LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Tidlig identifisering av sepsis på sykehus
Get PDFProblemstilling: Hvilke kartleggingsverktøy bør benyttes for tidlig identifisering av sepsis hos pasienter på sykehus?
Teoretisk perspektiv: Sepsis er en livstruende tilstand som krever rask identifisering og igangsettelse av behandling for at pasienten skal overleve. Sykepleier sin sekundærforebyggende funksjon retter seg blant annet mot tidlig identifisering av helsesvikt, og kommer til syne når sykepleier skal identifisere sepsis. Kunnskap om sepsis, observasjonskompetanse og bruk av kartleggingsverktøy er sentrale elementer for tidlig identifisering. I denne oppgaven har vi valgt kartleggingsverktøyene National Early Warning Score (NEWS), quick Sepsis-related Organ Failure Assessment (qSOFA), Systemic Inflammatory Response Syndrome (SIRS-kriteriene) og adult sepsis pathway (ASP).
Metode: Vi har skrevet en litterær oppgave. Oppgaven baserer seg på allerede eksisterende fagkunnskap og teori, samt fire forskningsartikler. Søkehistorikken, inklusjons- og eksklusjonskriterier blir presentert. Kapittelet avsluttes med kritisk vurdering av kildene vi har benyttet oss av.
Drøfting: Inkludert forskning viser at kartleggingsverktøyene skårer ulikt på sensitivitet og spesifisitet, noe som fører til varierende grad av tidlig identifisering av sepsis. Kunnskapsfeltet omkring sepsis er under stadig endring, og det viser seg at sykepleiere ikke alltid har tilstrekkelig med kunnskap. Kunnskap om sepsis, tegn og symptomer er viktig for at sykepleier skal kunne gjøre gode observasjoner av pasienten ved identifisering av sepsis i en tidlig fase.
Konklusjon: De undersøkte kartleggingsverktøyene presterer ulikt på identifisering av sepsis på sykehus. Vi fant at NEWS er god på tidlig identifisering, mens qSOFA presterer bedre senere i forløpet. Sykepleiers kunnskap om sepsis og evnen til å ta i bruk observasjonskompetanse er essensielt for at sepsis skal oppdages tidlig nok. For å utøve faglig forsvarlig sykepleie må sykepleier holde seg oppdatert på nyeste kunnskap innen fagfeltet. Kartleggingsverktøyene kan hjelpe til med tidlig identifisering, men skal kun være supplerende hjelpemidler til sykepleiers kliniske vurderingsevne
Schizofreni: Samvalg og Relasjon
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan bruken av samvalg være med på å skape en god relasjon til pasienter med Schizofreni?
Teoretisk perspektiv
I teoridelene blir det gjort rede for hva schizofreni er samt kjennetegn med denne psykoselidelsen. Det blir trekket frem relevant fagstoff angående relasjon og relasjonsarbeid, kommunikasjon, hva samvalg egentlig er samt relevant lovverk. Sykepleieteorien til Joice Travelbee blir også benyttet i teoridelen for å få frem sykepleiers perspektiv.
Metode
Denne oppgaven er en litterær oppgave som bygger på eksisterende fag- og forskningslitteratur for å svare på problemstillingen. Det er benyttet litteratur fra tidligere pensumlister i tillegg til relevante lovverk og retningslinjer. Fire forskningsartikler har blitt funnet ved bruk av databasen CINAHL og har blitt funnet ved bruk av ulike kombinasjoner av ulike søkeord. Alle forskningsartiklene er kvalitative og er med på å besvare problemstillingen.
Drøfting
I denne delen blir fagstoff fra teoridelen og funn fra forskningsartiklene benyttet til å kunne svare på problemstillingen. Ved å drøfte innenfor ulike områder som hvordan samvalg kan skape en god relasjon, hvordan diagnosen schizofreni påvirker samvalg, og innsikt innenfor både sykepleiers og pasientenes synspunkt blir det diskutert både positive og negative sider ved bruken av samvalg. Det kommer også frem ulike perspektiver på kommunikasjon og relasjonsbygging.
