LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Hvilke tiltak kan sykepleier iverksette for å ivareta pasientens psykososiale behov på beskyttende isolat?
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan sykepleier iverksette for å ivareta pasientens psykososiale behov på beskyttende isolat?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven presenterer teori om den anvendte modellen «En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom», samt informasjon om yrkesetiske retningslinjer, sykepleierens lindrende funksjon, aktuelle pasientfenomen og relevant lovverk.
Metode
Dette er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i aktuell forskningslitteratur, fagbøker, fagartikler, pensumlitteratur, annen litteratur og egen klinisk erfaring med pasientgruppen. Databasene Cinahl, PubMed og SweMed, samt søkemotorene Google, Google Scholar og Oria, er benyttet. Fremgangsmåte, utvalg og kildekritikk for den inkluderte litteraturen og søkeprosessen er beskrevet, samt at det er utført etiske vurderinger for oppgaven.
Drøfting
Hovedfunn fra forskningslitteraturen blir brukt som struktur for drøftingen, herunder holistiske intervensjoner, informasjon, kartlegge pasientens strategier for mestring og sosiale relasjoner. Forskningen settes opp mot hverandre, og blir belyst fra flere perspektiver med bruk av annen faglitteratur og egen klinisk erfaring med pasientgruppen. Spesifikke tiltak som kommer frem i diskusjonen er blant annet det å bruke tid med pasienten, sikre at pasienten er informert, sikre at pasientens individuelle strategier for mestring er oppdatert i behandlingsplan, og at sykepleier kan bruke seg selv som støtte og motivator for pasienten. Sykepleiers lindrende funksjon er aktuell for å minimere pasientens opplevelse av lidelse. Samtidig finnes det betydelige faktorer som medfører at tiltakene neglisjeres og fører til økt lidelse, herunder tidspress, mangel på ressurser, biomedisinske prioriteringer og utilstrekkelig kommunikasjon mellom pasient og sykepleier.
Konklusjon
Sykepleier kan iverksette flere ulike tiltak som alle har til hensikt å ivareta pasientens psykososiale behov. Dette gjøres blant annet gjennom at pasienten opplever minimalt med lidelse, får sine indre og ytre ressurser stimulert, samt at tiltakene fremmer pasientens kognitive, instrumentelle og emosjonelle kontroll
Early detection of anastomotic leakage after pancreatoduodenectomy with microdialysis catheters: an observational Study
Get PDFBackground Microdialysis catheters can detect focal inflammation and ischemia, and thereby have a potential for early detection of anastomotic leakages after pancreatoduodenectomy. The aim was to investigate whether microdialysis catheters placed near the pancreaticojejunostomy can detect leakage earlier than the current standard of care. Methods Thirty-five patients with a median age 69 years were included. Two microdialysis catheters were placed at the end of surgery; one at the pancreaticojejunostomy, and one at the hepaticojejunostomy. Concentrations of glucose, lactate, pyruvate, and glycerol were analyzed hourly in the microdialysate during the first 24 h, and every 2–4 h thereafter. Results Seven patients with postoperative pancreatic fistulae (POPF) had significantly higher glycerol levels (P 400 μmol/L during the first 12 postoperative hours detected patients with POPF with a sensitivity of 100% and a specificity of 93% (P < 0.001). After 24 h, lactate and lactate-to-pyruvate ratio were significantly higher (P < 0.05) and glucose was significantly lower (P < 0.05) in patients with POPF. Conclusion High levels of glycerol in microdialysate was an early detector of POPF. The subsequent inflammation was detected as increase in lactate and lactate-to-pyruvate ratio and a decrease in glucose (NCT03627559).publishedVersio
Feildiagnostisering og overbehandling av urinveisinfeksjoner på sykehjem
Get PDFProblemstilling: Hvilke tiltak kan bidra til å redusere feildiagnostisering og behandling av urinveisinfeksjoner blant geriatriske pasienter på sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Urinveisinfeksjoner blir overbehandlet og diagnosen stilles ofte feilaktig. Dette fordi diagnostiseringen kan være utfordrende. Geriatriske pasienter har ofte asymptomatisk bakteriuri som ikke skal behandles, men som forveksles med en behandlingstrengende urinveis-infeksjon. Diagnostiske verktøy skiller ikke mellom disse tilstandene og for sykepleiere er det utfordrende å avdekke slike infeksjoner fordi eldre har atypiske symptomer på sykdom. Eldre risikerer å utvikle komplikasjoner som følge av urinveisinfeksjoner som ikke blir behandlet, men også som følge av unødvendig antibiotikabehandling. Det stilles derfor krav til sykepleiere om å ha tilstrekkelig observasjons- og beslutningskompetanse, kunnskap om geriatriske sykdomsprosesser og urinprøvetaking.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i fag- og forskningslitteratur samt fem forskningsartikler. Artiklene er basert på både kvalitativ og kvantitativ metodikk og belyser problemstillingen fra ulike perspektiv.
