LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Kommunikasjon til barn med kreft i palliativ fase. Borte bra, hjemme best?
Problemstilling
Hvordan kan kommunikasjon brukes for å skape trygghet hos barn med kreft i palliativ fase i hjemmet?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget er innhentet med hensikt om å belyse oppgavens problemstilling. I teoridelen presenteres barnets utvikling sett i lys av Piaget- og Eriksons teorier. Videre hentes teori om barn med kreft i palliativ fase, kommunikasjon, trygghet, avansert hjemmesykehus, foreldrenes rolle og til slutt blir teori knyttet til lovverk, sykepleierens lindrende funksjon og Joyce Travelbee beskrevet.
Metode
Dette er en litterær oppgave som bygger på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Forskningsartiklene er hentet fra databasen Cinahl, og er kvalitativ forskning. Kildene som er brukt er vurdert kritisk i forhold til relevans og gyldighet.
Drøfting
I oppgaven drøftes sentrale funn fra teori og forskning. Sentrale temaer som løftes fram er fordeler og ulemper med avansert hjemmesykehus versus sykehus, kommunikasjonen i det første møtet, kommunikasjon i hjemmet, viktigheten av å bruke barnets foreldre som samarbeidspartnere og hvordan sykepleier kan bruke lek som hjelpemiddel i kommunikasjon for å skape trygghet hos barnet. Konklusjon
Det er vist at barn som ikke behøver å være på sykehus har det best hjemme. I hjemmet er barnet i sine kjente omgivelser, noe som letter kommunikasjonen og skaper trygghet. Barnets første møte med sykepleier har vist seg å være viktig for å se hverandre som unike individer. Når man ser hverandre som unike, kan trygghet skapes. Det er også vist at trygge foreldre gir trygge barn. Ved at sykepleier har fokus på å skape en trygghet hos barnets foreldre kan denne tryggheten overføres til barnet. Bruk av hjelpemidler i kommunikasjon med barnet kan gjøre det lettere for barnet å uttrykke tanker og følelser som ellers ville vært vanskelig å formidle
Thoracic Epidural Analgesia for Postoperative Pain Management in Liver Transplantation: A 10-year Study on 685 Liver Transplant Recipients
Background. Thoracic epidural analgesia (TEA) is not widely used for postoperative pain management in liver transplantation due to hepatic coagulopathy-related increased risk of inducing an epidural hematoma. However, an increasing number of patients are transplanted for other indications than the end-stage liver disease and without coagulopathy allowing insertion of an epidural catheter. Methods. This study is a retrospective observational single-center study of all adult patients undergoing first-time liver transplantation at Oslo University Hospital between January 1, 2008, and December 31, 2017. Data regarding patient characteristics were obtained from the Nordic liver transplant registry, medical records, and pain registration forms. Patients without coagulopathy (international normalized ratio 100 × 109/L) were eligible for TEA. Results. Out of 685 first-time liver transplantations in a 10-year period, 327 received TEA, and 358 did not. The median Model of End-stage Liver Disease score was lower in the TEA group than in the non-TEA-group (9 versus 17, P < 0.001), and fewer patients were hospitalized preoperatively (16 versus 127, P < 0.001). The median international normalized ratio (1.1 versus 1.6, P < 0.001) and platelet count (190 versus 78, P < 0.001) were different between the TEA and non-TEA groups. There were no serious complications related to insertion or removal of the TEA catheters. Patients in the TEA group had less pain with a mean numeric rating scale at postoperative days 0–5 of 1.4 versus 1.8 (P = 0.008). Nearly 50% of the patients were prescribed opioids when discharged from hospital (non-TEA 154 versus TEA 158, P = 0.23), and there was no difference after 1 year (P = 0.718). Conclusions. Our report revealed very good pain control with both TEA and the non-TEA modality. TEA was without any serious complications like epidural hematoma or infection/abscess in selected liver transplant recipients without severe coagulopathy. Opioid prescription at hospital discharge and by 1-year follow-up did not differ between the groups.publishedVersio
Palliasjon og lindring – en begrepsbestemmelse ved bruk av etymologiske ordbøker og offentlige dokumenter
Palliasjon er et begrep som har fått økende aktualitet de senere årene. Betegnelsene palliasjon og lindring anvendes ofte i norske fagmiljøer. Imidlertid er det knyttet uklarhet til begrepene og bruken av dem i klinisk praksis. Hensikten med studien er å klargjøre begrepene palliasjon og lindring og derigjennom skape en dypere forståelse for dem.
