LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Motiverende intervju sin effekt på kostholdsendringer hos pasienter med diabetes type 2
Get PDFProblemstilling
Hvilken effekt har motiverende intervju hos pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2 som skal gjøre endringer i kostholdet?
Teoretisk perspektiv
Denne oppgaven er bygget på fagkunnskap som omhandler diabetes mellitus, kostholdsendringer, motiverende intervju og sykepleierens pedagogiske funksjon. Oppgaven tar også for seg relevant lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere.
Metode
Oppgaven vår er en litterær oppgave, basert på fagkunnskap, forskning og teori som allerede finnes. Det har blitt benyttet fire forskningsartikler, der tre er RCT og en er systematic review. De benyttete forskningsartiklene er funnet i søkemotoren PubMed.
Drøfting
I diskusjonen belyses flere sider omkring effekten av motiverende intervju på kostholdsendringer hos pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2 i poliklinisk kontekst. Dette diskuteres gjennom bruk av teori om mestring, motivasjon, ambivalens og endringsprosess. Det diskuteres også i lys av den pedagogiske funksjonen til sykepleier og relevant lovverk. I tillegg blir funnene belyst av hva som kan være ulike årsaker til at MI har effekt eller ikke.
Konklusjon
Det er uenigheter i litteraturer og forskningen om MI har effekt på kostholdsendringer hos pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2 på poliklinikk. Noen studier viser at MI har effekt, mens andre finner ikke denne effekten av MI
Children and adolescents’ preferences for support when living with a dying parent – An integrative review
Get PDFAim: To identify and synthesize the evidence base regarding children and adolescents’ preferences for support when living with a dying parent. Design: Integrative literature review study. Methods: Searches were conducted in PubMed, CINAHL, PsycINFO, the Cochrane Library, Sociological Abstracts and Scopus, between 1 October 2019 and May 2021. Data were analysed and synthesized using integrative thematic analysis according to the analysis stages specified by Whittermore and Knafl. Results: Twenty-two articles were identified. Children and adolescents’ preferences for support were described through one overarching theme, Striving to achieve control and balance, together with six subthemes; “Involvement in the sick parent's care and treatment”; “Wanting to be with the sick parent but needing respite”; “Information must be continuous and individually adapted”; “emotional and communicative support from parents and family members”; “professional, compassionate and informative support”; and “support in friendships and opportunities to maintain normality.”publishedVersio
Sepsis. Nøkkelen ligger i tidlig identifisering
Get PDFProblemstilling
Hvordan identifisere sepsis tidlig ved bruk av kartleggingsverktøy hos voksne på akuttmottak?
Teoretisk perspektiv
I teorien blir sepsis presentert med informasjon om patofysiologi, symptomer og tegn. Deretter presenteres sykepleiefunksjonen med fokus på forebyggende funksjon, herunder Virginia Henderson, etikk og lovverk, og observasjonskompetanse. I tillegg presenteres anerkjente kartleggingsverktøy i forbindelse med sepsis, som ABCDE-prinsippene, NEWS, SIRS-kriterier og qSOFA.
Metode
Besvarelsen benytter litterær metode, og anvender eksisterende fag- og forskningslitteratur. Det er i hovedsak brukt litteratur fra pensum, samt rapporter fra Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Databasene PubMed, CINAHL og MEDLINE er benyttet for å finne relevant forskning. Både inklusjonskriterier, litteratursøk og kildekritikk, med annen anvendt litteratur, er presentert i oppgaven.
Diskusjon
Her drøftes hvordan sepsis kan identifiseres tidlig ved bruk av kartleggingsverktøy, om kartleggingsverktøyene er til nytte eller besvær, hvordan tidspress påvirker rutinene rundt bruken av kartleggingsverktøy, hvor nøyaktige kartleggingsverktøyene er, samt om den nye sepsisdefinisjonen har endret praksisen.
