LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Motiverende intervju som støtte til livsstilsendringer ved diabetes mellitus type 2
Get PDFProblemstilling
Hvilke erfaringer har brukere med diabetes mellitus type 2 med motiverende intervju som et
verktøy til å oppnå livsstilsendring ved frisklivssentral?
Teoretisk perspektiv
Teori om diabetes mellitus og livsstilsendringer vil først presenteres, etterfulgt av
sykepleierens helsefremmende- og forebyggende funksjon, kommunikasjon som fremmer
motivasjon, motiverende intervju og teori om frisklivssentralen. Avslutningsvis vil jeg
presentere etiske- og juridiske aspekter.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som inkluderer fire kvalitative forskningsartikler.
Drøfting
På bakgrunn av brukernes erfaringer vil jeg drøfte deres opplevelser med brukermedvirkning
og motivasjon til livsstilsendringer gjennom motiverende intervju. Til slutt drøfter jeg om
frisklivssentralen er en egnet plattform for helsefremming.
Konklusjon
Brukernes erfaringer viser til at motiverende intervju kan bidra til å fremme
brukermedvirkning i samtaler om livsstilsendringer. Imidlertid kan det tyde på at sykepleiers
kompetanse i å anvende metoden kan påvirke deres opplevelser. Flere av brukerne i studiene
beskrev at de følte seg sett og hørt, noe som fremmet motivasjon til å gjøre livsstilsendringer.
Frisklivssentralen kan være en gunstig arena for helsefremming. At brukerne følges opp i en
tid etter livsstilsendringer er et gjennomgående funn i artiklene. To av studiene inkluderer
derimot brukere med diabetes mellitus type 2 som en del av et større utvalg. Det er ikke
sikkert at erfaringene med motiverende intervju som verktøy til livsstilsendringer er lik på
tvers av deres helsemessige utfordringer, men dette fremkommer ikke i studiene. Mer
forskning på brukere av helsetjenesters erfaringer med motiverende intervju kan bidra til å
fremme kunnskap hos sykepleiere om hvordan vi kan støtte brukere med diabetes mellitus
type 2 til livsstilsendringer
Fra frisk til kritisk syk: behovet for kontroll i en ny livssituasjon
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier bidra for å ivareta informasjonsbehov hos pasienten med nyoppdaget
akutt leukemi?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske grunnlaget bygger på sykepleiers kunnskapsgrunnlag, derav lovverk, etikk og
sykepleiers undervisende funksjon. Videre er det anvendt litteratur om akutt leukemi,
behandlingen av akutt leukemi, kommunikasjon, informasjon og Haviks kontrollmodell.
Metode
Dette er en litterær oppgave, som skal gi svar på problemstillingen ved å velge, analysere og
anvende forskning, relevant pensum og faglitteratur. Artikkelsøk er gjort gjennom ulike
databaser som Cinahl, PubMed og Swemed.
Drøfting
Teori, forskningslitteratur, sykepleiefaglige rammer og personlige erfaringer trekkes inn for å
drøfte ulike perspektiv på pasient- og sykepleierperspektivet i informasjonsarbeidet. Å øke
pasientens kontroll, hva slags informasjon pasienten ønsker, sykepleiers rolle og utfordringer
i informasjonsarbeidet er temaer som drøftes.
Konklusjon
Sykepleieren underviser og informerer i forskjellige typer situasjoner, både gjennom
planlagte informasjonssamtaler, undervisning og gjennom utføring av diverse
sykepleieoppgaver. Behovet for informasjon har en klar sammenheng med psykososiale
behov. Pasientene har ofte behov for å få informasjon om behandlingen, sykdommen,
hvordan behandlingen vil oppleves, og hvordan de selv kan bidra for å bli friskere. For at
sykepleieren skal kunne gi best mulig støtte og informasjon til pasienten, må sykepleieren ha
nok kunnskap eller oppsøke hjelp for å kunne svare tilstrekkelig på pasientens spørsmål.
Haviks kontrollmodell illustrerer kontrollbegrepet og hva sykepleier må forholde seg til for å
arbeide med pasientens opplevde kontroll for å mestre pasientrollen
Depresjon etter hjerneslag - et komplekst fenomen
Get PDFProblemstilling
«Hvordan kan hjemmesykepleier identifisere og forebygge utvikling av depresjon hos pasienter etter hjerneslag?»
