LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Health Care Professionals' Experiences of Facilitating Patient Activation and Empowerment in Chronic Illness using a Person-Centered and Strengths-Based Self-Management Program
Get PDFacceptedVersionpublishedVersio
Vi er to om sykdommen din
Get PDFProblemstilling:
«På hvilken måte kan sykepleier på en sengepost ivareta behovet for informasjon hos partner til pasienter som har gjennomgått et akutt hjerteinfarkt.»
Teoretisk perspektiv:
Oppgavens teoretiske grunnlag er knyttet til hjerteinfarkt, pårørendes rolle og sykepleierens pedagogiske funksjon. Den didaktiske relasjonsmodellen presenteres som et verktøy sykepleiere kan benytte ved informasjon til pårørende. Teorien vil til slutt se på relevante juridiske og etiske hensyn.
Metode:
Dette er en litterær oppgave, hvor faglitteratur og fire forskningsartikler skal belyse oppgavens problemstilling. Forskningsartiklene er fra databasene CINAHL og Svemed+ hvor relevante søkeord har blitt benyttet, som «Myocardial Infarction, «Spouses», «Information needs» og «Support, Psychososial»
Drøfting:
Informasjon avhenger av partnerens rolle til pasienten og det rettslige grunnlaget, som
er styrende for sykepleieres videreformidling. Sykepleier må være godt kjent med hva pasienten tillater av informasjon. Funn viser at partnere har sterke emosjonelle reaksjoner etter et hjerteinfarkt, som kan redusere mottakeligheten for informasjon. Sykepleier bør ha forståelse og kunnskap om stress og krisemestring ved akutt sykdom. Videre opplevde partnerne ufullstendig eller ingen form for informasjon under sykehusoppholdet, selv om sykepleierne mente de hadde informert. Sykepleier bør tilrettelegge for samtalens omgivelser og rammer, da dette er betydningsfullt for hvordan partneren mottar og opplever informasjonen.
Konklusjon
For å ivareta partnerens informasjonsbehov bør sykepleier identifisere hvilken kunnskap den enkelte trenger. En måte å gjøre dette på er at sykepleier utvikler en relasjon til partner gjennom aktiv lytting. Sykepleier må inneha en interessert, utforskende og informasjons- givende holdning, og ta hensyn til situasjonen som partneren befinner seg i. Ønsket er at partner kan fortelle med egne ord hva som er viktig for akkurat han/henne. Når sykepleier får innsikt i hva vedkommende trenger av informasjon, bør innholdet tilpasses individuelt slik at det imøtekommer partnerens informasjonsbehov
Effect of nutritional and physical exercise intervention on hospital readmission for patients aged 65 or older: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials
Get PDFAbstract
Background:
Unplanned readmission may result in consequences for both the individual and society. The
transition of patients from hospital to postdischarge settings often represents a discontinuity of care and is
considered crucial in the prevention of avoidable readmissions. In older patients, physical decline and malnutrition are considered risk factors for readmission. The purpose of the study was to determine the effects of nutritional and physical exercise interventions alone or in combination after hospital admission on the risk of hospital readmission among older people.
Methods:
A systematic review and meta-analysis of randomized controlled studies was conducted. The search
involved seven databases (Medline, AMED, the Cochrane Library, CINAHL, Embase (Ovid), Food Science Source and Web of Science) and was conducted in November 2018. An update of this search was performed in March 2020. Studies involving older adults (65 years and above) investigating the effect of nutritional and/or physical exercise interventions on hospital readmission were included.
Results: A total of 11 randomized controlled studies (five nutritional, five physical exercise and one combined intervention) were included and assessed for quality using the updated Cochrane Risk of Bias Tool. Nutritional interventions resulted in a significant reduction in readmissions (RR 0.84; 95% CI 0.70–1.00, p = 0.049), while physical exercise interventions did not reduce readmissions (RR 1.05; 95% CI 0.84–1.31, p-value = 0.662).
