LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Nurses’ ethical challenges when providing care in nursing homes during the COVID-19 pandemic
Get PDFBackground: Older, frail patients with multimorbidity are at an especially high risk for disease severity anddeath from COVID-19. The social restrictions proved challenging for the residents, their relatives, and thecare staff. While these restrictions clearly impacted daily life in Norwegian nursing homes, knowledge abouthow the pandemic influenced nursing practice is sparse. Aim: The aim of the study was to illuminate ethicaldifficult situations experienced by Norwegian nurses working in nursing homes during the COVID-19 pandemic. Research design and participants: The research design involved semistructured individual interviews conducted with 15 nurses working in 8 nursing homes in 3 health regions in Norway, within both urban andrural areas. Ethical considerations: Oral and written information about the study was provided before the participantsgave their written consent. The transcribed interviews were de-identified. The study was approved by the Norwegian Centre for Research Data. Findings: Four ethical difficult situations were identified: (a) turning the nursing home into a prison; (b) usingmedication to maintain peace and order; (c) being left alone with the responsibility; and (d) s. impact ondecision-making. Conclusions: The nurses’ethical challenges were intertwined with external factors, such as national andlocal guidelines, and the nurses’own internalized factors, which were connected to their subjective pro-fessionality. This duality inflicted emotional distress and gave nurses few opportunities to perform nursing in aprofessionally sound and safe manner. Keywords: COVID-19, nursing home, nursing, ethical challenges. © The Author(s) 2022, Article Reuse Guidelines: https://doi.org/10.1177/09697330221105631Nurses’ ethical challenges when providing care in nursing homes during the COVID-19 pandemicpublishedVersio
«Lite visste vi hvordan vårsemesteret 2020 ville bli» – en tverrsnittstudie om pandemiens innvirkning på intensivsykepleiestudentenes opplevelser i vårsemesteret 2020
Get PDFBakgrunn: Midt i vårsemesteret 2020 ble SARS-CoV-2 erklært som pandemi. Studiehverdagen til landets intensivsykepleiestudenter ble brått snudd på hodet. All undervisning ble digital, og det var stor usikkerhet rundt gjennomføringen av praksisstudier. Mangelen på intensivsykepleiere ble tydeliggjort, og utdanning av flere intensivsykepleiere mer kritisk.
Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge hvilke erfaringer intensivsykepleiestudentene i masterprogram hadde i vårsemesteret 2020 under covid-19-pandemien i Norge.
Metode: Studien er en beskrivende tverrsnittstudie med bruk av spørreskjema. Spørreskjemaet ble testet gjennom en pilotstudie, og sendt ut til alle landets intensivsykepleiestudenter som var i en videreutdanning som tilbød mastergrad.
Resultat: Svarprosenten i studien var 29,2 prosent (n = 56). I teoretiske emner oppnådde 75 prosent av studentene sine læringsmål, og i kliniske emner oppnådde 76,8 prosent sine læringsmål. Digital undervisning medførte at 60,7 prosent (n = 34) opplevde svekket studiemotivasjon. Halvparten av studentene opplevde redusert mulighet for veiledning i klinisk praksis, og 64,3 prosent erfarte at de ble brukt som arbeidskraft på praksisstedet. Kun 34 prosent opplevde å få beholde sin studentrolle, og 23,3 prosent tviler på om de vil fortsette i yrket.
Konklusjon: Våre resultater viser at første fase av pandemien medførte endringer i undervisning, praksisstudier og veiledning, som medførte lavere læringsutbytte og motivasjon. Flertallet av respondentene oppnådde likevel sine læringsmål i både teoretiske og kliniske emner. Funnene viser at opplevelse av å bli brukt som arbeidskraft i praksis, og tap av studentrolle, er faktorer som reduserer motivasjon til å både gjennomføre studiet og å fortsette i yrket. Studien viser at det å være student i en pandemi er utfordrende fordi pandemien medførte endringer i studenthverdagen.publishedVersio
Baccalaureate Nursing Students’ Reflections on Professional Development Within the Nursing Leadership Role When Participating in Student-run Teams: A Qualitative Content Analysis of Student’s Reflection Notes
Get PDFIntroduction: Studies show that nursing education institutions do not sufficiently prepare newly graduated nurses for the challenges they face when it comes to the leadership role. The direct relationship between leadership and quality of care makes it imperative to explore what contributes to prepare undergraduate nursing students to be effective future leaders.
