LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Sykepleieres erfaring med identifisering av delirium
Get PDFProblemstilling: Hvilken erfaring har sykepleiere med identifisering av delirium hos eldre pasienter på sykehus?
Teoretisk perspektiv: I oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag presenteres teori om delirium, sykepleiers rolle i identifiseringen og kartleggingsverktøyene CAM og 4AT. Erfaring-, teori- og forskningsbasert kunnskap vektlegges, samt de yrkesetiske perspektivene da disse er av stor betydning for å drøfte sykepleiernes erfaringer med identifisering av delirium i møte med eldre pasienter. Relevante juridiske perspektiver blir presentert til slutt i kapittelet.
Metode: Oppgaven er en litterær oppgave. Det er benyttet relevant fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Fremgangsmåte og søkehistorikk fra forskningsartiklene, som er funnet i databasene PubMed, CINAHL og Embase, oppsummeres. Søkeordene som blir benyttet er delirium, confusion assessment method, nursing perspectives, qualitative studies, job experience, nurse experience, experience og nurse. Utvalgte forskningsartikler har kvalitativ metode. Metodekapittelet avsluttes med kildekritikk av valgt litteratur.
Drøfting: Utgangspunktet for drøftingsdelen er sykepleiernes erfaring med identifisering av delirium på sykehus. Deres erfaring drøftes opp mot relevant fag - og forskningslitteratur. Sykepleiernes kunnskaper om delirium og klinisk erfaring trekkes frem som faktorer som påvirker identifiseringen. Videre påvirker også sykepleiernes individuelle holdninger til eldre og følelse av ansvar i identifiseringen av delirium. Sykepleiernes erfaring med bruken av kartleggingsverktøyene CAM og 4AT belyses også, i tillegg til ulike faktorer på arbeidsplassen.
Konklusjon: Ifølge fag- og forskningslitteratur har sykepleierne erfaring med at identifisering av delirium er utfordrende og at delirium ofte forblir uoppdaget. Noen av utfordringene sykepleierne erfarer i identifiseringsarbeidet med delirium, er manglende kunnskap om delirium, kontinuitet blant sykepleierne og tidspress på avdelingen. Sykepleierne opplever at de validerte kartleggingsverktøyene alene ikke utdyper tilstrekkelig om pasientens tilstand, men i kombinasjon med utfyllende dokumentasjon kan kartleggingsverktøyene være til god hjelp for å identifisere delirium
Kostholdsveiledning til pasienter med nyoppdaget diabetes type 2
Get PDFProblemstilling:
Kan kostholdsveiledning gi bedre blodsukkerkontroll hos pasienter med nyoppdaget diabetes type 2?
Teoretisk perspektiv:
Diabetes mellitus type 2 er en svært vanlig livsstilssykdom der det vil være nødvendig å gjøre
livsstilsendringer for å holde et stabilt blodsukker. Pasienten vil ha behov for veiledning på poliklinikken om kostholdet som anbefales. Sykepleier vil få ulike funksjoner som å veilede, informere og motivere pasienten til å gjøre kostholdsendringen med mål om å oppnå god blodsukkerkontroll.
Metode:
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave der forskningsartikler og faglitteratur benyttes
for å besvare problemstillingen. Vi har brukt PubMed og CINAHL i søk etter forskningsartikler, der følgende søkeord er benyttet: «Diabetes Mellitus type 2», «Guidance», «Nursing care», «Motivation», «Diet», «Self- Management», «Lifestyle change», «Quality of life».
Drøfting:
Drøftingen tar for seg resultatene fra fire forskningsartikler og diskuterer funnene fra disse på
bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Betydningen av veiledningen og sykepleiernes rolle i diabetesbehandlingen vil være av betydning i gjennomføringen av kostholdsendringer. Således vil også pasientens indre og ytre motivasjons være en sentral faktor og pasienter er avhengig av å få god informasjon og gode råd for å kunne gjøre en endring i livsstilen.
Konklusjon:
Det er flere faktorer som kan påvirke i hvor stor grad pasienten klarer å oppnå
blodsukkerkontroll. Sykepleieren veiledning og relasjon vil være av stor betydning. Pasienten vil også være avhengig av god motivasjon til å endre og etterleve kostholdsrådene
Smertelindring hos palliative pasienter i hjemmet
Get PDFProblemstilling:
Hvilken kompetanse må sykepleier ha for å kunne lindre smerter hos hjemmeboende kreftpasienter i sen palliativ fase?