Conclusions:
This meta-analysis suggests that nutrition support aiming to optimize energy intake according to
patients’ needs may reduce the risk of being readmitted to the hospital for people aged 65 years or older.publishedVersio
Motiverende intervju ved overvekt og fedme
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer har personer med overvekt og fedme med motiverende intervju for å gjennomføre livsstilsendringer?
Teoretisk perspektiv: Teori om overvekt og fedme og hvilke konsekvenser dette kan ha for personers helse og livskvalitet presenteres. Videre utdypes temaene brukermedvirkning, empowerment, autonomi og mestringstro. Verdigrunnlaget i motiverende intervju og hvordan en motiverende samtale foregår presenteres. Det utdypes hvordan sykepleieren kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon overfor denne brukergruppen og hvilke etiske og juridiske rammer sykepleieren arbeider innenfor.
Metode: Dette er en litterær oppgave, der eksisterende faglitteratur og 4 forskningsartikler benyttes for å besvare problemstillingen. Jeg har søkt i blant annet CINAHL og PsychINFO, med søkeordene «Motivational Interviewing», «Obesity», «Life Style Changes», «Weight Loss», «Health Behavior», «Weight Reduction Programs» og «Experiences».
Drøfting: Erfaringene med motiverende intervju diskuteres opp mot teoretiske, etiske og juridiske aspekter. Relasjonen mellom bruker og behandler trekkes frem som sentral for endringsprosessen. Forskning viser at denne relasjonen er nært knyttet til brukernes behandlingsresultat. Deltakerne opplever at de i stor grad blir lyttet til og forstått under MI- intervensjonen. Personer med overvekt og fedme har behov for støtte for å endre livsstilen, ikke informasjon om kosthold og fysisk aktivitet. Mange opplevde å få den støtten de behøvde under MI-intervensjonen. Deltakerne oppga at de ble ansett som ekspert på seg selv, og at intervensjonen fremmet empowerment og mestringstro. Flere deltakere sier at nære relasjoner kunne være en hindring, og at det var nyttig å ha en utenforstående å snakke med.
Konklusjon: Samlet tyder funnene i denne oppgaven på at personer med overvekt og fedme har gode erfaringer med MI ved livsstilsendringer. De opplever å bli møtt med empati og respekt, at de får støtte, blir lyttet til og forstått, og at samtalene øker personenes selvtillit og mestringstro
Livskvalitet ved bipolar lidelse type II
Get PDFProblemstilling
«Hvilken betydning har psykoedukasjon for å fremme livskvalitet hos pasienter med bipolar lidelse type II?»
Teoretisk perspektiv
Kunnskapsgrunnlaget i oppgaven baseres på aktuell teorikunnskap i lys av valgt problemstilling. Symptomer, sykdomsforløp og behandling ved bipolar lidelse type II blir beskrevet. Oppgaven tar deretter for seg begrepet livskvalitet med hovedvekt på Næss’ definisjon og livskvalitet ved bipolar lidelse type II, før begrepene (selv-)stigma og empowerment defineres. Avslutningsvis presenteres sykepleierens veiledende og undervisende funksjon, samt relevant lovverk og yrkesetiske retningslinjer.
Metode
Det er anvendt litteræroppgave som metode for denne bacheloroppgaven. Teoretisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap utgjør oppgaven til sammen. I besvarelsen er fag- og forskningslitteratur, yrkesetikk og lovverk anvendt.
Drøfting
Oppgavens drøftingskapittel tar utgangspunkt i faglitteratur, funn fra forskningsartiklene, samt egne erfaringer der det er relevant for å besvare problemstillingen. Målet var å se hvordan psykoedukasjon kan øke livskvaliteten hos pasienter med bipolar lidelse type II. Vi drøfter derfor begrepet livskvalitet, og hvilken betydning psykoedukasjon har for tilbakefall, selvstigma og empowerment. I tillegg belyses det hvilken betydning sykepleieren har i det psykoedukative arbeidet.
