LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
The experience of relatives of nursing home residents with COVID-19 : a qualitative study
Get PDFBackground: The coronavirus disease 2019 (COVID-19) pandemic had significant consequences for relatives’ opportunities to communicate with and offer care to seriously ill and dying nursing home residents with COVID-19. Residents in nursing homes were urged to protect themselves through social distancing, and visits have been permanently regulated and limited. These restrictions have been challenging, and the limitations have raised many questions and led to difficult choices. The aim of this study was to explore the experiences of relatives of nursing home residents with COVID-19. We investigated the following two research questions: How did relatives of COVID-19 patients in Norwegian nursing homes experience the situation and how did the physical distancing and precepts of infection control affect the relationship between the long-term residents and the relatives?. Methods: The study has a qualitative explorative design with a phenomenological-hermeneutic approach, with individual in-depth interviews used for data collection. The study included ten relatives of nursing home residents with COVID-19. Results: Three main perspectives were identified from the participants’ experiences: (1) the difficult choices; (2) maintaining the relationship; and (3) experiencing support. The relatives experienced ethical dilemmas when weighing the risk of getting COVID-19 if they visited the patient versus the consequences of not visiting their loved one. In this situation, they needed good information and support from health care professionals. Conclusion: To enable relatives of COVID-19 patients to make choices in line with their goals and intrinsic motivations, it is important that staff members possess competence in infection control, updated knowledge about the residents’ situations, and the skills to facilitate a safe and confident dialogue. Trust in the care staff and a feeling of safety are essential for relatives in a stressful situation with difficult choices, while a lack of confidence, routines, and/or dialogue might increase relatives’ feelings of insecurity and stress and make their caring role difficult.The experience of relatives of nursing home residents with COVID-19 : a qualitative studypublishedVersio
Qualitative Longitudinal Research in Health Research: A Method Study
Get PDFBackground: Qualitative longitudinal research (QLR) comprises qualitative studies, with repeated data collection, that focus on the temporality (e.g., time and change) of a phenomenon. The use of QLR is increasing in health research since many topics within health involve change (e.g., progressive illness, rehabilitation). A method study can provide an insightful understanding of the use, trends and variations within this approach. The aim of this study was to map how QLR articles within the existing health research literature are designed to capture aspects of time and/or change. Methods: This method study used an adapted scoping review design. Articles were eligible if they were written in English, published between 2017 and 2019, and reported results from qualitative data collected at diferent time points/time waves with the same sample or in the same setting. Articles were identifed using EBSCOhost. Two independent reviewers performed the screening, selection and charting. Results: A total of 299 articles were included. There was great variation among the articles in the use of methodological traditions, type of data, length of data collection, and components of longitudinal data collection. However, the majority of articles represented large studies and were based on individual interview data. Approximately half of the articles self-identifed as QLR studies or as following a QLR design, although slightly less than 20% of them included QLR method literature in their method sections. Conclusions: QLR is often used in large complex studies. Some articles were thoroughly designed to capture time/ change throughout the methodology, aim and data collection, while other articles included few elements of QLR. Longitudinal data collection includes several components, such as what entities are followed across time, the tempo of data collection, and to what extent the data collection is preplanned or adapted across time. Therefore, there are several practices and possibilities researchers should consider before starting a QLR project.publishedVersio
Validating the US pancreas donor risk index in a Norwegian population, a retrospective observational study
Get PDFOBJECTIVES Despite advances in immunosuppression and surgical technique, pancreas transplantation is still associated with a significant graft loss rate. The Pancreas Donor Risk Index (PDRI) is a pre-transplant scoring tool derived from a US population. We sought to validate the PDRI in a Norwegian population. METHODS We retrospectively retrieved donor data for 344 pancreas transplants undertaken in Norway between 2000 and 2019, utilising the Scandiatransplant database, and matched these to the respective recipients. The PDRI score was calculated for each transplanted pancreas, these were then stratified into quintiles. The association between the PDRI quintiles and 1-year graft survival was calculated, and this was repeated for the different types of pancreas transplantation. The association between PDRI as a continuous variable, and graft survival was determined. Donor and recipient data were compared to the original US population. RESULTS The overall 1-year graft survival was 82.7%. There were no significant differences in survival between the different PDRI quintiles. When viewed as a continuous variable, increased PDRI score was not associated with decreased graft survival. Significant differences between the Norwegian and US populations were found. CONCLUSIONS When applied to a Norwegian population, the PDRI score was unable to predict 1-year graft survival.publishedVersio
En systematisk litteraturstudie om betydningen av ulike ernæringsintervensjoner på utvikling av intensive care unit acquired weakness
Get PDFBakgrunn: Stadig flere intensivpasienter overlever kompliserte intensivforløp. I ettertid sliter
mange intensivoverlevere med muskelsvakhet, polynevropati og redusert fysisk funksjon som følge
av intensive care unit acquired weakness (ICUAW). Ernæring er avgjørende for opprettholdelse av
muskler, og flere studier har undersøkt ernæringsintervensjoners effekt på utvikling av ICUAW.