Oppsummering
Per i dag finnes ingen gullstandard for å identifisere sepsis. Litteraturen anbefaler sykepleier å benytte kartleggingsverktøy for tidlig identifisering av sepsis, men forskningen omkring kartleggingsverktøyene gir ingen entydig svar på hvilket verktøy som er mest nøyaktig. Kartleggingsverktøy er kun et hjelpemiddel og skal ikke erstatte det kliniske blikket til sykepleier, samt er kunnskap om rutiner og bruken av kartleggingsverktøy viktig for å identifisere sepsis hos voksne på akuttmottak
Hvordan kan sykepleiers samhandling bidra til å skape trygghet og tillit før en prosedyre på sykehus blant barn mellom 3-6 år?
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleiers samhandling bidra til å skape trygghet og tillit før en prosedyre på sykehus blant barn mellom 3-6 år?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven presenterer innledningsvis kjennetegn hos barn som er på sykehus. Videre beskrives viktigheten av at foreldre er til stede og informasjonens betydning, etterfulgt av bruken av lek og sykepleiers kommunikasjon med barn. Deretter presenteres Jean Piagets teori om barnets utvikling og sykdomsforståelse. Videre kommer trygghet og tillit hos barn, før vi presenterer Joyce Travelbee ́s sykepleieteori. Avslutningsvis presenteres sykepleiers ansvar og funksjonsområder, etterfulgt av juridiske og etiske perspektiver.
Metode: Dette er en litterær oppgave som baserer seg på innhentet fag- og forskningslitteratur, samt aktuelt lovverk, for å kunne besvare problemstillingen. I oppgavens metodekapittel presenteres fremgangsmåte for artikkelsøk, samt etiske vurderinger og kildekritikk av valgt litteratur. Oppgaven tar for seg fire forskningsartikler som er hentet fra Cinahl og PubMed.
Drøfting: Dette kapittelet belyser problemstillingen med bakgrunn i teoretisk kunnskapsgrunnlag og forskningsartikler. Her besvares hvordan sykepleiers samhandling med barn kan bidra til å skape trygghet og tillit før prosedyre, ved bruk av lek, foreldre som en ressurs, og informasjon.
Konklusjon: For at sykepleier skal bidra til trygghet og tillit hos barn før prosedyre, bør samhandlingen bestå av lek, foreldre som en ressurs og informasjon. Lek gjør at sykepleier kan møte barn på deres nivå med innfallsvinkel i deres virkelighet. Foreldres tillit er viktig for relasjonsbygging mellom sykepleier og barnet, da tilliten til barn og forelder kan være korrelert. Tilstrekkelig og tilrettelagt informasjon fra sykepleier kan fremme trygghet og tillit hos barn på sykehus, med fokus på at barnet skal føle seg kompetent, med utgangspunkt i barnets virkelighetsforståelse og kognitive utvikling
Smertelindring av opioidavhengige - Sykepleiereserfaringer
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med smertelindring av opioidavhengige pasienter inneliggende på sykehus?
Teoretisk perspektiv: Sykepleierens lindrende funksjon og ansvarsområdet blir utdypet, samt Joyce Travelbee sin teori om mellommenneskelige forhold blir gjennomgått. Videre kommer teori om den opioidavhengige pasienten, smerter, holdninger og relasjoner før etiske og juridiske rammer som er relevant for problemstillingen blir presentert.
Metode: Dette er en litterær oppgave, der faglitteratur, lovverk og 5 forskningsartikler benyttes for å besvare problemstillingen. Metodekapittelet beskriver hvordan jeg har funnet og valgt ut litteratur som er brukt til å besvare oppgaven.
