LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Being cross pressured-parents’ experiences of the transfer from paediatric to adult care services for their young people with long term conditions: A systematic review and qualitative research synthesis
Get PDFBackground Family members of young people (13–24 years) with long-term conditions tend to experience multiple challenges when their children transfer from paediatric to adult care, as do the patients themselves. Objectives To identify, interpret and theoretically conceptualise the meaning of parents’ experiences of the transfer from paediatric to adult care of their young people with long-term conditions. Design A qualitative research synthesis. Data sources We obtained articles from Medline, CINAHL, PsycINFO, EMBASE, Scopus, and Web of Science. Unpublished theses and dissertations were searched for using Google Scholar, Mednar, and ProQuest Dissertations and Theses. Review methods Based on a previously published protocol, we followed the guidelines from the Joanna Briggs Institute. Sandelowski and Barroso's qualitative research synthesis approach guided the metasynthesis. Articles published between 1999 and March 2019 were systematically searched for. Findings Twenty-three reports from seven Western countries representing 454 parents including significant others such as aunts and grandparents of 462 young people with various diagnoses contributed to the review. ‘Being cross-pressured’ was the metasynthesis found to reflect parents’ experiences of the transfer from paediatric to adult care of their young people with long-term conditions. The metasynthesis comprised four themes: ‘Fluctuating between parental roles’, ‘Navigating contrasting healthcare contexts’, ‘Making decisions in the face of inner conflict’, and ‘Trusting their child's self-management ability’. Conclusions Our metasynthesis finding of parents’ experiences of being cross-pressured provides a new way of thinking about the study phenomena which is supported by transitions theory holding that multiple transitions can take place simultaneously involving myriads of concurrent and conflicting demands. The cross pressure may overwhelm parents. The clinical implications are to recognise parents’ experiences and distress in healthcare planning to promote safe and predicable transfers of their young people. Provision of healthcare to parents during transfer needs to be tailored to a collaborative decision-making process between parents, their young people, and involved practitioners across paediatric and adult healthcare services.publishedVersio
Økt egenomsorg-motiverende samtale ved kronisk hjertesvikt
Get PDFProblemstilling Hvordan kan motiverende intervju utført av sykepleier føre til økt egenomsorg hos voksne pasienter med kronisk hjertesvikt?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske perspektivet gjør rede for kronisk hjertesvikt og dens patofysiologi og behandling, knyttet opp mot Dorothea Orems egenomsorgsteori. Deretter presenteres sykepleierens ansvars-og funksjonsområder, etiske og juridiske rammeverk og til slutt motiverende intervju; en metode for samtale.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave der utvalgt faglitteratur og seks vitenskapelige artikler er anvendt for å besvare problemstillingen. Det er gjort søk på PubMed og CINAHL med følgende søkeord: «Chronic heart failure», «heart failure», «motivational interview», «experiences», «patient», «patient perspective», «self-care», «self-managment».
Drøfting
Faglitteratur,forskning og egne erfaringer er benyttet for å se problemstillingen fra ulike vinkler. Egenomsorg er en viktig faktor i behandling av kronisk hjertesvikt, men pasienter mangler ofte kunnskap, motivasjon eller annet for å utføre disse. Sykepleier kan benytte MI som en effektiv intervensjon, men dette forutsetter både klinisk kompetanse og god opplæring i MI, riktig kontekst og tid.
Konklusjon
Egenomsorg ved kronisk hjertesvikt er viktig for å forebygge forverring av symptomer og prognose, men det kan være utfordrende for pasienten å utføre.
Motiverende intervju kan ha god effekt på økt egenomsorg og vedlikehold av denne når sykepleier benytter metoden. Sykepleier spiller en viktig rolle i å utføre et godt samarbeid med pasienten, der man sammen jobber før å ambivalens, øke kunnskap og veilede mot økt egenomsorg
Barnepalliasjon i hjemmet: Livskvalitet hos foreldre til barn i palliativ fase
Get PDFProblemstilling
«Hvilke faktorer ved sykepleierens helsefremmende funksjon kan fremme livskvalitet hos foreldre til hjemmeboende barn i palliativ fase?»
