlaget beskriver teori om rus og avhengighet, rammer innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), samtalemetoden Motiverende samtale (MI) og relevante aspekter som motivasjon, ambivalens og mestringstillit. Sykepleiefaglige rammer gir en beskrivelse av sykepleierens funksjon, samt juridiske og etiske aspekter som har relevans for oppgaven.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, som bygger på eksisterende fagkunnskap, forskning og teori. Forskningsartikler er hentet fra søk i databasene CINAHL og PubMed. Det benyttes i tillegg selvvalgt faglitteratur og offentlige retningslinjer for å besvare problemstillingen.
Drøfting
Funn og resultater fra forskning blir drøftet opp mot teorien, med fokus på hvordan samtalemetoden MI kan støtte pasientens motivasjon i behandling. Årsaker til frafall fra rusbehandling blir drøftet opp mot metodens innvirkning på relasjon, ambivalens og mestringstillit. Sentrale kommunikasjonsferdigheter i MI drøftes i lys av forskningsartikler og teori.
Konklusjon
Motivasjon til å gjennomføre en endring må ses i lys av flere årsaker. Basert på holdninger, verdier og sentrale kommunikasjonsferdigheter i MI, er metoden hensiktsmessig i møte med den rusmiddelavhengige for å støtte motivasjonen og påvirke til endring
Utfordringer ved smertelindring av opioidavhengige pasienter - Fra et sykepleieperspektiv
Get PDFProblemstilling
Hvilke utfordringer kan sykepleier møte på ved smertelindring av opioidavhengige pasienter på somatisk sykehus?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven bygger på Joyce Travelbees teori om mellommenneskelige aspekter, med fokus på teorien om menneske-til-menneske relasjonen mellom sykepleier og pasient. Teori om avhengighet i et biopsykososialt perspektiv, opioider, opioidavhengiget, smertefysiologi og sykepleierens lindrende funksjon benyttes. Likeledes benyttes teori om etiske og juridiske prinsipper i oppgaven.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, med litteratursøk som metode. Empiri fra forskning funnet i databasene CINAHL, PubMed, Google Scholar samt arkivet til Sykepleien Forskning er benyttet. Utvalgt forskning og teori fra faglitteratur brukes for å besvare problemstillingen.
Drøfting
Funn fra utvalgt forskning drøftes i underkapitler. Utvalgte funn er henholdsvis kunnskapsutfordringer, holdningsutfordringer og kartleggingsutfordringer. Dernest drøftes samarbeidet mellom sykepleier og spesialisert smerteteam ved smertelindring av opioidavhengige pasienter. Travelbees sykepleieteori, etikk, lovverk og teori fra faglitteratur benyttes. Problemstillingen blir besvart ved å sette forskningsresultatene opp mot hverandre, og diskusjon ut ifra empirisk og teoretiske funn legger til grunn for en konklusjon.
Konklusjon
Sykepleiere ser ut til å kunne møte på utfordringer i møte med den opioidavhengige pasienten med behov for smertelindring på somatisk sykehus. Forskning har vist at sykepleiere kan mangle nødvendig kunnskap om opioidavhengighet og ha uhensiktsmessige holdninger til pasientgruppen. I tillegg konkluderes det med at sykepleiere sjeldent bruker kartleggingsverktøy for å avdekke pasientens abstinenser, rusbruk og behov for smertelindring. Kartleggingsverktøy kan være utfordrende å bruke for sykepleiere i møte med pasienter med opioidavhengiget. Sykepleiere har behov for støtte og veiledning, og samarbeid med spesialisert smerteteam kan være hensiktsmessig
Hvordan unngå å falle? Forebyggende sykepleie med fokus på legemiddelbehandling og hverdagsaktivitet
Get PDFProblemstilling
Hvilke sykepleietiltak kan bidra i fallforebyggende arbeid med pasienter diagnostisert med Parkinsons sykdom?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven innledes med et naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag om Parkinsons sykdom med forekomst, årsakssammenheng, diagnostikk og sykdommens symptomer. Deretter rettes fokuset på forebyggende sykepleie og sykepleie på sykehjem, med utgangspunkt i Ranhoff (2013) sin tolkning av begrepet. Videre skrives det om fallulykker og risikofaktorer knyttet til Parkinsons sykdom. Det teoretiske kapittelet avsluttes med informasjon om legemiddelbehandling av sykdommen og inaktivitet blant sykehjemsbeboere.
Metode
For å besvare problemstillingen skrives det en litterær oppgave basert på egne erfaringer, forsknings- og faglitteratur, pensum og annen selvvalgt litteratur.
Diskusjon
Oppgaven diskuterer seks forebyggende tiltak knyttet opp mot legemiddelbehandling og hverdagsaktivitet. De tre første tiltakene har som mål å sikre korrekt og forsvarlig legemiddelbehandling for å unngå bivirkninger og redusere fallrisikoen. Mens de tre siste tiltakene har som mål å fremme aktivitet og forebygge fall ved å aktivisere pasienten gjennom hensiktsmessig aktivitet og trening.
