LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Brystkreftoverlevere med fatigue – hva kan gjøres?
Get PDFProblemstilling
Hvilken betydning kan trening, med motiverende veiledning fra sykepleier, ha for å redusere fatigue hos brystkreftoverlevende kvinner?
Teoretisk perspektiv
I teorikapittelet presenteres teori om brystkreft og brystkreftbehandling. Videre inkluderes teori om fatigue, trening og viktigheten av sykepleierens og pasientens relasjon. Motivasjon og empowerment, samt lovverk og etikk blir presentert.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som bygger på eksisterende forsknings- og faglitteratur. Både kvalitative og kvantitative forskningsartikler er blitt brukt for å besvare problemstillingen. Forskningen benyttet i oppgaven er funnet i Cinahl. Tre av forskningsartiklene belyser temaet om brystkreft, trening og fatigue, og siste forskningsartikkel tar for seg temaet om motiverende intervju for å fremme livsstilsendring.
Drøfting
I oppgaven drøftes sentrale funn fra forskning og teori. Sentrale poeng som blir drøftet er trening og dens effekt på brystkreftrammede kvinner med fatigue, samt kvinnenes motivasjon og mangel på etterlevelse av trening. Videre tar vi for oss motiverende veiledning, ulike forutsetninger som ligger til grunn for å skape en god veiledning, viktigheten av et godt nettverk, innhold, rammefaktorer og arbeidsmetoder.
Konklusjon
Høyintensitetstrening er effektivt for å redusere fatigue hos brystkreftoverlevende kvinner, og kan bidra til økt livskvalitet. Motiverende veiledning fra sykepleier kan bidra til en økt motivasjon til å trene, dekke informasjonsbehov og øke etterlevelsen av trening
Samhandling mellom sykepleiere ved pasientoverføringer
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer med samhandling har sykepleiere i hjemmesykepleien ved overføring av pasienter fra sykehus til hjemmesykepleien?
Teoretisk perspektiv: Samhandlingsreformen har som hensikt å styrke samhandling mellom omsorgsnivåene. Samhandling har alltid vært en del av helsetjenesten, og er sentral i kvalitetsarbeid for å sikre kontinuitet i pasientforløpet. Samhandling står også sentralt i sykepleiefaget, pasientoverføringer og tverrprofesjonell samhandling. Elementer for å sikre god samhandling inkluderer blant annet god kommunikasjon, forståelse, respekt og tillit. Teorien inkluderer også hjemmesykepleien, og deres unike arbeidsforhold. Dokumentasjonsplikten, samt etiske krav og prinsipper synliggjør sykepleiers juridiske og etiske krav til samhandling.
Metode: Oppgaven er en litteræroppgave, hvor allerede eksiterende fag- og forskningslitteratur har blitt brukt til å svare på oppgavens problemstilling. Det er brukt fire forskningsartikler. De er funnet gjennom søk i databasen Cinahl. Noen av artikler var meg kjent fra før, samt funnet gjennom kjedesøk. Det er anvendt artikler med kvalitative og kvantitative metoder. Selvvalgt litteratur er funnet via Oria på høyskolens bibliotek. Pensumlitteratur, leksikon og ordbok er også anvendt.
Drøfting: Sykepleieres erfaringer om samhandling ved pasientoverføringer diskuteres opp mot teoretiske, etiske og juridiske aspekter. Funnene indikerer at samhandlingen mellom sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehuset ikke fungerer tilstrekkelig. Sykepleierne erfarer utilstrekkelig informasjonsutveksling, lite kjennskap til hverandre, verdikonflikter, manglende respekt og manglende tillit. Alle disse elementene bidrar til dårligere kvalitet i samhandlingen. Utilstrekkelig samhandling, truer kvaliteten i helsehjelpen og dermed pasientsikkerheten.
