LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Intervening on health literacy by knowledge translation processes in kidney transplantation: A feasibility study
Get PDFAbstract
Background: Patients awaiting kidney transplantation need to be prepared ahead of
the upcoming transplantation by developing targeted pre- and post-transplant
knowledge. On this background, we designed a new health literacy intervention,
including a film and a counselling session, based on motivational interviewing for
dialysis patients provided by dialysis nurses.
Aim: To explore patients' and nurses' experiences of the feasibility and acceptability
of the intervention, focusing on the patient as a prepared knowledge actor.
Design: An explorative qualitative study.
Participants and Methods: Data included in-depth interviews with nine patients and
three nurses who participated in the intervention. The interviews were audiotaped and
analysed following Kvale and Brinkmann's method for thematic data analysis.
Findings: Three main themes were identified: a different kind of health intervention
stimulating new insight; a challenging kind of health conversation and changed
relationships and increased security.
Conclusions: Both the patients and the nurses had an overall positive attitude
toward the intervention, providing a kind of dialogue to prepare dialysis patients
going through kidney transplantation. The nurses found the MI methodology to be
challenging. When introducing a comprehensive communication method like MI,
potential training and supervision needs for the nurses must be addressedpublishedVersio
The relationship between religiosity/spirituality and well-being among Eritrean female refugees living in Norwegian asylum centres.
No full textAbstract
Background:
Women are more vulnerable to mental health problems than men after migration, but little is known about the influence of religiosity/spirituality on their quality of life. The purpose of this study was to explore religiosity/spirituality, in relationships with various domains of quality of life, among female Eritrean refugees staying in Norwegian asylum centres.
Method:
A questionnaire assessing sociodemographic characteristics was used together with the World Health OrganizationQuality of Life – Spirituality, Religiosity and Personal Beliefs (WHOQOL-SRPB) questionnaire, which assesses religiosity/spirituality and domains of quality of life. A total of 63 adult female Eritrean refugees who had been granted asylum but were still living in asylum reception centres located in southern and central Norway participated.
Results:
Religiosity/spirituality was independently associated with psychological quality of life (B = 0.367, p < .001), level of independence (B = 0.184, p = .028), social quality of life (B = 0.500, p = .003), environmental quality of life (B = 0.323,p < .001) and overall quality of life (B = 0.213, p < .001), but not with physical quality of life (B = 0.056, p = .679). There were no significant differences between religious affiliations on religiosity/spirituality or quality of life measures.
Conclusion:
Consistent with previous research, this study highlights the correlation between religiosity/spirituality
and overall quality of life. We recommend a longitudinal follow-up study of similar populations, after they are resettled and integrated into their host countries, to understand the associations between quality of life and religiosity/spirituality over time.publishedVersio
Nursing interventions to cover patients' basic needs in the intensive care context - A systematic review
Get PDFAim
To examine the content, theoretical frameworks and effectiveness of nursing interventions utilizing patient-reported outcome measures (PROMs) in the intensive care unit (ICU).
Design
A systematic review and narrative synthesis following the guidelines of the preferred reporting items for systematic reviews and meta-analysis checklist.
Methods
We searched the MEDLINE, CINAHL, PsycINFO, SweMed and Cochrane controlled trials register (CENTRAL) databases for studies evaluating interventions primarily delivered by nurses in the ICU. Two independent reviewers performed study selection, data extraction and risk of bias.
Results
Twenty-two studies were included, whereas only seven studies used a theoretical framework. The interventions were heterogeneous in content, duration and choice of PROMs. Outcomes were related to covering patients' and families' basic needs, described by Henderson as essential functions of nursing. Several studies reported positive intervention effects, and nurses' communication and psychosocial care were considered essential components of nursing interventions in the ICU.publishedVersio
Health-care professionals' assessment of a person-centered intervention to empower self-management and health across chronic illness: Qualitative findings from a process evaluation study.
No full textAbstract
Background:
Person-centred care (PCC) empowers patients to manage their chronic
illness and promote their health in accordance with their own beliefs, values and preferences.
Drawing on health-care professional's (HCP’s) experiences implementing an
empowerment-focused, person-centred intervention called the Bodyknowledging Program (BKP), we undertook a process evaluation that aimed to assess the impact on patient health and well-being.
Methods:
We used individual in-depth interviews and semi-structured focus groups comprising n = 8 interprofessional HCP who facilitated intervention sessions with n = 58 patients situated in Norwegian specialist care sites. Content analysis was used to analyse the data and summarize major themes.
Results:
Health-care professional interviews revealed four main ways in which the intervention operated in support of health-related patient outcomes: (i) addressing the whole person; (ii) hope and affirmation; (iii) expanding recovery; and (iv) social support and revitalized relationships. The intervention provided new tools for patients to understand the social, emotional and physical impact of their illness. Health-care professional reported new insights to facilitate patient engagement and to promote patients’ health.