Teoretisk perspektiv
I teoridelen blir hjerneslag, depresjon og «Post Stroke Depression» presentert. Videre presenteres ulike kartleggingsverktøy for identifisering av PSD. Deretter kommer sykepleieteori og relevante sykepleiefunksjoner for hjerneslagpasienten. Avslutningsvis presenterer vi vår kontekst som er hjemmesykepleien og juridiske og etiske aspekter som sykepleier bør ha klart for seg i arbeidet med hjerneslagpasienter.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, hvor eksisterende fag- og forskningslitteratur er anvendt for å belyse problemstillingen. Vi har valgt ut to kvalitative og tre kvantitative forskningsartikler for å svare på problemstillingen. Våre søk ble gjort i CINAHL, PubMed og Sykepleien Forskning. Funnene er presentert i en artikkelmatrise.
Drøfting
Vi har delt drøftingen inn i syv ulike underkapitler: 1. Depresjon etter hjerneslag, et komplekst fenomen. 2. Ulike kartleggingsverktøy. 3. Sårbare grupper. 4. Effekten av emosjonell og sosial støtte. 5. Aktivisering av den slagrammede 6. Balanse mellom håp og for høye forventninger. 7. Hva kan hjemmesykepleieren bruke funnene til?
Konklusjon
Depresjon etter hjerneslag er komplekst. Sorg kan føre til depresjon hvis det ikke bearbeides. Tidlig identifisering er viktig for å kunne forebygge utviklingen av depresjon. Jevnlig bruk av kartleggingsverktøy øker muligheten for å oppdage depresjon. Samtaler er et viktig supplement til kartleggingsverktøy. Emosjonell og sosial støtte, aktivisering av pasienten og motiverende intervju kan være gode og potensielt kostnadseffektive tiltak i forebygging av depresjon etter hjerneslag
Tvangsbruk i demensomsorgen
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til å forhindre bruk av tvang i
stellsituasjoner hos pasienter med demens på sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Teorikapittelet tar først for seg teori om demens. Videre beskrives
sykepleierens undervisende og veiledende funksjon og rollen som faglig leder. Deretter
presenteres det etiske aspekter og juridiske rammer sykepleier jobber innenfor. Kapittelet
tar videre for seg hvordan tvang blir brukt i forbindelse med stell og hvordan sykepleier bør
kommunisere med pasienter med demens. Avslutningsvis presenteres personsentrert
omsorg.
Metode: Oppgaven er en litterær oppgave og tar for seg fire forskningsartikler og
faglitteratur for å besvare problemstillingen. Det er brukt kvalitative forskningsartikler
funnet gjennom søk i Cinahl og Sykepleien med følgende søkeord: dementia, nursing
homes, coercion, restraint, beneficence, nursing attitudes, tvang og sykehjem.
Diskusjon:
Kunnskap og erfaringer om demens, sammen med undervisning og veiledning fra
sykepleier vil forhindre bruk av tvang. Sykepleiernes muligheter til å bruke alternative
strategier og til å forhindre tvangsbruk påvirkes av ressurser og personalets kunnskap og
kompetanse. Videre diskuteres det hvordan tvang brukes for pasientens beste og at grensen
mellom frivillighet og tvang i omsorgen for pasienter med demens kan være uklar.
Informasjon om pasientens livshistorie, behov og preferanser er viktig for å tilpasse
alternative tiltak til tvangsbruk og for å avklare årsaken til pasientens motstand. Etablering
av tillitsfulle relasjoner kan redusere tvang, og øke frivilligheten og samarbeidet. Det
diskuteres hvordan mangel på kunnskap om gjeldende lovverk og retningslinjer påvirker
bruk av tvang.
Konklusjon:
Tid, kompetanse og ressurser påvirker sykepleierens muligheter til å forhindre tvangsbruk.