Konklusjon: Basert på funnene og teorien følger ikke sykepleiere sine faglige, juridiske og etiske krav om å sikre god samhandling. Samarbeidet mellom omsorgsnivåene må styrkes for at samhandlingsreformen skal fungere, men kanskje kommer sykepleiere langt i samhandling gjennom å være nysgjerrige, vennlige og hjelpsomme ovenfor hverandre, og respektere hverandres oppgaver og perspektiver
Sykepleieres møte med mannlige pasienter med anorexia nervosa
Get PDFProblemstilling
Oppgaven handler om menn diagnostisert med AN på døgnbemannet psykiatrisk avdeling,
innlagt under frivillig psykisk helsevern. Med hensyn til dette har vi formulert
problemstillingen“Hvilken kompetanse savner mannlige pasienter med anorexia nervosa hos
sykepleiere?”
Teoretisk perspektiv
I terorikapitlet presenteres diagnosen anorexia nervosa. Med hensyn til dette tar vi for oss det
tradisjonelle symptombildet ved lidelsen. I tillegg vil vi forklare sykepleierens rolle under
behandling. Videre, presenteres Joyce Travelbee sin teori i sammenheng med den
terapeutiske relasjon mellom sykepleier og pasient. Vi vil også belyse omsorgsfilosofien
personsentrert sykepleie. Avslutningsvis, vil vi ta for oss relevante lovverk og retningslinjer.
Metode
I metodekapitlet vil vår fremgangsmåte og søkestrategi gjøres rede for. Relevant faglitteratur
og valgte studier vil bli presentert og kildekritisert. Vi vil med hensyn til dette også forklare
relevansen av kvalitative studier og deres inklusjon- og eksklusjonskriterier. Avslutningsvis,
vil vi ta for oss etiske hensyn.
Drøfting
Med hensyn til problemstillingen drøftes disse punktene: skam, utenforskap, somatiske og
psykiske konsekvenser, ambivalens som en utfordring for den terapeutiske relasjonen og
personsentrert sykepleie. Vi vil også trekke inn Joyce Travelbee sin teori i dette kapitlet.
Konklusjon
Flere menn kan kjenne på skam relatert til sin spiseforstyrrelse da man ofte betrakter dette
som en kvinnelidelse. Pasienter med AN vil ofte være preget av somatiske og psykiske
plager. Sykepleier bør i den forstand etablere en balanse mellom å behandle somatiske og
psykiske plager. Flere pasienter preges videre av ambivalente holdninger, Dette kan bidra til
at det er vanskelig å gi slipp på spiseforstyrrelsen. Mannlige pasienter med AN uttrykker
også et stort ønske om personsentrert behandling tilpasset deres individuelle behov, i den
forstand belyser de også viktigheten av gruppebehandling og betydningen av flere mannlige
sykepleiere på avdelingen
Forebygging av delirium
Get PDFProblemstilling
«Hva er effekten av ikke-medikamentelle tiltak som forebygging av delirium hos eldre pasienter innlagt i sykehus?»
Teoretisk perspektiv
Tilstanden delirium, sykepleierens forebyggende funksjon og aktuelle ikke-medikamentelle tiltak blir presentert. Videre forklares grunnleggende behov i lys av Hendersons behovsteori. Til slutt fremlegges aktuelle juridiske og etiske perspektiver.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave der fag- og forskningslitteratur benyttes for å besvare problemstillingen. Søkeprosessen som ledet fram til inkludert forskningslitteratur beskrives. Videre presenteres inklusjon- og eksklusjonskriterier, øvrig anvendt faglitteratur, kildekritikk, samt etiske vurderinger
Drøfting
Aktuelle ikke-medikamentelle tiltak fra den anvendte forskningen vurderes i lys av Hendersons behovsteori og på bakgrunn av presentert teori. Mulige årsaker til høy deliriumsforekomst vurderes. Betydning av forskningsfunn for sykepleien i praksis og ledelse blir belyst, med fokus på kompetanse/fagutvikling og systemer/rutiner. Tilslutt vurderes aspekter ved den anvendte forskningen og perspektiver for eventuell forskning videre.
Konklusjon
Sammensatte ikke-medikamentelle tiltak har effekt på forebygging av delirium hos eldre pasienter innlagt i sykehus. Funn viser også noe redusert fallforekomst, samt redusert varighet på deliriumsepisoder og lengde på sykehusopphold
Identifisering av sepsis hos eldre
Get PDFProblemstilling
«Korleis kan kartleggingsverktøy og klinisk kompetanse bidra til tidleg identifisering av sepsis hos eldre i akuttmottak?»
