LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Skadereduserende tiltak og forebygging av infeksjoner i rusomsorgen
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan skadereduserende tiltak bidra til forebygging av injeksjonsrelaterte infeksjoner hos injiserende rusmisbrukere?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for oppgaven, består av kunnskap om den injiserende rusmisbrukeren, skadereduserende tiltak, skader relatert til injisering, relevant etikk og lovverk, samt Kari Martinsens omsorgsfilosofi.
Metode
Oppgaven er en litteraturoppgave, hvor eksisterende faglitteratur og forskning er benyttet. Litteraturen er ervervet via litteratursøk i anerkjente databaser for forskning, pensumlitteratur fra bachelorstudiet i sykepleie på Lovisenberg Diakonale Høgskole, samt annen relevant litteratur fra fagbibliotek. Annen litteratur som er benyttet er lovverk, etiske retningslinjer, offentlige rapporter og fagnotater fra direktorater.
Drøfting
Sammenstilling av det teoretiske grunnlaget satt opp mot forskningen som er inkludert. Vurdering av ulike etiske problemstillinger og utfordringer knyttet grunnlag for behovet av skadereduserende tiltak. Videre drøftes ulike fordeler og utfordringer ved de skadereduserende tiltakene og til slutt belyses utfordringer og ulike perspektiver knyttet til sykepleiers ansvars- og fagområder.
Konklusjon
Skadereduserende tiltak viser seg å ha en forebyggende effekt på injeksjonsrelaterte infeksjoner. Best effekt oppnås ved at de ulike skadereduserende tiltakene kombineres, samt ved tilstedeværelse og oppfølging av helsepersonell
Microdialysis and CO2 sensors detect pancreatic ischemia in a porcine model
Get PDFBackground: Pancreatic transplantation is associated with a high rate of early postoperative graft thrombosis. If a thrombosis is detected in time, a potentially graft-saving intervention can be initiated. Current postoperative monitoring lacks tools for early detection of ischemia. The aim of this study was to investigate if microdialysis and tissue pCO2 sensors detect pancreatic ischemia and whether intraparenchymal and organ surface measurements are comparable.
Methods: In 8 anaesthetized pigs, pairs of lactate monitoring microdialysis catheters and tissue pCO2 sensors were simultaneously inserted into the parenchyma and attached to the surface of the pancreas. Ischemia was induced by sequential arterial and venous occlusions of 45-minute duration, with two-hour reperfusion after each occlusion. Microdialysate was analyzed every 15 minutes. Tissue pCO2 was measured continuously. We investigated how surface and parenchymal measurements correlated and the capability of lactate and pCO2 to discriminate ischemic from non-ischemic periods.
Results: Ischemia was successfully induced by arterial occlusion in 8 animals and by venous occlusion in 5. During all ischemic episodes, lactate increased with a fold change of 3.2–9.5 (range) in the parenchyma and 1.7–7.6 on the surface. Tissue pCO2 increased with a fold change of 1.6–3.5 in the parenchyma and 1.3–3.0 on the surface. Systemic lactate and pCO2 remained unchanged.
The area under curve (AUC) for lactate was 0.97 (95% confidence interval (CI) 0.93–1.00) for parenchymal and 0.90 (0.83–0.97) for surface (p<0.001 for both). For pCO2 the AUC was 0.93 (0.89–0.96) for parenchymal and 0.85 (0.81–0.90) for surface (p<0.001 for both). The median correlation coefficients between parenchyma and surface were 0.90 (interquartile range (IQR) 0.77–0.95) for lactate and 0.93 (0.89–0.97) for pCO2.
Conclusions: Local organ monitoring with microdialysis and tissue pCO2 sensors detect pancreatic ischemia with adequate correlation between surface and parenchymal measurements. Both techniques and locations seem feasible for further development of clinical pancreas monitoring.publishedVersio
Haematological nurses’ experiences regarding palliative care trajectories of patients with life- threatening haematological malignancies
Get PDFBakgrunn
1. Hematologiske kreftpasienter mottar behandling til sent i sykdomsforløpet, og palliativ
pleie, omsorg og behandling introduseres ofte først ved livets slutt, eller ikke i det hele tatt.