Drøfting: Flere tiltak kan bidra til å redusere feildiagnostisering og unødvendig behandling av urinveisinfeksjoner på sykehjem. Det forutsetter at sykepleiere deltar i gjennomføringen av tiltakene. Det diskuteres om sykepleiere har manglende kunnskap om diagnostisering av urinveisinfeksjoner, noe som kan påvirke både diagnostikk og behandling. Tiltak som blir drøftet og som har vist seg å bidra til redusert feildiagnostisering og overbehandling av urinveisinfeksjoner er: kompetanseheving av sykepleiere gjennom undervisning, bruken av flytskjema, hensiktsmessig urinprøvetaking, økt kunnskap om begrensingene urinstiks har og bedre kommunikasjon mellom sykepleiere og leger.
Konklusjon: Tiltakene som drøftes kan bidra til å redusere feildiagnostisering og overbehandling av urinveisinfeksjoner hos geriatriske pasienter til tross for at de kan være utfordrende å iverksette. Forskning viser at slike tiltak krever minimalt med ressurser og de kan føre til vedvarende reduksjon i antimikrobiell bruk på sykehjem. Det kan derfor være hensiktsmessig å iverksette slike tiltak på sykehjem
Mothers’ experiences and perceptions of facility-based delivery care in rural Ethiopia
Get PDFIn Ethiopia, delivery wards are a part of primary healthcare services. However, although the maternal mortality rate is very high, approximately 50% of mothers use skilled birth attendants. This study focused on how women in a rural southern district of Ethiopia experience maternity care offered at the local delivery wards. In this qualitative, exploratory study, 19 women who had given birth in a healthcare facility were interviewed in 2019. Individual in-depth interviews were supplemented with observations conducted at 2 different delivery wards in the same district in 2020. Two main themes emerged from the thematic content analysis: increased awareness and safety were the primary reasons for giving birth at a healthcare facility, and traditions and norms affected women’s birth experiences in public maternity wards. The main shortcomings were a shortage of medicine, ambulance not arriving in time, and lack of care at night. For some women, being assisted by a male midwife could be challenging, and the inability to afford necessary medicine made adequate treatment inaccessible. Providing continuous information gave the women a certain feeling of control. Strong family involvement indicated that collectivistic expectations were key to rural delivery wards. The healthcare system must be structured to meet women’s needs. Moreover, managers and midwives should ensure that birthing women receive high-quality, safe, timely, and respectful care.publishedVersio
Kommunikasjon med afasirammede
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier ved hjelp av kommunikasjon bidra til brukermedvirkning hos pasienter med afasi etter hjerneslag?
Teoretisk perspektiv
Travelbees sykepleieteori er grunnlaget for oppgavens definisjon av sykepleie. Brukermedvirkning, hjerneslag og afasi og kommunikasjon vektlegges og gjøres rede for. Relevant lovverk og yrkesetikk er beskrevet og knyttet opp til oppgavens problemstilling.
Metode
Metoden for denne oppgaven er en litterær oppgave. Den begrunner seg på teoretisk og forskningsbasert kunnskap. I vår oppgave er pensum, fag- og forskningslitteratur, yrkesetikk og lovverk anvendt som litteratur.
