LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Collaborative Online Learning Using a Blended Learning Design for a Physiology Course in Nursing Education
Get PDFBackground: This paper is based on implementation of Salmon’s model for online collaborative learning in a blended learning context for part-time nursing students at a Norwegian university.
Objectives: The aim of this study was to explore and describe students’ experiences and to assess the relevance of Salmon’s model applied in a blended learning course in physiology.
Methods: The study used a qualitative descriptive design. Data were collected from students enrolled in a physiology course in 2011 and 2012. Qualitative data came from survey and focus group interviews.
Findings: Three themes emerged from this study: participation in both steps of the two-step design is important but challenging; online socialisation and a sense of group community support student participation and learning in group e-tivities; and the students’ perception of responsibility when collaborating online.
Conclusions: The teacher’s facilitation of online socialisation, participation, collaboration, feedback and intervention promoted a sense of community and was crucial for the students’ learning of physiology. However, a lack of confidence concerning professional physiology knowledge led to a greater dependency on the teacher than Salmon’s model suggests. The model may have limited potential in physiology, which requires causal reasoning. We suggest combining Salmon’s asynchronous model with synchronous activities.publishedVersio
Faktorer sompåvirkersykepleiere i avgjørelsen om å la seg vaksinere av sesongbasert influensavaksine
Get PDFProblemstilling:Hvilke faktorer kanpåvirke sykepleiere, med pasientkontakt, i avgjørelsen om å la seg vaksinere av sesongbasert influensavaksine? Teoretisk perspektiv:Bacheloroppgaven benytter Florence Nightingales sykepleieteori for å beskrive oppgavens sykepleiefaglige relevans. Videre blir sykepleierens kunnskapskrav presentert, før oppgaven belyser etiske og juridiske rammer for sykepleieutøvelsen.Deretter forklares sesonginfluensa og influensavaksine, etterfulgt av rammene rundt influensavaksinasjon. Rammene omfatter politiske føringer, og avslutter med faktorer som påvirker. Metode:Oppgaven er en litterær oppgavemed to kvantitative og to kvalitative forskningsartikler som belyser tema for valgt problemstilling. Valgte artikler er funnet i databasene; Cinahl og PubMed. Drøfting:Drøftingen er strukturertmed overskriftersom diskutererulike faktorer som kan påvirke sykepleieren i valget om å la seg vaksinere av sesongbasert influensavaksine.Faktorene omfatter sykepleierskunnskap om vaksinasjon og sesonginfluensa, rammene rundt influensavaksinasjon, samt sykepleiers autonomi og den moralske plikten. Til slutt drøftes sykepleiers tillit til vaksinens sikkerhet og vaksinesystemets formål. De ulike faktorene diskuteres i lys av valgtforskningslitteratur, relevant teori, samtetisk og juridisk kunnskap.Konklusjon:Et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er en sentralfaktor i sykepleiers avgjørelse om å la seg vaksinere av sesongbasert influensavaksine.For at sykepleiere skal kunne ta en beslutningom vaksinasjonblir rammefaktorer,som tid og tilgjengelighet til vaksinen, fremhevet som viktige forutsetninger. Tillit til vaksinens sikkerhet og effektivitet, samt til systemet som leverer vaksinen er en essensiellfaktor.Valgte forskningsartikler belyser sykepleiers autonomi og deres moralske plikt som toavgjørende faktoreri valget om å la seg vaksinere
Med tungt hjerte – depresjon hos pasienter med akutt koronarsyndrom
Get PDFProblemstilling
«Hvilke sykepleieintervensjoner på sengepost kan kartlegge depresjon hos pasienter med akutt koronarsyndrom?»
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske grunnlaget er basert på teori om pasientgruppen, depresjon, sykepleiefaglig rammeverk og kartlegging. Det sykepleiefaglige rammeverket inkluderer sykepleierens funksjoner og ansvarsområder, samt juridiske og etiske føringer. Teori om kartlegging omhandler forutsetninger og metoder for kartlegging, hvor fokuset er på kommunikasjon, observasjonskompetanse og kartleggingsverktøy.
Metode
Oppgaven er en litteraturstudie/litterær oppgave hvor besvarelsen av problemstillingen baseres på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Forskningsartikler er funnet gjennom litteratursøk i databasen CINAHL. Kapittelet presenterer fremgangsmåte for søk, utvelgelse av litteratur og kildekritikk.
Drøfting
Problemstillingen drøftes med utgangspunkt i en kombinasjon av funn fra forskningslitteratur, det teoretiske grunnlaget og oppgavens kontekst. Kapittelet er inndelt i fem overordnede emner; kunnskap om depresjon hos pasienter med akutt koronarsyndrom, å ta ansvar for depresjon, praktisk utførelse av kartlegging, kartlegge eller ikke kartlegge – en etisk utfordring, og å benytte forskningsbasert kunnskap i praksis. Samtlige emner er med på å diskutere utfordringer og mulige løsninger rundt det å kartlegge depresjon på sengepost.