Tidligere studier har undersøkt sykepleieres erfaringer med omsorg ved livets slutt, det er
nødvendig med ytterligere forskning på sykepleieres erfaringer med palliative forløp fra
tidlige stadier av sykdommen.
2. Vi har felles yrkesbakgrunn med intervjudeltagerne, og noen av intervjudeltakerne er våre
kollegaer. Vi reflekterer rundt hvordan vår forforståelse kan påvirke datainnsamlingen i
studien.
Hensikt
1. Å utforske sykepleieres erfaringer med palliative forløp hos pasienter med livstruende
hematologisk kreft.
2. Refleksjon rundt forforståelsens betydning for datainnsamlingen i en kvalitativ studie.
Metode
1. Kvalitativ metode med beskrivende og utforskende design ved bruk av individuelle
semistrukturerte intervju med 12 sykepleiere fra fire hematologiske avdelinger i Norge.
Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. COREQ sjekkliste
for rapportering av kvalitative data ble fulgt.
2. Refleksjonsoppgave.
Resultat
1. Funnene i studien deles inn i tre kategorier: fokus på å kurere forsinker integrasjon av
palliativ behandling, dialog med pasienten fremmer palliativ behandling og behov for en
forbedret interdisiplinær forståelse.
2. Refleksjon rundt vår forforståelse og mulige utfordringer og fordeler knyttet til
datainnsamlingsprosessen. Faglige og personlige erfaringer, samt egne forventninger til
funn kan både bevisst og ubevisst påvirke datainnsamlingen i en kvalitativ studie.
Konklusjon
1. Integreringen av palliativ behandling forhindres av et fokus på kurasjon. Åpenhet om døden
og økt dialog med pasienter vil gi mulighet for pasientmedvirkning. Tverrfaglig samarbeid
der sykepleiere deler sin innsikt om pasienters behov og bekymringer med leger kan bidra
til mer helhetlige palliative forløp.
2. Refleksjon over vår forforståelse økte bevisstheten om hvordan den påvirker
datainnsamlingsprosessen. Denne bevisstheten kan forhindre negative påvirkninger og bidra
til å åpne for ny kunnskap
Home administration of needle injections for children with rheumatic diseases: A qualitative study on nurses’ perception of their educational role
Get PDFPurpose: To explore nurses' perceptions of their educational role, pedagogical competence, and practice in teaching children with rheumatic diseases and their parents to manage subcutaneous injections at home.
Design and methods: In this qualitative study, we used thematic analysis to analyze data from three focus groups with 14 nurses responsible for patient education at one pediatric ward and two outpatient clinics.
Results: We identified three main themes capturing nurses' perceptions of their educational role: myriad expectations, awareness of own competence, and facilitation and prioritization of patient education. Nurses perceived patient education as an expected but challenging duty of their work. They described a lack of pedagogical competence, insecurity in managing parents' and children's fears and worries, and limited organizational structures guiding their educational role. Nurses who worked in outpatient clinics felt freer to individualize education compared to ward nurses.
Conclusions: Nurses perceive their educational role as significant in enabling children and parents to manage subcutaneous injections at home; however, they require pedagogical competence integrated with daily practice to provide high-quality care. Short-term admissions require a different organization of patient education than before.