Konklusjon
Samvalg er noe som har flere positive og negative aspekter for sykepleier og pasient. Begge parter ønsker å benytte samvalg, men ulike barrierer som sykepleiers holdning eller paranoide forestillinger er med på å svekke bruke av det. Samvalg fremme kommunikasjonene og relasjonene mellom sykepleier og pasient samt er med på å skape en aktiv deltakelse hos pasientene. Barrierer som for lite tid og kunnskap blir også nevnt som begrunnelser til hvorfor samvalg ikke benyttes mer
Underernæring på sykehjem
Get PDFProblemstilling: Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre pasienter med demens på sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven tar utgangspunkt i sykepleierens forebyggende funksjon. Sykehjem som kontekst, helsepolitiske føringer, karakteristika ved demens, kjennetegn ved den eldre skrøpelige pasienten på sykehjem, årsaker til underernæring hos eldre, kartlegging av pasientens ernæringsstatus, personsentrert sykepleie som tilnærming, måltidsmiljø og mattilbud blir beskrevet. Til slutt presenteres juridiske og etiske aspekter.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Det er blitt anvendt faglitteratur, forskningsartikler, lovverk samt etiske prinsipper og retningslinjer for å belyse oppgavens problemstilling. Forskningsartiklene er hentet fra databasene CINAHL og PubMed.
Drøfting: Tidligere beskrevet teori, fagkunnskap samt funn fra forskningsartiklene blir diskutert for å besvare oppgavens problemstilling. Det diskuteres hvordan kartlegging av pasientens ernæringsstatus, personsentrert tilnærming ved måltider, tiltak rettet mot de særlig ernæringsutfordringene ved demens, tilpasset måltidsmiljø og mattilbud, samt reduksjon av nattfaste kan bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med demens på sykehjem. Betydningen av lav bemanning, andel ufaglærte ansatte og tidspress vil bli diskutert som mulige utfordringer.
Konklusjon: Et tiltak som kan bidra til å forebygge underernæring er identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko ved hjelp av kartleggingsverktøyet MNA. Personsentrert sykepleie i måltidssituasjoner kan bidra til forebyggelse av underernæring hos eldre pasienter med demens. Smerter og kvalme bør identifiseres og behandles. Måltidsmiljøet bør være rolig og tilpasset pasienter med demens, slik at matinntaket kan økes. Mattilbudet bør være tilpasset pasientens funksjon, og nattfasten bør reduseres så langt det lar seg gjøre. Dermed kan pasientens matinntak økes som kan bidra til å forebygge underernæring. Imidlertid kan lav bemanning, stor del andel ufaglærte ansatte samt et stort tidspress gjøre det utfordrende for sykepleier å ivareta pasientens behov for ernæring
Avledning som smertelindring for barn
Get PDFProblemstilling: Hvilken betydning har avledning som ikke-medikamentell smertelindring ved nålrelaterte prosedyrer for barn på sykehus?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven presenterer et teorigrunnlag som omfatter særlige kjennetegn ved barn som pasientgruppe og typiske utviklingstrekk for barn i alderen 0-5 år. Videre fremlegges teori angående barns opplevelse av smerte og betydningen det har for valg av avledningsmetode. Avslutningsvis presenteres teori om etiske og juridiske perspektiver, og om personsentrert sykepleie som vil ligge til grunn for besvarelsen.
Metode: Bacheloroppgaven er utarbeidet som en litterær oppgave og baserer seg på faglitteratur, forskningsartikler og juridiske og etiske perspektiver relevant for vår problemstilling. Vi har gjennomført strukturert søk. De fire hovedartiklene våre er presentert i en egen artikkelmatrise. En av dem er en systematisk oversiktsartikkel og de tre resterende er randomisert kontrollerte studier.
Drøfting: I drøftingskapittelet blir det drøftet følgende faktorer for å belyse problemstillingen med bakgrunn i teoretisk grunnlag og funn i forskning: reduksjon av fysisk smerte, reduksjon av emosjonell smerte, betydning av og for foreldre og reduksjon av uheldige konsekvenser. Avslutningsvis blir det drøftet veien videre for avledning som smertelindring. De utvalgte faktorene vil ses i lys av personsentrert sykepleie. Funn viser at avledning har en reduserende effekt på fysisk og emosjonell smerte.