Teoretisk perspektiv
Oppgåva baserar seg på forsking og fagkunnskap knytt til sepsis, kartleggingsverktøy, den eldre pasienten og sjukepleiaren sin kliniske kompetanse. Lovverk og yrkesetiske retningslinjer som regulerer sjukepleieutøvinga, presenterast også. Teoretikaren Patricia Benner er sentral for oppgåva i forbinding med sjukepleiaren sin klinisk kompetanse.
Metode
Dette er ein systematisk litteraturstudie som baserer seg på data frå allereie eksisterande litteratur, forsking og fagkunnskap. Studien tek for seg seks ulike forskingsartiklar funnet i databasane PubMed, CINAHL og Idunn. Forskingsartiklane består av både kvantitativt- og kvalitativt design.
Drøfting
I drøftingskapitlet blir funna frå forskingsartiklane diskutert, og argument og synspunkt underbyggast med relevant litteratur, juridisk og etisk kunnskap, samt erfaringar frå praksis. Dette med utgangspunkt for å svare på korleis sjukepleiaren tidleg kan identifisere sepsis hos eldre i akuttmottak ved hjelp av kartleggingsverktøy og klinisk kompetanse.
Konklusjon
Kartleggingsverktøy har avgrensa effekt på eldre, og det er dermed viktig at sjukepleiaren har kunnskap om aldringsprosessen og om eldre sine atypiske symptom og teikn på sepsis, for å kunne avdekke forverring i pasienten sin tilstand. Sjølv om studiar viste at kartleggingsverktøy hadde effekt når det kom til å identifisere sepsis hos eldre, ser eg nødvendigheita av å utarbeide nye kartleggingsverktøy tilpassa den eldre pasienten med atypiske symptom. Sjukepleiaren sin kliniske kompetanse kan, i tillegg til kartleggingsverktøy, bidra til at den eldre med sepsis blir identifisert, ved at klinisk kompetanse kan avdekke det kartleggingsverktøya ikkje fangar opp. Vidare er det viktig at sjukepleiaren er bevisst på sine haldningar til eldre, då det viser seg at negative haldningar til eldre i akuttmottak, kan bidra til å hindre sepsisidentifisering. Samtidig kan det vere ein idé å innføre simulering og workshops i sjukepleieutdanninga og på arbeidsplassen, då desse bidrog til positive pasientresultat
Rapportering av mistenkt vold mot barn. Sykepleier – ser du det?
Get PDFProblemstilling Hvilke mangler på kompetanse hindrer sykepleier i å rapportere mistenkt vold mot barn på sykehus? Teoretisk perspektiv Sykepleiers kompetanse om blant annet kunnskapsbasert praksis, uheldig variasjon og moralsk ansvarlighet beskrives innledningsvis. Videre presenteres barns rettigheter basert på ulike lovverk. Avsnittene sykepleie til barn og voldsutsatte barn beskriver blant annet tillit, barneperspektivet, kommunikasjon, tegn, symptomer og vedvarende konsekvenser. Lovverk om sykepleiers rapporteringsplikt presenteres avslutningsvis. Metode Denne oppgaven er litterær og baseres på fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Databasene Medline, Cinahl Complete, Google Scholar og The Cochrane Library er brukt. Søkeordene benyttet er child abuse, child neglect, neglect, child maltreatment, nurses, mandatory reporting, barriers, experiences, suspecting og responsibility. Drøfting Det kommer frem gjennom funn at sykepleier har manglende innsikt i lovverk og retningslinjer for å forstå hvilke føringer som ligger til grunn for rapporteringsplikten. De mangler innsikt i prosessen, og mot til å handle når det gjelder. Rapporteringsprosessen handler ikke kun om å opprettholde opplysningsplikten, men også om sykepleiers ivaretakelse av barnet og dens rettigheter, samt å anerkjenne at voldsutsatte barn finnes. Sykepleier må kjenne til flere tegn og symptomer samt forstå konsekvensene av vold. Sykepleiere opplever å sitte med stor makt, og mener erfaring og intuisjon er avgjørende for å rapportere. At sykepleiere mangler fokus på barnet og tillit til barnevernet, frykter sykepleierpasient forholdet og at familiene skyves bort fra helsevesenet, og unngår å rapportere til tross for mistanke, er holdninger som viser behov for økt kompetanse. Konklusjon Rapportering av mistenkt vold mot barn en vanskelig prosess som krever både mot og innsikt. Mangel på kunnskap og ferdigheter, i tillegg til bekymringer, utfordrer sykepleiers rapporteringsprosess og hindrer rapporteringsplikten. Det trengs ytterligere forskning på konkrete forbedringstiltak for å sikre større etterlevelse av loven. Sykepleiere trenger bedre opplæring om vold mot barn, og temaet bør inkluderes mer i bachelorutdanningen
Seksualitet i forbindelse med livmorhalskreft
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan den didaktiske relasjonsmodellen bidra til økt informasjon og veiledning om kvinners seksualitet etter gjennomgått strålebehandling for livmorhalskreft?