Konklusjon
Funn viser at psykoedukasjon har en sentral del i å fremme livskvaliteten hos pasienter med bipolar lidelse type II. For at pasienten skal få utbytte av psykoeduaksjonen er det flere faktorer å ta hensyn til. Sykepleier har en viktig rolle i å bidra til at pasienten opplever motivasjon og økt kontroll over lidelsen, spesielt gjennom empowerment og medvirkning. Etter gjennomgått psykoedukasjon opplevde pasienter økt kontroll og forståelse av lidelsen, samt bedre fungering og redusert selvstigma. Pasientene som erfarte dette, vurderte livskvalitet sin høyere. Likevel var det enkelte som ikke fikk like godt utbytte av psykoedukasjon. På bakgrunn av faglitteratur og funn fra forskningen bør psykoedukasjon derfor vurderes etter pasientens behov og tilrettelegges deretter
Characteristics, management and survival of ICU patients with coronavirus disease-19 in Norway, March-June 2020. A prospective observational study
Get PDFBackground
Norwegian hospitals have operated within capacity during the COVID-19 pandemic. We present patient and management characteristics, and outcomes for the entire cohort of adult (>18 years) COVID-19 patients admitted to Norwegian intensive care units (ICU) from 10 March to 19 June 2020.
Methods
Data were collected from The Norwegian intensive care and pandemic registry (NIPaR). Demographics, co-morbidities, management characteristics and outcomes are described. ICU length of stay (LOS) was analysed with linear regression, and associations between risk factors and mortality were quantified using Cox regression.
Results
In total, 217 patients were included. The male to female ratio was 3:1 and the median age was 63 years. A majority (70%) had one or more co-morbidities, most frequently cardiovascular disease (39%), chronic lung disease (22%), diabetes mellitus (20%), and obesity (17%). Most patients were admitted for acute hypoxaemic respiratory failure (AHRF) (91%) and invasive mechanical ventilation (MV) was used in 86%, prone ventilation in 38% and 25% of patients received a tracheostomy. Vasoactive drugs were used in 79% and renal replacement therapy in 15%. Median ICU LOS and time of MV was 14.0 and 12.0 days. At end of follow-up 45 patients (21%) were dead. Age, co-morbidities and severity of illness at admission were predictive of death. Severity of AHRF and male gender were associated with LOS.
Conclusions
In this national cohort of COVID-19 patients, mortality was low and attributable to known risk factors. Importantly, prolonged length-of-stay must be taken into account when planning for resource allocation for any next surge.publishedVersio
Forebygging av underernæring hos brukere med demens i hjemmesykepleien
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge underernæring hos hjemmeboende, eldre personer med demens som mottar hjemmesykepleie?
Teoretisk perspektiv
Denne bacheloroppgaven inneholder teori om demens, ernæring og hjemmesykepleie. Videre vektlegges sykepleiens helsefremmende og forebyggende funksjon der det fokuseres på forebygging av underernæring.
Metode
Dette er en litterær oppgave der det er benyttet relevant fag- og forskningslitteratur. Forskning ble funnet gjennom et strukturert søk i databasen CINAHL og søk gjort på nettsiden sykepleie.no/forskning. Videre ble det benyttet rapporter, relevant lovverk og forskrifter.
Drøfting
I diskusjon vektlegges forebyggende tiltak som anbefales i ernæringsarbeidet for personer med demens. Dette er blant annet økt kompetanse i hjemmesykepleien, kontinuitet i ernæringsarbeidet og viktigheten av å identifisere brukere i ernæringsmessig risiko. Videre vektlegges måltidsfellesskap og matinnkjøp. Dette vil bli diskutert opp mot forskning, som får frem blant annet hvilke utfordringer hjemmesykepleien møter i ernæringsarbeidet med denne brukergruppen.