Practical implications: Nurses need increased training in communication and management of children's pain and fear during needle injections. Competence development should include opportunities for reflection and guidance in clinical practice. Pediatric specialist nurses at outpatient clinics seem to have better competence to provide individual patient education for these families. The potential advantage of web-based solutions for nurses' patient education is a promising avenue for future research.submittedVersio
Nursing home physicians’ experiences with Covid-19 : a qualitative interview study
Get PDFBeboere med covid-19-sykdom på norske sykehjem hadde høy risiko for alvorlig forløp og død. Hensikten med denne studien var å utforske sykehjemslegers erfaringer med å ivareta behandlingsansvaret for beboere med covid-19 og hvordan de samarbeidet med pårørende og sykepleiere. Denne intervjustudien inkluderte ti sykehjemsleger med erfaring fra covid-19 i sykehjem fra tre av de fire helseregionene i Norge. Vi gjorde en kvalitativ innholdsanalyse av de transkriberte intervjuene. Analysen identifiserte følgende tre hovedfunn: 1) Krevende ansvar for medisinskfaglige vurderinger og avgjørelser, 2) Kommunikasjon og samarbeid med pårørende – viktig og tidkrevende, og 3) Sykepleierne – en viktig samarbeidspartner. Sykehjemslegene opplevde et krevende ansvar og utfordringer med å ivareta multimorbide og skrøpelige beboere under pandemien. Dette illustrerer behovet for gode rutiner samt lokale og nasjonale retningslinjer. Samarbeidet med erfarne og rutinerte sykepleiere ga trygghet. Sykehjemslegenes beskrivelse av følelsesmessige utfordringer under covid-19-pandemien understreker behovet for faste, kollegiale og faglige nettverk.Covid-19 affected patients were at high risk of serious events and deaths in Norwegian nursing homes during the pandemic. The objective of this study was to explore nursing home physicians’ experiences of caring for Covid-19 patients and collaborating with their informal caregivers and nurses. The study is an interview study that included ten nursing home physicians recruited from three out of four health regions with experience from Covid-19 in their nursing homes. A qualitative content analysis of the transcribed interviews was performed. The analysis identified the following categories presented as the main findings: (1) Demanding responsibility for medical assessments and decisions; (2) Communication and collaboration with family caregivers: important and time consuming; and (3) The nurses: an important collaboration partner. The responsibility and challenges in caring for multimorbid and frail patients during the pandemic was experienced as demanding. This finding illustrates the need for good routines as well as local and national guidelines. The importance of experienced nurses as working partners was emphasized. The nursing home physicians ’ description of emotional challenges emphasizes the need for permanent, collegial, and professional networks.publishedVersio
Sykepleierne i møte med den palliatives åndelige og eksistensielle behov i hjemmet
Get PDFProblemstilling
I hvilken grad kan sykepleier ivareta pasienters åndelige og eksistensielle behov ved palliativ fase i hjemmet?
Teoretisk perspektiv
Teorien vil beskrive palliasjon i tillegg til åndelig og eksistensielle behov. Konteksten er i hjemmet til den døende pasient, av den grunn vil pårørende nevnes da de ofte er til stede i pasientens hjem. Sykepleierens lindrende funksjon, Virginia Henderson i syn av helhetlig sykepleie, kommunikasjon, yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk blir også inkludert.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave. Faglitteratur, tidsskrift, fag- og forskningsartikler blir benyttet. Det har blitt tatt i bruk søkedatabasene SweMed+, PubMed og CINAHL for å finne forskningsartikler.
Drøfting
Oppgavens problemstilling blir drøftet på bakgrunn av utvalgt teori og relevant forskning. Å skape en trygg og tillitsfull relasjon, der kommunikasjonsferdighetene til sykepleierne blir av stor betydning og utfordringene sykepleierne opplever blir lagt frem. Sykepleiernes kunnskap, kompetanse samt mangel på arena hvor utfordringer kan diskuteres med kollegaer i hjemmesykepleien. Videre det personlige møte hjemme hos den den døende pasient i syn av åndelig og eksistensiell sykepleie. Til slutt utfordringer med helhetlig omsorg i palliativ fase, der yrkesetiske retningslinjer og lovverk knyttet til hjemmesykepleien blir drøftet.
Konklusjon
Spørsmål om åndelige og eksistensielle tema blir viktigere hos en døende. Sykepleierne bruker mye tid sammen med den palliative pasient, dermed vil det kreve kompetanse for å observere og sette igang åndelig og eksistensielle samtaler. Det kreves kommunikasjonsferdigheter fra sykepleierne samt mot til å lytte. Internundervisning fra erfarne sykepleiere øker kompetansen og erfaringen ved åndelig og eksistensielle samtaler. Ved å erkjenne at alle har en viss grad for åndelig behov, vil sykepleierne gi den døende den helhetlige pleien han/hun har rett på. En felles forståelse på åndelig omsorg vil bidra til at alle i det tverrfaglige teamet jobber med en helhetlig forståelse av åndelig og eksistensielle behov
Hvordan fremme tilstrekkelig smertelindring hos hjemmeboende pasienter med langtkommen kreft?
Get PDFProblemstilling: Hvordan fremme tilstrekkelig smertelindring hos hjemmeboende pasienter med langtkommen kreft?