Vi foretok en analyse av begrepene palliasjon og lindring ved bruk av etymologiske ordbøker. Den kontekstuelle bestemmelsen tok utgangspunkt i norske offentlige dokumenter som omhandlet palliasjon og/eller lindring.
Palliasjon og lindring har forskjellig etymologisk opprinnelse. Palliasjon viser til beskyttelse, verdighet og rang (i betydningen framtredende plass). Lindring knyttes til det å dempe og mildne. Fra dokumentene synliggjøres det at palliasjon og lindring innebærer en tverrfaglig personsentrert tilnærming med en verdimessig forankring der personens behov, og ikke diagnose, er i fokus. Den palliative innsatsen skal støtte opp om et meningsfullt liv for pasienter og familie. Både palliasjon og lindring knyttes til omsorg, og dette er nøkkelen til å forstå hva saken egentlig handler om. Palliasjon skal være en helhetlig tilnærming fra diagnosetidspunktet til livets avslutning. Helsetjenestens organisering og struktur er av betydning for at pasienten kan leve et meningsfullt liv.Palliation is a concept that has gained increasing relevance in recent years. The terms palliation and alleviation are often used in Norwegian academic environments. However, the concepts and use of the concepts in clinical practice are unclear. The purpose of the study is to clarify the concepts of palliation and alleviation and thereby gain a deeper understanding of these concepts.
A determination of the concepts palliation and alleviation was made. Etymological dictionaries were used to study the meaning of words. The contextual determination was based on Norwegian White Papers dealing with palliation and/or alleviation.
Palliation and alleviation have different etymological origins. ‘Palliationʼ refers to protection, dignity and rank. ‘Alleviationʼ means attenuation and mitigation. According to the documents, palliation involves a multidisciplinary person-centered approach with value-based anchoring where the individualʼs needs, and not the diagnosis, are the focus. The palliative effort supports a meaningful life for patients and families. Both palliation and alleviation are given a necessary perspective by relating to the concept of care. It implies a holistic approach from the time of diagnosis to the end of life. The organization and structure of the health care services are of importance to enable patients to live a meaningful life.publishedVersio
Providing safe maternity care under challenging conditions in rural Ethiopia : a qualitative study
Background: Women’s health and the reduction in the global maternal mortality rate is a research priority worldwide. The aim of this study was to investigate the structural conditions that influence the maternity care provided for women in rural Ethiopia.
Methods: A qualitative descriptive study was conducted, composed of 28 individual in-depth interviews with midwives and women who had given birth during the past 8 months, and observations of maternity care at health centres and a primary hospital. A thematic analysis was conducted.
Results: The midwives do their utmost to save the lives of mothers and prioritise saving lives over providing compassionate care. Inadequate resources, such as equipment, medicine and water, affect the quality of care they provide for the birthing women. This creates a conflict between the midwives’ ideals and what conditions allow them to do. Families and the women’s network play important roles in providing care and support to the women who give birth in health facilities.
