LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
The Professional Nurse Self-Assessment Scale II – Translation and cultural adaptation for Nordic countries
It is important to map the clinical competence of newly graduated nurses in Nordic countries. The use of a common Nordic instrument could provide insights into nurses' levels of self-assessed clinical competence and perceptions of their need for professional development. Aim To translate and culturally adapt the original Norwegian version of the Professional Nurse Self-Assessment Scale II (PROFFNurse SAS II) into (1) Danish, (2) Finnish and (3) Icelandic versions. Method The PROFFNurse SAS II was translated and cross-culturally adapted. This translation was inspired by the process used in the Guidelines for Cross-Cultural Adaptation. Result The translation and cultural adaptation processes employed the required steps and provided specific details. In addition, practical issues encountered during the translation process while translating and adapting instruments that may influence future translations were revealed. This study found that having a professional bilingual/bicultural agency translator was partly problematic in the process of translation and found that it is important to adjust the translations to each country's specific words used in nursing. Conclusion Translating the PROFFNurse SAS II instrument into all Nordic languages enables us to use the instrument from a Nordic perspective and across various countries. This is important when comparing self-awareness and reflecting on nurses' clinical competencies. Professional development is central to valuing and developing clinical competence and allowing for the discovery of gaps in clinical competence.publishedVersio
Ivaretakelse av foreldre til ungdom med Anorexia Nervosa i familiebasert behandling
Innledning: Foreldre anses for å være den viktigste ressursen i tilfriskningsprosessen til ungdommer med anoreksi i familiebasert behandling. Fordi mange er pregede av situasjonen, er det viktig at sykepleieren ivaretar dem slik at de kan mestre behandlingen. Problemstillingen er: Hvilke miljøterapeutiske tiltak kan bidra til å fremme mestring hos foreldre til ungdom med Anorexia Nervosa som mottar familiebasert behandling i døgnavdeling?
Metode: Generell litteraturstudie er anvendt som metode for å finne aktuell forskning til å besvare oppgavens problemstilling. Det strukturerte litteratursøket ble foretatt i databasen CINAHL, og seks artikler ble valgt ut på bakgrunn av oppsatte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Søk- og utvelgelsesprosessen presenteres i tabeller i oppgavens metodedel.
Resultat: Foreldre opplever å ha en ungdom med anoreksi som en stor belastning. De har behov for informasjon, økte kunnskaper og veiledning i hvordan de skal håndtere ungdommens symptomer. Økt forståelse førte til økt empati overfor ungdommen, og redusert konfliktnivå i familiene. Mange foreldre fant mening i og kom styrket ut av prosessen. Å møte andre foreldre i tilsvarende situasjon opplevdes betydningsfullt. I behandlingen fremheves betydningen av relasjonen til hjelpeapparatet.
Diskusjon: Resultatdiskusjonen er tematisk bygget opp etter de tre komponentene i Antonovskys teori Opplevelse Av Sammenheng (OAS): begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Styrket OAS kan bidra til å fremme mestring hos foreldrene. Informasjon og hensiktsmessig bruk av miljøterapeutisk struktur, kan bidra til å styrke begripelighet. Psykoedukasjon og måltidsstøtte kan fremme foreldrenes ressurser slik at de kan oppleve håndterbarhet. Håp er sentralt for å oppleve meningsfullhet. Bearbeidelse av vanskelige følelser og motta sosial støtte fra sykepleier og foreldre i tilsvarende situasjon, kan fremme opplevelsen av håp. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter knyttet til litteraturstudien, herunder generell litteraturstudie som metode, søkeord og utvelgelse av artikler.submittedVersio
Musikk og utfordrende atferd i demensomsorgen
Innledning: Demenssykdommer er svært utbredt i Norge, og forekomsten vil øke de kommende årene. Demens følger ofte med utfordrende atferd i form av ulike symptomer som gjerne behandles med psykofarmaka, som ofte følger med bivirkninger. Utfordrende atferd kan gi redusert livskvalitet for pasienten, men også nedsatt trivsel for sykepleiere på jobb og økte kostnader i demensomsorgen. Hensikten med oppgaven er å sette søkelys psykososiale tiltak, nærmere bestemt bruk av musikk, og hvilken betydning dette har for utfordrende atferd i stellsituasjoner av personer med demens.