Hensikt: Hensikten med denne systematiske litteraturstudien var å undersøke betydningen av
ernæring på utvikling av ICUAW.
Metode: Denne systematiske litteraturstudien ble gjennomført etter det metodiske rammeverket
beskrevet av Booth, Sutton og Papaioannou. Et systematisk litteratursøk ble gjennomført
i databasene Cinahl, Medline og Embase. Studier ble inkludert dersom de var randomiserte kontrollerte
studier som undersøkte effekten av en ernæringsintervensjon som ble gitt mens pasienten
var innlagt på intensivavdeling. Utfallsmålet i de inkluderte studiene måtte være ICUAW eller
utfallsmål som favnes av ICUAW-begrepet, som muskelsvakhet, muskelatrofi eller redusert fysisk
funksjon.
Resultater: Tyve artikler oppfylte inklusjonskriteriene. Ulike ernæringsintervensjoner og ulike
målemetoder på muskelsvakhet, muskelmasse og fysisk funksjon ble benyttet i primærstudiene.
Studier som målte korttidseffekter av ernæringsintervensjoner, viste sprikende resultater. Ingen av
studiene som målte ICUAW etter utskrivelse fra sykehus fant effekt av ernæringsintervensjonen
mot ernæringen som kontrollgruppen fikk. Flere av de inkluderte studiene hadde for små utvalg til
å finne forskjeller i endepunkt som betegnes som ICUAW ettersom flere av studiene var pilotstudier
og andre hadde ICUAW som sekundærutfall.
Konklusjon: Denne litteraturstudien kan ikke fastslå hvilken betydning ernæring har for utvikling
av ICUAW. På grunn av at intensivpopulasjonen er en heterogen pasientgruppe, har pasientene
derfor ofte ulike behov for ernæring. Fremtidige studier bør designes ut fra intensivpasientenes
individuelle ernæringsbehov. Videre er det et behov for standardisering av hvordan ICUAW måles,
slik at resultater fra fremtidige studier kan sammenlignes.publishedVersio
Hvordan kan sykepleiers samhandling bidra til å skape trygghet og tillit før en prosedyre på sykehus blant barn mellom 3-6 år?
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleiers samhandling bidra til å skape trygghet og tillit før en prosedyre på sykehus blant barn mellom 3-6 år?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven presenterer innledningsvis kjennetegn hos barn som er på sykehus. Videre beskrives viktigheten av at foreldre er til stede og informasjonens betydning, etterfulgt av bruken av lek og sykepleiers kommunikasjon med barn. Deretter presenteres Jean Piagets teori om barnets utvikling og sykdomsforståelse. Videre kommer trygghet og tillit hos barn, før vi presenterer Joyce Travelbee ́s sykepleieteori. Avslutningsvis presenteres sykepleiers ansvar og funksjonsområder, etterfulgt av juridiske og etiske perspektiver.
Metode: Dette er en litterær oppgave som baserer seg på innhentet fag- og forskningslitteratur, samt aktuelt lovverk, for å kunne besvare problemstillingen. I oppgavens metodekapittel presenteres fremgangsmåte for artikkelsøk, samt etiske vurderinger og kildekritikk av valgt litteratur. Oppgaven tar for seg fire forskningsartikler som er hentet fra Cinahl og PubMed.
