LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Implementation of remote home care: assessment guided by the RE-AIM framework
Background: Welfare technology interventions have become increasingly important in home-based palliative care for facilitating safe, time-efficient, and cost-effective methods to support patients living independently. However, studies evaluating the implementation of welfare technology innovations are scarce, and the empirical evidence for sustainable models using technology in home-based palliative care remains low. This study aimed to report on the use of the Reach Effectiveness Adoption Implementation Maintenance (RE-AIM) framework to assess the implementation of remote home care (RHC) a technology-mediated service for home-living patients in the palliative phase of cancer. Furthermore, it aimed to explore areas of particular importance determining the sustainability of technologies for remote palliative home-based care.
Methods: A secondary analysis of data collected by semi-structured interviews with patients with cancer in the palliative phase, focus groups, and semi-structured interviews with healthcare professionals (HCPs) experienced with RHC was performed. A deductive reflexive thematic analysis using RE-AIM dimensions was conducted.
Results: Five themes illustrating the five RE-AIM dimensions were identified: (1) Reach: protective actions in recruitment - gatekeeping, (2) Effectiveness: potential to offer person-centered care, (3) Adoption: balancing high touch with high tech, (4) Implementation: moving towards a common understanding, and (5) Maintenance: adjusting to what really matters. The RE-AIM framework highlighted that RHC implementation for patients in the palliative phase of cancer was influenced by HCP gatekeeping behavior, concerns regarding abandoning palliative care as a high-touch specialty, and a lack of competence in palliative care. Although RHC facilitated improved routines in patients’ daily lives, it was perceived as a static service unable to keep pace with disease progression.
Conclusions: A person-centered approach that prioritizes individual needs and preferences is necessary for providing optimal care. Although technologies such as RHC are not a panacea, they can be integrated as support for increasingly strained health services.publishedVersio
Sykepleieres erfaringer med kommunikasjonsbarrierer i møte med pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn
Innledning: Temaet for oppgaven er kommunikasjonsbarrierer i møte med pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn på sykehus. Innvandringen til Norge er økende, og mange pasienter har vansker med å forstå og bli forstått på norsk. Språkbarriere kan ha negative følger for helsehjelpen som gis, og sykepleiere har en sentral rolle i kommunikasjon med pasienten. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske sykepleieres erfaringer med kommunikasjonsbarrierer i møte med pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn innlagt på sykehus.
Metode: Det ble gjennomført en generell litteraturstudie med strukturert søk i Cinahl og Pubmed. Søkeordene baserte seg på nøkkelbegreper fra problemstillingen og emneordene «Qualitative Studies», «Minority Groups», «Ethnic Groups», «Transcultural nursing», «Nursing Care» og «Communication Barriers». Søket ble avgrenset til forskningsartikler publisert siste 10 år, på engelsk. Det resulterte i henholdsvis 348 og 59 artikler i Cinahl og Pubmed, hvorav 4 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Resultatene viser at sykepleiere erfarer utfordringer ved bruk av tolk, knyttet til lite kontroll over budskapet, tolkemotstand, kulturelle barrierer og utfordringer relatert til pasientens forutsetninger for å gjennomføre en tolket samtale. Pårørende fungerer av og til som tolk. Sykepleiere benytter også non-verbal kommunikasjon, indirekte kommunikasjonskanaler og tilpassing av språk for å overkomme språkbarrieren. Resultatene viser at språkbarrieren har negative følger for kvaliteten på sykepleien og utvikling av relasjonen. Videre erfares kommunikasjonsbarrieren tidsmessig- og følelsesmessig krevende.
Diskusjon: Når tolk benyttes, kan ulike faktorer skape tvil om hele budskapet formidles til pasienten. Bruk av ulike kommunikasjonsstrategier ved språkbarriere kan bety at tolk ikke alltid benyttes, og alternative kommunikasjonsstrategier kan gi større rom for misforståelser. Språkbarrieren svekker sykepleierens funksjoner og utfordrer muligheten for å gi personsentrert sykepleie. Funnene kan tyde på at verken sykepleieres eller pasientens behov for å forstå og gjøre seg forstått imøtekommes
Experiences of advanced practice nurses in establishing their role in multidisciplinary teams: A systematic literature review
Bakgrunn: Studier har vist at implementering av avanserte kliniske sykepleieres (AKS) rolle i helsetjenesten er utfordrende, men også gir muligheter. Hensikt: Syntetisere eksisterende kunnskap om AKS erfaringer med å etablere rollen i tverrfaglige team i primærhelsetjenesten.