Conclusions: Structural conditions make it difficult for Ethiopian midwives in rural areas to provide optimal maternity care. In addition to the availability of professional midwifery care, the expectant mothers’ families and networks also tend to provide important support and care. Further studies on how to improve the quality of maternity care from the women’s perspective are needed.publishedVersio
Healthcare professionals in COVID-19-intensive care units in Norway: Preparedness and working conditions: A cohort study
Abstract Objective To survey the healthcare professionals’ background and experiences from work with patients with COVID-19 in intensive care units (ICUs) during the first wave of the COVID-19 pandemic in Norway. Design Observational cohort study. Setting COVID-ICUs in 27 hospitals across Norway. Participants Healthcare professionals (n=484): nurses (81%), medical doctors (9%) and leaders (10%), who responded to a secured, web-based questionnaire from 6 May 2020 to 15 July 2020. Primary and secondary measures Healthcare professionals’: (1) professional and psychological preparedness to start working in COVID-ICUs, (2) factors associated with high degree of preparedness and (3) experience of working conditions. Results The age of the respondents was 44.8±10 year (mean±SD), 78% were females, 92% had previous ICU working experience. A majority of the respondents reported professional (81%) and psychological (74%) preparedness for working in COVID-ICU. Factors significantly associated with high professional preparedness for working in COVID-19-ICU in a multivariate logistic model were previous ICU work experience (p<0.001) and participation in COVID-ICU simulation team training (p<0.001). High psychological preparedness was associated with higher age (p=0.003), living with spouse or partner (p=0.013), previous ICU work experience (p=0.042) and participation in COVID-ICU simulation team training (p=0.001). Working with new colleagues and new professional challenges were perceived as positive in a majority of the respondents, whereas 84% felt communication with coworkers to be challenging, 46% were afraid of being infected and 82% felt discomfort in denying access for patient relatives to the unit. Symptoms of sweating, tiredness, dehydration, headache, hunger, insecurity, mask irritation and delayed toilet visits were each reported by more than 50%. Conclusions Healthcare professionals working during the first wave of COVID-ICU patients in Norway were qualified and prepared, but challenges and potential targets for future improvements were present.publishedVersio
Starting parenting in isolation a qualitative user-initiated study of parents’ experiences with hospitalization in Neonatal Intensive Care units during the COVID-19 pandemic
Background Worldwide, strict infection control measures including visitation regulations were implemented due to the COVID-19 pandemic at Neonatal Intensive Care Units (NICUs). These regulations gave restricted access for parents to their hospitalized infants. The consequence was limited ability to involve in the care of their infants. At Oslo University Hospital entry to NICU was denied to all except healthy mothers in March 2020. The absolute access ban for fathers lasted for 10 weeks. The aim of this study was to explore parental experiences with an infant hospitalized in the NICU during this absolute visitation ban period. Methods We invited post discharge all parents of surviving infants that had been hospitalized for at least 14 days to participate. They were interviewed during autumn 2020 using an explorative semi-structured interview approach. Data were analyzed via inductive thematic analysis. Results Nine mothers and four fathers participated. The COVID-19 regulations strongly impacted the parent’s experiences of their stay. The fathers’ limited access felt life-impacting. Parents struggled to become a family and raised their voices to be heard. Not being able to experience parenthood together led to emotional loneliness. The fathers struggled to learn how to care for their infant. The regulations might lead to a postponed attachment. On the other hand, of positive aspect the parents got some quietness. Being hospitalized during this first wave was experienced as exceptional and made parents seeking alliances by other parents. Social media was used to keep in contact with the outside world. Conclusions The regulations had strong negative impact on parental experiences during the NICU hospitalization. The restriction to fathers’ access to the NICU acted as a significant obstacle to early infant-father bonding and led to loneliness and isolation by the mothers. Thus, these COVID-19 measures might have had adverse consequences for families.publishedVersio
Musikkens effekt på postoperativ smerte for pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi
Problemstilling
«Hvilken effekt kan musikk ha på postoperativ smerte for pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi?»
Teoretisk perspektiv
I oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag beskrives åpen hjertekirurgi, postoperative smerter relatert til hjerteopererte pasienter og musikk som ikke-medikamentell smertelindring. Videre beskrives deler av Florence Nightingales sykepleieteori, sykepleierens lindrende funksjon samt relevante juridiske og etiske føringer for sykepleierens yrkesutøvelse relatert til oppgavens problemstilling.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave, som bygger på utvalgt teori, faglitteratur og fem forskningsartikler for å besvare problemstillingen. Forskningsartiklene ble funnet ved hjelp av søk i Cinahl med søkeordene; «heart surgery», «thoracic surgery», «cardiac patients», «music», «music therapy», «pain», «postoperative pain», «postoperative care», «postoperative period» og «pain management».