Drøfting
Problemstillingen er drøftet i lys av forskningslitteratur og teoretisk kunnskap. Målet ved drøftingen var å besvare hvordan sykepleier ved hjelp av kommunikasjon kan bidra til brukermedvirkning hos pasienter med afasi etter hjerneslag. Vi har drøftet barrierer og forutsetninger for god kommunikasjon og ivaretakelse av brukermedvirkning. Videre har vi drøftet om implementering av nye kommunikative tilnærminger og til slutt utfordringer knyttet til slike nye implementeringer.
Konklusjon
Det er i stor grad sykepleieren som styrer kommunikasjonen med pasienter med afasi, som fører til en skev maktfordeling og lav grad av personorientert kommunikasjon. Utfordringer med kommunikasjon til pasienter med afasi er en barriere for å ivareta brukermedvirkning. Oppgavens funn viser at implementering av nye kommunikative tilnærminger, som SCA og KomHIT, kan bidra til å øke pasienter med afasi sin mulighet til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester
Smerte hos pasienter med langtkommen demens
Get PDFProblemstilling
Hvilke utfordringer møter sykepleier ved identifisering av smerte hos pasienter med langtkommen demens i sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Et teoretisk kunnskapsgrunnlag legges til grunn for å besvare bacheloroppgavens problemstilling. Dette omfatter blant annet demens sykdommens patologi og forekomst, smertefysiologi og forekomst av smerter hos pasienter med langtkommen demens. Oppgavens sykepleieteoretiske perspektiv er forankret i Nightingale ́s teori om sykepleiers observasjonskompetanse. Videre presenteres sykepleiers funksjon- og ansvarsområde, sykepleiers kartleggende funksjon, sykepleieprosessen og relevant etikk og juss.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som tar for seg seks forskningsartikler for å besvare problemstillingen. Artiklene er funnet gjennom søk i søkemotorene: CHINAL, PubMed og SveMed+. I tillegg til forskningslitteratur ble det benyttet relevante fagbøker som ble funnet via søk i Oria, eller fra tidligere pensumlister. Fagartikler, lovverk, offentlige rapporter og yrkesetiske retningslinjer ble også benyttet for å besvare oppgavens problemstilling og hensikt.
Drøfting
I drøftingen blir både faglige og etiske utfordringer ved identifisering av smerte hos pasientgruppen diskutert. Smerte var ofte vanskelig å avdekke på grunn av symptomer relatert til demens og manglende evne til verbalisering. Sykepleiere hadde mangelfull kunnskap om smertekartlegging og observasjonsbaserte kartleggingsverktøy, noe som gjorde identifiseringen mer utfordrende. Slike verktøy ble sjeldent benyttet i praksis, og de fleste sykepleiere baserte sin vurdering på egen klinisk erfaring. I tillegg ble ofte pasientenes diffuse symptomer feiltolket. Tegn til smerte ble ofte betraktet som et tegn på atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.
Konklusjon
Bacheloroppgaven belyser både faglige og etiske utfordringer ved identifisering av smerte hos pasientgruppen. Pasienter med langtkommen demens er en særlig sårbar gruppe fordi de ofte ikke evner å uttrykke sine egne smerter verbalt til omverdenen. Å belyse hvilke utfordringer sykepleiere står overfor kan bidra til at flere pasienter får lindret og avdekket sine smerter
Forebygging av hepatitt C blant injiserende rusbrukere: Hvilke skadereduserende tiltak kan iverksettes for å forebygge hepatitt C blant injiserende rusbrukere?
Get PDFProblemstilling: Hvilke skadereduserende tiltak kan iverksettes for å forebygge hepatitt C
blant injiserende rusbrukere?
Teoretisk kunnskapsgrunnlag: Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for oppgaven legges frem.
Kunnskap og informasjon om hepatitt C, heroin og ulike inntaksmåter, lovverk, norsk
sykepleieforbunds yrkesetiske retningslinjer, aktuelt lovverk og Dorothea Orems
sykepleieteori presenteres.