Konklusjon
Depresjon kan kartlegges gjennom samtale ved bruk av kommunikasjonsferdigheter og ved bruk av validerte verktøy. Bruk av verktøy vil trolig være et foretrukket alternativ fordi identifisering av depresjon blir mindre tilfeldig ut fra kvalifikasjonene til sykepleieren som har ansvar for pasienten. Kunnskap om komorbiditeten og opplevelse av ansvar er forutsetninger for å kartlegge. Målrettet opplæring i komorbiditeten og kartlegging, samt oppklaring av ansvarsforhold er mulige løsninger. Kartlegging av depresjon kan være en etisk utfordring, men bør utføres på grunn av depresjonens konsekvenser for pasienten
Postoperativ smertelindring
Get PDFProblemstilling
Hvordan påvirker sykepleiers kunnskap og holdninger den medikamentelle smertelindringen til postoperative pasienter?
Teoretisk perspektiv
Postoperative smerter er et stort problem blant pasienter innlagt ved norske sykehus. Sykepleier tilbringer mest tid med pasienten, og anses derfor som hjørnesteinen i postoperativ smertebehandling. Teorien som blir presentert tar utgangspunkt i sykepleiers behandlende funksjon og vedkommendes ansvar i den postoperative smertebehandlingen. Videre blir begrepene kunnskap og holdninger presentert og forklart. Deretter fremlegges formålet med den medikamentelle smertelindringen, herunder konsekvenser av å både få og ikke få smertestillende. Joyce Travelbees sykepleieteori, med hennes syn på den mellommenneskelige relasjonen i sykepleien, samt viktigheten av kommunikasjonsferdigheter og å se pasienten som et unikt individ, står i fokus for oppgaven. I tillegg presenteres aktuelle juridiske og etiske føringer gjennom kapitlet.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave hvor relevant teori, fag- og forskningslitteratur er inkludert. Det er gjennomført strukturerte artikkelsøk i søkemotoren Google Scholar og databasen CINAHL. Resultatet av artikkelsøkene er fem forskningsartikler som er inkludert for å besvare problemstillingen. Øvrig faglitteratur, samt kildekritikk av fag- og forskningslitteratur fremlegges også i metodedelen.
Drøfting
Problemstillingen drøftes i lys av forskningsartiklenes funn, samt det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget. Innledningsvis drøftes smerte som subjektiv følelse, da dette danner grunnlaget for god postoperativ smertelindring. Deretter drøftes det hvordan sykepleiers kunnskap og holdninger påvirker den medikamentelle smertelindringen til postoperative pasienter.
Konklusjon
Individuelt tilpasset sykepleie er sentralt for god postoperativ smertebehandling. Det viser seg at sykepleiere har manglende kunnskap knyttet til medikamentenes virkningsmekanismer, og dette kan resultere i utilstrekkelig smertelindring. Kunnskap alene er derimot ikke alt. Sykepleier må legge egne holdninger til side, slik at vedkommende evner å se pasientens emosjonelle, så vel som fysiske behov. På denne måten vil man kunne oppnå best mulig smertebehandling for den enkelte pasient
Sykepleiers veiledende funksjon i møte med pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2
Get PDFProblemstilling: Hvilken kompetanse bør sykepleier ha for å motivere til kostholdsendringer hos pasienter med diabetes type 2, ved bruk av motiverende intervju?
Teoretisk perspektiv: Teorien innledes med en gjennomgang av diabetes type 2, kjennetegn ved nydiagnostisert diabetes type 2 og kostholds anbefalinger. Videre presenteres sykepleiers veiledende rolle, etterfulgt av juridiske og etiske rammer. Deretter forklares Orems modell og hennes teorier om egenomsorg, egenomsorgssvikt og sykepleiesystemet. Samtalemetoden motiverende intervju blir også presentert, herunder med fokus på holdningssett, kommunikasjon, og forhold som kan skape motstand til endring. Avslutningsvis presenteres endringsprosessens fem stadier.
Metode: I henhold til høgskolens retningslinjer er bacheloroppgaven en litterær oppgave. Dette innebærer at problemstillingen besvares på bakgrunn av eksiterende og selvvalgt fag- og forskningslitteratur. Det er i følgende oppgave anvendt fire forskningsartikler med kvalitativ metode. Søk etter forskningsartikler er foretatt i databasene CINAHL og PubMed, og resultatene presenteres en artikkelmatrise.
