LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Culturally congruent and linguistically correct translations of proms as a basis for communication in healthcare
Get PDFPatient-reported outcome measures (PROMs) are questionnaires used in clinical settings to provide information of a patient’s health status. In encounters with ethnic minority patients, translations of these are needed. However, producing linguistically correct and culturally congruent translations of PROMs is complicated. The aim of the study was to investigate the challenges of translating PROMs according to standard translatory rules. The methods were literature research, forward-and-back translations, discussions with those doing the translations, and in-depth interviews with other translators. Thematic analysis. The findings showed that forward-and-back translation was not found to result in meaningful translations for patients. One key issue was poor/incorrect translations; this often occurred due to translators being unfamiliar with biomedical terminology, the exact concepts do not exist as such in the target language, the professional terms are not used in every day/oral language, and/or the patient's level of education made understanding the PROMs difficult. Successful medical treatment depends on PROMs being understood and correctly filled in. Poor/incorrect translations may cause important background information to be missed, which can potentially result in insufficient treatment or even misdiagnosis.publishedVersio
Adolescents’ and young people’s needs and preferences for support when living with a parent with life-threatening cancer: a grounded theory study
Get PDFBackground: Living with a parent facing life-threatening illness and losing a mom or dad at a young age can cause both short- and long-term health problems. Without satisfactory support, adolescents’ and young people are at risk of developing low self-esteem, behavioural difficulties (e.g., anger and aggression), long-term illness or premature death caused by severe mental illness, substance abuse, self-harm and suicide attempts. The aim of this study was to explore adolescents’ and young people’s needs and preferences for support as they live with a parent with life-threatening cancer.
Methods: Qualitative interviews were conducted with 10 respondents (17–24 years) in Norway and Sweden. Data were analysed through grounded theory according to Charmaz.
Results: Adolescents’ and young peoples’ needs and preferences for support were described through the main category ‘To feel safe and secure and to be prepared’ and further broken down into five subcategories ‘Relationships in the immediate family—balancing support and protection’; ‘The social network—support and normalcy in a carefully selected group’; ‘Maintaining everyday life—challenges in school and working life’; ‘The right support at the right time—competence, trust and continuity in meeting health care professionals’; and ‘Support outside the home—an opportunity for full transparency’.
Conclusion: Adolescents’ and young peoples’ preferences for support when living with a parent facing life-threatening illness are individual and unique, but they share a common need to feel safe and secure and to be prepared.
Adolescents and young people express that they primarily want support from parents and friends, but they also want support from health care professionals, especially in situations when the ill parent becomes worse. Therefore, it is of the utmost importance for health care professionals to identify the most vulnerable adolescents and young people by mapping their social networks and paying extra attention to their needs for support when there is deterioration in the parent’s illness state. This study also highlights the importance for health care professionals to establish a good relationship with adolescents and young people to meet their needs and preferences for support. In addition, information and support are needed in a timely manner and adapted to the life-threatening ill parent’s illness state and individual’s needs and preferences to optimise preparedness.publishedVersio
Informasjonsbehov ved nyoppstått eggstokkreft
Get PDFProblemstilling Hvordan kan informasjonsbehovet til en pasient med nyoppstått eggstokkreft ivaretas?
Teoretisk perspektiv I oppgavens teoridel belyses eggstokkreft, pakkeforløpet og psykososiale reaksjoner gjennom Dahl og Cullberg. Sykepleiefaglige rammer som funksjon, juridiske og etiske rammer, Joyce Travelbee og samhandlingsreformen blir belyst. Dertil belyses elementer som den didaktiske relasjonsmodellen, pasientsentrert samtale og aktiv lytting.
Metode Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. I metodedelen vil valg av faglitteratur beskrives. CINAHL og PubMed er søkemotorene som er brukt, og søkene etter forskningslitteratur er beskrevet. Deretter presenteres inklusjons- og ekslusjonskriterier, samt kildekritikk av forskningslitteratur og faglitteratur. Kapittelet avsluttes med etiske vurderinger.
Drøfting Den didaktiske relasjonsmodellen blir brukt som utgangspunkt for drøftingens struktur. Problemsstillingen blir her drøftet opp mot relevant faglitteratur og forskningsfunn. Det etableres hvordan situasjonen kan oppleves for pasienten, og hvordan sykehussettingen og rammefaktorene kan skape utfordringer for ivaretakelse av informasjonsbehov. Ulike temaer og momenter blir belyst, blant annet pasientmedvirkning, bruk av skriftlig informasjon, personsentrert informasjonsformidling og aktiv lytting.
