LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Patient mobilisation in the intensive care unit and evaluation of a multifaceted intervention including Facebook groups: A quasi-experimental study
Get PDFAims: To describe prevalence and time to mobilisation in intensive care unit patients defined as a minimum
sitting in an upright position in bed, and evaluate the impact of a multifaceted quality improvement campaign on likelihood of patients being mobilised.
Research methodology/design: Quality improvement project using a quasi-experimental study design, comparing patient cohorts before (Before) and after (Intervention) a campaign including educational sessions, audit and feedback of intensive care unit quality indicators via closed Facebook-groups and e-mail and local opinion leaders. Secondary analysis of mobilisation data from adult intensive care patient stays extracted from electronical medical charts. Likelihood of being mobilised was analysed with Multivariate Cox-regression model and reported as Sub-hazard Ratio (SHR).
Setting: Four intensive care units in a university hospital.
Main outcome measures: Prevalence and time to first documented mobilisation, defined as at least “sitting in bed” during the intensive care unit stay.
Results: Overall, 929 patients were analysed, of whom 710 (76 %) were mobilised; 73 % (356/ 489) in Before vs 81 % (354/ 440) in Intervention (p = 0.007). Median time to mobilisation was 69.9 (IQR: 30.0, 149.8) hours; 71.7 (33.9, 157.9) in Before and 66.0 (27.1, 140.3) in Intervention (p = 0.104). Higher SAPS II-scores were associated with lower likelihood (SHR 0.98, 95 % CI 0.97–0.99), whereas admissions due to gastroenterological failure (SHR 2.1, 95 % CI 1.4–3.0), neurological failure (SHR 1.5, 95 % CI 1.0–2.2) and other causes (intoxication, postoperative care, haematological-, and kidney failure) (SHR 1.7, 95 % CI 1.13–2.6) were associated with higher likelihood of mobilisation vs respiratory failure.
Conclusion: A quality improvement campaign including use of Facebook groups is feasible and may improve mobilisation in intensive care unit patients. Most patients were mobilised within 72 hours following intensive care unit admission, and SAPS II scores and causes for intensive care unit admission were both associated with likelihood of being mobilised.acceptedVersio
Predictors of extubation success: a population-based study of neonates below a gestational age of 26 weeks
Get PDFObjective The aim of the study was to investigate first extubation attempts among extremely premature (EP) infants and to explore factors that may increase the quality of clinical judgement of extubation readiness. Design and method A population-based study was conducted to explore first extubation attempts for EP infants born before a gestational age (GA) of 26 weeks in Norway between 1 January 2013 and 31 December 2018. Eligible infants were identified via the Norwegian Neonatal Network database. The primary outcome was successful extubation, defined as no reintubation within 72 hours after extubation. Results Among 482 eligible infants, 316 first extubation attempts were identified. Overall, 173 (55%) infants were successfully extubated, whereas the first attempt failed in 143 (45%) infants. A total of 261 (83%) infants were extubated from conventional ventilation (CV), and 55 (17%) infants were extubated from high-frequency oscillatory ventilation (HFOV). In extubation from CV, pre-extubation fraction of inspired oxygen (FiO2) ≤0.35, higher Apgar score, higher GA, female sex and higher postnatal age were important predictors of successful extubation. In extubation from HFOV, a pre-extubation FiO2 level ≤0.35 was a relevant predictor of successful extubation. Conclusions The correct timing of extubation in EP infants is important. In this national cohort, 55% of the first extubation attempts were successful. Our results suggest that additional emphasis on oxygen requirement, sex and general condition at birth may further increase extubation success when clinicians are about to extubate EP infants for the first time.publishedVersio
Foreldres erfaring av kenguruomsorg som metode for tilknytning til sitt premature barn.
Get PDFProblemstilling
«Hvordan erfarer foreldre til premature barn sykepleiers veiledning av kenguruomsorg som metode for tilknytning?»
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske perspektivet i oppgaven omhandler kenguruomsorg, tilknytningsteori, oxytocin, sykepleiers funksjonsområde som veileder samt sykepleierelevant lovverk og etiske retningslinjer. Disse temaene er relevante når det gjelder å belyse problemstillingens ulike elementer.