Teoretisk perspektiv: Først presenteres teori om smerte ved kreftsykdom og smertens påvirkning på pasientens funksjon og livskvalitet. Videre utdypes temaene total smerte og vurdering og kartlegging av smerte, med utgangspunkt i at smerte er et subjektivt fenomen. Betydningen av kommunikasjon og tillit utdypes, med fokus på personsentrert kommunikasjon. Teorien presenterer så barrierer og utfordringer for tilstrekkelig smertelindring, og avsluttes med etiske og juridiske rammer.
Metode: Dette er en litterær oppgave, hvor vi presenterer de valgte forskningsartikler og øvrig faglitteratur, og metoden vi har brukt for å komme frem til dette. Vi gjorde søk i hovedsakelig PubMed og CINAHL, med søkeordene «Cancer Patients», «Advanced Cancer», «Incurable Cancer», «Pain Management», «Cancer Pain», «Analgesics», «Side Effects», «Palliative Care».
Drøfting: Her diskuteres funn fra forskningsartiklene opp mot presentert teori. Vi belyser kompleksiteten ved kreftsmerter og hvordan pasientene opplevde smertenes påvirkning av hverdagen. Deltakerne opplevde at hverdagen hadde stor sammenheng med den totale smerten, som innebærer psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle dimensjoner i tillegg til den fysiske smerten. Barrierer som deltakerne hadde mot smertestillende blant annet om bivirkninger, kunne føre til utilstrekkelig smertelindring. Sykepleier bør bruke sin kunnskap til å observere og vurdere smertene for å kunne bidra til tilstrekkelig smertelindring. Det trekkes frem at personsentrert kommunikasjon og tillit er en forutsetning for tilstrekkelig smertelindring. Pasientene presenterer et tydelig behov for informasjon og veiledning av sykepleier.
Konklusjon: Samlet konkluderer forskningen med at fokuset ved smertelindring bør være på å ha pasienten i sentrum. Resultatene viser at det er en nær relasjon mellom pasientens barrierer og utilstrekkelig smertelindring. Basert på dette viser det seg viktig at sykepleier kartlegger barrierer, samt informerer og veileder ut ifra disse
Hvordan kan bruk av personsentrert omsorg bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med psoriasis?
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan bruk av personsentrert omsorg bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med psoriasis?
Teoretisk perspektiv
Denne bacheloroppgaven tar for seg fenomenet personsentrert omsorg, i tillegg til elementer fra Joyce Travelbees teori om mellommenneskelige forhold. Travelbee er relevant grunnet hennes beskrivelse i hvordan møte mennesker som medmennesker og betydningen av en slik tilnærming.
Metode
Dette er en litterær oppgave og tar for seg fem forskningsartikler og faglitteratur for å besvare problemstillingen. Det er søkt i både Pubmed og CINAHL med følgende utvalgte søkeord: «Psoriasis», «Person-centered care», «Quality of life», «Acceptance» og «Nursing».
Drøfting
Diskusjonen tar for seg faglig relevant litteratur, artikler, rammeverk for personsentert omsorg og sykepleieteoretiker Joyce Travelbee. Dette ble gjort i hensikt av å få kunnskap i hvordan personsentrert omsorg kunne bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med psoriasis.
Konklusjon
Pasienter med psoriasis er en sammensatt pasientgruppe, der det er sett at psoriasis påvirker med enn kun hudoverflaten. Det er viktig for sykepleiere å ha kunnskap om faktorer som kan bli påvirket hos pasienter med psoriasis i deres hverdag. Denne bacheloroppgaven viser til viktigheten av å jobbe med en tilnærming som personsentrert omsorg for å bedre kunne gi individuell sykepleie til den enkelte, og ikke kun gi omsorg og pleie til selve diagnosen psoriasis
Bruk av tvang mot barn på sykehus
Get PDFProblemstilling
Hvordan forebygge bruk av tvang mot barn under medisinske prosedyrer?
Teoretisk perspektiv
Relevant teori presenteres for å besvare problemstillingen. Innledningsvis beskrives sykepleierens forebyggende funksjon og etiske og juridiske rammer. Deretter beskrives relevante temaer som utviklingsmessige særtrekk hos førskolebarn, barn på sykehus og bruk av tvang mot førskolebarn. Til slutt beskrives McCormack og McCance sitt rammeverk om personsentrert omsorg og herunder blir også familiesentrert omsorg beskrevet.