Drøfting: Dette kapittelet belyser problemstillingen med bakgrunn i teoretisk kunnskapsgrunnlag og forskningsartikler. Her besvares hvordan sykepleiers samhandling med barn kan bidra til å skape trygghet og tillit før prosedyre, ved bruk av lek, foreldre som en ressurs, og informasjon.
Konklusjon: For at sykepleier skal bidra til trygghet og tillit hos barn før prosedyre, bør samhandlingen bestå av lek, foreldre som en ressurs og informasjon. Lek gjør at sykepleier kan møte barn på deres nivå med innfallsvinkel i deres virkelighet. Foreldres tillit er viktig for relasjonsbygging mellom sykepleier og barnet, da tilliten til barn og forelder kan være korrelert. Tilstrekkelig og tilrettelagt informasjon fra sykepleier kan fremme trygghet og tillit hos barn på sykehus, med fokus på at barnet skal føle seg kompetent, med utgangspunkt i barnets virkelighetsforståelse og kognitive utvikling
Sykepleie i det flerkulturelle samfunnet
Get PDFProblemstilling: Hvilken kulturell kompetanse trenger sykepleiere for å veilede gravide kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og vitamin D-mangel?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven tar utgangspunkt i Camphina-Bacotes modell for flerkulturell kompetanse. Teorikapittel beskriver hvorfor kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt for vitamin D-mangel. I tillegg forklares de fysiologiske mekanismene bak vitamin D, konsekvenser av vitamin D-mangel for mor og barn under svangerskap, og behandlingstiltak. Videre vil oppgaven sette søkelys på veiledning og pasient-sykepleie relasjonen.
Metode: Det er en litterær oppgave som bygger på pensumlitteratur og forskningsartikler. Pensumlitteratur er hentet fra bachelorstudiet i sykepleie fra LDH, samt høgskolens bibliotek. Jeg har benyttet fem forskningsartikler som er innhentet gjennom søk fra PubMed.
Drøfting: Funn fra forskningsartikler diskuteres opp mot kunnskapsgrunnlaget presentert i teorikapittelet. Hensikten er å finne aktuelle barrierer hos både sykepleier og pasient, og videre å diskutere konkrete tiltak for å overkomme dem i en veiledningssituasjon. Det sees nærmere på systemets rammer og sykepleierens prioriteringer innenfor disse rammene, grad av kulturell kunnskap og tillit til helsevesenet. Videre sees det nærmere på det kulturelle aspektet, språkbarriere og kommunikasjon, og de ulike komponentene i Camphina- Bacotes modell.
Konklusjon: For å øke pasientens helseforståelse og bedre vitamin D-nivået under svangerskap trenger sykepleier kulturell kompetanse. Dette i form av bevissthet rundt egne holdninger, kunnskap om kulturelle variasjoner og hva som gjelder for den enkelte pasient, å kunne bruke verktøy for å overkomme en språkbarriere og ha et ønske om å gi kulturelt betinget omsorg
Har informasjon betydning for pasienters opplevelse av trygghet før operasjon?
Get PDFProblemstilling
På hvilken måte kan preoperativ informasjon trygge pasienter før operasjon?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven forankres i teori om utøvelse av sykepleie i den preoperative fasen. Det tas utgangspunkt i teori om sykepleierens undervisende funksjon, trygghet, kommunikasjon og helsekompetanse, som gjennomgående underbygges av lovverk og yrkesetiske retningslinjer.
Metode
Dette er en litterær oppgave med utgangspunkt i allerede eksisterende litteratur fra forskning, fagbøker og andre relevante kilder. Det er utført systematiske litteratursøk i de helsefaglige databasene CINAHL Complete og SveMed+. De fire anvendte forskningsartiklene er fagfellevurderte og har et kvalitativt forskningsdesign. Samtlige artikler belyser sykepleieres og pasienters tidligere erfaringer relatert til en informasjon og trygging i en preoperativ kontekst.