Teoretisk perspektiv:
I teoridelen beskriver vi kreftpasienten i palliativ fase i hjemmet. Vi beskriver kreft generelt og kreftsmerter knyttet til avansert kreftsykdom. Vi benytter Florence Nightingale sin sykepleieteori med vekt på observasjoner og teoretisk kunnskap. Videre beskrives sykepleiers lindrende funksjon i den palliative omsorgen, og hvilken kompetanse sykepleier må inneha for å gi best mulig palliativ omsorg i hjemmet. Aktuelt lovverk og etiske aspekter blir presentert.
Metode:
Oppgaven er en litterær oppgave basert på aktuell forskning, pensumlitteratur og faglitteratur for å kunne besvare problemstillingen. Vi har foretatt strukturerte søk i databasene CINAHL, PubMed og SveMed+ for å finne aktuell forskning på området. Fire kvalitative og en kvantitativ forskningsartikkel har blitt valgt ut.
Drøfting:
I dette kapittelet drøftes problemstillingen ved hjelp av valgte forskningsartikler og aktuell pensum/faglitteratur som er presentert i oppgavens teoridel. Sykepleiers erfaring med smerter hos kreftpasienter, kompetanse, relasjonsbygging med pasient og pårørende i hjemmet blir diskutert. Etiske utfordringer knyttet til, faglig forsvarlighet, manglende kompetanse og ressurser i hjemmebasert omsorg blir også diskutert.
Konklusjon
Funnene belyser at sykepleier palliativ omsorg i hjemmesykepleien har behov for økt kompetanse og kunnskap om smertekartlegging, håndtering av medisinsk utstyr for at pasienten skal oppleve trygghet ved å være hjemme med avansert sykdom. Dette er en forutsetning for optimal smertelindring og økt livskvalitet i en sårbar fase av livet. Manglende kompetanse og faglig usikkerhet vil øke antall innleggelser der pasienten og pårørende i utgangspunktet har et ønske om å være i eget hjem i livets siste fase. Studiene viser at jevnlig undervisning i smertelindring er nødvendig for at pasienten oppleve gode dager og kontroll på den totale smerteopplevelsen
Helseveiledning på sengepost etter gjennomgått hjerteinfarkt
Get PDFProblemstilling: «Hvordan kan sykepleier på sengepost gjennom helseveiledning, fremme god egenomsorg hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt?»
Teoretisk kunnskapsgrunnlag:
Teorien omfatter patofysiologi, symptomer, diagnostikk, behandling, prognose og risikofaktorer ved et hjerteinfarkt, samt psykososiale reaksjoner som kan oppstå i etterkant. Videre følger et sykepleiefaglig rammeverk som inkluderer sykepleierens undervisende- og veiledende funksjon, juridiske- og etiske rammer, samt Dorothea Orems egenomsorgsteori. Det redegjøres for helseveiledning og endringsarbeid med den didaktiske relasjonsmodellen som sykepleiefaglig verktøy. Avslutningsvis forklares begrepene brukermedvirkning, empowerment og personsentrert sykepleie.
Metode:
Litteraturstudie der eksisterende fag- og forskningslitteratur er anvendt for å belyse og besvare problemstillingen. Søkene etter forskningsartikler er gjort i databasene Cinahl og PubMed. Faglitteratur er funnet ved søk i søkemotoren Oria, og ved høgskolebiblioteket. Det er i tillegg gjort kjedesøk.
Diskusjon:
Problemstillingen drøftes og besvares i lys av presentert teori og forskningsfunn. Det gis forslag til hvordan sykepleieren, ved å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellens seks elementer, kan veilede hjerteinfarktpasienten til ivaretakelse av god egenomsorg etter utskrivelse. Samtidig belyses forhold ved en sengepost som utfordrer helseveiledningen, slik som tidsperspektivet, sykehusomgivelser- og kontekst, pasientens mottakelighet for informasjon og sykepleierens veiledningskompetanse.