Teoretisk perspektiv
Oppgaven bygger på Joyce Travelbee sin sykepleieteori om mellommenneskelige forhold i sykepleien. I lys av krise- og sorgteori beskrives hva det innebærer å være foreldre til barn med dødelig sykdom. Økt mestringsevne er et sentralt mål i sorgstøttearbeidet. Aaron Antonovsky sin teori om salutogenese blir anvendt. Sykepleiefaglige rammer og sentrale begreper blir gjort rede for.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Jeg besvarer problemstillingen ved hjelp av fem vitenskapelige artikler og faglitteratur. Artiklene er hentet fra Cinahl. Et utvalg av søkeordene er «Parents», «Parental experiences», «Palliative care», «Health promotion» og «Quality of life».
Drøfting
Foreldre føler seg godt ivaretatt når helse- og omsorgstjenester vektlegger deres særegne ønsker og behov. En klar forståelse av fremtredende opplevelser er nødvendig for at sykepleier skal kunne tilpasse sin helsefremmende funksjon deretter. Dette krever engasjement. Foreldre kjenner daglig på følelser av tap og sorg. Sykepleierens kompetanse innen krise- og sorgarbeid er vesentlig for foreldrenes mestringsevne. Økt kontroll over forhold som påvirker egen helse er vist å bedre foreldrenes opplevelse av livskvalitet. Dette stiller imidlertid krav til sykepleieutøvelsen. Helsetjenester bør gis i trygge omgivelser. Forholdet mellom sykepleier og barnets foreldre er avgjørende for sykepleierens støttende rolle. Hun bør også sørge for godt organiserte helse- og omsorgstjenester.
Helsefremmende tilnærmingsmetoder er i dagens helse- og omsorgstjenester ansett som utelukkende positivt. Det fritar imidlertid ikke sykepleier fra å kritisk vurdere egen sykepleieutøvelse i møte med foreldre med nedsatt livskvalitet.
Konklusjon
Sykepleierens personlige egenskaper, kompetansenivå, kommunikasjonsferdigheter, evne til å danne tillitsfulle relasjoner og individuelt tilpassede støttetiltak er faktorer som kan fremme livskvalitet. Arbeidsverktøy bør benyttes slik at hjemmetjenester oppleves til å være av god kvalitet. Individuell plan trekkes her frem som svært viktig
Samvalg med foreldre til barn i livets siste fase
Get PDFProblemstilling
Hvilke utfordringer og muligheter står sykepleieren overfor i prosessen med å realisere samvalg med foreldre til barn i livets siste fase?
Teoretisk perspektiv
Samvalg er en beslutningsprosess som tar til hensikt å ta gode helserelaterte beslutninger i tråd med pasientens verdier og prioriteringer. Denne beslutningsprosessen blir i økende grad løftet frem som en ideell måte å fatte beslutninger om individuelt tilpasset helsetilbud, og sykepleieren blir sett på som en nøkkelperson for å realisere samvalg. Foreldre til barn i livets siste fase står i en svært sårbar posisjon, noe som øker kompleksiteten i samvalgsprosessen, og stiller høye krav til sykepleierens kompetanse.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Den tar for seg faglitteratur og forskningsartikler for å besvare problemstillingen. Forskningslitteraturen er funnet ved hjelp av søk i databasene CINAHL og PubMed med søkeordene: “Decision Making”, «Childhood Neoplasms», «Communication», «Decision Making», «Parents», «Shared decision making», «Barriers», «Pediatric». Faglitteraturen er blant annet funnet gjennom søk i søkemotoren Oria og på Lovisenberg Diakonale Høyskoles bibliotek. Det ovenstående, samt øvrig litteratur og kildekritikk, vil utdypes i metodedelen.
Drøfting
Drøftingen tar for seg resultater og funn fra forskningsartiklene, disse diskuteres på bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget og forsøker gjennom dette å svare på oppgavens problemstilling. Relasjonen mellom sykepleieren og foreldrene ble trukket frem som en svært sentral faktor for å realisere samvalg. Sykepleierens evne til å dele informasjon og å etablere en tillitsfull relasjon samt foreldrenes emosjonelle tilstand ble fremhevet som faktorer som enten muliggjør eller vanskeliggjør samvalg med denne gruppen.