Kommunikasjon er sentralt, og en personsentrert tilnærming med kjennskap til pasientens
livshistorie og preferanser vil føre til at alternative tiltak blir iverksatt og tvangsbruk
forhindres. Sykepleier bør oppfordre til faglige og etiske diskusjoner, med veiledning i
hvordan tvang kan forhindres og om alternative tiltak til bruk av tvang
Avledning som ikke-medikamentell smertelindring til barn på legevakt
Get PDFProblemstilling: Følgende problemstilling utforskes i denne oppgaven: «Hvilken betydning har avledning som lindring av prosedyrerelaterte smerter hos barn på legevakt?»
Teoretisk perspektiv: For å gi oppgaven et sykepeiefaglig perspektiv tar oppgaven utgangspunkt i sykepleiers lindrende funksjon. Teorikapittelet starter med smertens fysiologi, deretter forklares relevant fakta om barns kognitive utvikling, for å så sette det inn i oppgavens kontekst ved å skildre barns situasjon som pasienter på legevakten. Videre forklares sykepleiers intervensjon i form av smertekartlegging og avledning. Deretter belyses sykepleierens funksjon og teorikapittelet avsluttes med juridiske og etiske rammer for sykepleier på legevakt.
Metode: Dette er en litterær oppgave hvor fag- og forskningslitteratur danner grunnlaget for besvarelse av problemstillingen. I metodekapittelet presenteres fremgangsmåte for artikkelsøk, samt kildekritikk av anvendt fag- og forskningslitteratur.
Drøfting: Dette kapittelet belyser avlednings betydning som lindrende tiltak ved prosedyrerelaterte smerter og hvordan avledning kan brukes av sykepleier på legevakt. Resultatene fra valgte forskningsartikler gjennomgås og fokus rettes mot forskjeller mellom ulike avledningsmetoder, foreldres funksjon, smertekartlegging og sykepleiers rolle i legevaktsettingen. Valg av avledningsmetode blir diskutert med tanke på barnets kognitive utvikling og interesser, og hvilke kartleggingsverktøy som passer legevakten blir belyst.
Konklusjon: Avledning som et ikke-medikamentelt tiltak kan ha stor betydning under smertefulle prosedyrer gjennomgått på legevakten. Barnets opplevelse av smerte og mestring av en stressende situasjon kan bli bedret ved bruk av avledning, men dette forutsetter at valgt avledningsteknikk er tilpasset barnets alder og modenhet. Sykepleiers lindrende funksjon spiller en sentral rolle ved implementering av avledning som tiltak. Imidlertid stilles det krav til sykepleiers teoretiske grunnlag og korrekt implementering i praksis for at avledning skal ha ønsket effekt
«Du er så tøff og takler det så bra sier de»
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning har undervisning knyttet til fysisk aktivitet på fatigue hos kvinner under brystkreftbehandling?
Teoretisk perspektiv
I teorikapittelet er det inkludert teori om brystkreft, fatigue og fysisk aktivitet. Lovverk, etikk, sykepleiers undervisende funksjon, den didaktiske relasjonsmodell, motiverende intervju og motivasjon er også lagt frem i teorikapittelet.
Metode
Denne oppgaven er en litterær oppgave som baserer seg på eksisterende fagkunnskap, forskning og teori. Det er benyttet fagbøker, litteratur fra tidligere pensumlister, samt anerkjente nettsider, som Lovdata. Forskningen i oppgaven er funnet i databasene CINAHL og PubMed. Forskningen som er benyttet er publisert etter 2011.
Drøfting
Drøftingen tar utgangspunkt i de seks punktene i den didaktiske relasjonsmodellen. Funnene i forskningen viser at fysisk aktivitet har effekt på fatigue. De ulike punktene i den didaktiske relasjonsmodellen gir sykepleier en ramme for hvordan undervisningen kan gjennomføres for å gi pasienten kunnskap og motivasjon til hvordan og hvorfor fysisk aktivitet bør gjøres. Faktorer som læringsforutsetninger, rammefaktorer, mål, arbeidsmetode, innhold og evaluering drøftes ut ifra forskning, litteratur, lovverk og etiske rammer for å svare på problemstillingen. Motiverende intervju er en metode sykepleier kan benyttes i undervisning, og trekkes frem i drøftingen.