Metode: Kvalitativ systematisk litteraturstudie. Søk i CINAHL, MEDLINE og EMBASE, 27. januar 2023 og 6. juni 2024. PEO-rammeverket (Population, Exposure, Outcome) og PRISMAs retningslinjer (The Preferred Reorting Items for Systematic reviews and Meta-Analysis) er benyttet. Totalt 3682 artikler ble screenet. Studieseleksjon, kvalitetsvurdering og data ekstraksjon ble utført blindet. Dataanalysen var inspirert av Braun og Clark’s tematiske analyse.
Resultat: Ti primærstudier ble inkludert. Tre hovedtemaer: Etablering av AKS rollen i tverrfaglige team forutsatte rolleavklaring og organisatorisk støtte; Etablering av AKS rollen inkluderte å synliggjøre kompetanse og arbeidsmetoder innad i teamet og for pasientene; God kommunikasjon og tillit var avgjørende i etablering av AKS rollen i tverrfaglige team.
Konklusjon: Tidlig rolleavklaring, god støtte og tillit er viktig i etableringen av rollen i tverrfaglige team.submittedVersio
Seksualitet og gynekologisk kreft
Innledning: Temaet for oppgaven er seksuell helse hos gynekologiske kreftpasienter. Selv om seksualitet er et synlig tema i dagens samfunn, og til tross for at det er vist å ha en direkte påvirkning på menneskers helse og livskvalitet, blir seksualitet og seksuell helse ofte nedprioritert i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvilke erfaringer pasienter med gynekologisk kreft og sykepleiere har når det gjelder kommunikasjon om seksuell helse?
Metode: En generell litteraturstudie med strukturerte søk ble gjennomført i de vitenskapelige databasene CINAHL og MEDLINE. De anvendte søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen, og emneord som "genital neoplasm, female" og "communication" ble inkludert i søkeprosessen. Søket ble begrenset til artikler publisert de siste 10 årene samt artikler på engelsk eller et skandinavisk språk. Det resulterte i henholdsvis 65 og 41 treff, hvorav 3 og 1 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Manglende kommunikasjon og informasjon om seksuell helse er et gjennomgående problem mellom pasienter og helsepersonell. Pasientene nevner barrierer som sjenanse og ubehag, mens sykepleiere nevner begrensinger som mangel på tid og kunnskap. Gynekologiske kreftpasienter ønsker økt anerkjennelse og støtte fra helsepersonell for sine seksuelle bekymringer, og forskningen understreker et betydelig behov for å integrere seksuell helse i helseomsorgen.
Diskusjon: Flere pasienter opplever en følelse av tap og mangel på støtte etter avsluttet kreftbehandling, og mange kvier seg for å ta opp intime spørsmål med helsepersonell. Flere faktorer, deriblant sjenanse, fordommer, manglende kunnskap og tidsmangel, er vist å kunne påvirke sykepleiernes evne til å tilby samtaler om seksualitet og seksuell helse. Resultatene indikerer at det er nødvendig med opplæring og økt bevissthet om seksuell helse blant helsepersonell.submittedVersio
Undervisning til barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1
Innledning: Denne bacheloroppgaven omhandler undervisning til barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1. De siste 50 årene er det sett en fordobling i antall barn som får påvist diabetes type 1 i Norge. Ved diagnosetidspunktet blir barnet innlagt på sykehus, og blir her informert om den nye sykdommen og hvordan denne behandles. Det er derfor viktig at sykepleier har kunnskap om undervisningsmodeller og -metoder for å optimalisere undervisningen de gir til barnet og dens foreldre. På bakgrunn av dette er problemstillingen «Hvordan kan sykepleier undervise barn med nyoppdaget diabetes type 1 om sykdommen og egenbehandling?» valgt.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie. Det ble gjennomført ett systematisk søk i CINAHL, med utvalgte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Søket førte til at fire forskningsartikler ble kritisk vurdert og inkludert. Øvrig fag- og forskningslitteratur som er benyttet blir også beskrevet.
Resultat: Resultatene i forskningsartiklene er presentert i en artikkelmatrise. Det er i tillegg gjort en syntese av resultatene, som finner at sykepleier må ha undervisningskompetanse i møte med barn med nyoppdaget diabetes type 1. Det er også funnet at det er viktig at sykepleier viser støtte og er tilgjengelig for barnet og dens familie.