Konklusjon
Mangel på kompetanse i hjemmesykepleien vil påvirke sykepleierens evne til å identifisere brukere i ernæringsmessig risiko. Studier viser at hjemmesykepleien opplever manglende kunnskap om ernæring og manglende rutiner for å vurdere brukerens ernæringsstatus. For bedre kontinuitet i ernæringsarbeidet bør hjemmesykepleien benytte seg av pasientansvarlig sykepleier. Videre ble det å spise sammen med brukeren vurdert til å være et viktig tiltak for å forebygge underernæring, men dette vil være problematisk å gjennomføre i hjemmesykepleien
Etterlatte ved selvmord sine erfaringer med kriseteam i primærhelsetjenesten
Get PDFProblemstilling
«Hvilke erfaringer har etterlatte ved selvmord med kriseteam i primærhelsetjenesten?» Hensikten med denne bacheloroppgaven er å utforske hvilke erfaringer etterlatte har etter et selvmord, med et spesielt fokus på erfaringer de har gjort seg med kriseteam i primærhelsetjenesten.
Teoretisk perspektiv
Selvmordsetterlatte ønsker en bredspektret og personsentrert oppfølging fra sykepleier, for å unngå langvarige og kompliserende sorgprosesser. Selvmord utgjør en krise for de etterlatte, og den svenske psykiateren Johan Cullberg omtaler en krise som et forløp, hvor sjokk- og reaksjonsfasen utgjør krisens akutte fase. Med utgangspunkt i sykepleierteoretikeren Joyce Travelbees mellommenneskelige relasjonsbygging, skal sykepleier kunne utøve en sykdomsforebyggende funksjon overfor etterlatte i stor sorg.
Metode
Oppgaven har en litterær metode, hvor litteratursøk etter allerede eksisterende litteratur har generert relevant fag- og forskningslitteratur som blir brukt til å belyse oppgavens problemstilling. Selvvalgt faglitteratur er funnet via Oria på Medisinsk bibliotek på Rikshospitalet, samt fra LDH sitt eget bibliotek. Pensumlitteratur er også anvendt. Forskningslitteraturen er funnet ved hjelp av systematisk søk i databasene PubMed og Cinahl. Det er også foretatt manuelle søk via Google Scholar. Kvalitetssikrede internettkilder som lovdata.no og helsedirektoratet.no blir brukt.
Drøfting
Selvmord påvirker de etterlatte i stor grad, og majoriteten sitter igjen med skyldfølelse som kan forverre en allerede vanskelig sorgprosess i etterkant av dødsfallet. Selvmordsetterlatte ønsker derfor personrettet og fleksibel oppfølging av sykepleier, men forskning viser at kvaliteten på helsehjelpen oppleves varierende og til dels mangelfull, noe som kan virke kompliserende på sorgprosessen.
Konklusjon
Ved oppfølging av etterlatte bør sykepleier sørge for å være faglig oppdatert på selvmordsproblematikk og ha inngående kunnskap om utfordringer etterlatte opplever i etterkant av selvmordet. Sykepleier bør ha kjennskap til krisehåndtering hvor medmenneskelighet og støttende kommunikasjon er et viktig verktøy i bearbeidelse av sorgprosessen
Smertelindring til opioidavhengige pasienter
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleier med smertelindring til opioidavhengige
pasienter innlagt i sykehus?
Teoretisk perspektiv: I oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag vil teori om sykepleiers
lindrende funksjon, Travelbee og yrkesetikk utdypes. Videre vil teori om opioidavhengiget,
den opioidavhengige pasienten og smerter utdypes, men hovedfokus på smerter hos
opioidavhengige pasienter innlagt på sykehus. Deretter vil teori om sykehusinnleggelse og
den opiodavhengige pasienten utdypes. Kapittelet avsluttes med en gjennomgang av relevant
lovverk.
Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Relevant faglitteratur og kunnskap fra
allerede eksisterende forskning er benyttet for å besvare problemstillingen til oppgaven.
Relevante forskningsartikler er innhentet av litteratursøk i forskjellige databaser. Søkeordene
som er brukt er: Substance use disorder, substance related disorder, hospital, hospital
admission, nurse, pain, pain management.
Drøfting: I oppgavens diskusjon blir funn og resultater fra utvalgte forskningsartikler drøftet
på bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Dette for å belyse og besvare
problemstillingen. Sykepleiers kunnskap og erfaring, holdninger og alliansedannelse blir
trukket frem som faktorer som sykepleiere erfarer avgjør smertelindring hos
opioidavhengige. Til slutt blir kartlegging, abstinesavdekking og organisatoriske faktorer
diskutert som andre faktorer sykepleiere erfarer rundt smertelindring til opioidavhengige
pasienter innlagt på sykehus. Dette blir diskutert i lys av relevant lovverk og yrkesetiske
prinsipper.
Konklusjon: Sykepleiere erfarer at lite kunnskap og erfaring spiller inn på smertelindringen
til opioidavhengige pasienter. De erfarer også at dårlige holdninger og stigmatisering
innvirker negativt på smertelindring, og at en holdningsendring er nødvendig.
Alliansedannelse er en nøkkelfaktor for å oppnå god smertelindring. Kartlegging av abstinens
og en endring i rutiner på avdelingen er en forutsetning for økt kunnskap og
holdningsendringer. Loven blir ikke overholdt, brukermedvirkning blir ikke opprettholdt i
mange situasjoner, og pasientene får ikke behandling på lik linje med andre
Barrierer til personsentrert og helhetlig sykepleie
Get PDFProblemstilling: Hvilke barrierer kan utfordre en personsentrert og helhetlig sykepleie i møte med pasienter med alkoholisk levercirrhose?
Teoretisk perspektiv: Oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag tar utgangspunkt i faglitteratur omhandlende alkoholisk levercirrhose, helsehjelp til pasienter med ruslidelser og personsentrert og helhetlig sykepleie, samt Joyce Travelbees sykepleieteori. Videre anvendes litteratur om de relevante sykepleiefaglige rammene, herunder helsepolitiske føringer, yrkesetikk, lovverk og funksjonsområde.
Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave hvor litteratursøk er benyttet som metode. Det benyttes relevant fag- og forskningslitteratur i forsøket på å besvare problemstillingen. Systematiske litteratursøk ble gjort i CINHAL og PubMed og de fire inkluderte forskningsartiklene presenteres i en artikkelmatrise.
Diskusjon: Travelbees fire faser i menneske-til-menneske-forholdet benyttes som rammeverk for kapitlet. De fire fasene forsøkes å settes opp mot relevante funn fra forskningslitteraturen og fagkunnskapen. Det forsøkes å tydeliggjøre artiklenes funn som barrierer til en personsentrert og helhetlig sykepleieutøvelse.
Oppsummering/Konklusjon: Det finnes flere barrierer til en personsentrert og helhetlig sykepleie og i denne oppgaven er det spesielt sett nærmere på stigmatiserende og negative holdninger, manglende engasjement, interesse og kunnskap, samt kontekstuelle faktorer. Det problematiseres å fastholde ved et førsteinntrykk på bakgrunn av negative og forutinntatte holdninger og det å være ubevisst sine holdninger som sykepleier. Deretter legges det frem at negative og stigmatiserende holdninger kan kompromittere pasientens autonomi og medbestemmelse, i tillegg til at sykepleier må bryte med stereotyper og kategorier ovenfor pasientene. Det trekkes også fram manglende engasjement, interesse og empati som barrierer. Ved å bryte barrierene kan sykepleier oppnå det Travelbee kaller gjensidig kontakt og forståelse, som kan ansees som et uttrykk for en personsentrert og helhetlig sykepleie