LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Hva hindrer sykepleier i å gi en optimal smertelindring til pasienter med en opioidavhengighet på somatisk sykehus?
Get PDFProblemstilling
Hva hindrer sykepleier i å gi en optimal smertelindring til pasienter med en opioidavhengighet på somatisk sykehus?
Teoretisk perspektiv
I denne oppgaven vil vi presentere fagkunnskap om opioidavhengighet og smertelindring. Vi vil også beskrive sykepleiers ansvar og rolle relatert til smertelindring av opioidavhengige, og har valgt å inkludere Joyce Travelbees teori om menneske-til-menneske-forholdet. Deretter presenteres ulike lover, retningslinjer og etikk som er relevant for problemstillingen.
Metode
Dette er en litterær oppgave, hvor vi har tatt i bruk allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Den utvalgte litteraturen er funnet fra pensum, skolens bibliotek og gjennom systematiske søk i databasen PubMed.
Drøfting
På bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget vil resultater og funn fra de utvalgte forskningsartiklene bli drøftet. Sykepleiers kunnskap om den opioidavhengige pasienten, og hvordan en skal gi optimal smertelindring til pasientgruppen blir belyst. Holdninger sykepleiere har til disse pasientene trekkes også frem som en vesentlig faktor for smertelindringen som blir gitt. Til slutt blir andre faktorer som kan ha en innvirkning på smertelindringen til den opioidavhengige pasienten diskutert, som bemanning, ressurser og arbeidsmiljø på somatisk sykehus.
Konklusjon
Sykepleieres manglende kunnskap om smertelindring til opioidavhengige pasienter er et stort hinder i smertelindringen. Sykepleieres holdninger og stigmatisering av pasientgruppen er også et stort hinder, og vi tror den manglende kunnskapen forsterker de negative holdningene. Manglende bruk av kartleggingssystemer gir også mer rom for holdningers innflytelse og feilvurderinger. I tillegg er det flere faktorer på somatisk sykehus som fungerer som hindringer. Arbeidsmiljø, samarbeidet mellom lege og sykepleier, manglende bemanning og ressurser, er faktorer som kan gjøre det vanskeligere for sykepleiere å smertelindre opioidavhengige pasienter optimalt
Å smertekartlegge pasienter med afasi
Get PDFProblemstilling: På hvilke måter kan sykepleier møte utfordringer som oppstår i forbindelse med smertekartlegging av pasienter med afasi som følge av hjerneslag?
Teoretisk perspektiv:
Det teoretiske perspektivet tar utgangspunkt i hjerneslag, afasi og smerter hver for seg. Deretter går vi inn på forskjellige kartleggingsverktøy og etikk som er relevant for oppgaven. Sykepleiers rolle fremheves gjennomgående i hvert kapittel av teoridelen.
Metode:
Metoden vi har brukt er litterær oppgave. Vi har brukt litteratur fra høyskolens pensumlister, egenvalgt litteratur fra skolens bibliotek og det Deichmanske bibliotek. Forskningen er søkt opp i databasene Cinahl og PubMed.
Diskusjon:
I diskusjonsdelen har vi tatt for oss fem aspekter ved smerte, og hvordan sykepleier kan kartlegge disse aspektene når pasienten har afasi. I tillegg har vi drøftet rundt sykepleiers tilnærming, nærmere bestemt den tillitsfulle relasjonen og ulike kommunikasjonsmåter. Vi har også tatt opp utfordringer som kan oppstå i etterkant av en eventuell mangelfull smertekartlegging.
