LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Tidlig identifisering av sepsis på sengepost
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier tidlig identifisere sepsisutvikling hos voksne pasienter på sengepost?
Teoretisk perspektiv
Sepsis er et økende folkehelseproblem i dagens samfunn med høy dødelighet. Det er en alvorlig tilstand med symptomer og tegn fra flere av kroppens vitale organfunksjoner. I oppgavens teorikapittel presenteres en definisjon av sepsis, samt at patofysiologi og symptomer på sepsis forklares. Videre blir kartleggingsverktøy som kan anvendes for identifisering av sepsis inkludert. Sykepleiers kliniske kompetanse og ansvars- og funksjonsområder i forhold til observasjoner av pasienter forklares. Sykepleieteoretiker Florence Nightingales teorier blir videre forklart, og etiske og juridiske aspekter relatert til problemstilling blir beskrevet. Til slutt vil pasientsikkerhet relatert til identifisering av sepsis bli inkludert.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Den blir skrevet basert på allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur, og dette brukes for å diskutere og besvare valgt problemstilling. Søkene etter studiene ble gjort i databasene Cinahl og PubMed. Søkehistorikk, kildekritikk og etiske vurderinger blir videre presentert.
Drøfting
Problemstillingen blir diskutert basert på funn i de fire valgte forskningsartiklene og det teoretiske grunnlaget, samt annen litteratur som anses som relevant for oppgaven. Drøftingen er delt inn i hovedkapitlene; sykepleiers kunnskaper og ferdigheter, observasjonskompetanse og bruk av kartleggingsverktøy. Dette er alle områder som er relevante for at sykepleier skal kunne identifisere sepsis. De etiske og juridiske aspektene blir drøftet fortløpende i dette kapittelet, og barrierer som kan hemme sykepleiers mulighet til tidlig identifikasjon blir inkludert. Sykepleiers sekundærforebyggende og fagutviklende funksjon blir diskutert fortløpende i kapittelet.
Konklusjon
Det er viktig at sykepleier innehar kompetanse om sepsis for å kunne tidlig identifisere sepsisutvikling. Sykepleier må ha kunnskaper, praktiske ferdigheter, evnen til observasjon av kliniske tegn og kunne anvende relevante kartleggingsverktøy. Dette vil bidra til å kunne gjøre en helhetlig klinisk vurdering av pasienten
Smertelindring til rusmiddelavhengige pasienter
Get PDFProblemstilling: Kan sykepleiers holdninger påvirke hvordan rusmiddelavhengige pasienter
blir møtt og smertelindret ved sykehusinnleggelse?
Teoretisk perspektiv: I teoridelen presenteres relevant litteratur som underbygger
problemstillingen; avhengighet, holdninger, sykepleiefunksjoner og aktuelt lovverk. Joyce
Travelbees teori om menneske-til-menneske forhold er den valgte sykepleieteorien.
Metode: Oppgaven er utformet som en litterær oppgave, hvor litteratursøk er anvendt
metode. Databaser som CINAHL, SveMed+ og PubMed ble brukt for å finne relevant
forskningslitteratur, i tillegg ble pensumlitteratur, Lovdata og sykepleiers yrkesetiske
retningslinjer brukt.
Drøfting: I diskusjonen drøftes resultatene av forskningen opp mot det teoretiske grunnlaget,
for å besvare problemstillingen. Utfordringer rundt holdninger, kompetansemangel,
pasientens forutsetninger, sykepleiefunksjoner samt lovverket blir diskutert.
I de overnevnte punktene vurderes det hvordan dette kan ha innvirkning på sykepleien og
smertelindringen den rusmiddelavhengige pasienten mottar, sett i sammenheng med Joyce
Travelbees menneske-til-menneske-teori og rammeverket.Konklusjon: Stigmatisering og fordommer sykepleier kan ha overfor pasienten er en av flere
faktorer som byr på store utfordringer vedrørende smertelindring av rusmiddelavhengige
innlagt på sykehus. Dersom sykepleier ikke evner å legge dette til side kan det gå på
bekostning av sykepleien pasienten mottar. Rammeverket er ikke optimalt for utøvelse av
god sykepleie til pasientgruppen, verken når det gjelder tidsbruk eller tilrettelegging for
kompetanseheving. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om smertelindring til
rusmiddelavhengige og behov for videre forskning på området. Sykepleiers holdninger kan
påvirke smertelindringen til rusmiddelavhengige innlagt på sykehus
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge bruk av tvang i stellsituasjoner med eldre med demens på sykehjem?