Metode
Dette er en litterær oppgave der relevant forsknings- og faglitteratur som allerede eksisterer blir brukt for å belyse problemstillingen. Den tar for seg fire forskningsartikler som har blitt funnet gjennom søkeord i databasene PubMed og SveMed+. I tillegg til forskning benyttes både pensumlitteratur og faglitteratur.
Drøfting
Det teoretiske grunnlaget blir drøftet opp mot forskningsartiklene. Problemstillingen blir belyst med likheter og ulikheter ved drøfting av det teoretiske grunnlaget, forskningslitteratur, lovverk og faglitteratur. T
Avslutning
Foreldre erfarer sykepleiers veiledning, herunder inkludert god kommunikasjon, mellommenneskelig samarbeid, individuell tilnærming, assistanse, støtte, tilstrekkelig informasjon, oppmuntring og tilgjengelighet, som avgjørende for å få en god opplevelse av metoden, og i tillegg føle seg trygge i foreldrerollen og dermed føle på tilknytning til sitt barn
Kommunikasjon med kreftsyke barn som ønsker å dø hjemme
Get PDFProblemstilling Hvordan tilrettelegge for god kommunikasjon til barn med kreft som ønsker å dø hjemme?
Teoretisk perspektiv
I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget er det inkludert litteratur med hensikt i å belyse oppgavens problemstilling. Her presenteres først Piaget og hans teori om barnets kognitive utvikling. Deretter beskrives hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus, kommunikasjon med barn i palliativ fase, bruk av lek i kommunikasjon og familiesentrert sykepleie. Videre blir teorien knyttet til palliasjon til barn med kreft, sykepleierens lindrende funksjon, aktuelle lovverk samt autonomiprinsippet.
Metode
Oppgaven er en litteraturgjennomgang av allerede eksisterende forskning og litteratur. Valgte forskningsartikler er hentet fra databasen PubMed og er av et kvalitativt design. Forskning og annen valgt litteratur er vurdert nøye i forhold til gyldighet og relevans.
Drøfting
I denne delen av oppgaven drøftes relevante funn fra forskning og teori. Her diskuteres det hvordan sykepleieren kan tilrettelegge for god kommunikasjon for barn med kreft som ønsker å dø hjemme. Først løftes det frem hvordan pleie i livets siste fase i hjemmet tilrettelegger for god kommunikasjon mellom barnet og sykepleieren. Deretter ser oppgaven på hvilke fordeler og ulemper lek kan ha for kommunikasjonen i hjemmet. Foreldre som støttespillere blir også diskutert, samt hvordan sykepleieren kan tilrettelegge for god kommunikasjon med barnet og familien som én enhet. Her blir også lovverk belyst.
Konklusjon
Basert på forskning og teori, kan det se ut til at det å være hjemme ofte legger til rette for god kommunikasjon mellom det kreftsyke barnet, sykepleieren og familien i sin helhet. Det ser også ut til at bruk av hjelpemidler slik som lek og barnelitteratur kan fremme kommunikasjonen, så fremt det foregår på barnets premisser. Barnets foreldre er viktige støttespillere, og barnet og familien bør sees som én enhet. Forskning viser også at foreldrene opplever at det å være hjemme tilrettelegger for god kommunikasjon med sykepleieren
Sykepleier og den motiverende samtalen til pasienter med alkoholavhengighet
Get PDFProblemstilling
Hvilke faktorer må sykepleier være bevisst ved motiverende samtale for å bidra til reduksjon i alkoholinntak hos pasienter med alkoholavhengighet?
Teoretisk perspektiv
I oppgaven presenteres faglitteratur som beskriver metoden motiverende samtale, og herunder metodens grunnholdning, mekanismer, og omstendigheter rundt samtalen. Videre forklares hva alkoholavhengighet er, mulige konsekvenser av det, og sykepleiers rolle i arbeidet med denne pasientgruppen. Deretter trekkes frem sentrale verdigrunnlag i Joyce Travelbee sin teori om mellommenneskelige forhold, samt relevant lovverk og etikk som setter rammer for sykepleiers arbeid.