Drøfting: Erfaringene sykepleierne har med smertelindring av opioidavhengige diskuteres mot teoretiske, etiske og juridiske aspekter. Kapittelet er delt inn i erfaringer sykepleierne har opp mot egen kunnskap, holdninger og relasjonen i forhold til pasientgruppen. Mange av sykepleierne opplever selv at de har for lite kunnskap innen pasientgruppen. De erfarer også pasientgruppen som vanskelig og krevende å jobbe med. Få sykepleiere kartlegger smerter og rusbruk, selv om de mest erfarne sykepleierne erfarer at dette er svært viktig. De antyder også at dårlige holdninger er en kilde til mistillit som påvirker behandlingen negativt. De fleste sykepleierne er bevisste på at deres holdninger påvirker, men det er usikkert i hvilken grad de klarer å handle uavhengig av dette. Sykepleierne erfarer også at nok tid er en avgjørende faktor for å kunne bygge en relasjon til pasienten, noe som sykepleierne såg på som en viktig del i smertelindringen av pasientgruppen.
Konklusjon: Sykepleierne erfarer at de har for lite kunnskap innen pasientgruppen og at de opplever pasientgruppen som vanskelig og tidkrevende. Smertelindringen virker til å være erfaringsbasert fremfor kunnskapsbasert noe som gjenspeiles i at de erfarne sykepleierne opplever at de mestrer pasientgruppen bedre enn de ferske sykepleierne. Nok tid trekkes frem som en viktig faktor for å få til en god relasjon
Manchester Triage System – Et godt verktøy for sykepleiere i akuttmottak?
Get PDFProblemstilling
Myndighetene har krav om at pasienter som ankommer akuttmottak skal prioriteres i tråd med deres alvorlighetsgrad. Manchester Triage System er et internasjonalt anerkjent triagesystem som brukes i stor grad i Europa og Norge. Sykepleieren som utfører triage kan påvirkes fra mange hold og jeg ønsket å undersøke hva som påvirker sykepleiere i akuttmottak. Jeg kom fram til følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan påvirke hvordan sykepleiere bruker Manchester Triage System for å tildele pasienter som ankommer akuttmottak rett hastegrad?
Teoretisk perspektiv
I teoridelen blir begrepet triage forklart kort og Manchester Triage System (MTS) presenteres og forklares. Hvordan norske akuttmottak er organisert og hvilken type pasienter man møter der presenteres kort. Videre vil sykepleierens rolle og kunnskapsgrunnlag presenteres. Sentrale etiske retningslinjer og lovverk som påvirker sykepleierens arbeid i akuttmottak presenteres til slutt i teoridelen.
Metode
Dette er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i eksisterende faglitteratur, tilgjengelig forskning, nasjonale retningslinjer og lovverk. Det er gjennomført semistrukturerte søk i databasene CINAHL og PubMed med ulike kombinasjoner av søkeordene «Manchester triage system», «Manchester triage», «Manchester triage scale», «Outcomes (Health care)», «Nurs*», «Emergency service», «Experience», «Clinical effectiveness», «Validity» og «Reliability».
Drøfting
Drøftedelene tar for seg ulike faktorer som påvirker sykepleierens triagering. Det tas utgangspunkt i faktorer identifisert i valgte forskningsartikler: Sykepleierens erfaring, mulige feil, akuttmottakenes organisering, sykepleierens personlighet og reliailitet og validitet av MTS.
Konklusjon
Det er flere faktorer som påvirker sykepleiers bruk av MTS. Jo mer erfaren en sykepleier er, jo bedre avgjørelser tar hun. Akuttmottakenes utforming, pasienttrykk og tidsbruk på virker triageringen. En forutsetning for å bruke MTS er dens reliabilitet og validitet. Det er behov for norske studier for å fastslå hvordan norske sykepleiere påvirkes i bruken av MTS
Haematological nurses' experiences about palliative care trajectories of patients with life-threatening haematological malignancies: A qualitative study
Get PDFAims: To explore haematological nurses' experiences about the palliative care trajectories
of patients with life-threatening haematological malignancies.
Design: A qualitative study with a descriptive and explorative design.