Konklusjon: Avledning som smertelindring har flere positive betydninger som ikke- medikamentell smertelindring ved nålrelaterte prosedyrer til barn på sykehus. Både i form av å redusere fysisk og emosjonell smerte på en mer helhetlig måte, men også at den lærer barnet mestringsstrategier som kan brukes senere i livet. Avledning legger til rette for at barn og foreldre får mulighet til å delta mer i behandlingsforløpet, det r
Hva opplever palliative kreftpasienter på hospice som viktig for å ivareta verdighet?
Get PDFProblemstilling
Hva opplever palliative kreftpasienter på hospice som viktig for å ivareta verdighet?
Teoretisk perspektiv
Kunnskapsgrunnlaget i oppgaven er basert på aktuell teori til den valgte problemstillingen. Kreft blir definert og koblet mot palliasjon og livskvalitet. Hospice som kontekst blir beskrevet. Deretter tar oppgaven for seg palliasjon, livskvalitet og verdighet som fenomener. Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng presenteres. Videre belyses autonomi, sosial kontakt, åndelighet og identitet. Avslutningsvis presenteres yrkesetiske retningslinjer, etikk og relevant lovverk.
Metode
Det er anvendt litterær oppgave som metode. Søk og valg av litteratur blir beskrevet. Fire artikler publisert mellom 2016 og 2021 er inkludert i oppgaven. Det består av tre kvalitative studier og en oversiktsartikkel. Yrkesetikk, lovverk, fag- og forskningslitteratur anvendes i oppgaven.
Drøfting
Drøftingen presenterer funn fra forskningsartiklene, og setter disse opp mot annen litteratur for å besvare problemstillingen. Formålet er å undersøke hva palliative kreftpasienter på hospice opplever som viktig for deres verdighet. Det drøftes hva palliative kreftpasienter opplever som viktig for deres verdighet inndelt etter autonomi og selvstendighet, relasjoner og åndelighet og det eksistensielle.
Konklusjon
Funnene viser at det er mange ulike aspekter ved verdighet som palliative kreftpasienter på hospice kan anse som viktig. Pasientene kunne oppleve autonomi, selvstendighet, sosial kontakt, åndelighet og identitet som viktig for deres verdighet i ulike grader. Siden verdighet og livskvalitet er subjektive opplevelser, vil det som anses viktig variere fra pasient til pasient. Derfor må sykepleier tilrettelegge for den enkelte når de skal ivareta verdighet til palliative pasienter på hospice
Advanced Clinical Neonatal Nursing Students’ Transfer of Performance: From Skills Training With Real-Time Feedback on Ventilation to a Simulated Neonatal Resuscitation Scenario
Get PDFBackground: Advanced clinical neonatal nurses are expected to have technical skills
including bag-mask ventilation. Previous studies on neonatal bag-mask ventilation skills
training focus largely on medical students and/or physicians. The aim of this study was
to investigate whether advanced clinical neonatal nursing students’ bag-mask ventilation
training with real-time feedback resulted in transfer of bag-mask ventilation performance
to a simulated setting without feedback on ventilation.
Materials and Methods: Students in advanced clinical neonatal nursing practiced bagmask
ventilation on a premature manikin (Premature Anne, Laerdal Medical, Stavanger,
Norway) during skills training. A flow sensor (Neo Training, Monivent AB, Gothenburg,
Sweden) was placed between the facemask and the self-inflating bag (Laerdal Medical),
and visual feedback on mask leak (%), expiratory tidal volume (VTe in ml/kg), ventilation
rate and inflation pressure was provided. Two months later, the students participated
in a simulated neonatal resuscitation scenario. The same variables were recorded, but
not fed back to the students. We compared ventilation data from skills- and simulation
training. A structured questionnaire was used to investigate the students’ self-perceived
neonatal ventilation competence before and after the skills- and simulation training.
Results: Mask leakage and ventilation rate was higher, and VTe lower and highly
variable in the simulated scenario compared with skills training (all p < 0.001).
There was no statistically significant difference in inflation pressure (p = 0.92). The
fraction of ventilations with VTe within the target range was lower during simulation
(21%) compared to skills training (30%) (p < 0.001). There was no difference in the
students’ self-perceived competence in bag-mask ventilation before vs. after skills- and
simulation training.