Oppsummering:
I oppsummeringen besvarer vi problemstillingen med grunnlag i diskusjonen. Vi har kommet frem til at sykepleier bør ha en kreativ tilnærming i møte med afasipasienter og at det er store individuelle forskjeller mellom pasienter, både smerteopplevelsen og hvordan afasien rammer den enkelte. Temaet krever mer forskning
Målrettet ultralyd av vena cava inferior for vurdering av volumstatus utført av sykepleiere med en avansert funksjon – en systematisk litteraturstudie
Get PDFBakgrunn: Ultralydmåling av respirasjonsavhengige endringer i diameter av vena cava inferior kan hjelpe klinikeres vurderinger ved væskeresuscitering av hemodynamisk ustabile pasienter. Det er enkelt å gjennomføre, non-invasivt og krever lite opplæring. Studier har konkludert med at dersom sykepleiere med en avansert funksjon utfører målrettet ultralyd av vena cava inferior, kan det gi verdifull tilleggsinformasjon til kliniske vurderinger av volumstatus. Det er ikke funnet systematiske litteraturstudier som oppsummerer primærstudier der ultralyd av vena cava inferior for vurdering av volumstatus undersøkes. Hensikt: Undersøke om sykepleiere med en avansert funksjon kan utføre målrettet ultralyd av vena cava inferior for vurdering av volumstatus hos voksne pasienter. Metode: Studiens design er en systematisk litteraturstudie, med systematiske søk i databasene Cinahl, Medline, SweMed+, Cochrane Trials og Embase. Studiene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av sjekkliste for Diagnostic Test Accuracy-studier fra Joanna Briggs Institute. Innhenting av korrekte ultralydbilder og pålitelig vurdering av volumstatus utført av sykepleiere med en avansert funksjon sammenliknet med legespesialister med ulik ekspertise på ultralyd ble analysert. Resultater: Seks studier oppfylte inklusjonskriteriene. Totalt 35 sykepleiere i avanserte funksjoner innhentet til sammen 336 bilder av vena cava inferior. For innhenting av ultralydbilder var korrelasjon mellom sykepleierne og legespesialistene moderat til utmerket. For vurdering av volumstatus var korrelasjon adekvat til utmerket. Konklusjon: Sammenstilling av funnene viste at sykepleiere med en avansert funksjon kan innhente korrekte ultralydbilder av vena cava inferior samt gjøre pålitelige vurderinger av volumstatus sammenliknet med legespesialister. Tilstrekkelig opplæring og trening er viktig.publishedVersio
Communication as a non-technical skill in the operating room: A qualitative study
Get PDFAim: The aim of this study was to explore how operating room nurses (ORNs) experience operating room (OR) team communication concerning non-technical skills. Design: Based on the Scrub Practitioners List of Intraoperative Non-Technical Skill (SPLINTS), qualitative individual in-depth semi-structured interviews were conducted with 11 ORNs in a Norwegian university hospital. Braun and Clarke's six analytic phases for thematic data analysis were used. Results: Surgeons being unprepared or demanding different instruments than the preoperative information indicates, cause stress and frustration. So does noise and brusquely or poor communication. Ensuring good information flow within the entire team is important. When silence is required, the ORNs communicate with gestures, looks and nods. Creating a positive and secure team culture facilitates discussions, questions and information sharing. Conclusion: Inappropriate dynamics, inaccurate and/or disrespectful communication and noise may reduce patient safety. Interdisciplinary team training may bring attention to the value of communication as a non-technical skill.publishedVersio
Health-related quality of life issues, including symptoms, in patients with active COVID-19 or post COVID-19; a systematic literature review
Get PDFPurpose This systematic review was performed to identify all relevant health-related quality of life (HRQoL) issues associated with COVID-19. Methods A systematic literature search was undertaken in April 2020. In four teams of three reviewers each, all abstracts were independently reviewed for inclusion by two reviewers. Using a pre-defined checklist of 93 criteria for each publication, data extraction was performed independently by two reviewers and subsequently compared and discussed. If necessary, a third reviewer resolved any discrepancies. The search was updated in February 2021 to retrieve new publications on HRQoL issues including issues related to the long-term consequences of COVID-19. Results The search in April 2020 identified 3342 potentially relevant publications, and 339 publications were selected for full-text review and data extraction. We identified 75 distinct symptoms and other HRQoL issues categorized into 12 thematic areas; from general symptoms such as fever, myalgia, and fatigue, to neurological and psychological issues. The updated search revealed three extra issues experienced during active disease and long-term problems with fatigue, psychological issues and impaired cognitive function. Conclusion This first comprehensive systematic review provides a detailed overview of the wide range of HRQoL issues experienced by patients with COVID-19 throughout the course of the disease. It demonstrates the devastating impact of the disease and provides critically important information for clinicians, to enable them to better recognize the disease and to provide knowledge important for treatment and follow-up. The results provided the foundation for the international development of a COVID-19 specific patient-reported HRQoL questionnaire.publishedVersio
Hvordan ivareta psykososiale behov hos innlagte smitteisolerte pasienter med påvist MRSA?
Get PDFProblemstilling
«Hvordan ivareta psykososiale behov hos innlagte smitteisolerte pasienter med påvist MRSA?»
Teoretisk perspektiv
I oppgaven belyses teori om MRSA, smittevern, psykososiale behov, Virginia Hendersons sykepleieteori, lovverk og yrkesetiske retningslinjer, og sykepleiers helsefremmende funksjon til denne pasientgruppen. Teori om sykepleiers informerende funksjon, kompetanse og lederens rolle blir også presentert.