Diskusjon: I resultatdiskusjonen blir forskningsartiklenes resultater vurdert og diskutert opp imot relevant fagkunnskap og teori, samt sammenfattet med egne konklusjoner. Resultatdiskusjonen bygger på deler av den didaktiske relasjonsmodellen, og diskuterer betydningen av sykepleiers didaktiske kompetanse og pasientforutsetninger og rammefaktorer som bør vurderes ved tilrettelegging av undervisningen. Til slutt blir ulike undervisningsmetoder og hjelpemidler sykepleier kan anvende i undervisningen diskutert. I metodediskusjonen reflekteres det over styrker og svakheter ved egen metode og inkluderte forskningsartikler. På bakgrunn av bacheloroppgavens funn bør digitale verktøy ha en mer sentral rolle i undervisningen til barn med nyoppdaget diabetes type 1.submittedVersio
Barn og nål-relaterte prosedyrer
Innledning: Mange barn fremhever prosedyrer som det skumleste med sykehusoppholdet, spesielt prosedyrer som involverer nåler. Gjentatte situasjoner som preges av smerte, kan skape negative ettervirkninger på kort og lang sikt. Hos små barn har avledning vist seg å ha god smertelindrende effekt, da det tar vekk barnets oppmerksomhet fra selve prosedyren. Sykepleier har en sentral funksjon i å bidra til at barnet opplever minst mulig stress og at smerte lindres. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan kan sykepleier bruke avledning for å redusere smerter ved nål-relaterte prosedyrer hos barn på barneavdeling?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som analyserer fire forskningsartikler. Strukturert søk ble utført i databasen CINAHL, der søkeordene brukt, tar utgangspunktet i nøkkelbegreper fra problemstillingen. Artiklene er avgrenset til de siste 10 årene, norsk- eller engelskspråklig, samt fagfellevurdert. Det resulterte i 64 artikler, hvorav fire ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriteriene.
Resultat: studiene viser at avledning har en smertelindrende effekt hos barn, ved nål-relaterte prosedyrer. De fremhever at innholdet i avledningen bør tilpasses det individuelle barnet. Kommunikasjon, relasjon og informasjon mellom sykepleier og barnet, har betydning for smertelindringen. Foreldre inngår som en viktig ressurs, og betydningen av et godt samarbeid mellom sykepleier og foreldre fremheves.
Diskusjon: Problemstillingen drøftes og diskuteres med bakgrunn i fem hovedelementer; sykepleiers kompetanse, kommunikasjon og relasjon, tilpasset informasjon, foreldrenes medvirkning og avledning som metode. Diskusjonen er tilnærmet lik praksis, fra sykepleiers grunnleggende kompetanse og erfaringer, til møtet med barnet og til selve bruken av avledning. Det diskuteres hvorvidt sykepleier kan redusere opplevelsen av smerte, om det ligger en god relasjon i bunnen og om barnet har innsikt i og forståelse for egen behandling. Diskusjonen inkluderer også foreldrenes medvirkning i distraksjonsarbeidet, og til slutt styrker og svakheter knyttet opp mot oppgavens metode.submittedVersio
Impact of COIL: Learning From Student Nurses in Norway Who Collaborated With U.S. Students
Aim: The aim of this study was to describe the experience of Norwegian nursing students with internationalization through participation in a Collaborative Online International Learning (COIL) course.
Background: Educators in Norway and the United States collaborated to incorporate internationalization and population health concepts into virtual courses during the pandemic. Literature gaps exist in post-implementation assessment data that ascertain internationalization through the COIL experience.
Design: This was a qualitative study with a descriptive design. Data were collected from focus group interviews and analyzed conventional content-analysis approaches.
Methods: Fifteen Norwegian undergraduate nursing students who participated in the COIL opportunity completed focus group interviews.
Findings: The themes identified included, “virtual conversation builds collaborations and enhances learning,” and “this opened my eyes.”
Conclusions: Norwegian students acknowledged they had learned transferable lessons from their global partners that could be applied to patient care of the marginalized population in Norway.publishedVersio
Forebygging av tvang i demensomsorgen
Innledning: Tema for denne oppgaven er forebygging av tvang i demensomsorgen. Demens er en svært utbredt sykdom, som gjerne rammer eldre personer. Med sykdommen følger ofte en alvorlig funksjonsnedsettelse og et komplekst omsorgsbehov. Som en konsekvens av denne kompleksiteten, er tvang i demensomsorgen et utbredt fenomen. I denne oppgaven vil jeg besvare problemstillingen: Hvordan kan tillitsskapende tiltak bidra til å forebygge tvang ovenfor pasienter med demens på sykehjem?
Metode: Oppgaven er en generell litteratur studie. Utvalgte forskningsartikler er innhentet gjennom et strukturert søk utført i den vitenskapelige databasen CINAHL. Ved hjelp av faglitteratur og de fire utvalgte forskningsartiklene fra litteratursøket vil problemstillingen diskuteres og besvares. De utvalgte artiklene anvender både kvalitativ og kvantitativ metode.