Konklusjon
Undervisning knyttet til fysisk aktivitet på fatigue hos kvinner under brystkreftbehandling er av betydning dersom sykepleier innehar tilstrekkelig kunnskap og tilpasser undervisningen til den enkelte pasient slik at motivasjon skapes. Forskningen peker på mangelfull informasjon, og etterspør at informasjonen som gis skal være oppdatert og tilpasset den enkelte. Sykepleiere mangler ofte tid til å lese seg opp på ny kunnskap, samt tid til å gjennomføre undervisningen for pasienten, noe som begrenser muligheten til å utøve den undervisende funksjonen
Development of clinical competence – a longitudinal survey of nurse practitioner students
Get PDFBackground In order to achieve a sustainable standard of advanced clinical competence for nurse practitioners leading to a credible role, it is important to investigate the development of clinical competence among nurse practitioner students. Aim The aim of the present study is to analyse the development of nurse practitioner students’ self-assessed clinical competence from the beginning of their education to after completion of their clinical studies. Design The study involved the application of a longitudinal survey design adhering to STROBE guidelines. Methods The participants consisted of 36 registered nurses from a nurse practitioner programme at a Norwegian university. The Professional Nurse Self-Assessment Scale II was used for data collection during the period August 2015 to May 2020. Results The students developed their clinical competence the most for direct clinical practice. Our findings are inconclusive in terms of whether the students developed clinical competence regarding consultation, coaching and guidance, and collaboration. However, they do indicate a lack of development in some aspects of clinical leadership. The students with the lowest level of clinical competence developed their clinical competence regarding direct clinical practice significantly more than the students with the highest level of clinical competence. The differences between students with high and low levels of clinical competence were levelled out during their education. Thus, the students as a whole became a more homogenous group after completion of their clinical studies. Previous work experience in primary healthcare was a statistically significant, yet minor, predictor of the development of clinical competence. Conclusion Our findings indicate that the students developed their clinical competence for direct clinical practice in accordance with the intended learning outcomes of the university’s Master’s programme and international standards for nurse practitioners. It is imperative that the clinical field supports nurse practitioners by facilitating extended work-task fits that are appropriate to their newly developed clinical competence. We refrain from concluding with a recommendation that prior clinical work experience should be an entry requirement for nurse practitioner programmes. However, we recommend an evaluation of the nurse practitioner education programme with the aim of investigating whether the curriculum meets the academic standards of clinical leadership expected in advanced level of nursing.publishedVersio
Health Care Professional`s Experiences of Facilitating Patient Activation and Empowerment in Chronic Illness using a Person-Centered and Strength-Based Self-Management Program
Get PDFAbstract
Objective: Patients with chronic illness who are empowered and activated are more likely to
engage in self-management in order to stabilise their condition and enhance their quality of life.
This study aimed to explore Health Care Professional’s (HCP) assessment of a person-centered
intervention called ‘The Bodyknowledging Program’ (BKP) for the facilitation of empowerment
and patient activation in the context of chronic illness.
Methods: This study employed a qualitative process evaluation after programme completion.
Data was collected through focus-groups and individual interviews with HCPs and content analysis
was used in the analysis.
Results: Four themes were identified: 1) Shifts towards the patient-perspective, 2) The value of a
patient-centered conceptual framework, 3) Patient activation through dialogue based support and
4) Challenging competencies.
Discussion: This study introduces ‘The Bodyknowledging Program’
as a useful tool to uncover patients’ needs and to activate and empower them to take more
responsibility for their health through self-care management. The usability of the new intervention
depends on HCP’s ability to develop their counselling skills and changing their approach towards
utilising patients’ individual resources in the promotion of their health.acceptedVersio
Forebygge tvang i demensomsorgen
Get PDFProblemstilling
«Hvordan kan bruk av tvang forebygges ved hjelp av tillitsskapende tiltak overfor pasienter med utfordrende atferd og alvorlig demens på sykehjem?»