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge bruk av tvang i stellsituasjoner med eldre med demens på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Oppgavens teorikapittel tar først for seg sykehjem som kontekst og aktuelle rammefaktorer, og går deretter inn på demenssykdommen, personsentrert demensomsorg, funksjonsområde for sykepleier og stell hos den eldre med demens. Avslutningsvis presenteres de fire prinsippers etikk, yrkesetiske retningslinjer og §4 i Helsepersonelloven og §4A-3 i Pasient- og brukerrettighetsloven.
Metode
Dette er en litterær oppgave. Vi har valgt å besvare problemstillingen gjennom fire forskningsartikler, tidligere pensumlitteratur og selvvalgt litteratur. De fire forskningsartiklene er fagfellevurdert og er funnet gjennom søk i ulike databaser og tidsskrifter. Vi har valgt tre kvalitative artikler og én kvantitativ artikkel.
Drøfting
I drøftedelen i oppgaven setter vi funnene fra forskningsartiklene og annet valgt litteratur opp mot hverandre, for å drøfte ulike tiltak som kan bidra til å forebygge bruk av tvang. I denne delen av oppgaven vektlegger vi sykepleier og annet helsepersonell sitt perspektiv på sykehjem og deres erfaringer i situasjoner der tvang blir benyttet. Videre drøfter vi ulike tiltak opp mot rammefaktorene som er på sykehjem.
Konklusjon
Stellsituasjoner med eldre med demens kan være i grenselandet mellom frivillighet og tvang, og kan snu seg på et øyeblikk fra frivillighet til tvang. Tiltak som personsentrert demensomsorg, alternative strategier som å bytte personalet eller prøve igjen senere kan være med på å bidra til å forebygge tvang. En annen faktor for å forebygge bruk av tvang er personalets kjennskap og relasjon til pasienten. Avslutningsvis er det nødvendig at sykepleier underviser og veileder sine kollegaer i slike situasjoner for å heve kompetansen som kan være med på å forebygge tvang
Avledning ved nål-relatert smerte hos barn
Get PDFroblemstilling
Nål-relaterte prosedyrer utføres ofte på barn innlagt på sykehus – hvordan kan avledning tilpasses det enkelte barns utviklingsnivå for å gi god smertelindring?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven belyser teoretisk den sykepleieteoretiske relevansen (lindrende funksjon) og presenterer den relevante lovgivningen til bruk av avledning som ikke-medikamentell smertelindring. Videre kommer jeg inn på teori rundt smerte og smertelindring, og knytter dette opp mot barn. Deretter ser jeg på ikke-medikamentell smertelindring, og da spesielt på avledning som tiltak til smertelindring av barn. Forskningsartiklene som blir presentert kommer inn på hvordan ulike former for avledning gir smertelindring til barn i forbindelse med smertefulle prosedyrer. Det hele vil bli sett i lys av Eriksons utviklingsteori som også blir presentert.
Metode
Dette er en litterær oppgave, jeg har dermed hentet inn teori samt søkt etter forskningsartikler som besvarer min problemstilling.
Drøfting
Problemstillingen drøftes opp mot teorien og forskningsresultatene. I hovedsak hvordan smertelindringen påvirkes av sykepleiers kunnskapsnivå både om avlednings som smertelindring, men også om sykepleie til barn. Videre drøfter jeg problemstillingen opp mot barns alder og preferanser, og hvordan dette påvirker tilpasningen av avledning til det enkelte barnet. Foreldrenes rolle drøftes også opp mot hvordan barnet skal få god smertelindring, og eventuelt hvordan foreldrene selv kan brukes som avledningsteknikk. Og til slutt drøftes rammene rundt for hva som kan påvirke sykepleiers forutsetninger for å gi god smertelindring i form av avledning til det enkelte barnet.