Konklusjon Funnene viser at pasientene kan oppleve den første tiden etter diagnosetidspunktet som utfordrende og vil kunne ha et stort informasjonsbehov. Sykepleier har et viktig ansvar for informering av disse pasientene. God informering kan ha mange positive virkninger, blant annet kan det påvirke liggetid, og redusere usikkerhet. Bruk av skriftlig informasjon preoperativt kan være et godt tiltak for informasjonsformidling, men bør brukes som et supplement til den muntlige informeringen. Personsentrert informering gjør at sykepleier tilpasser undervisningen den enkelte pasient, og aktiv lytting gir sykepleieren verktøy som kan gjøre det tryggere for pasienten å åpne seg og avdekke sine behov for informasjon. Det er også fordelaktig om ulike metoder blir brukt i kombinasjon med hverandre, og sykepleier skal kontinuerlig evaluere om pasientens informasjonsbehov er ivaretatt
Forebygging av underernæring hos gamle hjemmeboende med demenssykdom
Get PDFProblemstilling
“Hvilke faktorer bør foreligge for å forebygge underernæring hos gamle hjemmeboende med demenssykdom?”
Teoretisk perspektiv
Denne bacheloroppgaven inneholder faglitteratur som belyser aldersforandringer, demenssykdom, personsentrert sykepleie, etikk, pårørendes rolle og utfordringer i hjemmesykepleien. Videre anvendes Hendersons sykepleieteori om universelle og grunnleggende behov, samt annen faglitteratur som belyser temaene helsepolitikk, retningslinjer og lovverk.
Metode
Dette er en litterær oppgave som fordyper seg i relevant fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Forskning er funnet i PubMed og Sykepleien Forskning med søkeordene “malnutrition home elderly dementia” og “underernæring demens”. I tillegg er det anvendt pensumlitteratur, annen selvvalgt litteratur og lovverk.
Drøfting
Studiene viser at helsepersonell og pårørende står ovenfor en rekke utfordringer som truer ernæringsomsorgen. Drøftingen belyser eksempelvis tidsnød, ressursmangel og utilstrekkelig kompetanse som gjennomgående problemområder. For å forebygge underernæring er det nødvendig å være bevisst demenssykdommens varierende symptomuttrykk, dette krever en fleksibel tilnærming. Videre vektlegges sykepleiers kjennskap til brukeren, ettersom dette kan gi økt effekt av det forebyggende arbeidet. Aktuelle foreliggende faktorer vil drøftes opp mot funn gjort i forskningen.
Konklusjon
Det er avgjørende med tidlig identifisering av ernæringsmessige risikoer gjennom kartlegging og vurdering for å forebygge underernæring hos brukergruppen. Studier viser at samarbeidet med pårørende er viktig, ettersom de kan være en ressurs i ernæringsarbeidet. Videre kan underernæring i stor grad forebygges gjennom faktorer som brukermedvirkning, kontinuitet, dokumentasjon, tverrfaglige samarbeid og respekt for det emosjonelle aspektet ved måltidet
Verdien av sykepleierkunnskap i håndteringen av dysfagi
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning har sykepleierens kunnskap i håndteringen av dysfagi?
Teoretisk perspektiv
I teorikapittelet definerer vi dysfagi som et pasientfenomen og diagnose. Vi har brukt yrkesetiske retningslinjer, sykepleieprosessen og Virginia Hendersons teori som utgangspunkt for vårt sykepleieteoriske perspektiv.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i 6 forskningsartikler og annen eksisterende faglitteratur for å besvare problemstillingen. Vi har søkt etter forskningsartikler i databasene CINAHL og PubMed.
Drøfting
Vi drøfter verdien av innføringen av screeningverktøy opp mot dysfagi som sykepleiepensum og spør oss hva dysfagihåndtering bør innebære for å imøtekomme disse pasientenes behov. Vi tar for oss hvordan dysfagihåndtering kan se ut i henhold til VIPS-modellen og en protokoll fra en av våre forskningsartikler, betydningen av sykepleieintervensjoner ved aspirasjonsfare og diskuterer hvorfor dysfagikunnskap bør eksistere på mange flere avdelinger enn der man finner de i akuttfasen etter hjerneslag.