Konklusjon
De forebyggende sykepleietiltakene innenfor legemiddelbehandling skal sikre utførelse av faglig forsvarlig sykepleie basert på ny og oppdatert kunnskap. Dette er en forutsetning for objektiv observasjon og dokumentasjon av pasientens legemiddeleffekt, og for legemiddelgjennomgangen med behandlende lege. Mens sykepleietiltakene relatert til å sikre hverdagsaktivitet for pasienten og forebygging av fallhyppighet bør være sammensatte, baseres på styrke- utholdenhet og balansetrening og gjennomføres regelmessig
For barnets beste må du tørre å tenke det verste
Get PDFProblemstilling
Hvilke erfaringer har sykepleiere med å observere og vurdere tegn til fysisk mishandling av barn på sykehus?
Teoretisk perspektiv
I teorien presenteres faglitteratur som anses nødvendig for å kunne besvare problemstillingen for oppgaven. Det innebærer teori om kliniske tegn og andre tegn på fysisk barnemishandling. Videre introduseres Florence Nightingale sin sykepleieteori etterfulgt av barns tilknytningsmønster. Teoridelen avsluttes med aktuelt lovverk, yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og etiske og moralske dilemmaer som ofte kan forekomme i arbeid med barn som mulig utsettes for fysisk mishandling.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave som tar for seg fire forskningsartikler og faglitteratur i et forsøk på å besvare problemstillingen. Metodekapitlet gir en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for både litteratursøk, søkestrategi og kildekritikk. Litteratursøk er foretatt i databasen CINAHL.
Drøfting
Problemstillingen drøftes på bakgrunn av presentert teori, fag- og forskningslitteratur. Sykepleierens behandlende funksjon og observasjoner av barnet og omsorgspersonens atferd drøftes. Videre drøftes sykepleierens emosjonelle utfordringer i arbeid med barn som mulig utsettes for fysisk mishandling. Rammer på arbeidsstedet kan påvirke sykepleierens evne til å identifisere og rapportere inn mistanke om fysisk mishandling og det drøftes hvilke konsekvenser dette kan medføre. Avslutningsvis drøftes sykepleieres etiske og moralske utfordringer i arbeid med barn som mulig utsettes for fysisk mishandling.
Konklusjon
Hovedfunnene viser at sykepleiere mangler kompetanse og kunnskap om fysisk mishandling og hvordan håndtere slike situasjoner. Det kan medføre utfordringer ved å mistenke og avdekke fysisk mishandling av barn. Organisasjonskultur, emosjonelt ubehag og moralske dilemmaer er også noen av sykepleiernes erfaringer i dette arbeidet. Sykepleierne erfarer usikkerhet og føler seg utilstrekkelig i arbeidet. Sannsynligvis er dette årsaken til at deltakerne i alle forskningsartiklene etterspør mer og bedre opplæring samt bedre prosedyrer
Relasjonen mellom sykepleier og den unge pasienten med Anorexia Nevrosa
Get PDFProblemstilling
Hvilke faktorer fremmer relasjonen mellom sykepleier og den unge pasienten
med Anorexia Nevrosa, under innleggelse?
Teoretisk perspektiv
Innledningsvis belyses sykdommen Anorexia Nevrosa. Videre tar oppgaven for seg den unge
pasienten på døgnenhet, sykepleierens helsefremmende funksjon og kommunikasjon i
relasjonen. Videre vil Joyce Travelbees sykepleieteori om menneske-til-menneske
forholdet bli presentert, samt juridiske og etiske føringer som er av betydning for oppgavens
problemstilling.
Metode
Oppgaven er i henhold til høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving, utformet som en
litterær oppgave. Dette innebærer at data for å besvare problemstillingen, er hentet inn fra
eksisterende fagkunnskap, teori og forskningslitteratur.
Drøfting
Oppgavens problemstilling drøftes i lys av teori og funn fra fire valgte forskningsartikler. Første
hovedfunn viser at etableringen av en mellom-menneskelig relasjon kan ha en helsefremmende
kraft og gjorde at pasienten følte seg trygg under innleggelse. Det andre hovedfunnet i artiklene
handler om å se mennesket bak diagnosen. Dette innebærer at sykepleieren klarer å skille
diagnosen hos pasienten, fra dem som individ. Det tredje hovedfunnet viser at sykepleiers
holdninger har innvirkning på relasjonen mellom sykepleier og pasient. Siste hovedfunn som
belyses, er at god kunnskap og erfaring med sykdommen, fremmet tillit i relasjonen, og gav
bedre forutsetninger for sykepleier til å forstå hvordan sykdommen påvirket pasientens atferd.
Konklusjon
Faktorer som fremmer relasjonen til den unge pasienten med Anorexia Nevrosa, er tillit,
likestilling, empatisk forståelse og konsekvent og individtilpasset grensesetting. Balanse
mellom nærhet og avstand i relasjonen, var viktig for å ikke være invaderende i
relasjonen. Sykepleierens kunnskap om sykdommen, gav sykepleieren innsikt og
forståelse, som fremmet relasjonen. Sykepleiere ble ansett som svært innflytelsesrike i
pasientens opplevelse av å være innlagt, og en god relasjon til sykepleier under
døgnbehandling, hadde en helsefremmende fakto