Konklusjon
Avledning kan være et nyttig verktøy ved nål-relaterte prosedyrer, og har dokumentert smertelindrende effekt. De ulike avledningsteknikkene velges ut fra barnets utviklingsnivå, interesser og hva som er tilgjengelig. Ytterligere forskning på de ulike avledningsmetodene bør utføres for å få et klarere bilde av avledningenes smertelindrende effekt
Bandasjens infeksjonsforebyggende rolle
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan bandasjevalg bidra til å forebygge postoperative sårinfeksjoner?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske grunnlaget inkluderer kunnskap om postoperative sårinfeksjoner, operasjonssnittet, bandasjer og vurdering av sår. Det gjøres rede for sykepleierens sekundærforebyggende funksjon. Til slutt belyses relevant kunnskap om antibiotikaresistens, etiske- og juridiske aspekter og helseøkonomi.
Metode
Dette er en litterær oppgave. For å besvare problemstillingen er det blitt anvendt eksisterende fag- og forskningslitteratur, klinisk erfaring, samt lovverk og retningslinjer. Anvendt faglitteratur er hentet fra pensumlitteratur fra Lovisenberg diakonale høgskole sin fagplan, i tillegg til høgskolens bibliotek. Forskningslitteratur er funnet via strukturerte søk i databaser som er relevante, og hovedartiklene til oppgaven er funnet i PubMed og CINAHL.
Drøfting
For å besvare problemstillingen er funn gjort i anvendt forskningslitteratur blitt drøftet med oppgavens teoretiske grunnlag. Først drøftes faktorer som påvirker bandasjevalg og når de ulike bandasjetypene er mest hensiktsmessig. Videre diskuteres den infeksjonsforebyggende effekten til de ulike bandasjetypene. Deretter drøftes sykepleierens forebyggende funksjon, samt vurderinger knyttet til sårbehandling. Avslutningsvis utforskes det hvordan bandasjevalg påvirkes av etikk, helsejus, og helseøkonomi.
Konklusjon
I oppgavens avslutning oppsummeres de viktigste momentene fra drøftingen. Først trekkes det frem at sykepleierens kompetanse spiller en sentral rolle i forebyggingen av postoperative sårinfeksjoner, gjennom gode observasjoner og tidlig igangsetting av tiltak. Valget av bandasjer styres blant annet av sårets symptomer, og innkjøpsrutiner. Men ifølge funn gjort i denne oppgaven bør valget tas på bakgrunn av kostnad og funksjon til å behandle spesifikke symptomer. Videre konkluderes det med at bandasjetypene undersøkt i denne oppgaven har minimal eller usikker effekt i forebyggingen av postoperative sårinfeksjoner ifølge anvendte studier. Men det utelukkes ikke at det kan være forskjeller i den infeksjonsforebyggende effekten, og det er behov for ytterligere forskning på området
How may cultural and political ideals cause moral distress in acute psychiatry? A qualitative study
Get PDFBackground There is growing public criticism of the use of restraints or coercion. Demands for strengthened patient participation and prevention of coercive measures in mental health care has become a priority for care professionals, researchers, and policymakers in Norway, as in many other countries. We have studied in what ways this current ideal of reducing the use of restraints or coercion and attempting to practice in a least restrictive manner may raise morals issues and create experiences of moral distress in nurses working in acute psychiatric contexts. Methods Qualitative interview study, individual and focus group interviews, with altogether 30 nurses working in acute psychiatric wards in two mental health hospitals in Norway. Interviews were recorded and transcribed. A thematic analytic approach was chosen. Results While nurses sense a strong expectation to minimise the use of restraints/coercion, patients on acute psychiatric wards are being increasingly ill with a greater tendency to violence. This creates moral doubt and dilemmas regarding how much nurses should endure on their own and their patients’ behalf and may expose patients and healthcare personnel to greater risk of violence. Nurses worry that new legislation and ideals may prevent acutely mentally ill and vulnerable patients from receiving the treatment they need as well as their ability to create a psychological safe climate on the ward. Furthermore, persuading the patient to stay on the ward can cause guilt and uneasiness. Inadequate resources function as external constraints that may frustrate nurses from realising the treatment ideals set before them. Conclusions Mental health nurses working in acute psychiatric care are involved in a complex interplay between political and professional ideals to reduce the use of coercion while being responsible for the safety of both patients and staff as well as creating a therapeutic atmosphere. External constraints like inadequate resources may furthermore hinder the healthcare workers/nurses from realising the treatment ideals set before them. Caught in the middle nurses may experience moral distress that may lead to physical discomfort, uneasiness and feelings of guilt, shame, and defeat. Pressure on nurses and care providers to reduce or eliminate the use of coercion and reduction of health care spending are incompatible demands.publishedVersio
Patients experiences with a welfare technology application for remote home care: A longitudinal study
Get PDFAims and Objectives: To explore the longitudinal experiences using an application
named remote home care for remote palliative care among patients with cancer living
at home.