Objective: To explore how second-year nursing students experience development of nursing leadership competence when participating in student-run teams (SRTs).
Methods: We used a qualitative approach with a descriptive, exploratory design to examine 37 reflective notes with a scope of 1000 words each, written while undertaking leadership training in 14 medical and surgical wards. An inductive, qualitative content analysis inspired by Lindgren et al. was used to give meaning and content to the students’ experiences.
Results: One overarching theme emerged when analyzing the reflective notes; nursing leadership skills are developed in a safe authentic clinical environment. This main theme evolved from an interpretation of three subthemes: (1) Discovery and recognition of the leadership role contributed to development of nursing identity, (2) Being challenged and given responsibility
in the SRT contributed to development of nursing leadership skills, (3) The way nursing services are organized affects the quality of care and satisfaction in one’s own work situation.
Conclusion: SRTs can be a way of organizing clinical placement studies to strengthen nursing students’ competence in the nursing leadership role and may counteract the reality shock when transitioning from the student role to the professional role.publishedVersio
Collaboration between nurses and doctors in the decision-making process when considering ending the life-prolonging treatment of intensive care patients
Get PDFAims: The aim of the study was to explore intensive care nurses’ collaboration with
doctors’ when considering ending the life-prolonging
treatment of patients in the intensive
care unit.
Design: A qualitative method with an explorative descriptive design was employed.
Methods: Data were collected through semi-structured
interviews with four intensive
care nurses and four doctors working in three intensive care units at two university
hospitals and one local hospital. The data were analysed using systematic text condensation.
This study was reported according to the consolidated criteria for reporting
qualitative research checklist.
Results: Two categories were identified in the data analysis: listening to each other
during the decision-making
process and continuity and having time to facilitate regular
discussions of prognosis and treatment plans.publishedVersio
Stories of paediatric palliative care: a qualitative study exploring health care professionals’ understanding of the concept
Get PDFBackground: By sharing patient stories, health care professionals (HCPs) may communicate their attitudes, values and beliefs about caring and treatment. Previous qualitative research has shown that HCPs usually associate paediatric palliative care (PPC) with death or dying and that they find the concept challenging to understand and difficult to implement. Attending to HCPs’ stories may provide a richer account of their understanding of PPC. Thus, the aim of this study was to explore PPC stories narrated by HCPs to gain increased insight into their understanding of what PPC entails.
Methods: This qualitative study collected data from four focus group interviews with 21 HCPs from different units in two Norwegian hospitals. Stories told by the HCPs to illustrate their comprehension of PPC were analysed following thematic analysis procedures.
Results: Four themes were identified illustrating what PPC meant to the participants: creating spaces for normality, providing tailored support for the family, careful preparations for saying goodbye and experiencing dilemmas and distress. The stories centred on family care, particularly relating to dramatic or affective situations when the death of a child was imminent.
Conclusion: The stories reflect how the HCPs view PPC as a specific field of health care that requires particular professional sensitivity, including good communication, collaboration and planning. Thus, the HCPs in this study demonstrated knowledge about the core qualities needed to succeed in PPC. However, similar to previous research, the stories illustrate that how HCPs speak about PPC is strongly associated with end-of-life care, and by that the HCPs do not capture the breadth of the PPC concept. The findings highlight the importance of increasing knowledge about the meaning and content of PPC among HCPs in order to maintain quality of life for all children with life-limiting or life-threatening conditions throughout their illness trajectory.publishedVersio
Tiltak for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan bidra til å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler hos pasienter innlagt i psykiatrisk avdeling?
Teoretisk perspektiv
Teori som presenteres i oppgaven handler om tvungent psykisk helsevern, konsekvenser av bruken av tvangsmidler, og tiltak for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler. Sykepleierens rolle, og relevante etiske og juridiske perspektiver forklares i teorien. I tillegg presenteres Lovisenbergmodellen.
Metode
Litterær oppgave anvendes som metode. Det er valgt fire forskningsartikler som besvarer problemstillingen sammen med faglitteratur, lovverk, etikk, og nasjonale faglige retningslinjer. Forskningslitteraturen som ble valgt ble søkt i databasen PubMed, og i søkemotoren Google Scholar.
Drøfting
Tiltakene som drøftes for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler er hovedsakelig verbal deeskalering, voldsrisikovurdering, og involvering av pasienten. Videre drøftes pasienters tanker og meninger om hvordan bruken av tvangsmidler kunne ha blitt forebygget. I tillegg blir Lovisenbergmodellen, og etiske og juridiske rammer knyttet til bruken av mekaniske tvangsmidler drøftet.