Conclusions:
The Bodyknowledging Program facilitated patient engagement through the promotion of patient-centred
care while developing the patients’ ability to exploit their own resources for effectively managing their health within illness. The process evaluation supported the underlying theoretical basis of the intervention and was
suggestive of its potential transferability elsewhere.publishedVersio
Crohns sykdom og livskvalitet
Get PDFProblemstilling:
Hvordan kan kunnskap om pasienters erfaringer med å leve med Crohns sykdom bidra til at sykepleier kan hjelpe denne pasientgruppen til økt livskvalitet?
Teoretisk perspektiv
Først presenteres teori om Crohns og kronisk sykdom. Deretter følger teori om helsefremming, empowerment, mestring og Kroppskunnskaping, samt sykepleiers rolle og funksjon i helsefremmende arbeid. Til slutt presenteres etiske og juridiske aspekter.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, hvor problemstillingen besvares basert på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Fire kvalitative forskningsartikler er inkludert som funnartikler. Tre artikler er funnet i databasen Cinahl, og én ved hjelp av perlesøk.
Drøfting
På bakgrunn av funnene har vi valgt å diskutere nytten av mestringskompetanse og mestringsstrategier for å øke livskvaliteten. Videre har vi diskutert samarbeid mellom pasient og sykepleier, behovet for sykepleie ved tidlige stadier av sykdommen og pasientenes individuelle behov. Dette ses opp mot teori om helsefremming og Kroppskunnskaping.
Konklusjon
Sykepleier kan bidra med sykdomsrelatert informasjon og emosjonell støtte for at pasienten skal utvikle gode mestringsstrategier. Et godt samarbeid mellom sykepleier og pasient er viktig, da begges kunnskap bidrar til økt mestring i den helsefremmende prosessen. Pasienter med Crohns har behov for individuelt tilpasset sykepleie, da ulike faktorer kan påvirke deres evne til mestring. Kroppskunnskapingens faser kan være nyttig i sykepleiers vurdering av pasienters behov. Funnene våre tilsier at sykepleier har spesielt mye å bidra med i tidlige faser. Nydiagnostiserte pasienter og pasienter i aktiv fase har ofte stort behov for informasjon og støtte, men er ikke alltid like mottagelig for dette. Pasientens personlig utviklede erfaringer og kunnskap påvirker livskvaliteten. Hans erfaringskunnskap er verdifull, ikke kun for pasienten selv, men også for sykepleier. Sykepleier kan med denne erfaringskunnskapen bidra til å øke pasientenes mestringskompetanse, styrke deres ressurser og tilrettelegge for økt livskvalitet
Lokal sårbehandling av kroniske venøse leggsår
Get PDFProblemstilling
Korleis kan sjukepleiar bidra til optimal tilheling gjennom å utføre lokal sårbehandling til pasientar i heimesjukepleien med kroniske venøse leggsår?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske grunnlaget inkluderar kunnskap om venøs sårdannelse, kroniske venøse leggsår og lokale helingshemmande faktorar. Det foreligger vidare ein gjennomgang av lokale sårbehandlingsprinsipper, samt vurdering og dokumentasjon av sår. Sjukepleiar sin behandlande funksjon og kliniske kompetanse blir gjort rede for, og vidare blir heimesjukepleiekonteksten omtalt. Til slutt følgjer relevante juridiske og etiske perspektiver.
Metode
Dette er ei litterær oppgåve. Det er benytta eksisterande fag- og forskingslitteratur, klinisk erfaring, samt offisielle retningslinjer og lovverk, for å belyse problemstillinga. Faglitteraturen er henta frå Lovisenberg diakonale høgskole sin noværande og tidlegare pensumlitteratur, samt høgskulens bibliotek. Forskingslitteraturen er funnet via strukturerte søk i relevante databasar. Oppgåva sine hovudartiklar er funnet i CINAHL.
Drøfting
Oppgåva sitt teoretiske grunnlag blir drøfta i lag med funn frå anvendt forskingslitteratur for å besvare oppgåva si problemstilling. Først blir det diskutert korleis TIMES-rammeverket kan bidra til strukturert sårvurdering. Vidare blir det drøfta korleis lokal sårbehandling bør utførast for å optimalisere tilheling av kroniske venøse leggsår. Til slutt blir det så diskutert kva slags grad av kompetanse sjukepleiar i heimesjukepleien må ha for å utføre skarp debridering, sett i lys av faglege, etiske og juridiske perspektiver.