Metode
Denne oppgaven er en litterær oppgave. Majoriteten av forskningsartikler som benyttes er kvalitative, mens kun en er kvantitativ. Det er valgt flest kvalitative studier da det gjør det mulig å gå mer i dybden og forstå deltakernes erfaringer og oppfatninger, som igjen gir dypere forståelse rundt temaet. Kvantitativ forskning gir en mer overordnet oversikt over hyppighet og årsaker rundt bruk av tvang, som også blir ansett som relevant.
Drøfting
Problemstillingen drøftes med utgangspunkt i en kombinasjon av forskningsresultater og det teoretiske grunnlaget. Kapittelet er inndelt i fire overordnede emner utifra modellen for personsentrert omsorg; forutsetninger, omgivelser, prosess og utfall. Fag- og forskningslitteratur trekker frem foreldrene som viktige støttespillere for å forebygge tvang. Foreldrene behøver støtte og informasjon fra sykepleieren for å kunne ha en positiv innvirkning under medisinske prosedyrer. Ved hjelp av familiesentrert omsorg kan et godt samarbeidsforhold med foreldrene dannes. Å informere og forberede både barn og foreldre i forkant av en prosedyre ble trukket fram som viktig. Sykepleier må lykkes i å trygge foreldrene slik at deres usikkerhet og redsel ikke smitter over på barnet under en prosedyre.
Konklusjon:
Bruk av tvang blir hyppig brukt under medisinske prosedyrer på sykehus. Sykepleierne trenger opplæring i riktig og god bruk av tvang samt alternative metoder for å forebygge tvang. Samtlige forskningsartikler indikerer at tilstedeværende foreldre og deres rolle under en medisinsk prosedyre kan forebygge bruken av tvang
ALDRI LUKK ØYNENE TIL DE MINSTE BARNA
Get PDFProblemstilling: Hvilken betydning kan bruk av kartleggingsverktøy ha for identifisering av fysisk vold mot barn?
Teoretisk perspektiv: Gjennom det teoretiske kunnskapsgrunnlaget blir sykepleiers funksjon og ansvar, samt tegn og symptomer på fysisk vold mot barn gjort rede for. Deretter gjøres det rede for hva kartlegging innebærer, og det presenteres kartleggingsverktøy som anvendes for å identifisere barn utsatt for fysisk vold. Kapitelet avsluttes ved å belyse lovverk og etiske rammer som er relevant for sykepleier i møte med barn utsatt for fysisk vold på legevakt.
Metode: Litterær oppgave som anvender fag- og forskningslitteratur for å besvare oppgavens problemstilling. I metodekapittelet presenteres en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for litteratursøk, søkestrategi, samt kildekritikk av anvendt fag- og forskningslitteratur.
Drøfting: Problemstillingen diskuteres med bakgrunn i anvendt teori, egne erfaringer, faglitteratur og resultater fra valgte forskningsartikler. Diskusjonen belyser kombinasjonen av kartleggingsverktøy og klinisk undersøkelse, samt at kartleggingsverktøy kan bidra til å identifisere flere voldsutsatte barn. Ved implementering av kartleggingsverktøy viser forskningen til at det kan føre til feilaktig mistenkte tilfeller av vold mot barn. Videre belyses det at kartleggingsverktøy kan føre til økt systematikk og struktur i sykepleiers observasjoner og vurderinger. Avslutningsvis belyses det at bruk av kartleggingsverktøy kan føre til økt bevissthet og kunnskap hos sykepleier, om barn utsatt for fysisk vold.
Konklusjon: Majoriteten av forskningen belyser at implementering av kartleggingsverktøy kan føre til økt antall oppdagede voldutsatte barn, men at det i tillegg foreligger en risiko for at flere av disse barna er feilaktig identifisert. Videre diskuteres det om kartleggingsverktøy kan ha betydning for å gjøre observasjoner og vurderinger mer strukturert og systematisk. Forskningen vektlegger at implementering av kartleggingsverktøy kan føre til økt kunnskap, mestringsfølelse og økt bevissthet om temaet. På denne måten viser forskningen til at kartleggingsverktøy kan ha betydning for å identifisere disse barna