Metode: Metoden som er brukt for å besvare problemstillingen er generell litteraturstudie, der det benyttes fire kvalitative forskningsartikler hentet fra et strukturert søk i databasen CINAHL, i tillegg til øvrig fag- og forskningslitteratur.
Resultat: Studiene viste at bruk av musikk kunne gi bedret og gjensidig kommunikasjon og samarbeid mellom pleier og pasient, uten at pleierne trengte å gi verbale instruksjoner. Musikken hadde stor betydning på atmosfæren i stellet, og førte til velvære og godt humør både for pleieren og pasienten. Dette ga en grobunn for relasjonsbygging. Det hadde likevel ikke like gode virkning på alle, og feil musikkvalg kunne skape økt frustrasjon og irritasjon.
Diskusjon: I dette kapittelet diskuteres resultater fra de utvalgte artiklene med bakgrunn i det teoretiske, etiske og juridiske kunnskapsgrunnlaget. Diskusjonen deles inn i tre deler: «Musikkens betydning for atmosfæren og relasjonsbygging i stellsituasjoner», «Musikk – en åpning for kommunikasjon» og «Tilpasset musikk for å oppnå ønsket virkning». Diskusjonen tar for seg hvordan musikk kan gi positive virkninger som velvære, trygghet, relasjon, økt selvstendighet og mestringsfølelse. Musikk er likevel ikke nok i seg selv til å skape disse positive virkningene, men pleierens holdninger er også av stor betydning. Musikkens negative virkninger som overstimulering og vekking av dårlige minner blir også lagt fram. Her diskuteres viktigheten av å tilpasse musikkintervensjonen til hver pasient
Experiences of Using a Digital Guidance and Assessment Tool (the Technology-Optimized Practice Process in Nursing Application) During Clinical Practice in a Nursing Home: Focus Group Study Among Nursing Students
Background: Nursing students’ learning during clinical practice is largely influenced by the quality of the guidance they receive from their nurse preceptors. Students that have attended placement in nursing home settings have called for more time with nurse preceptors and an opportunity for more help from the nurses for reflection and developing critical thinking skills. To strengthen students’ guidance and assessment and enhance students’ learning in the practice setting, it has also been recommended to improve the collaboration between faculties and nurse preceptors.
Objective: This study explores first-year nursing students’ experiences of using the Technology-Optimized Practice Process in Nursing (TOPP-N) application in 4 nursing homes in Norway. TOPP-N was developed to support guidance and assessment in clinical practice in nursing education.
Methods: Four focus groups were conducted with 19 nursing students from 2 university campuses in Norway. The data collection and directed content analysis were based on DeLone and McLean’s information system success model.
Results: Some participants had difficulties learning to use the TOPP-N tool, particularly those who had not attended the 1-hour digital course. Furthermore, participants remarked that the content of the TOPP-N guidance module could be better adjusted to the current clinical placement, level of education, and individual achievements to be more usable. Despite this, most participants liked the TOPP-N application’s concept. Using the TOPP-N mobile app for guidance and assessment was found to be very flexible. The frequency and ways of using the application varied among the participants. Most participants perceived that the use of TOPP-N facilitated awareness of learning objectives and enabled continuous reflection and feedback from nurse preceptors. However, the findings indicate that the TOPP-N application’s perceived usefulness was highly dependent on the preparedness and use of the app among nurse preceptors (or absence thereof).
Conclusions: This study offers information about critical success factors perceived by nursing students related to the use of the TOPP-N application. To develop similar learning management systems that are usable and efficient, developers should focus on personalizing the content, clarifying procedures for use, and enhancing the training and motivation of users, that is, students, nurse preceptors, and educators.publishedVersio
Fatigue hos pasienter med leukemi, fysisk aktivitet og sykepleiers rolle
Innledning: Leukemi er en alvorlig sykdom og pasientene har ofte krevende symptomer og bivirkninger, som følge av sykdom og behandling. Fatigue er et belastende symptom og bivirkning som rammer pasienter med kreft. Fysisk aktivitet ved fatigue kan bidra til redusering og mestring av symptomer, bivirkning og sykdom. Ved behandling av fatigue har sykepleier en sentral rolle, og spesielt viktig blir helseveiledning for god tilrettelegging av informasjon og oppfølging av behandling.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie, og problemstillingen besvares ved bruk av relevant og eksisterende fag- og forskningslitteratur. Funn fra forskning er hentet fra fem kvantitative forskningsartikler funnet i databasen CINAHL.