Konklusjon
Studiene viser til at tiltakene som er inkludert i denne oppgaven kan bidra til å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler i psykiatriske avdelinger. Det er viktig at sykepleiere som jobber med pasienter innlagt i psykiatrisk avdeling har kunnskap om tiltakene. Dessuten er det viktig å jobbe innenfor etiske og juridiske rammer
Identifisering av hjerteinfarkt hos kvinner på sengepost
Get PDFProblemstilling: Hvilke tiltak kan tas i bruk for å identifisere hjerteinfarkt hos kvinner på sengepost?
Teoretisk perspektiv: teorien i oppgaven beskriver anatomi og fysiologi, akutte og prodromale symptomer, risikofaktorer og diagnostikk ved hjerteinfarkt. Sykepleierens funksjon, kartleggingsverktøy, etiske og juridiske rammer og Florence Nightingales sykepleieteori blir også beskrevet.
Metode: Denne oppgaven er en litteræroppgave som vil si at det er benyttet allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. Det ble gjennomført strukturerte søk for å finne frem til relevant forskning. De valgte forskningsartiklene er funnet ved søk i PubMed og Chinal.
Drøfting: Drøftingsdelen tar utgangspunkt i ulike tiltak som kan bidra til å identifisere hjerteinfarkt hos kvinner som er innlagt på sengepost. Teori, forskning, etiske og juridiske rammer og faglitteratur er benyttet for å belyse oppgavens problemstilling.
Konklusjon: Kvinner kan få uspesifikke og atypiske symptomer ved hjerteinfarkt, noe som har ført til at diagnosen har blitt oversett oftere hos kvinner. Tiltak som kan tas i bruk for å identifisere hjerteinfarkt hos kvinner på sengepost er klinisk observasjon, å øke kunnskapene om kvinnelige symptomer på hjerteinfarkt, kartleggingsverktøy slik som NEWS, SKUV, ABCDE-prinsippet, skåringskjema for risikofaktorer og diagnostiske tiltak som å ta EKG og biomarkører som troponinanalyse
Telemedisinsk veiledning i behandling av kroniske diabetiske sår
Get PDFProblemstilling: Hvordan påvirkes kvaliteten i behandling av kroniske diabetiske sår ved bruk av velferdsteknologi med telemedisinsk veiledning i hjemmet?
Teoretisk perspektiv: I Norge i dag, lever omlag 270 000 personer med diabetes. Dersom blodsukkernivåene til diabetikerne ikke ivaretas på rett måte, er det risiko for utvikling av senkomplikasjoner. En vanlig senkomplikasjon er kroniske diabetiske fotsår. Telemedisin er en form for velferdsteknologi som kan anvendes som beslutningsstøtte for sykepleiere i hjemmetjenesten. Bruk av slik teknologi krever systematisk undervisning og god opplæring. Metode: Oppgaven besvares gjennom å benytte allerede eksiterende fag- og forskningslitteratur. Faglitteratur er basert på Lovisenberg diakonale høgskole sine pensumlister i sykepleie. Forskningslitteraturen er hentet ved strukturerte og systematiske søk i PubMed. Det er også hentet informasjon fra offentlige nettsider.
Drøfting: Studier anvendt i oppgaven viser at behandling av kroniske diabetiske fotsår med telemedisinsk veiledning gir tilsvarende resultater som poliklinisk behandling. Både pasienter og sykepleiere er i høy grad tilfreds med bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologi må være lett å bruke, gi god beslutningstøtte, og inkludere pasienten i avgjørelser om videre behandlingsplaner. Telemedisin er vist å styrke sykepleieres dokumentasjon. Problematikk knyttet til bruk av teknologi må sees opp mot ivaretagelse av pasientens personvern og krever god informasjonssikkerhet, samt etiske utfordringer rundt ivaretagelse av den personlige integriteten til både bruker og sykepleier.