Metode
Metoden for oppgaven er litteraturstudie, der eksisterende forskning og faglitteratur benyttes for å besvare problemstillingen. Under metodekapittelet presenteres og begrunnes fremgangsmåten for valg av forskning og litteratur i oppgaven. Herunder litteratursøk, kildekritikk og etiske overveielser.
Drøfting
I oppgavens drøftingskapittel belyses og drøftes sentrale faktorer sykepleier bør være bevisst i den motiverende samtalen, basert på forskningens resultater og faglitteraturen. Faktorer som sykepleiers kommunikasjonsferdigheter i samtalen, sykepleiers empati og forståelse, pasient- sykepleier- relasjonen, pasientens autonomi, samt sykepleiers egne kunnskaper og etterlevelse av MI-prinsippene, drøftes i dette kapittelet.
Konklusjon
Sykepleier bør være bevisst sin bruk av MI-kommunikasjonsferdigheter, og hvordan egne holdninger kan påvirke kommunikasjonen. Sykepleier bør også sette pasientens autonomi i samtalen høyt, og påse å ikke overstyre MI-samtalen eller forhaste pasientens endringsprosess. Samtidig anses god etterlevelse av MI-prinsippene som vesentlig for å bidra til reduksjon av pasientens alkoholinntak, og sykepleiers erfaring synes å ikke ha en vesentlig betydning
Hvordan kan sykepleier etablere en terapeutisk relasjon til personer med rusmiddelavhengighet gjennom å anvende mentalisering?
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier etablere en terapeutisk relasjon til personer med rusmiddelavhengighet gjennom å anvende mentalisering?
Teoretisk perspektiv
I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget introduseres definisjonen på rusmidler og ruslidelse, samt hvilke konsekvenser som kan forekomme ved rusmiddelavhegiget. Deretter presenteres Joyce Travelbees sykepleieteori. Videre tar jeg for meg essensen av en terapeutisk relasjon og sykepleierens rolle i relasjonsarbeidet. Aktuelle lovverk og retningslinjer presenteres. Avslutningsvis i det teoretiske kunnskapsgrunnlaget vil jeg gjøre rede for mentaliseringsbasert miljøterapi og overordnede kommunikasjonsferdigheter.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterærstudie, hvorav det har blitt innhentet relevant pensumlitteratur for å besvare oppgavens problemstilling. I tillegg er det blitt gjort et systematisk litteratursøk etter relevant forskning.
Drøfting
Det vektlegges at sykepleieren bør etablere et trygt miljø for å fremme pasientens mentalisering. Egenskaper som legges vekt på er sykepleierens holdninger, kommunikasjonsevner og kompetanse i praksis. Til slutt diskuteres hvilke egenskaper pasienter ser på som hjelpsomme i mentaliseringsbasert behandling og hvilke erfaringer de har tatt med seg videre.
Konklusjon
Det konkluderes med at sykepleieren kan etablere en terapeutisk relasjon ved å etablere et trygt miljø rundt den rusmiddelavhengige. Det vektlegges at sykepleieren bør ha gode holdninger og verdier i terapien, samt sørge for en symmetrisk relasjon. Sykepleieren bør være utforskende og utfordre pasientens mentale tilstander
Sykepleiers kunnskap og holdninger kan hindre en tilfredsstillende smertelindring av opioidavhengige pasienter
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleiers kunnskap og holdninger hindre en tilfredsstillende smertelindring av opioidavhengige pasienter innlagt på sykehus?
Teoretisk perspektiv
I dette kapittelet vil det bli presentert teoretisk fagkunnskap som er av betydning for vår problemstilling. Teorien vil bestå av faktakunnskaper om både smerte og opioidavhengighet, samt kunnskap, holdninger og stigma knyttet til opioidavhengige pasienter. Vi inkluderer de fire prinsippers etikk, sykepleiers yrkesetiske retningslinjer, samt relevant lovverk for oppgavens problemstilling. Joyce Travelbee sin relasjonsteori presenteres avslutningsvis.