Resultat: Hovedpunktene fra funnene i forskningsartiklene viser til ulike typer for fysisk aktivitet og hvordan de påvirker fatigue hos pasienter med kreft. Intervensjonene som er brukt i studiene har noen variasjoner, hvorav noen ser på effekten av å gå, mens andre ser på aerob aktivitet og styrketrening eller en kombinasjon av flere. Forskningsartiklene viser til resultater hvor fysisk aktivitet har en positiv påvirkning på andre kreftrelaterte symptomer, som depresjon og muskelsvinn, i tillegg til fatigue.
Diskusjon: Basert på resultatene fra forskningsartiklene og teori blir det diskutert hvordan fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på fatigue, enten ved å redusere opplevelsen eller holde den stabil. Resultatene tyder på at fysisk aktivitet har en positiv effekt i å redusere fatigue hos pasienter med leukemi. Inaktivitet og psykiske symptomer som depresjon kan ha negative effekter på fatigue. Forskning tyder på at fysisk aktivitet kan ha en positiv påvirkning på disse områdene. Det belyses også utfordringer ved gjennomføring av fysisk aktivitet for pasientgruppen. I tillegg vurderes sykepleiers rolle i behandlingen av fatigue sett i lys av teori, lover og retningslinjer. Kompleksiteten av fatigue åpner for at sykepleier bør ha et godt tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell.submittedVersio
Forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens
Innledning: Bacheloroppgaven har som mål å utforske sykepleiere sin rolle i å forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Det er en økende grad av eldre i samfunnet, og flere som bor hjemme. Videre viser tall fra folkehelseinstituttet at 40% av de som mottar hjemmetjenester har en demensdiagnose. Underernæring kan medføre alvorlige konsekvenser for en persons helse og livskvalitet. Personer med demens har en økt risiko for underernæring, og det kan være utfordrende å forebygge når de bor alene hjemme. Derfor er det viktig at sykepleiere innehar kompetanse om både demens og underernæring, samt har fokus på det forebyggende perspektivet i hjemmetjenesten som kontekst.
Metode: Denne bacheloroppgaven baserer seg på en litteraturstudie som metode. Oppgaven tar utgangspunkt i fire utvalgte studier hvorav tre er kvalitative studer og en er kvantitativ. De ble funnet etter to strukturerte søk i de vitenskapelige databasene CINAHL og sykepleien.
Resultat: Ut ifra de fire studiene ble forebyggende tiltak som kartlegging, medspisning, lage mat sammen og handle sammen med bruker identifisert. For at tiltakene skal fungere i praksis ble det identifisert enkelte faktorer som bør ligge til grunn. Tid, bemanning og rutiner, og behov for kompetanseøkning er essensielle faktorer som har følger for utøvelse av sykepleie i hjemmet for personer med demens.
Diskusjon: Funn fra de utvalgte studiene vil bli diskutert i lys av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Diskusjonen deles inn i to hoveddeler «betydningen av forebyggende tiltak» og «bakenforliggende faktorer som bør foreligge for å kunne yte god ernæringspraksis». Til slutt diskuteres metoden anvendt i oppgaven, samt en kritisk vurdering av studiene.submittedVersio
Smertelindring til mennesker med opioidavhengighet
Innledning: Smertelindring til mennesker med opioidavhengighet har vist seg å være en utfordring for sykepleiere. Sykepleier har en sentral rolle i smertelindring av pasienter innlagt på sykehus. Mennesker med opioidavhengighet har økt risiko for å oppleve smerter når de er innlagt. Dette er på grunn av fysiologiske enderinger i det sentrale nervesystemet, som en konsekvens av gjentatt tilførsel av opioider. Sykepleiers erfaringer vil belyse hvorfor dette er et problem i dagens sykepleiepraksis, og hva som må forbedres. Denne oppgaven vil se nærmere på hvilke erfaringer sykepleiere har med å smertelindre mennesker med opioidavhengighet innlagt på sykehus.