Konklusjon
Dysfagihåndtering berører mange viktige sykepleieroppgaver, men likevel er behandlingen og oppfølgingen av personer med dysfagi er mangelfull. Årsaken er at dysfagikompetansen er for lav blant sykepleiere. Konsekvensene av dette er alvorlige komplikasjoner som aspirasjonspneumoni, og redusert livskvalitet hos de med vedvarende dysfagi. Vi foreslår en standardisert bruk av dysfagiscreeningsverktøy i møte med eldre pasienter og at teori om dysfagi inkluderes i sykepleierpensum
Forebygging av underernæring hos brukere med demens i hjemmesykepleien
Get PDFProblemstilling: Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge underernæring hos eldre med demens i hjemmesykepleien?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven inneholder teori om rammefaktorer i hjemmesykepleien, demens, ernæring og underernæring. I tillegg er det inkludert lovverk og yrkesetiske retningslinjer.
Metode: Dette er en litterær oppgave hvor det er benyttet relevant fag- og forskningslitteratur. Forskningsartiklene ble funnet gjennom strukturerte søk i databasene CINAHL, PubMed og SweMed+. I tillegg er det gjort søk på nettsiden sykepleien.no/forskning. Det er inkludert tabell over litteratursøk og inklusjons- og eksklusjonskriterier før det kommer kildekritikk.
Drøfting: I diskusjonsdelen blir forebyggende tiltak i ernæringsarbeidet for brukere med demens vektlagt. Blant annet viktigheten av økt kompetanse blant helsepersonell, viktigheten av å identifisere de som er i ernæringsmessig risiko og tiltak som skal iverksettes ut ifra brukerens ernæringsstatus. Måltidsituasjon og tiltak for å øke næringsinntaket blir diskutert. Tiltakene blir diskutert opp mot forskning og litteratur, der det kommer frem hvilke utfordringer dette byr på.
Konklusjon: Underernæring er et stort problem i hjemmesykepleien, og brukere med demens er spesielt utsatt. Det er flere tiltak som kan iverksettes for å bedre ernæringsstatusen til brukeren, men mange av tiltakene viser seg å være utfordrende å gjennomføre i hjemmesykepleien. Det er utfordringer med hjemmesykepleiens rammer og personalets kunnskap om underernæring, i tillegg til at det er mange ufaglærte i hjemmesykepleien. Tiltak som kartlegging, føre kostregistrering, inkludere bruker i matinnkjøp og medspising er mulige tiltak som kan iverksettes i hjemmesykepleien, men det byr på utfordringer grunnet tidspress og kunnskapsmangel
Health-related quality of life in patients with COVID-19; international development of a patient-reported outcome measure
Get PDFBackground: We aimed to create a questionnaire to assess the health-related quality of life including functioning, symptoms, and general health status of adult patients with current or previous COVID-19. Here, we report on Phase I and II of the development.
Methods: Internationally recognized methodology for questionnaire development was followed. In Phase I, a comprehensive literature review was performed to identify relevant COVID-19 issues. Decisions for inclusion, exclusion, and data extraction were completed independently in teams of two and then compared. The resulting issues were discussed with health care professionals (HCPs) and current and former COVID-19 patients. The input of HCPs and patients was carefully considered, and the list of issues updated. In Phase II, this updated list was operationalized into items/questions.
Results: The literature review yielded 3342 publications, 339 of which were selected for full-text review, and 75 issues were identified. Discussions with 44 HCPs from seven countries and 52 patients from six countries showed that psychological symptoms, worries, and reduced functioning lasted the longest for patients, and there were considerable discrepancies between HCPs and patients concerning the importance of some of the symptoms. The final list included 73 issues, which were operationalized into an 80-item questionnaire.
Conclusion: The resulting COVID-19 questionnaire covers health–related quality of life issues relevant to COVID-19 patients and is available in several languages. The next steps include testing of the applicability and patients’ acceptability of the questionnaire (Phase IIIA) and preliminary psychometric testing (Phase IIIB).publishedVersio
Coping with moral distress on acute psychiatric wards: A qualitative study
Get PDFBackground: Nurses working within acute psychiatric settings often face multifaceted moral dilemmas and incompatible demands. Methods: Qualitative individual and focus group interviews were conducted. Ethical considerations: Approval was received from the Norwegian Social Science Data Services. Ethical Research Guidelines were followed. Participants and research context: Thirty nurses working within acute psychiatric wards in two mental health hospitals. Results: Various coping strategies were used: mentally sorting through their ethical dilemmas or bringing them to the leadership, not ‘bringing problems home’ after work or loyally doing as told and trying to make oneself immune. Colleagues and work climate were important for choice of coping strategies. Discussion: Nurses’ coping strategies may influence both their clinical practice and their private life. Not facing their moral distress seemed to come at a high price. Conclusions: It seems essential for nurses working in acute psychiatric settings to come to terms with distressing events and identify and address the moral issues they face. As moral distress to a great extent is an organisational problem experienced at a personal level, it is important that a work climate is developed that is open for ethical discussions and nourishes adaptive coping strategies and moral resilience.publishedVersio
Sykepleiers møte med traumatiserte enslige mindreårige asylsøkere
Get PDFProblemstilling
Hvilken kunnskap og kompetanse bør sykepleier ha for å fremme trygghet og mestring i møte med traumatiserte enslige mindreårige asylsøkere?