Drøfting
Problemstillingen drøftes i lys av valgte forskningsartikler, faglitteratur, lovverk og yrkesetiske retningslinjer. Med et sykepleiefaglig perspektiv drøftes temaene preoperativ informasjon, individuelt tilpasset informasjon, betydningen av trygghet, pasienters tillit til sykepleiere, kommunikasjon og informasjonsbarrierer. Drøftingen belyser hvilke faktorer som kan påvirke kirurgiske pasienters trygghet i den preoperative fasen, med henblikk på sykepleieres personlige og profesjonelle kommunikasjonsferdigheter og evne til å vise omsorg, samt pasienters tidligere erfaring på sykehus og ønske eller behov for individuelt tilpasset eller standardisert informasjon.
Konklusjon
Konklusjonen, støttet av forskningsartiklene, faglitteratur, lovverk og yrkesetiske retningslinjer, er at informasjon er avgjørende for pasienters opplevelse av trygghet før operasjon. Informasjon viser seg å gi pasienter en viss kontroll, forutsigbarhet og reduserer frykten for det ukjente ved å svare på spørsmål knyttet til blant annet helsetilstand. Imidlertid er bevisstgjøring av eventuelle informasjonsbarrierer og sykepleiefaglige egenskaper, som evne til å vise omsorg og empati, en forutsetning for at informasjonen skal ha en tryggende effekt. Preoperativ informasjon trygger dermed pasienter før operasjon, dersom informasjonsutvekslingen tilrettelegges og pasienters individuelle behov tilfredsstilles
Tilknytningens lindrende funksjon for nyfødte med neonatalt abstinenssyndrom
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan tilknytning mellom mor og barn lindre symptomer på neonatalt abstinenssyndrom hos nyfødte innlagt på nyfødt intensiv?
Teoretisk perspektiv
Neonatalt abstinenssyndrom redegjøres for og settes i sammenheng med tilknytning og tilknytningsatferd. Kari Martinsens omsorgsteori presenteres kort for å sette problemstillingen inn i en sykepleiefaglig kontekst. Deretter redegjøres det for sykepleierens lindrende og veiledende funksjon for pasientgruppen. Kapittelet avsluttes med relevant lovverk og etiske overveielser for tematikken.
Metode
Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave hvor relevant fag- og forskningslitteratur er funnet gjennom litteratursøk. Faglitteratur er funnet i bachelorutdanningens pensum og gjennom søkemotoren Oria. Søk etter forskningslitteratur er utført i databasene CINAHL og PubMed. Fire forskningsartikler i tillegg til aktuell faglitteratur er benyttet for å diskutere oppgavens problemstilling. Relevant kildekritikk for litteratursøket og etiske overveielser presenteres
avslutningsvis.
Drøfting
Forskningslitteraturen viser at amming og romdeling er lindrende tiltak for barn med neonatalt abstinenssyndrom, samtidig som tiltakene fremmer tilknytningen mellom mor og barn og fører til at mødrene blir mer aktive deltakere i barnets omsorg. Det er imidlertid flere faktorer som hindrer tilknytning mellom mor og barn - slik som barnets spesielle omsorgsbehov og mors vanskelige følelser knyttet til omsorgsrollen. Sykepleieren kan tilrettelegge for disse utfordringene gjennom sin veiledende rolle for mor og lindrende rolle for barnet. En god relasjon mellom sykepleier og mor er hensiktsmessig for at sykepleier skal kunne tilrettelegge for tilknytningsatferd på en god måte, og dermed også bidra til å lindre barnets abstinenssymptomer.
Forskningslitteraturen tyder ikke på en direkte sammenheng mellom tilknytning og lindring av
neonatalt abstinenssyndrom. Tilknytningsfremmende atferd som amming og romdeling har imidlertid
en lindrende effekt, men for å oppnå dette må det tas hensyn til de utfordringer som mødre i
substitusjonsbehandling og deres barn opplever
Ivaretakelse av ungdom som pårørende
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan familiefokusert omsorg bidra til å ivareta ungdommers psykososiale behov når de er pårørende til en forelder med kreft?