Background: Introducing welfare technology in home-based
care for patients with cancer in the palliative phase is internationally suggested as a measure to remotely
support palliative care needs. However, little is known about the experiences of
patients utilising welfare technology applications to receive home-based
care from healthcare professionals in a community care context. Although living with cancer
in the palliative phase often presents rapidly changing ailments, emotions and challenges
with patients' needs changing accordingly, no studies exploring the longitudinal
experiences of patients were found.
Design: A qualitative study with a longitudinal, exploratory design.
Methods: Data were collected through individual interviews with 11 patients over
16 weeks. The data were analysed using qualitative content analysis. The COREQ
checklist guided the reporting of the study.
Results: Three themes were identified: (1) potential to facilitate self-governance
of life-limiting illness in daily life, (2) need for interpersonal relationships and connections,
and (3) experiences of increased responsibility and unclear utility of the Remote
Home Care.
Conclusion: The results showed that remote home care facilitated patients' daily
routines, symptom control and improved illness-management
at home. Interpersonal
relationships with healthcare professionals were considered pivotal for satisfactory
follow-up. Infrastructural glitches regarding data access, information sharing and lack
of continuous adjustments of the application represented major challenges, with the
potential to impose a burden on patients with cancer in the palliative phase.publishedVersio
“Humanizing intensive care: A scoping review (HumanIC)”
Get PDFSignificant scientific and technological advances in intensive care have been made. However, patients in the intensive care unit may experience discomfort, loss of control, and surreal experiences. This has generated relevant debates about how to humanize the intensive care units and whether humanization is necessary at all. This paper aimed to explore how humanizing intensive care is described in the literature. A scoping review was performed. Studies published between 01.01.1999 and 02.03.2020 were identified in the CINAHL, Embase, PubMed, and Scopus databases. After removing 185 duplicates, 363 papers were screened by title and abstract. Full-text screening of 116 papers led to the inclusion of 68 papers in the review based on the inclusion criteria; these papers mentioned humanizing or dehumanizing intensive care in the title or abstract. Humanizing care was defined as holistic care, as a general attitude of professionals toward patients and relatives and an organizational ideal encompassing all subjects of the healthcare system. Technology was considered an integral component of intensive care that must be balanced with caring for the patient as a whole and autonomous person. This holistic view of patients and relatives could ameliorate the negative effects of technology. There were geographical differences and the large number of studies from Spain and Brazil reflect the growing interest in humanizing intensive care in these particular countries. In conclusion, a more holistic approach with a greater emphasis on the individual patient, relatives, and social context is the foundation for humanizing intensive care, as reflected in the attitudes of nurses and other healthcare professionals. Demands for mastering technology may dominate nurses’ attention toward patients and relatives; therefore, humanized intensive care requires a holistic attitude from health professionals and organizations toward patients and relatives. Healthcare organizations, society, and regulatory frameworks demanding humanized intensive care may enforce humanized intensive care.