Metode: Litterær oppgave der forskning hentet fra anerkjente databaser benyttes for å belyse
problemstillingen. Pensumlitteratur og øvrig egenvalgt litteratur er også inkludert i denne
oppgaven.
Diskusjon: Drøfting av ulike forestillinger injiserende rusbrukere har om hepatitt C og hvilke
faktorer som kan påvirke injiserende rusbrukeres injeksjonsatferd. Det drøftes også hvilke
tiltak som kan forhindre injeksjonsrisikoatferd og forebygge smitte av hepatitt C.
Konklusjon: Forskning viser at deling av brukerutstyr fortsatt blir praktisert til tross for
kunnskap om forebygging av hepatitt C. Sykdommen ble vurdert som mindre farlig av
enkelte injiserende rusbrukere, men flere uttrykte også at de var opptatt av å bevare helsen
sin. Abstinenstilstand ble sett på som en viktig årsak til injeksjonsrisikoatferd. Flere
injiserende rusbrukere har vært eksponert for hepatitt C. Bedre tilgang på brukerutstyr kan
gjøre det lettere for injiserende rusbrukere å benytte seg av rent brukerutstyr. Det er også
viktig å informere om konsekvensene ved hepatitt C og hvordan dette kan forebygges ved å
gå over til en mindre risikabel inntaksmåte
Sykepleiers kommunikasjon til barn med Down syndrom
Get PDFProblemstilling
Hvilke kommunikasjonsferdigheter og -kunnskaper bør sykepleier anvende i møte med barn med
Down syndrom på medisinsk sengepost?
Teoretisk perspektiv
Jean Piagets utviklingsteori beskriver kjennetegn ved typisk utvikling. Utviklingshemming, med
Down syndrom (DS) som vanligste genetiske enkeltårsak, representerer et avvik fra utviklingsteorien.
Deres kommunikative forutsetninger er blant annet preget av utfordringer.
Profesjonell kommunikasjon er en sentral sykepleieferdighet. I møte med barn anvender sykepleier
kommunikative ferdigheter som: tillitskaping og relasjonsbygging, aktiv lytting, ulike typer spørsmål
og bruk av lek/ visuelle hjelpemidler. Juridiske og yrkesetiske føringer pålegger sykepleier å tilpasse
kommunikasjonen etter den enkeltes behov.
Metode
Denne litterære oppgaven anvender forskning- og faglitteratur til å besvare problemstillingen.
Databasene Cinahl Complete og Pubmed ble benyttet i søkeprosessen. Søkeordene som resulterte i de
utvalgte artiklene var blant annet: (MH «Down Syndrome»), (MH «Communication +»), (MH «Child,
preschool»), (MH "Alternative and Augmentative Communication") og (MH "Parents of Disabled
Children"). Søkehistorikken og kildenes relevans redegjøres for.
Diskusjon
Diskusjonen drøfter forskningsresultatene opp mot det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, med hensikt å
belyse og besvare problemstillingen.
Barn med DS har kommunikative- og sosiale utfordringer. Dette legger grunnlag for sykepleiers
tilpasning av kommunikasjon til disse barna. Pårørende understreker viktigheten av sykepleiers
kunnskap og evne til å imøtekomme barn med kommunikasjonsproblemer. Både pårørende og
sykepleiere peker på bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som avgjørende.
Konklusjon
Sykepleiers tilpasning av kommunikasjon til barn med DS må ta utgangspunkt i barnets kognitive,
kommunikative og sosiale forutsetninger. Kommunikasjonsferdigheter innen tillitskaping og
relasjonsbygging bør tilpasses med hensyn til barnets foretrukne kommunikasjonsform. Sykepleier
bør også utnytte barn med DS sine relative nonverbale styrker. Bruk av ASK bør med fordel
prioriteres sykepleiers undervisende og veiledende funksjon til barn
Personsentrert ernæringsarbeid for hjemmeboende personer med demens
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning kan personsentrert sykepleie ha for forebygging av underernæring hos aleneboende eldre mennesker med demens?