Methods: Data were collected through 12 individual semi-structured
interviews of nurses who work with patients with haematological malignancies from four hospitals
in Norway. The data were analysed using systematic text condensation. The
study was reported according to the Consolidated Criteria for Reporting Qualitative
Research checklist.
Results: Three categories emerged from the data analysis: focus on a cure delays integration
of palliative care, dialogue with patients facilitates palliative care and the need
for enhanced interdisciplinary understanding.
Patient or public contribution: No patient or public contribution since nurses' experiences
were explored.publishedVersio
Mastektomi og seksuell helse
Get PDFProblemstilling: Hva er sykepleiers veiledende funksjon for å fremme kvinners seksuelle helse etter
gjennomgått mastektomi?
Teoretisk perspektiv: Oppgavens teoretiske grunnlag er skrevet ut ifra et medisinsk og
sykepleiefaglig kunnskapsgrunnlag, der sykepleiers veiledende funksjon står sentralt.
Mastektomiens fysiske og psykiske påvirkning på kvinnens seksuelle helse presenteres. Kvinnens
behov for veiledning og informasjon er beskrevet i lys av sykepleierens ansvar, funksjon og
holdninger, inkludert lovverk og yrkesetiske retningslinjer.
Metode: Dette er en litterær oppgave. Relevant faglitteratur og fire forskningsartikler anvendes for
å besvare problemstillingen. Forskningsartiklene ble funnet i databasene CINAHL og PubMed,
basert på utvalgte inklusjonskriterier og ulike søkekombinasjoner som presenteres i dette kapittelet.
Drøfting: For å besvare problemstillingen drøftes resultatene fra forskningsartiklene opp mot det
teoretiske grunnlaget i lys av det etiske og juridiske aspektet. Kapittelet tar for seg kvinnens
bearbeidelsesprosess, sett opp mot sykepleierens ansvar for veiledning. For å få en forståelse av
hvorfor dette er en del av pasienters helse som ofte neglisjeres, drøftes både pasienters og
sykepleiers barrierer knyttet til temaet. Kunnskap, institusjonelle utfordringer, og personlige
holdninger til seksualitet er blant barrierene som drøftes ut ifra funnene fra anvendt forskning. Til
slutt drøftes verdien av kommunikasjonsverktøy og ferdigheter, og hva en mangel på slike
ferdigheter kan medføre for sykepleiers veiledende funksjon.
Konklusjon: Anvendt forskning og litteratur viser til en ubalanse mellom kvinnens behov for
informasjon og informasjonen sykepleier gir. Utfordringene knyttet til mangel på kunnskap og
erfaring var et sentralt hinder for sykepleiers veiledende funksjon. Økt bevissthet og kunnskap om
mastektomiens påvirkning for den seksuelle helsen, kan bedre sykepleiers mulighet for veiledning.
Institusjonelle endringer, der seksualitet blir en implementert sykepleieroppgave, kan bidra til at
kvinnens behov og rett til veiledning og informasjon møtes. PLISSIT- og BETTER-modellene kan
være gunstige verktøy for sykepleier under veiledning om seksuell helse. Grunnet seksualitetens
kompleksitet kreves det en tillitsfull relasjon mellom sykepleier og pasient
Seksuell helse etter allogen stamcelletransplantasjon
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan undervisning og veiledning om seksualitet bidra til å fremme seksuell helse hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon?
Teoretisk perspektiv
I denne delen av oppgaven presenterer vi teori om seksualitet og seksuell helse, og hvordan cytostatikabehandling og allogen stamcelletransplantasjon påvirker dette. Videre vil vi introdusere den didaktiske relasjonsmodellen og profesjonelle kommunikasjonsferdigheter som en del av sykepleierens undervisende og veiledende funksjon. Deretter belyser vi relevante lovverk og yrkesetiske retningslinjer som bidrar til juridisk og etisk ivaretakelse av pasienten. Til slutt introduserer vi sykepleieteoretikeren Joyce Travelbee og hennes teori om mellommenneskelige aspekter.