Teoretisk perspektiv
Innledningsvis beskrives det hvem enslige mindreårige asylsøkere er og hvilket ansvar helsetjenesten og sykepleier har overfor gruppen, ved hjelp av etikk og lovverk. Videre ses det på traumatisering, PTSD og resiliens, før det ses nærmere på modellen traumebevisst omsorg. Deretter fokuseres det på Joyce Travelbee sin teori, der definisjon av sykepleiens hensikt og håp inngår. Til slutt vil kommunikasjon og kulturell kompetanse forklares.
Metode
Dette er en litterær oppgave, hvor det benyttes allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. Det er benyttet både kvantitative og kvalitative forskningsartikler, tidligere pensum, bøker fra biblioteket på LDH, offentlige dokumenter og anerkjente nettsider. Kildekritikk og etiske vurderinger er forklart.
Drøfting
I drøftingen brukes traumebevisst omsorg som teoretisk referanseramme. Først diskuteres enslige mindreårige asylsøkeres behov for psykisk støtte av sykepleier på transittmottaket. Deretter diskuteres hvordan trygghet kan oppleves i møte med sykepleier. Til slutt diskuteres ulike måter ungdommene mestrer vonde tanker og følelser, og hvordan sykepleier kan bidra til å fremme mestring.
Konklusjon
Kunnskaper og kompetanse om hvordan sykepleier fremmer trygghet og mestring i møte med traumatiserte enslige mindreårige asylsøkere, vil kunne bidra til å fremme resiliens og forebygge ytterligere psykiske plager.
Kompetanse om gode kommunikasjonsferdigheter kan bidra til relasjonell og emosjonell trygghet, mens kulturell kompetanse vil bidra til kulturell trygghet. Ungdommene har ulike måter å mestre vanskelige tanker og følelser. Noen benytter unngående mestring, noen vil snakke om det, og hos noen kommer det til uttrykk som negativ atferd. Sykepleieren trenger ulik kompetanse for å håndtere de ulike strategiene. Med kunnskaper og kompetanse i hvordan man møter ungdommene på en god måte vil sykepleieren bruke seg selv terapeutisk, og dermed hjelpe med å forebygge eller mestre lidelse, som kjennetegner den profesjonelle sykepleieren
Health literacy profiling in persons with psoriasis – A cluster analysis
Get PDFObjective:
To explore health literacy (HL) profiles within a cohort of people
with psoriasis. A cluster approach identifies groups of individuals that have
similar HL profiles. The method unmasks sub‐groups with particular HL
strengths, or subgroups with limitations, which require tailored healthcare
services to improve.
Methods:
A cross‐sectional sample of 792 patients from the Norwegian
Climate Helio Therapy Programme in Gran Canaria participated. The HL
questionnaire assessed nine HL dimensions. Using Ward's Hierarchical
Clustering Method (Stata version 16), we looked for subgroups of patients
across the dimensions. We also explored whether these clusters had specific
demographic features and associations to outcomes such as psoriasis
knowledge, quality of life and self‐management capacity.
Result:
The analysis revealed four unique clusters identifying clinically
meaningful subgroups. Two groups stood out as especially interesting. One
cluster representing 26.6% of the sample presented severe HL limitations
associated with lower psoriasis knowledge, quality of life, self‐management
and self‐efficacy. HL domains connected to cooperation with healthcare
professionals showed deficient scores. The other cluster included a smaller
percentage (7.7%) with high HL compared to the total sample. This cluster
was associated with higher self‐management, quality of life and better selfefficacy.
Conclusion:
The cluster analysis revealed substantial differences in HL
profiles within the sample. These results support the importance of a holistic
understanding of the HL needs and the vulnerabilities within a psoriasis
cohort. Implementing one size fits all approaches, may not be
sufficient in psoriasis context to target HL.publishedVersio