Resultat: Personsentrert omsorgs tilnærming har en overordnet positiv effekt på reduksjon av tvang blant pasienter på sykehjem. Sykepleier og pleiepersonale bør ha kunnskap om personsentrerte tiltak som kan benyttes for å unngå bruken av tvang. Videre er arbeidskultur, holdninger, ledelse og kommunikasjon viktige faktorer for integrering av tillitsskapende tiltak i sykehjem. Tillitsskapende tiltak viser å berolige pasienter, og dermed langsiktig redusere bruken av tvang. For etablering av tillitsskapende tiltak vil det være viktig å etablere en relasjon mellom pleier og pasient.
Diskusjon: I oppgavens diskusjonsdel vil funnene fra forskningsartiklene samt annet valgt litteratur settes opp mot hverandre, for å drøfte hvordan tillitsskapende tiltak kan bidra i forebygging av tvang. Gjennom forskningsartiklene og teoretisk kunnskapsgrunnlag kommer det frem ulike faktorer for å fremme tillitsskapende tiltak for å redusere bruken av tvang. Blant disse er relasjonsbygging, kunnskap og kommunikasjon fremtredende. Disse vil derimot ikke garantere forebygging av agitasjon og tvang. Sykepleier må derfor opptre engasjert og informasjonssøkende for å stadig utvikle nye tiltak.submittedVersio
Musikk som terapeutisk verktøy i demensomsorgen
Innledning: Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens forekommer hyppig. APSD har stor innvirkning på pasienten, så vel som helsepersonell og pårørende. Helsedirektoratet sier at medikamenter først skal benyttes når miljøbehandling ikke strekker til, likevel har vi opplevd at det blir brukt psykofarmaka før effekt av miljøbehandling er testet. Vi har hatt god erfaring med bruk av musikk for å påvirke APSD, og det danner grunnlaget for vår oppgave.
Metode: Vår metode er en litterær analyse av fire forskningsartikler gjennom litteratursøk. Artiklene er kvalitetssikret ved å være fagfellevurdert og følger IMRAD-struktur. Samtidig blir det anvendt annen relevant faglitteratur. Resultatene fra de fire forskningsartiklene gjennomgikk en grundig analyse og blir presentert. Artiklene ble valgt på grunnlag av relasjonen til problemstillingen og er sentrale for å belyse ulike aspekter av den.
Resultat: Studiene vi har brukt resulterer i at musikkterapi har en positiv innvirkning på atferds- og psykiske symptomer hos personer med demens, men at symptomene økte til normalen når musikken stoppet. I tillegg til reduserte nivåer med nevropsykiatriske symptomer og demensatferd underveis i øktene, ble det observert økt nivå av positiv atferd. Eksempler på dette var smil og latter underveis i øktene.
Diskusjon: Musikkterapi har vist gode resultater på symptomforbedring ved APSD, men i ulik grad og med ulik varlighet. Selv små mengder viser gode resultater. En personsentrert tilnærming i musikken har vist gode resultater. Selv om Nasjonale retningslinjer og Helsedirektoratet sier at en alltid skal forsøke miljøbehandling før psykofarmaka, kan det være vanskelig å utføre i praksis. De eldre taper kampen om ressursene, og det kan man se på sykehjemmene. Å Implementere musikk kan være tidkrevende for allerede travle sykepleiere. Likevel er det kun implementeringen som krever ressurser, da selve miljøbehandlingen ikke krever mye tid eller personale.submittedVersio
Judith Butler's theoretical perspectives within a nursing context - a scoping review
Philosopher Judith Butler has influenced how people talk about vulnerable bodies and sees vulnerability as universal, existential, and relational. Being vulnerable is part of the human condition. The main theoretical areas that run across Butler’s work; power, knowledge and subjectivity, performativity, and ethics—are of particular relevance to nursing practice. This review aims to explore how Butler’s theoretical work is reflected in research literature within a nursing context. We conducted a scoping review guided by Arksey and O’Malley’s methodological framework. A systematic literature search of CINAHL (EBSCOhost), MEDLINE (Ovid), Embase (Ovid), PsycINFO (Ovid), and Web of Science identified 15 papers. Butler’s theoretical work was applied at an individual and social level in research literature within a nursing context. Nurses need to reflect on their clinical practice and role as health professionals in relation to power and performativity in encounters with patients who are marginalized. Nurses’ working conditions, recognition, and understanding are strongly influenced by society, and calling nurses heroes undermines their capacity to challenge and resist the hero identity. The healthcare system’s impact on patient-nurse encounters challenges patients’ and nurses’ subjectivity, performativity, and power relations. The review allowed us to describe how Butler’s theoretical work can facilitate a reflection on nursing practice which is a prerequisite for caring, ethical relationships, and working conditions within a nursing context. Butler’s concepts can provide useful perspectives on how nurses understand, communicate with, and care for patients, as well as a nuanced understanding of the nursing role and power relations and structures.publishedVersio