Metode
I dette kapittelet blir det gitt en oversikt over databaser og søkeord som er anvendt og hvordan vi har kommet frem til litteraturen vi har benyttet. Dette presenteres også i tabell 1. Videre beskrives de ulike kriteriene vi har hatt til litteratursøkene, øvrig faglitteratur vi har benyttet, kildekritikk og etiske vurderinger. Avslutningsvis vil forskningsresultatene beskrives og videre presenteres i tabell 2.
Diskusjon
I diskusjonskapittelet drøftes funn fra valgt forskningslitteratur opp mot det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget vårt. Innledningsvis presenteres viktigheten ved kunnskapsnivået til sykepleiere etterfulgt av hvordan manglende kunnskap bidrar til å skape frykt. Deretter presenteres helsepersonells innhenting kunnskap og avslutningsvis viktigheten av hvordan helsepersonells holdninger påvirker smertelindring. Hensikten er å besvare oppgavens problemstilling.
Konklusjon
Basert på anvendt litteratur tyder det på at manglende kunnskap om smertelindring og opioidavhengighet er med på å hindre en tilfredsstillende smertelindring til pasientgruppen. Dette på bakgrunn av frykt, misforståelser og lite kunnskap om hvordan opioidavhengighet påvirker kroppen. Dersom sykepleier ikke innehar tilstrekkelige kunnskap innen fagfeltet kan det føre til en dårligere smertelindring av pasienten. Kunnskap og holdninger er sterkt forent hvor begge deler påvirker handlingsresultater. Negative holdninger blant helsepersonell påvirker smertelindringen ytterligere i negativ grad, og en tilfredsstillende smertelindring hindres
Etterlevelse av lokalbehandling hos pasienter med psoriasis
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan bidra til økt etterlevelse av lokalbehandling hos pasienter med psoriasis?
Teoretisk perspektiv
Mangelfull etterlevelse er et hyppig forekommende fenomen som kan stå i veien for effektiv utnyttelse av legemidler og behandling. I teorien vil vi presentere etterlevelse som begrep og spesifikt knytte det opp mot pasienter med psoriasis. Videre vil vi utdype sykepleiers helsefremmende funksjon og empowerment med fokus på den individuelle empowerment- prosessen. Vi vil også kort beskrive poliklinisk oppfølging, samt relevant lovverk og etiske retningslinjer.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, der vi vil belyse valgt problemstilling gjennom relevant teori, fag- og forskningslitteratur. Vi har funnet valgte forskningsartikler gjennom systematiske søk i databaser som PubMed og MedLine+.
Drøfting
I oppgavens diskusjon vil vi presentere relevante tiltak funnet i de valgte forskningsartiklene. Disse tiltakene vil bli drøftet opp mot teori, faglitteratur og annen forskning. Tiltakene vi drøfter vil struktureres etter WHOs fem faktorer som kan påvirke pasienters etterlevelse. Viktige tiltak som kommer frem i forskningen er blant annet at pasienten får medvirke rundt valg av behandling og oppfølging. Videre vil individuell strukturering av oppfølging og et godt pasient- og helsepersonell være tiltak som kan øke etterlevelse hos pasienter. Det vil også være viktig å snakke med pasienten om hverdag og livskvalitet, da dette er tett knyttet til etterlevelse. Tiltakene vil drøftes opp mot gjennomførbarhet i poliklinikken.
Konklusjon
Samlet sett kan funn i forskningsartiklene tyde på at pasienter med psoriasis er i behov av tiltak som relateres til deres individuelle empowerment-prosess. For sykepleier vil det være viktig å la pasienten ta del i beslutninger rundt egen helse og oppleve makt i relasjon med helsepersonell. En helsefremmende tilnærming med fokus på veiledning og mestring, og hvor pasientens egne ressurser vektlegges vil være essensielt i arbeidet med å øke pasienters etterlevelse
Pårørendes behov for trygghet ved hjemmedød hos kreftpasienter
Get PDFProblemstilling: Hvilke sykepleietiltak kan fremme trygghet hos pårørende til kreftpasienter ved hjemmedød?
