LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Ivaretakelse av pasientsikkerheten gjennom kvalitetssikring av basale smittevernsrutiner
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan kvalitetsarbeid bidra til å forbedre etterlevelsen av basale smittevernsrutiner for å forebygge sykehusinfeksjoner og ivareta pasientsikkerheten?
Teoretisk perspektiv:
Teorien som anvendes i oppgaven tar for seg sykehusinfeksjoner som fenomen, smittekjeden, basale smittevernsrutiner, sykepleierens forebyggende funksjon, pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid, faglig forsvarlighet og etiske prinsipper. De aktuelle basale smittevernsrutinene som trekkes frem er håndhygiene og aseptisk teknikk. Aktuelle lovverk og etiske prinsipper er inkludert for å fremheve sykepleierens ansvars- og funksjonsområde.
Metode:
Metoden som anvendes i oppgaven er en allmenn litteraturstudie. Metoden innebærer litteratursøk for å finne relevant forskning som kan belyse problemstillingen. Søkene gjennomføres i databaser som tilbyr relevante forskningsartikler ved hjelp av søkeord som er relevant for problemstillingen.
Drøfting
I oppgaven drøftes funnene fra forskningen sett i lys av det teoretiske grunnlaget. Drøftingen belyser noen av faktorene som kan hemme og fremme etterlevelsen av basale smittevernsrutiner og samtidig fungere som en pekepinn for målrettet kvalitetsarbeid. Aktuelle hygienetiltak drøftes også ut ifra lovverk og etiske prinsipper.
Konklusjon
Tid, ressurser, kunnskap og holdninger påvirker etterlevelsen av basale smittevernsrutiner på sykehus. Dårlig etterlevelse av basale smittevernsrutiner truer pasientsikkerhet og en bedre etterlevelse kan bidra til en lavere forekomst av sykehusinfeksjoner. Kvalitetsarbeidet må ha som mål å utbedre forholdene som hindrer sykepleiere i å gjennomføre hygienetiltak. Videre forskning er nødvendig for å sørge for en kontinuerlig kvalitetssikring av helsetjenester
Hvilke erfaringer har uhelbredelig syke kreftpasienter med selvrapporteringsverktøyet ESAS?
Get PDFProblemstilling
Hvilke erfaringer har uhelbredelig syke kreftpasienter med selvrapporteringsverktøyet ESAS?
Teoretisk perspektiv
Relevant teori om palliasjon, aktuelle pasientfenomen, sykepleie til pasientgruppen med fokus på den lindrende funksjonen og selvrapporteringsverktøyet ESAS presenteres. I tillegg presenterer oppgaven aktuelt lovverk og etikk.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i aktuell forskningslitteratur, faglitteratur, offentlige dokumenter og lovverk. Søkemotorene Google Scholar og Oria er benyttet for oversiktssøk, mens databasene Cinahl, PubMed og Medline er benyttet til strukturerte søk for å innhente relevante forskningsartikler. Litteratursøk og valg av øvrig litteratur beskrives og begrunnes, med etterfølgende kritikk av metode, samt kildekritikk av forskningslitteratur og øvrig litteratur. Det er også utført etiske vurderinger for oppgaven.
Drøfting
Diskusjonen belyser uhelbredelig syke kreftpasienters erfaringer med bruk av ESAS. Oppgaven diskuterer pasientgruppens erfaringer med skjemaets oppsett og terminologi, samt det å vurdere egne symptomer. Erfaringer med tilstedeværelse av og samtale med sykepleiere etter utfylling av ESAS, diskuteres. Det samme gjelder informasjon fra sykepleiere i forbindelse med utfylling av ESAS. Forskningen settes opp mot hverandre, og funnene diskuteres med relevant faglitteratur, annen forskning, etikk og lovverk, kontekstuelle rammer, samt egne erfaringer. Sykepleierens lindrende funksjon, samt helhetlig og personsentrert omsorg, er gjennomgående i diskusjonen.
Konklusjon
Oppgaven indikerer at ESAS er et verdifullt verktøy som bidrar til systematisk symptomkartlegging. Samtidig vektlegger oppgaven viktigheten av å anvende personsentrert og helhetlig sykepleie sammen med bruk av ESAS. Dette er viktig da ESAS er et standardisert skjema som kan oppleves upersonlig. Ved å bli kjent med hele personen, være til stede, skape gode relasjoner og kommunisere med pasienten, kan man oppnå størst mulig effekt av ESAS, lindre lidelse og øke pasientens livskvalitet
Bruk av skjermbaserte medier blant eldre under covid-19-pandemien : en HUNT studie
Get PDFBakgrunn: Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 og har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. Skjermbaserte medier og telefon har blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for å unngå ensomhet, opprettholde kontakten med venner og familie samt sikre oppfølging av nødvendig helsehjelp. Det har imidlertid manglet kunnskap om hvordan eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien.
Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvordan eldre over 70 år har benyttet skjermbaserte medier til underholdning, informasjon og kontakt med venner, sosialt nettverk og helsepersonell. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken.
Metode: I januar 2021 sendte vi et spørreskjema i posten til 12 772 personer som var 70 år eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) i perioden 2017–19. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye tid per dag de hadde brukt på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk og innhenting av kunnskap eller informasjon på skjermbaserte medier.
Resultat: Totalt 9391 personer (73,5 prosent) (72–106 år) svarte på spørreundersøkelsen. Av disse brukte 83,9 prosent skjermbaserte medier til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Åtte prosent svarte at de hadde hatt kontakt med helsepersonell på skjermbaserte medier. Flere kvinner enn menn og flere under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm.
Konklusjon: En stor andel eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien. Studien avdekket at det har vært lite kontakt mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm. Slik kontakt bør styrkes, samtidig som det må settes søkelys på de i den eldste delen av befolkningen som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.publishedVersio
Hvorfor ser vi det ikke?
Get PDFProblemstilling
Hvilke barrierer hindrer sykepleier i å identifisere mishandling av barn ved legevakt?
Teoretisk perspektiv
I oppgavens teorikapittel presenteres kunnskapsgrunnlaget som diskusjonen baserer seg på. Først omtales tegn og symptomer på mishandling, deretter de sykepleiefaglige rammene som vil gjelde innenfor konteksten legevakt. Sykepleieres juridiske og yrkesetiske ansvar med basis i lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleier blir også presentert. Deretter omtales sykepleiers forebyggende funksjon og modellen for kunnskapsbasert praksis.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave. Det er blitt innhentet relevant forskningslitteratur fra databasene PubMed og CINAHL, basert på en kombinasjon av søkeord syntetisert fra vedlagt PICO-skjema. Metodekapittelet presenterer fremgangsm te for søkene, samt begrunnelse for valg av faglitteratur og kildekritikk. Inklusjons- og eksklusjonskriterier begrunnes også.
Diskusjon
I diskusjonskapittelet drøftes utvalgt forskningslitteratur opp mot relevant teori for å besvare problemstillingen. Kapittelet tar for seg tre hovedbarrierer som hindrer sykepleiers identifisering av mishandling mot barn; manglende kunnskap, holdninger og personlige egenskaper og legevakt som arbeidsarena.
Konklusjon
Det er mange ulike barrierer som hindrer sykepleier i å identifisere og rapportere ved mistanke om barnemishandling. Sykepleiere mangler kunnskap om blant annet ansvar og plikter, samt tegn og symptomer. Holdninger til foreldrene, barnevernet og rapportering påvirker også sykepleiers evne til identifisere. Legevakten som arbeidsarena gir utfordringer i form av tidspress, stor arbeidsmengde og mangel på retningslinjer og prosedyrer
En verdig død
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier bidra til en verdig død for den eldre pasient i livets sluttfase bosatt på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske perspektivet belyser sykepleierens lindrende funksjon og palliative arbeid. Her presenteres den gamle pasient i livets sluttfase og hva som inngår i begrepet en verdig død. Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget tar for seg palliativ omsorg og personsentret sykepleie. Den berører symptomlindrende behandling, kommunikasjon, de pårørende. Til slutt belyser den etiske og juridiske aspekter av relevans for problemstillingen.
Metode
Dette er en litterær oppgave som bygger på allerede eksisterende teori, faglitteratur og forskning. Forskningen som benyttes anvender en kvalitativ metode. Dette kombinert med egne erfaringer er brukt for å belyse problemstillingen.
Drøfting
Funnene fra anvendt forskning, litteratur og teori, kombinert med egne erfaringer benyttes for å diskutere faktorer som fremmer og hindrer sykepleierens arbeid mot en verdig død for den eldre pasient. Velbehag, symptomlindring, ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov, respekt og trygghet er sentrale faktorer for å fremme en verdig død. Realiteten rundt sykepleierens rammefaktorer truer pasientens verdighet.
Konklusjon
En verdig død er av subjektiv oppfatning og for at sykepleier skal kunne bidra til en verdig død må pleien individualiseres. Funnene i forskningen trekker frem velbehag, optimal symptomlindring, ivaretakelse av psykososiale, åndelige og eksistensielle behov, respekt og trygghetskapning som forenelig med en verdig død. Sykepleierens mål i arbeidet for en verdig død i sykehjem trues av faktorer som lav bemanning, lite fagdekning og utilstrekkelig kompetanse hos medarbeidere
Forebyggende arbeid skaper et bærekraftig helsevesen
Get PDFProblemstilling
«Hvilken betydning har ikke-medikamentelle søvnfremmende tiltak for å forebygge delirium hos eldre pasienter innlagt på sykehus?»