Drøfting: Innledningsvis drøftes hvilken kompetanse sykepleier må besitte for anvendelse av motiverende intervju på de fem ulike stadiene i endringsprosessen. Dette knyttes opp mot Orems modell, særlig hennes teori om det støttende/undervisende sykepleiesystemet. Avslutningsvis diskuteres sykepleiers og pasients erfaring ved praktisk anvendelse av motiverende intervju.
Konklusjon: Veiledning til motivasjon vil kreve en allsidig sykepleiefaglig kompetanse, hvor sykepleiers faglige ekspertise supplementeres med tilstrekkelig pedagogisk kompetanse. Oppgaven identifiserer et behov for kompetanse til å håndtere motstand, møte pasienten på ulike stadier i endringsprosessen, samt hvordan motivere til endring gjennom aktiv anvendelse av prinsipper for motiverende intervju. Her må sykepleier tilby individtilpasset veiledning i form av undervisning og støtte. Forskning tilsier god effekt av motiverende intervju, likevel vil det kreve tilstrekkelig opplæring av sykepleier for tilfredsstillende veiledning
Familiesentrert omsorg til foreldre til barn med kreft
Get PDFProblemstilling
«Hvordan kan familiesentrert omsorg bidra til å ivareta livskvaliteten hos foreldre til barn
med kreft?»
Teoretisk perspektiv
Presentasjon av relevant teori knyttet til problemstillingen. Dette inkluderer teori om barn med
maligne sykdommer, å være foreldre til et alvorlig sykt barn, familiesentrert omsorg, etiske- og
juridiske perspektiver, samt nasjonale retningslinjer.
Metode
Oppgaven er skrevet som en litterær oppgave, og tar utgangspunkt i teoretisk kunnskapsgrunnlag,
samt fem forskningsartikler med ulik forskningsmetode. Søkene etter forskningslitteratur er
strukturerte og gjennomført i CINAHL og PubMed, med søkeordene «Parents», «Caregivers»,
«Childhood Neoplasms», «MH Neoplasms», «Child», «Quality of Life», «Cancer», «Nursing Care»,
«Child Hospitalized», «Nurses», og «Family Centered Care».
Drøfting
I diskusjonskapittelet drøftes funnene i forskningsartiklene opp mot hverandre, samt de etiske- og
juridiske perspektivene, nasjonale retningslinjer, og annen tidligere beskrevet teori. Hensikten md
drøftingskapittelet er å besvare problemstillingen. Foreldrenes opplevde behov i den ulike
forskningen diskuteres, og hvordan livskvaliteten deres påvirkes. Behovet for å skape gode relasjoner,
samt opplevelsen av et behov for emosjonell støtte trekkes frem, samt behov knyttet til ivaretagelse av
egne grunnleggende behov, og informasjonsdeling mellom foreldre og helsepersonell.
Konklusjon
Foreldrene trekker frem ulike behov knyttet til å være forelder til barn med kreft, og flere av disse
samsvarer med prinsippene for familiesentrert omsorg. Funnene viser behov som også samsvarer med
lovverk, og etiske retningslinjer, men rammefaktorer i helsetjenesten kan gjøre ivaretagelsen av disse
krevende for helsepersonell
Kartleggingsverktøy – til nytte eller besvær?
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleiere ved hjelp av ulike kartleggingsverktøy bidra til økt overlevelse hos pasienter som utvikler sepsis i akuttmottak?
Teoretisk perspektiv
I teorikapittelet vil sepsis bli belyst, kapittelet vil gå dypere inn på årsaker, tegn og symptomer, samt kartlegging av sepsis. Videre forklarer kapittelet ulike kartleggingsverktøy og bruken av dem. Deretter vil kapittelet presentere relevant sykepleieteoretiker. Avslutningsvis vil kapittelet gå dypere inn på sykepleierens rolle, funksjons og ansvarsområder.
Metode
I dette kapittelet vil metoden som er anvendt i oppgaven bli presentert. Kapittelet vil gi en oversikt over anvendte databaser, fremgangsmåten som er brukt til å finne aktuell litteratur og litteratursøkene presentert i tabell 2. Inklusjons- og eksklusjonskriterier som er tatt i bruk ved litteratursøkene, vil bli presentert i tabell 3. Avslutningsvis vil kildekritikken for den valgte litteraturen som er anvendt i oppgaven bli presentert.
Drøfting
I dette kapittelet vil funn fra valgt forskningslitteratur drøftes opp mot det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Dette med hensikt i å besvare oppgavens problemstilling om hvordan sykepleier ved hjelp av kartleggingsverktøy kan være med på å øke overlevelsen hos sepsispasienter i akuttmottaket.