Teoretisk perspektiv
I teorien presenteres faglitteratur som anses som nødvendig for å kunne besvare vår problemstilling. Det innebærer teori om livmorhalskreft, seksualitet og den didaktiske relasjonsmodellen. Videre blir den didaktiske relasjonsmodellen presentert. Teorien avsluttes med aktuelt lovverk, etiske retningslinjer for sykepleiere og sykepleiers ansvars- og funksjonsområder.
Metode
Vår bachelor oppgave er en litteraturoppgave som tar for seg faglitteratur og forskningsartikler for å besvare vår problemstilling. I metodekapitlet fremlegges en oversikt over fremgangsmåten for litteratursøk, søkestrategi og kildekritikk.
Drøfting
På bakgrunn av presentert teori, fag- og forskingslitteratur drøftes vår problemstilling. Vi har valgt å drøfte problemstillingen med den didaktiske relasjonsmodellen som mal. Vi drøfter kvinners og sykepleiers holdninger til informasjon om seksualitet. Faktorer som holdninger, mangel på kunnskap og rammer på arbeidsplassen påvirker sykepleierens evne til å ta opp seksualitet med kvinnen. Videre drøftes dette opp mot kvinnens opplevelser og ønske om informasjon.
Konklusjon
Funn fra forskning og faglitteratur viser at sykepleieren har store utfordringer mot å ta opp seksualitet med kvinnen. Det var avgjørende at sykepleier tok initiativ til samtaler om seksualitet med kvinnen. Videre viser både forskning og faglitteratur at kvinnen har et stort behov for informasjon om hvordan senskader påvirker hennes seksualitet. Det var en viktig faktor at partner også ble inkludert i samtaler. Den didaktiske relasjonsmodellen kan for sykepleieren være ett godt hjelpemiddel for å ta opp seksualitet med kvinnen og hennes partner
Barn som pårørende til kreftsyk forelder i palliativ fase
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan barnets informasjonsbehov ivaretas ved deres kreftsyke forelders innleggelse
på sykehus?
Teoretisk perspektiv
Barnets utviklingstrekk basert på Jean Piagets utviklingsteori presenteres. Videre presenteres barnets reaksjon på krisesituasjoner, og barnets informasjonsbehov knyttet til dette. Barnets forutsetning for kommunikasjon, og rollen omsorgspersoner har for barnet i en slik situasjon presenteres. Deretter presenteres sykepleierens funksjonsområde, og Joyce Travelbees sykepleieteori, samt juridiske og etiske rammer som danner grunnlaget for sykepleieutøvelsen.
Metode
Litterær oppgave som baseres på relevant fag- og forskningslitteratur. Pensumlitteratur og annen relevant faglitteratur er benyttet. Anvendt forskningslitteratur er funnet gjennom litteratursøk med utvalgte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Litteraturen er kritisk vurdert gjennom kildekritikk, og etiske overveielser er tatt hensyn til.
Diskusjon
Diskusjonen er basert på funn fra utvalgte studier som drøftes opp mot det teoretiske grunnlaget presentert i teorikapittelet. Innholdet i informasjonssamtalen drøftes i lys av barnets behov. Sykepleierens veiledende rolle overfor foreldrene drøftes, ettersom det fremkommer at de er barnets viktigste informasjonskilde. Videre drøftes sykepleierens rolle som informasjonsgiver, og derunder hva sykepleier må ha kunnskap om i møte med
barnet.