Konklusjon: Bruk av telemedisinsk veiledning gir mange fordeler, men også noen utfordringer. Oppgaven konkluderer med at telemedisinsk behandling i eget hjem er like god som poliklinisk behandling. Det trengs fortsatt mer forskning på feltet, men også videreutvikling av teknologien for å optimalisere implementeringen. Det er viktig at helsetjenester følger opp den teknologiske utviklingen, tilbyr opplæring og sikrer kompetanse. Dette for å oppnå et godt resultat for både bruker og sykepleier
Utfordringer ved smertevurdering av små barn i postoperativ fase
Get PDFProblemstilling
Hvilke utfordringer kan oppstå ved bruk av smertevurderingsverktøy på små barn i postoperativ fase?
Teoretisk perspektiv
Det er kjent at barn ikke får tilstrekkelig smertebehandling sammenlignet med voksne. Om barn ikke blir tilstrekkelig smertelindret kan dette føre til langvarig smerte og negative senskader som økt smertefølsomhet, nedsatt fysisk funksjon, høyt fravær på skolen og/eller psykisk stress. Barnets kognitive utvikling kan påvirke deres evne til å forstå sammenhengen mellom handling og resultat. Foreldre er viktige samarbeidspartnere for å skape et trygt miljø for barnet i en ellers uforutsigbar og skummel situasjon. Barnets smerte er subjektivt og består av fysiske, psykologiske og sosiale komponenter.
Metode
Dette er en litterær oppgave. Vi har funnet den selvvalgte litteraturen ved å se i pensum, søkt etter litteratur i ulike databaser og sett i hyllene på biblioteket på Lovisenberg Diakonale Høyskole. For å finne forskningsartikler til oppgaven har vi brukt databaser som PudMed, SweMed+ og har søkt i arkivet til Sykepleien.no sin forskning.
Drøfting
Vi har drøftet resultatene og funn fra studiene vi har valgt ut, samt lovverk, yrkesetiske retningslinjer og annen litteratur. Drøftingen legger vekt på utfordringer som kan oppstå ved bruk av smertevurderingsverktøy, foreldrenes rolle i smertevurderingen, kulturelle utfordringer og sykepleierens kunnskap, kompetanse og holdninger.
Konklusjon
Oppgaven konkluderer med at det er flere faktorer som påvirker smertevurderingen av små barn. Sykepleieres holdninger til smertevurdering og mangel på kunnskap er en utfordring innen smertevurdering av barn i postoperativ fase. Det er viktig å bruk
Tidlig identifisering av sepsis hos nøytropene kreftpasienter
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sepsis tidlig identifiseres hos nøytropene kreftpasienter?
Teoretisk perspektiv
Pasienter som mottar cytostatika står i fare for å utvikle nøytropeni, som er en alvorlig bivirkning av kreftbehandlingen. I nøytropen fase står pasienten i stor fare for å utvikle sepsis. Sykepleieren har det overordnende ansvaret i observasjon og vurdering av disse pasientene. Forsinket identifisering kan resultere i dårligere prognose og i verste fall død.
Metode
Dette er en litterær oppgave. Vi har benyttet oss av fire forskningsartikler, hvor alle er
kvantitative. Annen litteratur fra pensum og ulike biblioteker er brukt for å belyse problemstillingen.
Drøfting
Funn fra forskningsartiklene viser at NEWS, qSOFA og MASCC er gunstige å bruke for identifisering av sepsis hos den nøytropene kreftpasienten. Disse skåringsverktøyene er ikke utviklet spesifikt for å avdekke sepsis hos denne pasientgruppen, noe som gjør at de kan være mindre pålitelig. Normale infeksjonstegn er fraværende hos nøytropene pasienter, og ofte kan forhøyet kroppstemperatur være eneste tegn på infeksjon. Likevel viser funn at ikke alle får feber som symptom. MASCC viser seg å være gunstig for å vurdere graden av nøytropeni, samt vurdering av risiko for utvikling av sepsis.
Konklusjon
Tidlig identifisering vil kunne redusere dødelighet og komplikasjoner hos nøytropene kreftpasienter. Det kliniske blikket hos sykepleier er essensielt i tidlig identifisering av sepsis. Det stilles krav til sykepleierens kunnskap og kompetanse, og det er viktig at sykepleieren evner å ha med seg denne kunnskapen inn i praksis. Ingen skåringsverktøy bør stå alene i vurderingen. Det anbefales at det bør utvikles nye skåringsverktøy som er spesifikt rettet mot den immunsupprimerte pasienten. Ikke alle nøytropene pasienter får feber som symptom, og derfor bør ikke sykepleier basere vurderingene kun på dette. Det er behov for mer forskning på området for å bedre helsehjelpen til disse pasientene