Metode: Denne oppgaven er en generell litteraturstudie. Det er utført strukturerte søk i databasen Cinahl. Søkeordene i søkene er knyttet til nøkkelbegreper fra oppgavens problemstilling; «pain management», «substance use disorder» og «nurses». Utfra søkene var det 4 artikler som ble inkludert i denne litteraturstudien. Det er også gjort søk etter øvrig fag- og forskningsartikler som underbygger funnene i de utvalgte artiklene. Det er hovedsakelig funnet øvrig litteratur gjennom tidligere pensumlister og sykepleien.no
Resultat: Artiklene viser at sykepleierne erfarte mangel på kunnskap om pasienter med opioidavhengighet, samt hvordan smertelindre dem. I tillegg erfarte sykepleierne at ytre press og andre organisatoriske faktorer var med på å hindre optimal smertelindringen optimal for denne pasientgruppen. Det kom frem at sykepleiere har negative holdninger og fordommer ovenfor mennesker med opioidavhengighet. Dette hadde en negativ påvirkning på sykepleiers utøvelse av smertelindring. Tidlig erfaring med pasientgruppen, og personlig erfaring med avhengighet viste seg å ha en positiv påvirkning på utøvelsen av sykepleie.
Diskusjon: Diskusjonen er delt inn i to deler. Rammeverket for personsentrert sykepleie brukes som en struktur i resultatdiskusjonen som tar for seg hovedelementene som går igjen i studiene. Metodediskusjonen tar for seg metoden generell litteraturstudie, og diskusjon rundt søkeprosessen og de utvalgte artiklenes styrker og svakheter.submittedVersio
Forebygging av underernæring hos hjemmeboende med demens
Innledning:
Temaet for oppgaven er forebygging av underernæring hos hjemmeboende med demens. De fleste med demens bor hjemme, og underernæring er et voksende problem for hjemmetjenester. Sykepleieren har et sentralt ansvar for å forebygge forverringer av sykdom og symptomer. Oppgaven vil utforske hvordan sykepleieren kan bidra til å forebygge underernæring hos personer med demens i hjemmesykepleien.
Metode:
Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie. Det gjøres funn gjennom et strukturert søk i databasen Cinahl, i tillegg til et supplerende søk i Sykepleien Forskning. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen. Forskningsartiklene velges ut basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Søkene gir 107 resultater, hvorav fire artikler kvalifiserer.
Resultat:
Resultatene viser at kompetanse og tid er blant de viktigste forutsetningene for å utøve ernæringsarbeid. Kompetansen er derimot variert, og sykepleiere jobber under et krevende tidspress i hjemmesykepleien. For å kunne utøve ernæringsarbeid, viser også resultatene at det er viktig å involvere pasientene i selve arbeidet og undervise ansvarspersoner. Mye tyder på at en jevnlig vektkontroll og kartleggingsverktøy kan bidra til å kartlegge om personene er i risiko for underernæring.
Diskusjon:
Det er en klar sammenheng mellom demens og underernæring. Artiklene viser at det er viktig at sykepleieren har tilstrekkelig kunnskap på området. Tidspress og andre faktorer som påvirker utøvelsen påvirker forebyggingen av underernæring hos hjemmeboende med demens, og legger hindringer for en personsentrert fremgangsmåte. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og forebygging av underernæring er ikke nødvendigvis tilpasset arbeidshverdagen i hjemmetjenesten. Det eksisterer mange tiltak for å forebygge underernæring hos hjemmeboende med demens.submittedVersio
Avledning som ikke-medikamentell smertelindring til barn på legevakt
Innledning: Nål-relaterte prosedyrer er det barn rapporterer som mest smertefullt på legevakt. Dette fordi nål-relaterte prosedyrer fører til en høy grad av frykt, ubehag og negativ opplevelse. Barn på legevakten blir ikke adekvat smertelindret. Dette kan tyde på et kunnskapshull. Sykepleier som ofte utfører nål-relaterte prosedyrer må ha kunnskap om hvordan man skal forebygge og lindre barns smerte. Avledning kan være en mulig løsning på problemet.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som besvares ved hjelp av allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. Metodekapittelet tar for seg søkeprosessen og avgrensninger gjennom inklusjons- og eksklusjonskriterier. Fire forskningsartikler ble til slutt funnet i databasen CINAHL for å besvare vår problemstilling.