Konklusjon
I avslutninga blir sentrale momenter frå drøftinga oppsummert. Det er vist at TIMES kan bidra til strukturert sårvurdering og fasilitere for sårtilheling. Vidare er det funnet at springvatn er trygt og hensiktsmessig å bruke i reingjering og irrigasjon av sår i heimesjukepleien. Skarp debridering stimulerar tilheling og er funnet for å vere meir gunstig enn mekanisk debridering. Fuktigheitsbevarande tilheling kan stimulerast gjennom bruk av okklusjonsbandasjar, hydrogel og gunstig sårskiftsfrekvens. Sjukepleiar i heimesjukepleien kan utføre skarp debridering av ukompliserte kroniske venøse leggsår så lenge krav om forsvarlegheit er overholdt
Tidlig identifisering av sepsis hos eldre innlagt i akuttmottak
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleier identifisere tidlig tegn på sepsis hos eldre innlagt i somatisk akuttmottak?
Teoretisk perspektiv: Aktuelt teoretiske grunnlag tar sikte på patofysiologien til sepsis, sykepleierens funksjon og nødvendige kompetanse for å oppdage sepsis tidlig i forløpet. Teorikapitlet beskriver også eldres fysiologiske aldersforandringer og symptomer ved akutt sykdom. Forklaring av relevante kartleggingsverktøy i forbindelse med sepsis og relevante juridiske og etiske rammeverk som regulerer sykepleierens arbeidsmiljø er også en del av teoritilfanget.
Metode: Oppgaven har et litteraturstudiedesign, som samler kunnskap fra skriftlige kilder som teori og forskning. Oppgaven tar sikte på å systematisere allerede eksisterende litteratur som videre drøftes med henblikk på hverandre og et sykepleiefaglig perspektiv.
Drøfting: Drøftingen tar for seg sykepleierens funksjon, hvor viktig det er å observere pasienter samt hvordan sykepleieren samler data om eldre pasienter og benytter sin kunnskap og erfaring for å tolke observasjoner og identifisere sepsis. Modellen for kunnskapsbasert praksis (KBP) benyttes til å drøfte viktigheten av forskningsbasert praksis, sykepleierens erfaring og pasientens behov for sykepleie. Kartleggingsverktøy er viktige redskaper for sykepleier, som kan bidra til tidlig oppdagelse av sepsis hos eldre, men svakheter ved kartleggingsverktøyene diskuteres også.
Konklusjon: Sykepleier vil gjennom bruk av forskningsbasert kunnskap oppdatere sin kunnskap om sepsis og eldres sykdomsbilde. Gjennom bevisst refleksjon over kunnskap og erfaringer, samt bruk av kartleggingsverktøy, kan sykepleieren systematisere de innsamlede dataene om den eldre sepsispasienten, og dermed bidra til tidlig identifisering av sepsis. Ulike anbefalinger om bruk av kartleggingsverktøy for å identifisere sepsis, og noe stridende og begrenset forskning skaper både en støtte og ulempe ved bruk av kartleggingsverktøy
Kulturtilpasset kostveiledning til innvandrere fra Pakistan med diabetes mellitus type 2
Get PDFProblemstilling
På hvilke måter kan sykepleier gjennom kulturtilpasset kostveiledning påvirke kostholdet til innvandrere fra Pakistan med diabetes mellitus type 2?
Teoretisk perspektiv
Teorien danner kunnskapsgrunnlaget for diskusjon, og består av informasjon om diabetes mellitus type 2, pakistansk kosthold, kultur, kultursensitivitet og flerkulturell kompetanse og kulturtilpasset kostveiledning og kartlegging. Videre beskrives helsekompetanse og kommunehelsetjenesten samt bruk av tolketjenester. Til slutt beskrives sykepleierens veiledende og undervisende funksjon samt relevante juridiske og etiske aspekter.
Metode
Metoden som er brukt i oppgaven er litteratursøk. Det er innhentet data fra faglitteratur, forskningslitteratur fra databasene CINAHL og PubMed samt fagstoff fra helsefaglige nettsider. Metodekapittelet består av valg av fag- og forskningslitteratur, søkehistorikk (tabell 1), kildekritikk og etiske vurderinger. Til slutt presenteres forskningsresultatene (tabell 2).
Drøfting
I dette kapitlet diskuteres relevante resultater fra fag- og forskningslitteratur samt relevante etiske og juridiske aspekter for å besvare problemstillingen. Her diskuteres kulturtilpasset kartlegging og kostholdsendringer i lys av motivasjon samt helsekompetanse. Videre diskuteres kulturtilpasset kostveiledning, hvor kulturtilpassede kostråd, pårørende og sosiale aspekter og religion diskuteres ytterligere. Deretter diskuteres kultursensitiv kommunikasjon og bruk av tolk. Avslutningsvis diskuteres flerkulturell kompetanse i kommunehelsetjenesten.