Konklusjon
Å realisere samvalg med foreldre til barn i livets siste fase kan være en krevende prosess. Det er ulike faktorer som kan muliggjøre eller vanskeliggjøre denne realiseringen, og dette tydeliggjør sykepleierollens kompleksitet, og understreker behovet for at sykepleiere har en sammensatt kompetanse innen kommunikasjon, relasjonsarbeid og informasjonsarbeid
Ikke alle liker bingo – Livskvalitet i demensomsorgen
Get PDFProblemstilling:
Hvordan kan sykepleier bidra til livskvalitet for beboere med demens på langtidsavdeling i sykehjem?
Teoretisk perspektiv:
Demens, beboer på sykehjem, livskvalitet og personsentrert omsorg er begreper som vil bli lagt fram som teoretisk bakgrunn for oppgaven. I tillegg vil sykepleiers ansvar- og funksjonsområde bli beskrevet, samt Joyce Travelbees eksistensialistiske filosofi, relevant lovverk og yrkesetiske retningslinjer for oppgaven.
Metode:
Litterær oppgave. Fem artikler publisert mellom 2013 og 2017 ble inkludert i oppgaven. Artiklene består av tre kvalitative studier, en kvantitativ tverrsnittstudie og en randomisert kontrollert studie. Anvendte databaser var CINAHL og Pubmed. Artiklene ble vurdert ved bruk av en kvalitetssjekkliste fra Helsebiblioteket.
Drøfting:
Drøftingen tar utgangspunkt i tiltak funnet fra forskningsartiklene som virker inn på personers livskvalitet, sett opp mot teori om sykepleiers rammer, funksjon samt gjeldende lovverk. Sykepleiers funksjon vil drøftes med bakgrunn i hennes undervisende og administrerende rolle, og hvordan hun kan legge til rette for en personrettet omsorg under de rammene som finnes på sykehjemmet. Det vil drøftes hvordan sykepleier kan bidra til å skape mestring, mening og glede, men også hindre smerte, ubehag og angst, som alle er faktorer som virker inn på en persons livskvalitet.
Konklusjon:
Personer med demens på sykehjem behøver en personrettet tilnærming, som krever kunnskap om kartlegging og tilrettelegging av sykepleier. Mange ulike miljøtiltak synes å ha god innvirkning på en persons livskvalitet. Gjennomføring er likevel avhengig av tid, bemanning og et godt tverrfaglig samarbeid hvor sykepleier har en undervisende og administrativ rolle. Det bør legges til rette for kompetanseheving blant ansatte, og involvering av andre instanser for å kunne tilby personrettede tiltak som fremmer livskvalitet hos den enkelte
Postoperativ smertekartlegging av barn
Get PDFProblemstilling: “ Hvilke faktorer påvirker smertekartleggingen av barn i alderen 1 til 5 år med postoperative smerter?”
Teoretisk perspektiv:
Ubehandlet smerte i de tidligere årene av livet øker risikoen for kroniske smerter, og kan gi smerteproblemstikk senere i livet. Smerter hos barn er i mange situasjoner undervurdert. Barnets fysiske-, fysiologiske- og kognitive utvikling har påvirkning på hvordan enn bør kartlegge smertene.
Metode: Denne oppgaven er en litteræroppgave. For å komme frem til litteratur har vi sett i pensum, søkt etter litteratur i databasen Oria og sett i hyllene på biblioteket på Lovisenberg diakonale høyskole. For å finne forskningsartikler har vi søkt i databasene SweMed+, PubMed, Cinahl og i arkivet til Sykepleien.no sin forskning.
Drøfting: resultatene og funn fra studiene, lovverk, etiske retningslinjer og annen litteratur blir drøftet. Drøftingen drar frem perspektiver når det kommer til smertekartleggingsverktøy, foreldres samarbeid og sykepleierens kunnskaper og holdninger.