Conclusion: Skills training with real-time feedback on mask leak, ventilation rate, tidal
volume, and inflation pressure did not result in objective or subjective improvements
in bag-mask ventilation in a simulated neonatal resuscitation situation. Incorrect VTe
delivery was common even when feedback was provided. It would be of interest to
study whether more frequent training, and training both with and without feedback,
could improve transfer of performance to a simulated resuscitation setting.publishedVersio
Informal Caregivers’ Experiences with Performing Telemonitoring in Heart Failure Care at Home—A Qualitative Study
Get PDFInformal caregivers have an important role in caring for family members at home. Supporting persons with a chronic illness such as heart failure (HF) in managing their self-care is reported to be a challenge and telemonitoring has been suggested to be of support. Aim: to explore informal caregivers’ experiences with performing non-invasive telemonitoring to support persons with HF at home for 30 days following hospital discharge in Norway and Lithuania. Methods: A qualitative explorative study of informal caregivers performing non-invasive telemonitoring using lung-impedance measurements and short message service (SMS). Data was collected using semi-structured interviews with informal caregivers of persons with HF in NYHA class III-IV in Norway and Lithuania. Results: Nine interviews were conducted with informal caregivers of persons with HF who performed non-invasive telemonitoring at home. A sequential process of three categories emerged from the data: access to support, towards routinizing, and mastering non-invasive telemonitoring. Conclusion: Informal caregivers performed non-invasive telemonitoring for the first time in this study. Their experiences were of a sequential process that included access to support from health care professionals, establishing a routine together, and access to nurses or physicians in HF care as part of mastering. This study highlights involving informal caregivers and persons with HF together in the implementation and future research of telemonitoring in HF care.publishedVersio
Sykepleiers forutsetninger for å bruke motiverende intervju
Get PDFTittel: Sykepleieres forutsetning for å bruke motiverende intervju
Problemstilling
Teoretisk perspektiv
Teoretisk fagkunnskap om diabetes type 2 vil bli presentert innledningsvis etterfulgt av livsstil og livsstilsendringer som behandling av diabetes type 2. Deretter nevnes motivasjon som en faktor for livsstilsendringer. Videre blir motiverende intervju som er en samtalemetode for livsstilsendringer presentert etterfulgt av holdningssettet ved MI og kommunikasjonsferdigheter, samt endringsprosessen blir beskrevet. Deretter blir sykepleierens veiledende funksjon og konteksten frisklivssentralen beskrevet. Avslutningsvis nevnes relevante etiske og juridiske aspekter.
Metode
Denne oppgaven er en litterær oppgave som bygger på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Fem forskningsartikler, samt aktuell faglitteratur er benyttet i denne oppgaven for å besvare problemstillingen. Litteratursøket er foretatt i databasen PubMed og emneord brukt i søkeprosessen er «Diabetes Mellitus Type 2, Motivational interviewing, Lifestyle changes og Nurse experiences» for å finne frem til valg litteratur.
Drøfting
Relevante funn fra forskningslitteratur trekkes frem i drøftingen og på bakgrunn av dette diskuteres det frem aktuelle temaer som holdninger ved MI, informasjon, empatisk lytting, tid og motivasjon som forutsetninger for en effektivt bruk av MI.
Konklusjon
Oppsummert ser vi at det noen forhold sykepleier har mulighet til å påvirke, som egne holdninger til MI-metoden og til pasienten. Holdninger som partnerskap bør vektlegges, i møte med diabetes mellitus type 2 pasienter, fremfor å være moraliserende. Et tillitsfullt samarbeid, bidrar til pasientenes utvikling i en positiv livsstilsendring. Det forutsetter også at sykepleier besitter kunnskaper om diabetes type 2 kosthold. Sykepleiers måte å legge frem informasjon for pasienten har medvirkning på pasientens endringsprosess. Avslutningsvis ser vi at sykepleieren bør vise hensyn til pasientens egen vilje til endring og at sykepleieren bør selv være interessert og motivert til å bruke MI
Personsentrert sykepleie og ernæring: forebyggende arbeid på sykehjem
Get PDFProblemstilling
Hvordan bruke personsentrert sykepleie for å forebygge underernæring blant eldre pasienter Teoretisk perspektiv
Det teoretiske grunnlaget inkluderer kunnskap om ernæring og underernæring hos eldre, personsentrert sykepleie og Joyce Travelbees teori om sykepleie. Videre presenteres eldre som pasientgruppe og det å gi informasjon til og kommunisere med denne gruppen. Det blir gjort rede for sykepleiers forebyggende arbeid, og arbeid i sykehjemskonteksten. Til slutt omtales relevante etiske og juridiske aspekter.