Drøfting
Sykepleierens lindrende funksjon og deler av Florence Nightingales sykepleieteori drøftes opp mot funn på musikkens smertelindrende effekt på hjerteopererte pasienter. Forskningsartiklene avdekker et større fall i smertenivået ved postoperativ bruk av musikk, en positiv opplevelse av musikkbruken blant pasientene samt en positiv innvirkning på vitale parametere og tilknyttede følelser som engstelse, stress og avslapning. Funnene avdekket at musikk i liten grad påvirket inntaket av medikamentell smertelindring. Fag- og forskningslitteratur benytter og anbefaler musikk av ulik sjanger, karakter og tempo. Basert på funnene kan imidlertid slike musikalske nyanser betraktes som mindre betydningsfulle når det kommer til effekten de har på postoperativ smerte for pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi.
Konklusjon
Musikk kan senke graden av smerte for hjerteopererte pasienter, samt ha en positiv innvirkning på vitale parametere og nærliggende følelser som påvirkes av smerte. Ytterligere forskning er imidlertid nødvendig for å bekrefte disse funnene
Kommunikasjon og kroniske smerter
Problemstilling
Hvilken betydning har kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient med kroniske smerter, for mestring av tilstanden?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven tar utgangspunkt i profesjonell kommunikasjon som er personsentrert. Joyce Travelbee sin relasjonsteori og sykepleiers behandlende og undervisende funksjon i møte med pasienter med kroniske smerter er utgangspunkt for drøftingen av funnene i litteraturstudiet, i tillegg til etiske og juridiske rammer for sykepleiepraksis.
Metode
Dette er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i allerede eksisterende forskning og relevant faglitteratur for å besvare problemstillingen. Forskning ble funnet i to ulike databaser: PubMed og Svemed +, der artikler som så på kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter med kroniske smerter, samt betydning for mestring ble inkludert.
Drøfting
Tidligere beskrevet teori og fagkunnskap blir diskutert med funnene fra litteratursøket, for å forsøke å besvare problemstillingen. Tre ulike perspektiver viste seg som relevant, der utforsking av pasientens perspektiv, effektiv kommunikasjon (aktiv lytting), og sykepleiers tilnærming var temaer som var viktig i henhold til sykepleiers kommunikasjon og pasientens mestring.
Konklusjon
Kommunikasjon som fremmet pasientens perspektiv, kan bidra til at sykepleier kartlegger hva som er viktig for dem og hva som er pasientens helseprosjekt. Å lytte aktivt og støtte pasienten er viktig for å dele informasjon og gi tilpasset undervisning, samt at pasienten føler seg sett og hørt. Det bidrar også til at pasienten er medbestemmende. Å møte pasienten med forståelse og som et unikt menneske med iboende verdi, kunne det bidra til å gi håp og styrke. Det motsatte, der pasienten føler seg misforstått hadde konsekvens for tillitsforholdet. Det kan det stå i veien for at sykepleier kan bidra til pasientens mestring
Underernæring hos barn med kreft
Problemstilling: «Hvilke tiltak kan sykepleier iverksette for å bidra til å behandle underernæring hos barn med kreft?»
Teoretisk perspektiv: Barnekreft har en relativt høy overlevelse. Konsekvensene av bivirkningene til sykdommen og behandlingen fører ofte til at barna blir underernærte, som kan få store konsekvenser både for videre behandling og prognose. Det finnes flere metoder for å kartlegge barn for ernæringsmessig risiko. Sykepleieprosessen og sykepleiers behandlende funksjon brukes i ernæringsarbeidet. Ernæringstrappen danner teoretisk grunnlag for vurdering av ernæringstiltak i prioritert rekkefølge. Barn er ikke små voksne, og har særegne behov.