Teoretisk perspektiv
Relevant kunnskap om delirium og søvn presenteres her. For å belyse problemstillingen er i tillegg teori om sykepleierens forebyggende og helsefremmende funksjon, lovverk, etikk og yrkesetiske retningslinjer, og behovsteorien i lys av Virginia Henderson løftet frem.
Metode
Bacheloroppgaven er en litterær oppgave som bygger på eksisterende kunnskap, teori og forskning. For å belyse problemstillingen valgte vi ut fire forskningsartikler som drøftes igjennom oppgaven. De fire artiklene ble funnet ved hjelp av databasene CINHAL og PubMed, og søkemotoren ORIA. Resterende faglitteratur ble funnet på Lovisenberg Diakonale Høgskole sitt lokale bibliotek.
Drøfting
I dette kapittelet er relevant litteratur, valgt teori, juridisk og etisk kunnskap samt rammefaktorerer i praksis benyttet for å drøfte problemstillingen. De fire forskningsartiklene vi valgte ut har implementert ulike ikke-medikamentelle søvnfremmende tiltak. Diskusjonskapittelet er delt inn i underkapiter som omhandler individuell pleie, forstyrrelser, lyd- og lysregulering. Inndelingen ble foretatt på bakgrunn av tiltakene som kommer frem i forskningen. I løpet av kapitelet er betydningen ikke-medikamentelle tiltak har for pasientene, sykepleierne og helsevesenet drøftet.
Konklusjon
Ikke-medikamentelle søvnfremmende tiltak viser seg å ha en stor betydning for å forebygge delirium og dermed redusere de medfølgende dårlige prognosene dette har for innlagte eldre pasienter på sykehus. Å forebygge delirium vil også spare sykepleierne for et sykdomsforløp hos pasientene som kan kreve mer av hver enkelt sykepleier. Betydningen å forebygge delirium vil ha for helsevesenet og samfunnet er stor. Det kan redusere antall liggedøgn på sykehuset, minske kostnadene, og på denne måten bidra til å skape et mer bærekraftig helsevesen.
Oppsummert har ikke-medikamentelle søvnfremmende tiltak for å forebygge delirium hos eldre pasienter innlagt på sykehus en stor betydning for pasientene selv, sykepleierne og helsevesenet
Hvordan kan veiledning og undervisning bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt?
Get PDFProblemstilling
“Hvordan kan veiledning og undervisning bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt?”
Teoretisk perspektiv
Som teoretisk perspektiv tar oppgaven utgangspunkt i sykepleiers veiledende og undervisende funksjon, og belyser kronisk hjertesvikt og sykdommens påvirkning på pasientens livskvalitet. Den didaktiske relasjonsmodellen beskrives og benyttes i drøftedelen.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Den bygger på teoretisk, forskningsbasert og noe erfaringsbasert kunnskap fra praksis. I tillegg anvendes pensumlitteratur, fagartikler, lovverk, forskningsartikler, yrkesetiske retningslinjer og offentlige publikasjoner.
Drøfting
Gjennom drøftedelen har vi benyttet oss av forskning- og faglitteratur, samt pensumlitteratur og andre relevante kilder. Dette for å besvare problemstillingen vår som tar utgangspunkt i veiledning og undervisning for å fremme livskvalitet til pasienter med kronisk hjertesvikt. Vi har tatt utgangspunkt i pasientens informasjonsbehov og drøftet hvordan sykepleier kan utforme et undervisningsprogram, hvilket innhold som er av betydning og ulike hensyn som må tas for å øke pasientens kunnskapsnivået og dermed bedre livskvaliteten.
Konklusjon
Funnene i oppgaven viser at ved bruk av den didaktiske relasjonsmodellen, kan sykepleier gi optimal veiledning og undervisning på hjertepoliklinikk. Kronisk hjertesvikt påvirker alle aspekter av livskvalitet, og en forutsetning for ivaretakelse av egenomsorg er økt sykdomsforståelse. Med dette ses symptommestring, medikamentell etterlevelse og tidlig intervensjoner ved eksaserbasjon som viktige momenter under veiledningens innhold
Samhandling med psykotiske pasienter – tiltak for å forebygge utagering og vold
Get PDFProblemstilling
Hvilke sykepleietiltak kan forebygge utagering og voldsutøvelse fra pasienter med psykoselidelser i en psykiatrisk avdeling?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske perspektivet vil i denne oppgaven legge vekt på Hildegard Peplau sin teori om mellommenneskelige relasjoner og miljøterapi som behandlingsmodell. Teoridelen vil også belyse fagkunnskap om primære psykoselidelser, sammenhengen mellom aggresjon og psykose, sykepleiefaglige funksjoner i samhandlingen med psykotiske pasienter og relevante juridiske og etiske retningslinjer og rammeverk.