Konklusjon:
Gjennom anvendelse av den didaktiske relasjonsmodellen og Orems støttende- og undervisende sykepleiesystem, kan sykepleieren tilrettelegge for en personsentrert pedagogisk tilnærming. Slik vil helseveiledningen individualiseres, og brukermedvirkning og empowerment fremmes. Dette bidrar til at pasienten får bedre utbytte av helseveiledningen, og kan tilegne seg kunnskap til å ivareta god egenomsorg etter utskrivelse. Samtidig utfordrer tidsperspektivet helseveiledningen og pasientens mottakelighet for informasjon. Å informere om hvor pasienten kan søke mer informasjon og veiledning etter utskrivelse, bør derfor inngå i helseveiledningen. Dette kan innebære kontakt med interesse- og pasientorganisasjoner, samt deltakelse i hjerterehabiliteringsprogram gjennom polikliniske- eller kommunale tilbud
Utfordringer ved smertelindring av opioidavhengige pasienter på sykehus
Get PDFProblemstilling: Hvilke utfordringer møter sykepleier ved smertelindring hos opioidavhengige pasienter på sykehus?
Teoretisk perspektiv: Det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget tar for seg sykepleiers funksjon og ansvar, Joyce Travelbee sin teori om menneske-til-menneske-forhold og relevante yrkesetiske retningslinjer. Det legges frem teori om opioidavhengighet, sammen med relevante pasientfenomener. Deretter et teoretisk kunnskapsgrunnlag for sykepleiers møte med pasienten på sengepost og relevant lovverk.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave som benytter allerede eksiterende faglitteratur og relevante forskningsartikler til å besvare problemstillingen. Forskningslitteratur er hentet fra databasene SveMed+ og PubMed. Følgende søkeord er benyttet i litteratursøket: Pain management, Substance use disorder, Nursing og Nurse competence.
Drøfting: Drøftingen tar utgangspunkt i det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, funn og resultater fra forskningsartiklene, samt egne erfaringer fra klinisk praksis. Første delkapittel drøfter sykepleiers kunnskap om behandling av smerter og abstinenser hos opioidavhengig pasienter. Andre delkapittel drøfter sykepleiers holdninger til pasientgruppen. Tredje delkapittel drøfter møtet mellom sykepleier og den opioidavhengige pasienten på sykehus, med spesielt fokus på kartlegging og tillit mellom sykepleier og pasient.
Konklusjon: Det er flere faktorer som utfordrer sykepleier ved smertelindring av opioidavhengige pasienter innlagt på sykehus. En utfordring er manglende tillitsforhold mellom sykepleier og pasient. Sykepleier har en viktig rolle i å etablere et tillitsforhold. Dette er nødvendig for å overkomme utfordringen knyttet til manglende kartlegging av smerter, abstinenser og rusvaner. Funn i forskning tyder på at sykepleiere på sengepost mangler kunnskaper om smertelindring til denne pasientgruppen, og at det er en sammenheng mellom manglende kunnskap og sykepleiers negative holdninger til pasienter med opioidavhengighet. Sykepleiers holdninger kan påvirke kvaliteten på smertelindringen pasienten får. Alle disse faktorene påvirker hverandre, og funnene i denne oppgaven tyder på at manglende kunnskaper fører til negative holdninger, som igjen påvirker sykepleiers relasjon til pasienten og smertelindringen som gis
Duration of Mechanical Ventilation and Extubation Success among Extremely Premature Infants
Get PDFObjective: The objective of this study was to examine the duration of mechanical ventilation (MV) in days until the first successful extubation and the cumulative duration of MV until discharge of infants with gestational age (GA) <26 weeks. We also aimed to explore associations between early clinical variables and the cumulative duration of MV. Design and Setting: This population-based study analysed data reported to the Norwegian Neonatal Network on extremely premature infants admitted between January 1, 2013, and December 31, 2018.
Results: A total of 406 infants were included, of which 293 (72%) survived to discharge. The proportion successfully extubated on their first attempt was 34% of the infants born at GA 22–23 weeks, 50% at GA 24 weeks, and 70% at GA 25 weeks. Median postmenstrual age (PMA) at the first successful extubation was 27 weeks. The median duration of MV was 35, 24, and 12 days for infants born at GA 22–23, 24, and 25 weeks, respectively. Male sex and low 5-min Apgar score were independent early predictors for prolonged MV duration adjusted for GA in regression analyses.
Conclusions: Most of the infants born at GA 25 weeks were successfully extubated on the first attempt. However, half of the infants born <26 weeks experienced unsuccessful extubations, indicating a lack of useful clinical predictors of successful extubation. The median duration of MV in survivors was 4 weeks longer for infants at GA 22–23 weeks than for infants born at GA 25 weeks, while the difference in median PMA at the first successful extubation was 2 weeks.acceptedVersio
Sepsis på akuttmottak
Get PDFProblemstilling Hvilke kartleggingsverktøy er egnet til å identifisere sepsis tidlig på akuttmottak?