Konklusjon
Kulturtilpasset informasjon og kostveiledning til innvandrere fra Pakistan med DM2 kan medføre en gunstig og varig kostholdsendring. Gruppeveiledning, informasjonsbrosjyrer på pasientens morsmål, tilgang på tolk eller helsepersonell som snakker pasientens morsmål, samt språk- og kulturtilpassede lyd- og bildematerialer har vist seg å være gode metoder for å utføre kulturtilpasset veiledning. Flerkulturelle ansattgrupper i kommunehelsetjenesten er en ressurs og kan bidra til økt respekt, forståelse og kunnskap om andre kulturer. Fag- og forskningslitteratur anvendt i oppgaven avdekker at sykepleiere har behov for økt flerkulturell kompetanse for å gi kulturtilpasset kostveiledning, noe kommunehelsetjenesten bør prioritere og opplære helsepersonell i framover
Pårørendes erfaringer i møte med akutt kritisk sykdom
Get PDFProblemstilling
Hvilke erfaringer har pårørende til en pasient i den akutte fasen av hjerneslag på sykehus?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget innebærer patofysiologien bak hjerneslag, samt symptomer, behandling og prognose. Videre følger teori knyttet til pårørendes møte med akutt og kritisk sykdom, med et overordnet fokus på pårørende til pasienter rammet av hjerneslag. Teori knyttet til sykehuset som kontekst presenteres og Joyce Travelbees sykepleierteori vedrørende pårørende legges frem. Avslutningsvis i teorikapittelet presenteres aktuelle yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave, skrevet på grunnlag av teori, forskning og egne erfaringer tilknyttet praksis. I metodekapittelet presenteres søkehistorikk, i forkant av en skjematisk fremstilling av søkene presentert i tabellform. Videre følger begrunnelse for valg av forskningsartikler og faglitteratur. Aktuell kildekritikk benyttet i oppgaven presenteres. Avslutningsvis vises det til etiske vurderinger gjort i arbeidet med oppgaven.
Drøfting
Drøftingen er basert på og inndelt etter forskningens hovedfunn knyttet til problemstillingen. Herunder drøftes derfor pårørendes erfaringer relatert til psykososial støtte, pårørendes informasjonsbehov og avslutningsvis pårørendes erfaringer tilknyttet fysisk tilstedeværelse i sykehus. Her trekkes innvirkningen av Covid-19 inn, og pårørendes erfaringer som følge av pandemien belyses og drøftes.
Konklusjon
Pårørendes erfaringer synes å ligne på hverandre, på tvers av de ulike studiene. Videre stemmer funnene også godt med teori på temaet. Dette taler for at mange pårørende opplever det samme og har de samme behovene
Tidlig identifisering av sepsis i akuttmottak
Get PDFProblemstilling
Sepsis er en tilstand som kan være vanskelig å oppdage, og sykepleier står i førstelinjen i akuttmottaket. Tidlig identifisering av sepsis er essensielt for overlevelsen. Etter å ha utforsket tema sepsis i akuttmottak har jeg stilt meg undrende til om det finnes faktorer som er av betydning for tidlig identifisering av sepsis. Med utgangspunkt i dette formulerte jeg følgende problemstilling: «Hvilke faktorer er av betydning for at sykepleier kan identifisere sepsis tidlig i akuttmottak?»
Teoretisk perspektiv
I teorikapittelet defineres sepsis. Symptomer og risikofaktorer ved tilstanden forklares. Sykepleie, sykepleiers forebyggende og fagutviklende funksjon, samt observasjonskompetanse blir belyst. Videre belyses akuttmottakets rammer. I tillegg beskrives tiltakene i Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis; herunder kartleggingsverktøyene NEWS og qSOFA.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave skrevet med utgangspunkt i eksisterende fag- og forskningslitteratur, for å diskutere min problemstilling. Litteraturen inkluderer blant annet faglitteratur som har vært en del av pensum ved Lovisenberg diakonale høgskole, fag- og forskningsartikler. Innledende søk ble gjort på sykepleien.no og i Google Scholar. Hovedartikler er funnet med systematiske søk i Cinahl og Pubmed, ved bruk av PICO-skjema og søkeord.
Drøfting
I hovedartiklene har jeg identifisert følgende faktorer av betydning for sykepleiers mulighet til å tidlig identifisere sepsis: 1) sykepleiers kunnskaper, 2) klinisk erfaring, 3) sykepleiers utdanning, 4) ressurser og organisering, 5) samarbeid. Resultatene blir diskutert ved hjelp av eksisterende teori, lovverk, yrkesetikk, samt annen forskning.
Konklusjon
Det finnes per i dag ingen gullstandard for å identifisere sepsis tidlig, dog har jeg i denne bacheloroppgaven identifisert faktorer av betydning. Faktorene henger sammen og påvirker hverandre. Ved at sykepleier har kunnskap og erfaring, kan hun i større eller mindre grad bidra til tidlig identifisering av sepsis. Én sykepleier alene har ikke nødvendigvis betydelig innflytelse; samarbeid er viktig