Metode
Bacheloroppgaven er en litteraturstudie, som vil si at den baserer seg på gjeldende og eksisterende fag- og forskningslitteratur. Vi har valgt fire artikler, med både kvalitative og kvantitative funn, for å besvare problemstillingen. Artikkelsøket ble gjennomført i databasen CINAHL, og alle artiklene var fagfellevurdert. Artiklene presenteres i en artikkelmatrise.
Diskusjon
Diskusjonsdelen tar utgangspunkt i hvordan sykepleieren kan bruke den didaktiske relasjonsmodellen i undervisningen og veiledningen om seksualitet hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon. Herunder vil vi diskutere de seks ulike punktene i modellen. Før vi tar utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen, har vi valgt å diskutere hvilke barrierer sykepleieren kan møte knyttet til temaet seksualitet. Vi skal også diskutere hvilke tidligere erfaringer sykepleiere og pasienter har med undervisning og veiledning om seksualitet.
Konklusjon
Pasienter som har gjennomgått ASCT opplever store utfordringer knyttet til seksualitet i ettertid, og de har behov for undervisning og veiledning for å mestre disse utfordringene. Sykepleierens undervisende og veiledende funksjon blir viktig i dette arbeidet, og gjennom den didaktiske relasjonsmodellen kan sykepleieren tilrettelegge undervisningen og veiledningen for den enkelte pasient. Pasientens individuelle behov, ønsker og mål bør danne grunnlaget for undervisningen og veiledningen om seksualitet hos denne pasientgruppen
Hvordan kan tilpasset kommunikasjon fremme brukermedvirkning hos pasienter med afasi
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan tilpasset kommunikasjon fremme brukermedvirkning hos pasienter med afasi
som følge av hjerneslag?
Teoretisk perspektiv
Teorien som presenteres i oppgaven omhandler generell kunnskap om hjerneslag og afasi, sykepleierens ansvars- og funksjonsområder, brukermedvirkning og empowerment. Oppgaven dekker også kunnskap om personsentrert kommunikasjon, menneske-til- menneske-relasjonen, hjelpemidler til pasienter med afasi, metoden Støttet samtale for voksne med afasi, og til slutt aktuelle etiske og juridiske prinsipper.
Metode
Vi har skrevet en litterær oppgave hvor vi har inkludert aktuell forskningslitteratur, relevante fagbøker, pensumlitteratur og annen litteratur. For å komme frem til aktuell forskningslitteratur har vi benyttet databasene Cinahl og PubMed.
Drøfting
Her fremstilles det aktuelle forskningsfunn som diskuteres ved at de ses i lys av oppgavens teoretiske grunnlag, og aktuelle juridiske og etiske perspektiver. Funnene som tas opp er aktuelle for å besvare problemstillingen. Det drøftes rundt erfaringer og oppfatninger av brukermedvirkning hos pasienter med afasi, tilpasset kommunikasjon med pasienter med afasi, kommunikative tilnærminger og hjelpemidler som fremmer brukermedvirkning, utforming knyttet til ivaretagelse av brukermedvirkning hos pasienter med afasi og til slutt utfordringer knyttet til ivaretagelse av brukermedvirkning.
Konklusjon
For å fremme brukermedvirkning hos pasienter rammet av afasi kan det være hensiktsmessig for helsepersonell å tilpasse sin kommunikasjon ved å ta i bruk relevante kommunikasjonshjelpemidler, som bilder, penn og papir. Helsepersonell kan møte utfordringer i forbindelse med ivaretagelse av brukermedvirkning hos pasienter med afasi. Likevel er det ikke en gyldig grunn til å unngå å la pasienten medvirke i behandlingen. I lys av funnene kan det være behov for økt kunnskap om afasi og