Metode
Anvendt metode er en litteræroppgave som bygger på eksisterende pensum-, fag- og forskningslitteratur. I tillegg er egen erfaring fra praksisfelt inkludert når problemstillingen diskuteres. Databasene Cinahl, SveMed+ og PudMed er benyttet for å finne relevant forskning.
Drøfting
Diskusjonen er delt inn i tre hovedtemaer: pasientens perspektiv, sykepleiers utfordringer og sykepleiers helsefremmende funksjon. Innenfor disse temaene har vi gått i dybden på pasientens psykososiale reaksjoner på isolasjon og sykepleiers utfordringer som avstand og tidspress. Til slutt drøftes sykepleiers informerende rolle opp mot behovet for et kompetanseløft, og lederes nøkkelrolle i dette arbeidet.
Konklusjon
Smitteisolasjon og MRSA-infeksjon er en belastning for pasienten. Sykepleier er den som tilbringer mest tid sammen med pasienten. Å se hver enkelt pasients situasjon er et viktig grunnlag for å kunne ivareta deres psykososiale behov. Sykepleier kan gjennom sin helsefremmende funksjon bidra til informasjonsflyt, som kan være med på å skape en trygg situasjon for pasienten. Det kan stilles spørsmål om det er behov for økt kompetanse hos sykepleiere. Utfordringer som tidspress og avstand er noe sykepleier må forholde seg til
Ivaretakelse av medvirkning gjennom informasjon etter et hjerteinfarkt
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier på medisinsk sengepost ivareta pasientens rett og mulighet til medvirkning gjennom informasjon etter et gjennomgått hjerteinfarkt?
Teoretisk perspektiv
Oppgavens teori omhandler patofysiologien til hjerteinfarkt, samt symptomer, diagnostikk, årsaker, risikofaktorer og konsekvenser hjerteinfarktet medfører pasienten. Her går vi også nærmere inn på empowerment, medvirkning, informasjon og kommunikasjon. Ettersom oppgaven har sykepleieperspektiv, vil sykepleierens ansvarsområde og juridiske og etiske rammeverk fremvises i teorien.
Metode
Oppgaven har en litterær metode. Det vil si at vi har tatt i bruk fag- og forskningslitteratur som allerede eksisterer. Relevant forskning er funnet gjennom databaser og bruk av relevante søkeord og avgrensning. I tillegg til forskning er det benyttet både pensumlitteratur og selvvalgt litteratur.
Drøfting
Denne delen tar utgangspunkt i faktorer som kan fremme eller hemme informasjonsdeling og
dermed påvirke graden av pasientmedvirkning. Drøftingen består både av teoretisk grunnlag, relevant forskningslitteratur og juridisk og etisk kunnskap som bistår med å belyse problemstillingen.
Konklusjon
Mange pasienter er ikke klare over at de har rett til å medvirke. Det er dermed sykepleierens plikt å ivareta denne retten gjennom informasjons- og kunnskapsmeddeling. Det har vist seg at sykepleierens tilnærming og holdninger har en stor innvirkning på graden av pasientmedvirkning. Det var lettere å involvere pasienten hvis sykepleier og pasient hadde en felles forståelse. Informasjonen som gis skal være tilpasset hver enkel pasient og deres behov
"Eksistensiell omsorg" i bachelorutdanningen i sykepleie - En dokumentanalyse
Get PDFBakgrunn: Sykepleiere møter pasienter der kunnskaper og ferdigheter innen eksistensiell omsorg kan utgjøre en stor forskjell i hvordan pasientene håndterer eksistensielle utfordringer. Både helse- og utdanningsmyndigheter har klare forventninger om at sykepleiere har den nødvendige kompetansen til å ivareta pasientenes eksistensielle behov. En viktig forutsetning er da at undervisningstilbudet ved de utdanningsinstitusjonene som tilbyr norsk bachelorutdanning i sykepleie, svarer til slike forventninger.
Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive i hvilken grad eksistensiell omsorg er konkretisert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk bachelorutdanning i sykepleie.
Metode: Vi gjennomførte en summativ innholdsanalyse av studie- og emneplanene til de 13 utdanningsinstitusjonene som tilbyr bachelorgrad i sykepleie, for å undersøke forekomsten av temaet «eksistensiell omsorg» og hvordan det uttrykkes i dokumentene.
Resultat: Eksistensiell omsorg var tematisert i ni av de tretten utdanningene (69 prosent). Åtte utdanninger (67 prosent) hadde temaet «eksistensiell omsorg» og/eller «åndelig omsorg» i pensumlistene, mens en langt lavere andel hadde det i studieplanene (15 prosent) og læringsutbyttebeskrivelsene (8 prosent). En overordnet tendens var at kompetansekravene var forankret i praktiske ferdigheter, og i mindre grad også som «kunnskap» og «generell kompetanse».