Konklusjon: Flere faktorer påvirker smertekartleggingen. Det er viktig å bruke smertekartleggingsverktøy som gjør helhetlige vurderinger. Samarbeide samt inkludering av foreldre er viktig for at barnet skal føle seg trygg på sykehuset. Foreldrene kan komme med opplysninger som er relevante for behandling og smertekartlegging av barnet. Sykepleieren må inneha tilstrekkelige kunnskaper for å kartlegge smerter hos barn
Sykepleiedokumentasjon på sykehjem
Get PDFProblemstilling: Hvilke forutsetninger bør være til stede for at sykepleiedokumentasjonen
ivaretar god kvalitet på helsehjelpen til pasienter på sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget tar for seg to sentrale
sykepleieteoretikere. Videre er det en redegjørelse av sykepleieprosessen, elektronisk
pasientjournal og standardisering. Relevant lovverk og etiske føringer blir presentert. Det blir
i tillegg redegjort for kvalitet på helsehjelp og pasientsikkerhet i sammenheng med
dokumentasjon, og sykepleiers kompetanse og faglige ansvar.
Metode: Denne oppgaven er en litterær oppgave i tråd med LDH sine retningslinjer. Det har
det blitt utført søk i databasen CINHAL med aktuelle søkeord og søk i tidsskriftet Sykepleien
Forskning. Det har også blitt anvendt relevant faglitteratur, lovverk og offentlige rapporter for
å belyse tema og problemstillingen.
Drøfting: Fem hovedområder har blitt identifisert med utgangspunkt i funnene fra
forskningsartiklene: 1) Økt kompetanse blant helsepersonell, 2) Struktur og innhold i EPJ, 3)
Sykepleierens informasjonspraksis og holdninger, 4) Involvering av ledelsen og IKT, 5) Tid
til dokumentasjon. Disse områdene diskuteres opp mot teori og egne erfaringer for å belyse
problemstillingen.
Konklusjon: Systematisk opplæring og kompetanseheving i EPJ, bruk av standardisering og
felles terminologi bidrar til mer struktur og innhold i EPJ. Ledelsen har et viktig ansvar å
sørge for at dokumentasjon blir prioritert, og et tettere samarbeid med IKT kan gjøre at EPJsystemene blir mer brukervennlige. Forutsetningene er tilsammen viktig for en god
dokumentasjonspraksis og dermed kvalitet på helsehjelpen
Systematiske kartleggingsverktøy for identifisering av delirium
Get PDFProblemstilling
Hvilke systematiske kartleggingsverktøy kan sykepleieren benytte for å identifisere delirium hos eldre med hoftebrudd?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske kapittelet bygger på teori om delirium og tilstandens disponerende- og utløsende årsaker, samt teori om hoftebrudd hos eldre personer. Videre presenteres sykepleierens ansvars- og funksjonsområder ved identifisering, og Florence Nightingales teori om sykepleierens observerende rolle. Kapittelet presenterer tre ulike kartleggingsverktøy, først observasjonsverktøyet NEWS II, deretter de spesifikke kartleggingsverktøyene CAM og 4AT for identifisering av delirium. Til slutt presenteres sykepleierens juridiske og etiske rammeverk, inkludert dokumentasjonsplikt.
Metode
Metoden som benyttes er en litterær oppgave. Først presenteres oppgavens fremgangsmåte med valgte databaser og søkeord. De fem hovedartiklene som anvendes i drøftingsdelen er hentet fra databasene PubMed og CINAHL. Videre presenteres gjennomført litteratursøk med søkehistorikk, inklusjons- og eksklusjonskriterier, øvrig faglitteratur og kildekritikk.
Drøfting
I drøftingen prøver vi å besvare problemstillingen i lys av teori og forskningsartikler.