Teoretisk perspektiv
Denne oppgaven bygger på fagkunnskap om demenssykdom, ernæring til eldre, underernæring og konsekvenser av demenssykdom knyttet til ernæringstilstand. I det teoretiske grunnlaget inngår Kari Martinsens omsorgsfilosofi og teori om helsefremmende, forebyggende og personsentrert sykepleie, som belyser sykepleiers forebyggende og helhetlige funksjon. Videre støtter oppgaven seg på aktuelle juridiske og etiske retningslinjer for å belyse sykepleiefaglige rammer.
Metode
Dette er en litterær oppgave med litteratursøk som metode. Det er benyttet faglitteratur, inkludert forskningsartikler og egen klinisk erfaring, for å belyse problemstillingen. Relevante fagfellevurderte forskningsartikler er funnet gjennom søk i CINAHL og ved hjelp av snøballteknikken.
Drøfting
Diskusjonen belyser ulike aspekter ved hjemmesykepleie og ernæringsarbeid med sikte på å belyse betydningen av personsentrert sykepleie ved forebygging av underernæring hos hjemmeboende eldre med demens. Som ledd i dette drøftes sykepleiers funksjon og ansvar i hjemmesykepleien, samt involveringen av brukeren i ernæringsarbeidet. Betydningen av sykepleiers samarbeid og relasjon til brukeren, måltidets sosiale aspekt, brukerens selvstendighet og tilrettelegging av måltid drøftes i forhold til utøvelsen av personsentrert sykepleie. Videre drøftes etiske utfordringer knyttet til ernæringsarbeidet og hjemmesykepleiens rammer ved gjennomføringen av sykepleien.
Konklusjon
Resultatet av forskningslitteraturen viser at personsentrert sykepleie kan gi positive utfall ved å øke matinntak og vekt, og derfor være gunstig ved forebygging av underernæring hos hjemmeboende eldre med demens. Sykepleien innebærer en helhetlig tilnærming som bidrar til å forebygge underernæring ved at menneskelig livskvalitet, respekt og anerkjennelse støttes opp, samtidig som matinntaket og vekten økes. Dette krever forutsetninger som individuelt tilpassede tiltak og opplæring, jevnlig støtte og kompetanseutvikling av helsepersonellet. Mangelfulle rammebetingelser slik som lite tid og ressurser i hjemmesykepleien kan føre til utfordringer ved gjennomføringen av sykepleien
Delirium in children under two years of age admitted to intensive care units – a systematic review
Get PDFBackground: Delirium is a state of acute confusion that may arise in people of all ages. Sick infants (children < 12 months old) and children under two years of age are a vulnerable patient group because they are cognitively immature and wholly or partly devoid of verbal language. They are thus dependent on the ability of health professionals and parents or families around them to observe changes in their condition. There is a need for health professionals to increase their knowledge of the prevalence, symptoms, risk factors and observations of delirium in this patient group.
Objective: To shed light on the prevalence, symptoms and observations of delirium in sick infants and children under two years of age admitted to a neonatal or paediatric intensive care unit, and the assessment tools used.
Method: Systematic literature review.
Results: Eight studies were included, with a total of 992 children under two years of age. The prevalence of delirium varied from 8 to 64%. Symptoms of delirium were found to be agitation, confusion, inconsolability, hyperactivity, and altered sleep-wake cycles. Risk factors include respiratory therapy, age < two years and certain medications. Three assessment tools were reviewed: the PreSchool Confusion Assessment Method for the ICU (psCAM-ICU), the Cornell Assessment of Paediatric Delirium (CAPD), and the Paediatric Delirium component (PD scale) of the Sophia Observation Withdrawal Symptoms scale (SOS-PD scale), all with high validity, specificity and sensitivity.
Conclusion: Infants and children under two years of age can develop delirium, but the prevalence is uncertain. Delirium has specific symptoms. Education on the symptoms of delirium and use of assessment tools for health professionals who work in neonatal and paediatric ICUs can help to ensure that delirium is recognised and treated more promptly.publishedVersio