Teoretisk perspektiv
Det teoretiske perspektivet starter med å ta for seg pårørenderollen generelt, for så å gå inn på pårørenderollen hos barn og ungdom. Deretter går oppgaven inn på traumer og utviklingspsykologi. Videre redegjøres begrepet «familiefokusert omsorg». Under avsnittet «rammefaktorer» ligger relevant teori om sykepleiers helsefremmende funksjon, yrkesetiske retningslinjer, relevant lovverk og nasjonale retningslinjer.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som baserer seg på eksisterende kunnskap og teori. I oppgaven anvendes relevant pensum-, fag- og forskningslitteratur til å besvare problemstillingen. Utvalgte forskningsartikler er funnet i databasen Cinahl Complete. Søkeord og kombinasjoner, inklusjons- og eksklusjonskriterier, samt kildekritikk gjennomgås i dette kapittelet.
Drøfting
Prinsippene i familiefokusert omsorg benyttes som rammeverk for kapittelet: Gjensidig respekt, samarbeid, deltakelse, støtte og å dele informasjon. Drøfting av praktiske utfordringer knyttet til implementering av familiefokusert omsorg er også inkludert. Prinsippene drøftes på bakgrunn av relevant fag- og forskningslitteratur.
Konklusjon
Problemstillingen besvares med en oppsummering av det drøftingskapittelet har kommet frem til. Litteraturen indikerer samlet sett at familiefokusert omsorg kan bidra til å ivareta ungdommers psykososiale behov gjennom å gjøre helsepersonell og foreldre mer bevisst på ungdommens individuelle behov, når deres forelder er syk. Det er behov for mer forskning rundt ungdom som pårørende
Brystkreft og seksuell helse
Get PDFProblemstilling:
«Hvordan kan informasjon og veiledning bidra til å ivareta seksuell helse hos kvinner med brystkreft etter gjennomgått mastektomi?»
Teoretisk perspektiv:
Teorien tar utgangspunkt i hvordan brystkreft og mastektomi kan påvirke kvinners seksuelle helse og føre til utfordringer knyttet til femininitet, kroppsbilde og seksualitet. Sykepleierens undervisende funksjon og rolle ved seksuell veiledning, PLISSIT-modellen, lovverk og etikk blir også beskrevet, samt Joyce Travelbees sykepleieteori.
Metode:
Dette er en litterær oppgave basert på litteratur fra pensum, egenvalgt litteratur og forskningsartikler. Det ble utført fem søk med ulikt fokus for å belyse oppgavens tematikk og besvare problemstillingen. Søkene er utført i databasene PubMed og Cinahl, og valgte forskningsartikler ble vurdert opp mot satte inklusjons- og eksklusjonskriterier.
Drøfting:
PLISSIT-modellen brukes som et rammeverk i drøftingen, og legger føringer for hvordan sykepleier kan gå frem ved samtale om seksualitet med pasienter. Ulike årsaker til at sykepleiere ikke oppfyller sitt juridiske, etiske og faglige ansvar for å informere sine pasienter om seksualitet blir satt opp mot kvinnenes erfaringer, behov og ønsker.
Konklusjon:
Funnene understreker viktigheten av kvinners individuelle opplevelser av seksualitet, og det å gjennomgå en mastektomi. Kvinnenes behov for informasjon, støtte og veiledning fra sykepleier vil dermed kunne variere i stor grad, og sykepleier må derfor være fleksibel. Sykepleier må være villig til å snakke om seksualitet, og samtidig være bevisst egne holdninger og kompetanse. Sykepleier må ha faglig kunnskap om de fysiske og psykiske påkjenningene brystkreft og en mastektomi kan ha for kvinnens seksuelle helse, og videreføre denne kunnskapen på en god måte etter pasientens behov. Om kvinnen har en partner vil det å inkludere partneren i veiledningen kunne være viktig for kvinnens seksuelle helse og deres relasjon. PLISSIT-modellen er et godt kommunikasjonsverktøy for sykepleiere når de skal samtale med pasienter om seksualitet