Keywords: Dehumanizing, humanizing, intensive care, intensive care unit, scoping reviewpublishedVersio
Sykepleiers rolle og ansvar ved bruk av dyreassisterte intervensjoner
Get PDFProblemstilling
Hva er sykepleiers rolle og ansvar ved bruk av dyreassisterte intervensjoner til personer med demens?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for å besvare problemstillingen. Her tar vi for oss demenssykdom, og utfordringer det medfører pasienten. Videre blir livskvalitet samt sykepleiers rolle og ansvar presentert, etterfulgt av personsentrert omsorg. Dyreassisterte intervensjoner og ulike lovverk, yrkesetiske retningslinjer og etiske prinsipper blir også presentert her.
Metode
Metoden for oppgaven er en litterær oppgave. Vi benytter fire ulike forskningsartikler, som er funnet gjennom søk i databasene PubMed og CINAHL. I tillegg er det blitt brukt relevante fagbøker fra høgskolens bibliotek. Disse er funnet gjennom søk i Oria og fra tidligere pensumlitteratur. Annet relevant lovverk, yrkesetiske retningslinjer og rapporter ble også benyttet for å besvare vår problemstilling.
Drøfting
I drøftingen diskuteres funnene fra forskningen opp mot det teoretiske grunnlaget for å besvare problemstillingen. Sykepleiers rolle overfor pasient og pårørende blir diskutert, samt hvilket lovverk og etiske retningslinjer som må tas i betraktning. Videre tar vi opp sykepleiers ansvar for best mulig gjennomførelse av intervensjonene, med hensyn til pasientens enkelte behov. Etterfulgt av dette drøfter vi personsentrert omsorg og tar for oss Kitwoods grunnleggende psykologiske behov. Intervensjonens effekt på pasientens livskvalitet blir også diskutert, etterfulgt av hvilke utfordringer som kan oppstå.
Konklusjon
Sykepleiers rolle og ansvar innebærer å kartlegge beboeren i forkant, for å deretter kunne lage et mål med intervensjonen. Godt samarbeid med pårørende og hundefører er essensielt. Nedsatt livskvalitet kan oppstå hos personer med demens. DAI viser seg å være en god form for miljøbehandling med flere positive effekter. Det er uansett behov for mer forskning innenfor dette temaet da antall personer med demens er økende
Barn som pårørende til foreldre med kreft
Get PDFProblemstilling:
«Hvordan kan barn som pårørende til en kreftsyk forelder ivaretas?
Teoretisk perspektiv
Oppgavens teoretiske perspektiv tar utgangspunkt i kunnskap om barns utvikling, grunnleggende behov, mestringsstrategier og generelle overveielser i kommunikasjon med barn. Oppgaven har et sykepleiefaglig perspektiv, og presenterer utvalgte etiske og juridiske rammer. Prinsippene omkring relasjonsbygging med barn er sentrale, og belyses gjennom Travelbee sin teori om etableringen av et menneske-til-menneske-forhold.
Metode
Oppgaven er av litterær metode og baserer seg på et utvalg av forskningsartikler. Metodekapittelet gjør rede for søk etter forskning og belyser selvvalgt litteratur. Basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier er det gjennomført litteratursøk i databaser som CINAHL, PubMed og SveMed+. Det er anvendt fire kvalitative studier og en litteraturstudie.
Drøfting
Sentrale aspekt som drøftes er knyttet til problemstillingen, forskningens hovedfunn og teori. Drøftingen fokuserer på hvordan sykepleier bør gå fram for å etablere en relasjon, hvor viktig familien er for ivaretakelsen av barnet, hvordan deres informasjonsbehov kan møtes, hvordan sykdommen påvirker barna og hvilke elementer som bidrar i mestringsprosessen.
Konklusjon
Forskning og inkludert teori viser at barn har behov for å bli inkludert. Ivaretakelsen av barnet skjer gjennom å etablere en relasjon, samarbeide med foreldrene og tilby tilstrekkelig informasjon som er tilpasset alder- og modningsnivå, og barnets unike personlighet. Anvendt forskning belyser de positive aspektene ved at barn får møte jevnaldrende i samme situasjon. Sykepleier må ha kunnskap om disse punktene for å kunne ivareta barn som pårørende