Metode: Litterær oppgave, basert på faglitteratur og forskningsartikler. Både kvalitative og kvantitative forskningsresultater er benyttet for å besvare problemstillingen. Primært søkt etter forskning i CINAHL, og har benyttet pensumlitteratur fra tidligere emner.
Drøfting: Underernæring får lite oppmerksomhet blant helsepersonell. Ernæringsscreeningverktøyene STAMP og STRONGkids ser ut til å lykkes i å oppdage underernærte barn. Sykepleier kan sette inn målrettede tiltak ved bruk av ernæringstrappen, og vurderer disse basert på barnas særegne behov. Behandling av underernæring innebærer behandling av underliggende årsaker og tilpasning av mat- og måltidsmiljø, bruk av ernæringsdrikker, og bruk av sondeernæring og parenteral ernæring. For å vurdere effekten av tiltakene kan en bruke prosentilmål eller gjentatt ernæringsscreening.
Konklusjon: God screening og grundig kartlegging av total ernæringsstatus ligger til grunn for å kunne behandle underernæring. Ernæringstrappen er en god modell for vurdering av hvilke tiltak en skal iverksette for å behandle underernæring. Gjentatt screening, dokumentasjon og evaluering er en forutsetning for å vurdere behov for nye tiltak
Ivaretakelse av kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien
Problemstilling: På hvilke måter kan sykepleier ivareta eldre pasienter med kroniske venøse
leggsår i hjemmesykepleien?
Teoretisk perspektiv: I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget vil teori om kroniske venøse
leggsår bli presentert, påfølgende av sårhelingsprosessen og grunnleggende
behandlingsprinsipper. Vurderingsverktøyet TIMES trekkes frem for å vise hvordan leggsår
kan vurderes på en strukturert måte. Videre vil sykepleierens behandlende funksjon omtales
og Florence Nightingales teorisynspunkter om observasjon trekkes inn. Deretter presenteres
hvilken betydning ivaretakelse av grunnleggende behov i hjemmesykepleien har for
sårtilhelingen, påfølgende av kompetanse og dokumentasjon. Teorikapitlet avsluttes med
juridiske og etiske prinsipper.
Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Kunnskap fra eksisterende forskning og
relevant faglitteratur er brukt for å besvare oppgaven. Relevante forskningsartikler ble funnet
på bakgrunn av litteratursøk i databasene CINAHL, PubMed og SveMed+. Benyttede
søkeord er: Venous leg ulcer, home health care, home care, kompetanse, knowledge,
sykepleier, nurse, aged, sårveiledning, nutrition, compression, pain.
Diskusjon: I oppgavens diskusjonsdel vil det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, funn og
resultater fra forskningsartikler, samt egne erfaringer bli diskutert for å besvare oppgavens
problemstilling. Først trekkes kunnskap og kompetanse om sårbehandling frem, deretter
bedre tid og sikring av kunnskap og kompetanse gjennom opplæring. Videre diskuteres
dokumentasjonens betydning. Til slutt diskuteres hvordan smertelindring, økt mobilisering
og bedre ernæring kan ivaretas i hjemmesykepleien.
Konklusjon: Sykepleiere trenger kunnskap og kompetanse for å ivareta eldre pasienters
venøse leggsår. Ved bruk av internettbasert læringsprogram, praktiske treningsprogrammer
og nettbasert sårveiledning kan kunnskaps- og kompetansenivået økes. Sykepleiere og
ledelsen må ta initiativ og ansvar for at tid til sårstell og kunnskapsheving blir prioritert.
Teoretisk og praktisk opplæring i sykepleierutdanningen er nødvendig og bør implementeres.
Vurderingsverktøyet TIMES bør implementeres i vurderingen og dokumentasjonen for å
sikre kontinuitet og oppdaterte sårprosedyrer. Færrest mulig bør ha ansvaret for
sårbehandling. I tillegg må ernæring, smerter og aktivitet følges opp som en viktig del av
sårbehandlingen