Teoretisk perspektiv Sepsis er en alvorlig sykdom som kan bli livstruende dersom adekvat behandling ikke igangsettes raskt. Sekundærforebygging er en funksjon som er relevant i denne settingen. I tillegg vil observasjonskompetanse være grunnleggende kunnskap hos sykepleieren for å kunne identifisere sepsis. For å observere og vurdere tegn på sepsis er det utarbeidet forskjellige kartleggingsverktøy.
Metode Oppgaven er skrevet som en litterær oppgave, det vil si at den baserer seg på allerede eksisterende kunnskap og teori. Det blir brukt forskningsartikler samt faglitteratur til å besvare problemstillingen. Forskningsartiklene er funnet via PubMed og CINAHL med søkeordene «sepsis», «Emergency Department», «SIRS», qSOFA», «Quick SOFA Score» og «NEWS». Inklusjons- og eksklusjonskriterier i tillegg til kritikk av kildene blir også gjennomgått.
Drøfting I drøftingen diskuteres resultater og funn fra forskningsartiklene opp mot det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Det var ikke alle kartleggingsverktøyene som egnet seg så godt til identifisering av sepsis på akuttmottak. For at sykepleieren skal opprettholde forsvarlig sykepleie må sykepleieren også være bevisst på at kliniske observasjoner trumfer et hvert kartleggingsverktøy dersom sykepleieren er i tvil.
Konklusjon Problemstillingen blir besvart med at basert på teori og forskning som er brukt i oppgaven med at kartleggingsverktøyene NEWS og SIRS har vist bedre reliabilitet til korrekt identifisering av sepsispasienter på akuttmottak. Samtidig er det viktig at sykepleieren er oppmerksom på å bruke observasjonskompetansen sin da klinisk vurdering overgår ethvert kartleggingsverktøy
Smertekartlegging av palliative kreftpasienter med skjelettmetastaser
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier identifisere den totale smerten hos palliative kreftpasienter med skjelettmetastaser?
Teoretisk perspektiv
I kapittel 2 blir oppgavens teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlag presentert. Alle komponentene innenfor total pain prinsippet, kartleggingsverktøyene ESAS og EORTC samt sykepleierfaglige utfordringer knyttet til indentifiseringen av smerte blir lagt frem. I tillegg presenteres det utvalgt lovverk og etikk som sees å være relevant for oppgaven. Fagkunnskapen som fremkommer i kapittelet, vil legge grunn for videre drøfting i kapittel 5.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave som baserer seg i hovedsak på pensum fra sykepleiestudiet, forskningsartikler, lovverk, etiske retningslinjer og annen faglitteratur.
Diskusjon
I diskusjonen blir den totale smerten til palliative kreftpasienter med skjelettmetastaser drøftet sammen med kartlegging og identifisering av disse smerteformene. Diskusjonen belyser også utfordringene som kan fremkomme i kartlegging av pasienter med skjelettmetastasers totale smerte.
Konklusjon
I oppgavens konklusjon avdekkes det at sykepleier ikke nødvendigvis vil klare å identifisere den totale smerten til pasienten ved kun bruk av kartleggingsverktøy eller egne observasjoner. Det fremkommer derimot at sykepleier må benytte seg av en mer kvalitativ vurdering, hvor flere identifiseringsmetoder blir benyttet. Det blir også problematisert at ESAS blir brukt som kvalitetsindikator innenfor palliasjon i det norske helsevesenet, når eksempelvis EORTC-verktøyene tar for seg total smerte i større grad
Tidlig oppdagelse av sepsis i hjemmesykepleien
Get PDFProblemstilling
Hvilke utfordringer står sykepleier overfor når NEWS anvendes ved tidlig oppdagelse av sepsis hos eldre i hjemmesykepleien?
Teoretisk perspektiv
Teori om den eldre pasienten blir presentert innledningsvis. Deretter følger teori om sepsis, kartleggingsverktøyet NEWS, sykepleiers forebyggende funksjon, hjemmesykepleien og samhandlingsreformen. Avslutningsvis presenteres etiske- og juridiske aspekter.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Eksisterende fag- og forskningslitteratur, samt egne erfaringer er brukt for å besvare problemstillingen. Bøker er hentet fra tidligere pensumlitteratur. Forskningslitteraturen består av to kvantitative forskningsartikler og to kvalitative forskningsartikler som er funnet via søkemotorene Cinahl, PubMed og SweMed+.