Metode
Oppgaven bruker metode for en litterær oppgave. Det vil si at det er tatt i bruk fag- og forskningslitteratur som allerede eksisterer. Relevant forskning er funnet gjennom databaser og bruk av relevante søkeord og avgrensning. I tillegg til forskning er det benyttet både pensumlitteratur og selvvalgt faglitteratur. Søkehistorikken for gjennomførte litteratursøk blir presentert.
Drøfting
Drøftingen består både av teoretisk grunnlag, relevant forskningslitteratur og juridisk og etisk kunnskap som bistår med å belyse problemstillingen.
Konklusjon
Personsentrerte sykepleietiltak for å forebygge underernæring kan bidra til at pasienten får en mer aktiv rolle og blir mer involvert i mat og måltidssituasjoner på sykehjem.
I en personsentrert tilnærming til å informere og veilede pasienter, er det sentralt med samarbeid og relasjon mellom sykepleier og pasient. Sykepleiers kunnskap om pasientens helsetilstand og fagkunnskap om ernæring er grunnleggende for å kunne utforme en behandlingsplan som både er tilpasset til den unike pasienten og effektiv for å bedre ernæringsstatus.
Hvordan bruke personsentrert sykepleie for å forebygge underernæring blant eldre pasienter
på sykehjem?
De forskjellige temaene som blir
diskutert er sykepleiers kunnskap, kompetanse og holdninger, pasientinvolvering, og
informasjon og veiledning. Det blir diskutert forskjellige tiltak som kan gjøre at
ernæringsbehandling og gjennomføring av måltider blir mer tilpasset til den enkelte pasient
Konklusjon
Personsentrerte sykepleietiltak for å forebygge underernæring kan bidra til at pasienten får en mer aktiv rolle og blir mer involvert i mat og måltidssituasjoner på sykehjem.
I en personsentrert tilnærming til å informere og veilede pasienter, er det sentralt med samarbeid og relasjon mellom sykepleier og pasient. Sykepleiers kunnskap om pasientens helsetilstand og fagkunnskap om ernæring er grunnleggende for å kunne utforme en behandlingsplan som både er tilpasset til den unike pasienten og effektiv for å bedre ernæringsstatus
Making room for life and death at the same time – a qualitative study of health and social care professionals’ understanding and use of the concept of paediatric palliative care
Get PDFBackground:
The concept of pediatric palliative care (PPC) is applied differently within the healthcare system andamong healthcare professionals (HCPs). To our knowledge, no studies have investigated how multidisciplinary HCPsunderstand the concept of PPC and the aim of this study was to explore the concept of PPC from the view of HCP in apaediatric setting.
Methods:
We employed an explorative and descriptive design and conducted four focus groups with a total of 21
HCPs working in hospitals with children in palliative care. The data were analysed using qualitative content analysis.
Results:
The data analysis of the concept of pediatric palliative care resulted in two themes. The first theme “A frighteningconcept that evokes negative emotions,” contains categories to explore the meaning, named “An unfamiliar andnot meaningful concept, “A concept still associated with death and dying” and “Healthcare professionals’ responsibilityfor introducing and using the concept and, to obtain a common meaning.” The second theme was named “A broadand complementary concept,” containing the categories “Total care for the child and the family,” “Making room for lifeand death at the same time” and “The meaning of alleviation and palliative care.”
Conclusions:
The included HCPs reflected differently around PPC but most of them highlighted quality of life, total
care for the child and the child’s family and interdisciplinary collaboration as core elements. Attention to and knowledgeamong HCPs might change the perception about PPC from a frightening concept to one that is accepted by allparties, implemented in practice and used as intended. However, our study reveals that there is still some work to dobefore PPC is understood and accepted by all those involved.acceptedVersionpublishedVersio