Resultat: Studiene viser at avledning er effektivt for å smertelindre barn ved nål-relaterte prosedyrer på legevakt. Tre av artiklene konkluderer med at avledning fungerer smertelindrende ved at den reduserer barnets frykt og engstelse. Det er ikke samsvar på hvilke avledningsmetoder som reduserer barnets opplevelse av smerte best. Tre av artiklene presiserer at det trengs mer forskning på sammenhengen mellom avledning og smertelindring til barn.
Diskusjon: Avledning er en effektiv ikke-medikamentell smertelindrende metode som hjelper barnet mestre prosedyren bedre. Avledningen fungerer også fordi den senker barnets opplevelse av frykt. Funnene viser at frykt og smerte henger sammen. Skal avledning virke må sykepleier først bygge en tillitsfull og støttende relasjon til barnet. Dette utføres med god kommunikasjon på barnets nivå. Avledningen må også ta hensyn til barnets alder og modenhet. Sykepleier trenger derfor kunnskap om barnets utvikling og behov. Den beste avledningen er den barnet får velge selv, der graden av deltakelse og involvering styres av barnet. Sykepleier må legge til rette for at avledningen skal finne sted ved å gjøre den lettvint og tilgjengelig.submittedVersio
Barn som pårørende - Hvilke erfaringer har ungdom med informasjon og støtte fra sykepleier på sykehus når en forelder er innlagt for behandling av kreft?
Innledning:
Om lag 3500-4000 barn og unge i Norge opplever hvert år at en forelder får kreft. Forskning viser at ungdom som pårørende opplever utfordringer med kommunikasjon rundt sykdommen. De etterlyser hjelp fra helsepersonell til å få sann, konkret og alderstilpasset informasjon, men også mulighet for å motta støtte i en hverdag preget av vanskelige følelser og uforutsigbare hendelser. Oppgaven tar for seg ungdom mellom 12-17 år.
Metode:
Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie bygd opp av eksisterende forskning, funnet gjennom systematiske søk i databasene Medline Ovid og Cinahl. Totalt er det inkludert fire forskningsartikler, hvorav tre er kvalitative og én er kvantitativ. I metodekapittelet presenteres søkehistorikk og en skjematisk fremstilling av søkene i tabellform legges frem.
Resultat:
Resultatene viser et gjennomgående behov hos ungdom for å få konkret, ærlig og alderstilpasset informasjon og støtte. De etterlyser også muligheten for samtale med sykepleier på egenhånd. Funnene viser blandede erfaringer i møte med sykepleier på sykehus. Det å bli sett, møtt og introdusert av sykepleiere på sykehus er noe ungdom anså som nødvendig under besøk på sykehus. Det understrekes også at inkludering av skolehelsetjenesten hadde positiv innvirkning på deres uforutsigbare hverdag.
Diskusjon:
Dersom ungdom opplever å få utilstrekkelig med informasjon, kan de skape egne fantasier og konklusjoner som kan være mer skremmende enn virkeligheten. Sykepleier kan med fordel engasjere seg i deres situasjon ved å tilby foreldrene veiledning i forhold til å gi informasjon. Sykepleier kan også tilby ungdommene direkte støtte i form av samtaler. Sykepleiere er dog ofte preget av en hektisk hverdag og kan dermed henvise ungdommen til skolehelsetjenesten. Ungdom er spesielt sårbare for andres oppfatning av dem, og ved å henvise dem videre vil de få rett oppfølging fra fagfolk. Sykepleier sikrer på denne måten at ungdommens behov for informasjon, inkludering og støtte blir ivaretatt.submittedVersio