At sykepleieren ikke identifiserer tilstanden kan føre til alvorlige konsekvenser, som forlenget sykehusopphold, funksjonssvikt og økt dødelighet. I dette kapittelet har sykepleierens funksjons- og ansvarsområder et naturlig fokus. Videre drøftes hvorfor sykepleierens observasjonskompetanse og kunnskapsgrunnlag er nødvendig for identifisering. Til slutt drøftes det hvordan sykepleieren kan systematisk kartlegge tilstanden ved bruk av kartleggingsverktøy, samt betydningen av dokumentasjon.
Konklusjon
Sykepleieren har en sentral rolle i identifisering av delirium på sengepost. Likevel viser både fag- og forskningslitteratur at identifisering er en sykepleiefaglig utfordring. Sykepleierens observasjonskompetanse og kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for systematisk kartlegging og identifisering av delirium hos den eldre pasienten. Sykepleieren bør anvende validerte kartleggingsverktøy for å systematisere identifiseringen, samt dokumentere symptomer og eventuelle endringer for å danne et verdifullt sammenligningsgrunnlag
Betydningen av psykososial omsorg for pasienter med akutt KOLS forverring
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning har psykososial omsorg for pasienter med akutt KOLS forverring? Teoretisk perspektiv
KOLS forverring/eksaserbasjon er en tilstand der KOLS sykdommen forverrer seg. Dette er en tilstand som kan være livstruende, og svært skremmende for pasienten. Oppgaven tar for seg pasienter med KOLS forverring lagt inn sengepost på sykehus. Litteratur og nasjonale retningslinjer legger vekt på at denne pasientgruppen trenger en helhetlig behandling, både medisinsk og psykososialt. Den amerikanske sykepleieteoretikeren Virginia Henderson legger vekt på at helhetlig omsorg fra en kyndig sykepleier er svært viktig for at en pasient skal komme seg etter en sykdom. Psykososiale tiltak til denne pasientgruppen er mange, men betydningen av dem blir ikke klargjort i så stor grad av den gjennomgåtte litteraturen.
Metode Litteraturoppgave. Drøfting
Litteratur og forskning løfter opp viktigheten av psykososiale tiltak for denne pasientgruppen. De utvalgte forskningsartiklene viser en tydelig betydning av god psykososial omsorg, med en rekke helsegevinster både på kortere og lengre sikt. Likevel kan den psykososiale omsorgen bli truet av en rekke faktorer; deriblant tid, arbeidsmengde og liggetid på sykehus.
Konklusjon
God psykososial omsorg fremmer at pasienten greier å ta imot behandlingen, pasientdeltakelsen og håndtering av dyspne. I tillegg fremmer det selvkontroll, håp og trygghet, samt at det motvirker angst og negative tanker. Det er sannsynlig at andre forskningsartikler vil avdekke flere betydninger, både for og imot, av psykososial omsorg
Implementing welfare technology in palliative homecare for patients with cancer: a qualitative study of health-care professionals’ experiences
Get PDFBackground Introducing welfare technology in home-based palliative care has been suggested to be beneficial for improving access to health care at home and enhancing patients’ feelings of security and safety. However, little is known about the experiences of municipal health-care professionals using welfare technology in palliative home care. The aim of this study was to explore municipal health-care professionals’ experiences regarding the significant challenges, facilitators, and assessments associated with implementing a technological solution named “remote home care” in palliative home care for patients with cancer. Methods A qualitative, descriptive, exploratory design was used. Data were collected through focus-group interviews and individual semi-structured interviews with interdisciplinary health-care professionals who had experience using remote home care in clinical encounters with cancer patients who were in the palliative phase and living at home. Data were analyzed using qualitative content analysis. Results Three themes were identified: 1) shifting from objective measures to assessing priorities for patients, 2) lack of experience and personal distress regarding cancer inhibits professional care, and 3) prominent organizational challenges undermine the premise of remote home care. Conclusion The results showed that shifting from a disease-focused to a person-centered approach enables health-care professionals to assess patients’ personal priorities. However, health-care professionals’ uncertainty and lack of knowledge and experience, along with organizational issues concerning information-sharing, represent great challenges that have the potential to inhibit professional care. The availability of networks through which difficult issues can be discussed was highlighted as being a fundamental resource for facilitating the provision of care.publishedVersio