Konklusjon
Forelder trekkes frem som barnets viktigste informasjonskilde, men de kan ha behov for veiledning fra sykepleier for å dekke barnets informasjonsbehov. Sykepleier må derfor ha kunnskap om hva barnet barnet må ha informasjon om og hvordan informasjon bør formidles. I tillegg må sykepleiere ha kunnskap om hvordan man kan bygge en relasjon med barnet. Familiesamtalen trekkes også frem som et virkemiddel for å dekke barnets informasjonsbeho
Sykepleierens rolle og funksjon i rehabilitering av slagrammede i subakutt fase
Get PDFProblemstilling
Hva er sykepleierens rolle og funksjon i rehabilitering av slagrammede i subakutt fase?
Teoretisk perspektiv
Det er utfordringer knyttet til identifisering av sykepleierrollens innhold i dag. Dette er en konsekvens av et økende arbeidsområde innen profesjonen. For å belyse sykepleiers rolle og funksjon i rehabiliteringen av slagrammede tar oppgaven for seg teori om hjerneslag, rehabilitering, og rehabiliteringssykepleie. Teorien bruker nasjonale retningslinjer, forskriften om habilitering og rehabilitering, sykepleierens yrkesetiske retningslinjer samt Marit Kirkevolds rammeverk for sykepleiefunksjoner tilpasset slagrammede.
Metode
Den litterære oppgaven er valgt som metode for å besvare problemstillingen. Primært har PubMed blitt brukt for å finne forskning. Noen søkeord som ble brukt var nurse, rehabilitation, role og stroke. Valgte artikler ble gjennomgått, og innholdet systematisert etter tema. Funnene ble diskutert i lys av teori, lovverk og retningslinjer.
Drøfting
Oppgaven trekker frem sykepleiers og andre helseprofesjoners perspektiv på sykepleierens rolle og funksjon i rehabiliteringsforløpet. Funnene viser at den rehabiliterende rollen avhenger av flere faktorer som kompetansenivå, personlige oppfatninger, tidsbegrensninger, og arbeidsoppgaver. Det er usikkerhet og uenighet blant deltakerne i forskningen om hvilken grad de skal involvere seg i pasientenes opptrening, men større enighet i at fokuset burde være på ADL. Derimot anser tverrfaglige helseprofesjoner seg selv som rehabiliteringsekspertene, der sykepleierens funksjon er støtte, koordinering, og klargjøring av pasienten.
Konklusjon
Sykepleieren spiller en viktig rolle i rehabiliteringen av slagrammede i subakutt fase, og har flere funksjoner i dette arbeidet. Oppgavene som blir utført avhenger ofte av hvorvidt sykepleieren påtar seg en behandlende eller rehabiliterende rolle. Dette kan være en konsekvens av slagrammedes helsestatus i etterkant av skaden. Det fremkommer at sykepleieren har en fortolkende funksjon og en støttende funksjon. Dette ser ut til å være et resultat av de relasjonelle forholdene som utvikles i det pasientnære arbeidet. Sykepleieren er et viktig bindeledd mellom pasienten og det tverrfaglige samarbeidet som koordinato
Informasjonsflyt ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjenester: Erfaringer fra saksbehandlere ved forvaltningsleddet tildelingskontor (TK)
Get PDFHensikten med denne studien er å belyse informasjonsflyt i overføring av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helsetjenester, gjennom å fortolke erfaringer fra saksbehandlere i forvaltningsnivået TK. Studien er basert på kvalitative intervjuer med 11 informanter. Dataanalysen er inspirert av Granheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse. Tre temaer ble identifisert; 1. ulike perspektiver i rapportering, 2. frustrasjon og kontroll og 3. gjensidighet i samhandling. Temaene diskuteres i lys av informasjonskvalitet, konsekvenser av ulike perspektivvalg, gjensidighet og anerkjennelse. Studien finner et tydelig behov for anerkjennelse av perspektiv, ansvar og kompetanse hos TK ansatte, samt et ønske om formell dialog rundt utfordringene.Informasjonsflyt ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjenester: Erfaringer fra saksbehandlere ved forvaltningsleddet tildelingskontor (TK)publishedVersio