Teoretisk perspektiv
Sykepleie til pasienter med demens kan være krevende og utfordrende. Oppgaven tar utgangspunktet i sykepleierens forebyggende funksjon. Det er sykepleierens oppgave å kartlegge forhold som truer pasientens helse, funksjon og livskvalitet, og iverksette tiltak der det er nødvendig. Sykepleieren har et stort ansvar for å vurdere hva som er faglig forsvarlig i situasjoner hvor pasienten motsetter seg helsehjelp. I teoridelen blir alvorlig demens, tvang, lovverk, personsentrert omsorg og andre tillitsskapende tiltak beskrevet.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Det er anvendt faglitteratur, lovverk, relevante internettsider, statistikk og forskningslitteratur for å kunne besvare og drøfte problemstillingen. Forskningsartiklene er funnet ved hjelp av avanserte systematiske søk i CINAHL og Svemed+. Forskningsartiklene er fagfellevurdert.
Drøfting
Drøftingsdelen inneholder drøfting av funn fra forskningsartiklene og fagkunnskap for å belyse problemstillingen. Personsentrert omsorg gir positive resultater i flere studier. Imidlertid kan det være vanskelig iverksette personsentrert omsorg dersom ikke lederen legger til rette for det. Videre vil det drøftes om holdningene til pleiepersonellet og deres påvirkning, virksomhetens ressurser, bemanning, fleksibilitet, kompetanse og tilnærming. Å ivareta pasientens ønsker og krav kan være vanskelig da pasienter med alvorlig demens ikke alltid har evne til å handle rasjonelt. Pasientens selvbestemmelse og pleierens kunnskap kan stå imot hverandre.
Konklusjon
Tillitsskapende tiltak som å forstå pasientens atferd, skape gode relasjoner med pasienten, ha gode tilnærminger og god kunnskap innenfor fagfeltet har vist seg å redusere utfordrende atferd som kan forebygge tvang. Personsentrert omsorg har en positiv effekt på å redusere utfordrende atferd. Sykehjemmets ressurser er en forutsetning for å kunne iverksette tillitsskapende tiltak som kan forebygge bruk av tvang
Barn med nyoppdaget diabetes type 1
Get PDFProblemstilling: “Hvordan kan veiledning knyttet til prosedyrer anvendes for å styrke mestringskompetansen til barn med nyoppdaget diabetes type 1?”
Teoretisk perspektiv: Bacheloroppgavens teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlag tar utgangspunkt i sykepleiefaglige rammer som innebærer lovgivning, helsepolitikk, yrkesetikk og sykepleierens pedagogiske funksjonsområde innen veiledning. Prinsippene i barnesentrert omsorg, den didaktiske relasjonsmodell, samt kunnskap om barn med en nyoppdaget diagnose er sentrale.
Metode: Metoden som benyttes i denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave med litteratursøk etter aktuell fag- og forskningslitteratur. Det er gjennomført systematisk litteratursøk i databaser som CINAHL, Pubmed og Swemed+, basert på inklusjons-og eksklusjonskriterer. Disse søkene ga fire relevante forskningsartikler og sammen med annet litteratur vil de belyse og besvare problemstillingen.
Drøfting: Problemstillingen drøftes i lys av didaktiske vurderinger. Sentrale aspekter knyttet til veiledning av barn med en nyoppdaget diabetes type 1 som drøftes i oppgaven er; individualisert, barnesentrert omsorg tilpasset hvert enkelt barn; hvordan sykepleieren forbereder veiledningen tilpasset et førskolebarn for å styrke mestringskompetansen; hvilke tilpasninger sykepleieren gjør for å møte barnets forutsetninger; inkludere lek som pedagogisk verktøy. Å tilpasse språk, tilnærming, tune seg inn på barnet, emosjonell støtte og empowerment er vesentlige elementer i veiledning av barn med en nyoppdaget diagnose innlagt i sykehus.
Konklusjon: Forskningsartiklene avdekket at; lek som pedagogisk verktøy har positiv effekt for å redusere psykiske påkjenninger; lek styrker mestringskompetansen og lek bidrar til en god relasjon med sykepleieren. Sykepleierne beskriver at lek kan benyttes i alle situasjoner. Det er av den grunn naturlig å trekke linjer til at leken vil ha en positiv effekt for et barn som er akutt innlagt med en nyoppdaget diagnose som skal gjennomføre prosedyrer knyttet til å sette insulin og måle blodsukker. Ved tilpasset veiledning i lys av didaktiske vurderinger kan sykepleieren skape tillit, samarbeid og fremme mestring