Konklusjon
Anvendt litteratur viser til mange problemområder knyttet til sepsis. Sepsis er et globalt helseproblem med høy mortalitet. Sepsis og septisk sjokk har høy dødelighet, til tross god behandling. Forskningen viser til at tidlig identifisering av tilstanden, bidrar til økt overlevelsen hos pasientene. Dette er svært relevant for sykepleiere i og utenfor akuttmottaket, da sepsis også kan forekomme utenfor sykehus av tilsynelatende ufarlige infeksjoner. Sykepleiere er blant de første som observerer pasienten, og står derfor i en unik posisjon til å oppdage sepsistilstanden tidlig. Dette går direkte inn under sykepleierens sekundærforebyggende funksjon. Denne oppgaven har som hensikt å svare på hvordan sykepleier ved hjelp av ulike kartleggingsverktøy kan bidra til økt overlevelse hos pasienter som utvikler sepsis på akuttmottak
Ethical dilemmas embedded in performing fieldwork with nurses in the ICU
Get PDFAbstract Background: Background: In general, qualitative research design often involves merging together various data collection strategies, and researcher’s may need to be prepared to spend longer periods in the field to pursue data collection opportunities that were not foreseen. Furthermore, nurse researchers performing qualitative research among patients and their relatives often experience unforeseen ethical dilemmas. Aim: This paper aimed to explore aspects of ethical dilemmas related to qualitative nursing research among patients and their relatives in the intensive care unit (ICU). Research design: This paper is based on a qualitative researcher’s personal experience during a hermeneutic phenomenological study involving close observation and in-depth interviews with 11 intensive care nurses. Data were collected at two ICUs in two Norwegian university hospitals. Ethical considerations: The study was approved by the Norwegian Social Science Data Services (NSD). The Regional Committee for Medical and Health Research Ethics (REK) granted dispensation to the project regarding health personnels confidentiality of the patients who were present during the observation (2012/622-4). Findings: Close observation with nurses in the ICU requires the researcher to balance being a qualitative researcher, an ICU nurse and a sensitive fellow human being open to the suffering of the other—that is, being embodied, engaged and affected by sensitive situations and simultaneously constantly stepping back and reflecting on the meaning of those situations. Conclusions: The qualitative researcher’s ethical awareness also entails knowing and acknowledging his or her own vulnerability, which becomes apparent in the researcher-participant relationship and settings in which being a fellow human always overrules the researcher’s role in ethical dilemmas.publishedVersio
Facilitating the Implementation of Standardized Care Plans in Municipal Healthcare
Get PDFStandardized care plans have the potential to enhance the quality of nursing records in terms of content and completeness, thereby better supporting workflow, easing the documentation process, facilitating continuity of care, and permitting systematic data gathering to build evidence from practice. Despite these potential benefits, there may be challenges associated with the successful adoption and use of standardized care plans in municipal healthcare information practices. Using a participatory approach, two workshops were conducted with nurses and nursing leaders (n = 11) in two Norwegian municipalities, with the objective of identifying success criteria for the adoption and integration of standardized care plans into practice. Three themes were found to describe the identified success criteria: (1) “facilitating system level support for nurses' workflow”; (2) “engaged individuals creating a culture for using standardized care plans”; and (3) “developing system level safety nets.” The findings suggest success criteria that could be useful to address to facilitate the integration of standardized care plans in municipal healthcare information practice and provide useful knowledge for those working with implementation and further development of standardized care plans.publishedVersio
Postgraduate Students’ Experience of Using a Learning Management System to Support Their Learning: A Qualitative Descriptive Study
Get PDFIntroduction Educational institutions worldwide have implemented learning management systems (LMSs) to centralise and manage learning resources, educational services, learning activities and institutional information. LMS has mainly been used by teachers as storage and transfer of course material. To effectively utilise digital technologies in education, there is a need for more knowledge of student experiences with digital technology, such as LMSs and especially regarding how LMSs can contribute to student engagement and learning. Objective This study aimed to gain knowledge about postgraduate nursing students’ experiences with the use of LMS in a subject in an advanced practice nursing master's programme. Methods A qualitative method with a descriptive design was employed. Two focus group interviews were performed with eight postgraduate nursing students from an advanced practice nursing programme at a university college in Norway. Data were analysed using qualitative content analysis. Results Three themes emerged from the data material: 1) A course structure that supports learning; 2) LMS tools facilitate preparation, repetition and flexibility; and 3) own responsibility for using the LMS for preparation before on-campus activities. Conclusion The course structure within the LMS seemed to be important to enhance postgraduate students’ ability to prepare before on-campus activities. Implementation and use of LMS tools can facilitate preparation, repetition and flexibility, especially when postgraduate students study difficult topics. Postgraduate students seem to have different views regarding their own responsibility for using the LMS to prepare before on-campus activities.publishedVersio