Konklusjon: Eksistensiell omsorg er godt integrert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk sykepleierutdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene kan likevel bli enda mer presise og etterprøvbare. Kunnskaps- og ferdighetsdimensjonen i kompetansekravene bør også likestilles. Dette er det rom for i de nye nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen, som gir enda tydeligere signaler om at eksistensiell omsorg skal integreres i utdanningen.publishedVersio
Sykepleiers møte med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Get PDFProblemstilling
Hvordan påvirker sykepleiers holdninger det mellom-menneskelige forholdet til brukere med
emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse ved distriktspsykiatriske sentre?
Teoretisk perspektiv
I denne delen presenteres relevant teori om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,
distriktspsykiatriske sentre og brukerstyrte innleggelser, samt holdninger og Travelbees teori
om mellom-menneskelige relasjoner. Avslutningsvis presenteres et kortfattet kapittel om
relevant jus og etikk.
Metode
Dette er en litterær oppgave hvor det teoretiske perspektivet samt forskning fra litteratursøk
anvendes for å besvare problemstillingen. Denne oppgaven bygger på pensumlitteratur,
annen faglitteratur og lovverk.
Drøfting
Drøftingen struktureres etter Travelbees tre første faser for forholdsdannelse. Her diskuteres
sykepleiers holdninger i møte med brukergruppen, og hvordan dette påvirker den mellommenneskelige relasjonen. Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er en
personlighetsforstyrrelse som kan føre til sterk opplevd lidelse. Symptomene til mennesker
med lidelsen kan skape utfordringer i relasjoner, og det er kjent at holdninger i møte med
gruppen kan være negative. Holdninger blant sykepleier i møte med denne brukergruppen er
svært sentralt, da de forutsetter hvordan gruppen opplever å bli møtt.
Konklusjon
Det kommer frem at dersom sykepleier har negative holdninger kan det påvirke relasjon i
negativ retning, ved at relasjonen stopper opp eller ikke utvikles videre. Godt samarbeid, og
et mer positivt syn på brukerne, kan synes som å legge rammer for videreutvikling av
forholdet
Forebygging av delirium ved hoftebrudd Kartlegging, sykepleietiltak og utfordringer
Get PDFProblemstilling: Hvilke sykepleietiltak kan forebygge delirium postoperativt hos eldre pasienter over 65 år med hoftebrudd som er innlagt på sykehus?
Teoretisk perspektiv: Jeg har i oppgaven systematisert teori om delirium, hoftebrudd, kjennetegn på den gamle pasienten og sykepleie til denne pasientgruppen. Jeg har sett på sykepleiernes forebyggede funksjon og brukt sykepleieprosessen som teoretisk perspektiv for å besvare problemstillingen. Jeg har sett på kartleggingsverktøyet Confusion Assessment Method (CAM), og erfaringer rundt bruken av CAM. Jeg har funnet forskning som er med å belyse min problemstilling og hvilke utfordringer sykepleiere kan møte i praksis.
Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Hensikten med oppgaven er å gi leseren en oppdatert og god forståelse av kunnskapen på området problemstillingen omhandler og beskrive hvordan jeg har kommet fram til denne kunnskapen. Jeg har brukt pensumlitteratur for sykepleieutdanningen, og Cinhal som database for å finne fram til relevant forskningslitteratur. Søkeordene som jeg har brukt under søk i Cinhal er; delirium, delirium prevention, hip fractures, aged, aged, 80 and over, hospitalization, nursing interventions, risk factors.
Drøfting: I drøftingen ser jeg på resultater og funn fra forskning opp mot teori og empirisk kunnskapsgrunnlag. Grundig kartlegging må til for å kunne iverksette individualiserte tiltak ut fra pasientens risikofaktorer. Samtidig er det stor variasjon i de ressurser som er tilgjengelige på ulike avdelinger. Dette kan føre til utfordringer i arbeidet med å forebygge delirium.
Konklusjon: For at sykepleier skal kunne forebygge delirium kreves det grundig kartlegging av pasienter slik at individualiserte forebyggende tiltak kan iverksettes. Samtidig er mangel på tid, bemanning er kompetanse er en utfordring. Forebygging av delirium trenger mer fokus for å gi økt pasientsikkerhet og en reduksjon i insidens av delirium. For at dette skal lykkes må sykepleierne ha støtte fra ledelsen