Drøfting
På bakgrunn av funn fra hovedartiklene har vi valgt å belyse problemstillingen ut ifra to hovedperspektiver 1) Utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøyet NEWS og den eldre pasienten, 2) Utfordringer ved bruk av NEWS i hjemmesykepleien. Etiske- og juridiske aspekter, følger av samhandlingsreformen, egne erfaringer og artiklenes overføringsverdi inkluderes i diskusjonen.
Konklusjon
Det kan være utfordrende å bruke NEWS for tidlig oppdagelse av sepsis hos eldre i hjemmesykepleien. Utfordringene går ut på at eldre oftere har atypiske symptomer og fravær av klassiske symptomer ved infeksjon og bakteriemi. NEWS fanger opp svært få av de atypiske symptomene. Fravær av endringer i vitale målinger kan også gjøre det utfordrende for sykepleier å oppdage endringer. I hjemmesykepleien opplevde sykepleiere å ha nok kompetanse, som i denne sammenheng kan innebære kunnskap om sepsis og bruk av NEWS, men at rammene rundt tjenesten gjorde det vanskelig å bruke kompetansen. Utfordringene baserte seg på tidspress, sykepleiers avhengighet av medarbeidere, mangel på utstyr, lav personkontinuitet, få muligheter for tett oppfølging og vanskeligheter med å legge inn pasienter på sykehus. Avslutningsvis ønsker vi å fremheve betydningen av at NEWS brukes som et supplerende hjelpemiddel i kombinasjon med helsepersonellets kliniske kompetanse
God munnhelse – mer enn et vakkert smil
Get PDFProblemstilling:
Hvilke årsaker kan ligge til grunn for sykepleierens manglende prioritering av munnhelsen til eldre pasienter med langtids pleiebehov i sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Prioriteringer gjøres på alle nivåer i helse-Norge, med ringvirkninger ned til sykepleieren i pasientnært arbeid. Sykepleierne som jobber pasientnært, utøver sitt fag og må prioritere innenfor et rammeverk av helsepolitiske og organisatoriske føringer.
God ivaretakelse av den eldre pasientens munnhelse er viktig både for individet og samfunnsøkonomien. Aldersforandringer og medikamentbruk disponerer for lokale munnhuleproblemer og ubehag. En munn som ikke stelles blir lett grobunn for mikrober som kan medføre infeksjonssykdom lokalt, men også skape alvorlig sykdom andre steder i kroppen.
En dårlig stelt munn kan oppleves av den eldre som flaut, ubehagelig og setter begrensninger for sosial utfoldelse og følelse av velbehag
Det er et sykepleieansvar å bistå pasienten i daglig ivaretakelse av munnhelsen, når han ikke mestrer det selv. Dette fremkommer av lovverk, yrkesetiske retningslinjer og Hendersons teori.
Metode
Strukturerte litteratursøk er utført i databasene Cinahl og PubMed. Fagartikler er funnet gjennom søk i google og google scholar. Boklitteratur er hentet fra bibliotekene v/ LDH, OsloMet og Odontologisk fakultet, UiO.
Drøfting
Funn fra fem forskningsartikler diskuteres opp mot kunnskapsgrunnlaget presentert i teorikapittelet. Hensikten er å finne årsakene til at munnhelsen nedprioriteres, og det ses nærmer på systemets rammer, sykepleiers prioriteringer innenfor disse rammene, grad av kunnskap, pasientens selvbestemmelse, rutiner og pårørende.
Konklusjon
Økonomiske innsparinger, tidsnød, arbeidsbelastning, og manglende rutiner leder til tøffe prioriteringsvalg. Medisinske problemstillinger må prioriteres, og pleieoppgaver delegeres øvrig pleiepersonell. Blant pleiepersonell er det både positive og negative holdninger til munnstell. Graden av kunnskap og bevissthet vedrørende munnhelse varierer. Pasientmotstand er en utfordring. Samarbeidet med tannhelsetjenesten kunne vært en bedre utnyttet ressurs. Blankholm-utvalgets prioriteringskriterier kan være til hjelp i prioriteringssammenheng