Metode
Dette er en litterær oppgave med litteratursøk som fremgangsmåte. Drøftingen vil basere seg på eksisterende teoretisk fagkunnskap, og forskningsresultater som er relevant for å besvare problemstillingen. Relevant forskningslitteratur er valgt ut gjennom bruk av databasene Google Scholar, PubMed, CINAHL og PsycInfo.
Drøfting
Funn som presenteres i de ulike forskningsartiklene er grunnlaget for drøftingen, som kan deles inn i tre overordnede kategorier; samhandling og kommunikasjon, holdninger og kunnskap og de fysiske og psykiske omgivelsenes innvirkning på pasientens stemningsleie. Aktuell teori trekkes inn i drøftingen.
Konklusjon
Gjennom drøfting og sammenligning av forskningsresultatene avdekkes en rekke sykepleietiltak som kan benyttes i samhandling med psykotiske pasienter som er, eller kan bli aggressive, for å forebygge utagering og voldsutøvelse. Sykepleietiltakene vektlegger kommunikasjon, holdninger, kunnskap og kompetanse som sentrale faktorer i det forebyggende arbeidet
Symptoms of Anxiety, Depression, and Post-Traumatic Stress Disorder in Health Care Personnel in Norwegian ICUs during the First Wave of the COVID-19 Pandemic, a Prospective, Observational Cross-Sectional Study.
Get PDFBackground: The COVID-19 pandemic has induced demanding work situations in intensive care units (ICU). The objective of our study was to survey psychological reactions, the disturbance of social life, work effort, and support in ICU nurses, physicians, and leaders. Methods: From May to July 2020, this cross-sectional study included 484 ICU professionals from 27 hospitals throughout Norway. Symptoms of anxiety and depression were measured on Hopkins Symptom Checklist-10 (HSCL-10). Symptoms of post-traumatic stress disorder (PTSD) were measured on the PCL-5. Results: The study population were highly educated and experienced professionals, well prepared for working with COVID-ICU patients. However, 53% felt socially isolated and 67% reported a fear of infecting others. Probable cases of anxiety and depression were found in 12.5% of the registered nurses, 11.6% of the physicians, and 4.1% of the leaders. Younger age and <5 years previous work experiences were predictors for high HSCL-10 scores. Reported symptom-defined PTSD for nurses 7.1%; the leaders, 4.1%; and 2.3% of physicians. Conclusions: ICU health care professionals experienced talking with colleagues as the most helpful source of support. The COVID-ICU leaders reported a significantly higher mean score than physicians and nurses in terms of pushing themselves toward producing high work effort.acceptedVersio
Parents of children with epilepsy: Characteristics associated with high and low levels of health literacy
Get PDFParents of children with epilepsy play a key role in the management of their child’s condition. Their level of health literacy (HL), which refers to their ability to seek, understand, assess, remember, and utilize health information, is essential for handling the child optimally. The aim of this study was to investigate characteristics associated with high and low levels of different dimensions of HL in parents. HL was assessed with the multidimensional Health Literacy Questionnaire (parents’ version) and the electronic Health Literacy Scale, using data from a cohort of 254 parents of children <12 years. Bivariate correlation and multiple hierarchal linear regression (STATA version 16 SE) were used to investigate variables associated with HL. Self-efficacy (St. β = 0.14–0.34) was the only variable that predicted higher scores on every HL scale. Being older than 35 years (St. β = 0.18–0.21), level of education (St. β = 0.16–0.27), and the child having a coordinator of services (St. β = 0.16–0.28) were associated with higher scores, while sick leave due to the child’s epilepsy (St. β = −0.13 to −0.16), child comorbidities (St. β = −0.15 to −0.19), and higher levels of mental distress (St. β = −0.13 to −0.19) were associated with lower scores in several of the different HL dimensions. A total of 44.8% of the parents scored over the cutoff (≥1.85) predicting a mental disorder on the Hopkins symptom checklist. This is the first study to investigate multidimensional parental HL in a childhood epilepsy context. Our results highlight the need to investigate multiple variables, especially mental distress, to determine characteristics that may predict low parental HL. Further qualitative studies are needed to explore the underlying reasons for the parents’ HL scores and to develop inventions tailored to meet different HL needs.Parents of children with epilepsy: Characteristics associated with high and low levels of health literacypublishedVersio