Teoretisk perspektiv: Relevant teori presenteres for å besvare problemstillingen. Først beskrives palliasjon, kreftsykdom, pårørende, samt sykepleierens ansvar og funksjonsområder. Deretter beskrives andre relevante tema og begrep som hjemmesykepleieren, hjemmedød, trygghet, og Joyce Travelbees teori om mellommenneskelige forhold. Til slutt beskrives etiske og juridiske rammer.
Metode: Dette er en litterær oppgave, hvor fem kvalitative forskningsartikler og faglitteratur har blitt anvendt for å belyse oppgavens problemstilling. Databasen CINAHL har blitt benyttet med blant annet søkeordene «Palliative Care», «Caregiver», «Neoplasms», «Cancer Patient», «Home Health Care», «Nursing role», «Safety», og «Security».
Diskusjon: Gjennom forskningsresultater, teori og drøfting kommer det frem ulike faktorer som påvirker pårørendes trygghet i hjemmet. Pårørendes behov for trygghet kan sammenfattes i relasjonstrygghet, stole på andre- trygghet, og kunnskaps- og kontrolltrygghet. Den mellommenneskelige relasjonen mellom sykepleieren og pårørende trekkes frem som en forutsetning for trygghet. Videre trekkes aspekt som kontinuitet og tilgjengelighet frem som sentralt. Andre relevante tiltak vil være at sykepleier konfererer med andre profesjoner og instanser ved behov for økt kompetanse. I tillegg vil det være viktig at sykepleieren legger til rette for god tverrfaglig og tverretatlig samhandling. Resultatene understreker også betydningen av informasjon og det å avklare roller er sentralt for å bidra til trygghet og forutsigbarhet hos pårørende. Ved å ikke imøtekomme pårørendes individuelle behov, kan det føre til utrygghet.
Konklusjon: Tallet for kreftpasienter er økende, og mange ønsker å dø i hjemmet. Pårørende er en forutsetning for hjemmedød, og de må oppleve seg trygge i hjemmet. Forskning og faglitteratur viser til tiltak som sykepleier kan iverksette for å fremme trygghet hos pårørende. Dette innebærer aspekter som relasjon med pårørende, kontinuitet, tilgjengelighet, kompetanse, samhandling, informasjon, og avklaring av roller
Betydningen av sykepleiers veiledning for kvinners seksuelle helse etter gynekologisk kreft
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning har sykepleiers veiledning for kvinners seksuelle helse etter gjennomgått gynekologisk kreft?
Teoretisk perspektiv
Det blir tatt opp hva gynekologisk kreft er og ulike former for behandling. Det blir også belyst hvilke konsekvenser dette kan ha for kvinnens psykiske- og fysiske seksuelle helse, og videre belyses sykepleiers funksjonsområde. Empowerment presenteres som en modell i pasientveiledningen. Juridiske og etiske rammeverk blir belyst gjennom teorien.
Metode
Oppgaven vår er en litterær oppgave. Det tas i bruk forskningsartikler og faglitteratur for å besvare problemstillingen. Søk etter forskningsartikler er gjort i CHINAL og PubMed. Faglitteraturen er hentet ut fra pensumlisten og selvvalgt litteratur som anses som relevant for å belyse problemstillingen.
Drøfting
Sykepleiers veiledende funksjon drøftes opp mot fag- og forskningslitteratur, lovverk og etiske prinsipper. Dette for å vise hvordan sykepleier kan gi personsentrert og tilpasset veiledning til hver enkelt, for å kunne fremme egenmestring hos kvinnene. I den forbindelse drøftes også pasienters opplevelse av veiledning, barrierer som er til stede for at pasientgruppen ikke har fått nødvendig veiledning, og hva veiledning kan gjøre for pasientene.
Konklusjon
Det kom frem at sykepleiers veiledning kan bidra til at pasientene blir beredt på å håndtere psykiske utfordringer, som nedsatt kroppsbilde, tap av feminitet og endringen i deres seksuelle selvoppfatning. I tillegg kan veiledning redusere flere vaginale plager. Ved at sykepleier bruker empowerment i pasientveiledning, kan pasientens indre ressurser forsterkes, og de kan oppleve økt mestring av egen helse