LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
På hvilke måter kan sykepleier bidra til tidlig identifisering av sepsis hos eldre pasienter?
Get PDFProblemstilling: På hvilke måter kan sykepleier bidra til tidlig identifisering av sepsis hos eldre pasienter?
Teoretisk perspektiv
I Teorikapittelet forklares tilstanden sepsis. Deretter presenteres sykepleierens sekundærforebyggende funksjon og sykepleierens nødvendige observasjonskompetanse, hvor også Florence Nightingales observasjonsteori trekkes frem. Teorikapittelet beskriver aldersteori og hva som kjennetegner eldre ved akutt og kritisk sykdom. Aktuelle kartleggingsverktøy presenteres, og på bakgrunn av helsetilsynet og pasientsikkerhetsprogrammets funn om sviktende kommunikasjon mellom helsepersonell, så beskrives klinisk kommunikasjon ved hjelp av ISBAR. Avslutningsvis i teorikapittelet presenteres relevante lover og etiske føringer.
Metode
Dette er en litterær oppgave som benytter allerede eksisterende litteratur i form av faglitteratur, rapporter og forskningsartikler til å besvare problemstillingen.
Drøfting
I drøftingen diskuteres problemstillingen i lys av relevant teori og forskning. Først forstås sykepleierens relevante funksjonsområde fra ulike perspektiver, før det diskuteres tre områder som sykepleiere kan bidra til at sepsis identifiseres tidlig hos eldre pasienter. Disse områdene er å øke eget og andres kompetansenivå med oppdatert kunnskap som har sitt fundament i kunnskapsbasert praksis, sykepleieres praktiske ferdigheter i form av å observere eldre pasienters endring i kliniske tilstand ved hjelp av kartleggingsverktøy og klinisk blikk. Til slutt diskuteres kommunikasjonsverktøyet ISBAR som hjelpemiddel til å effektivisere og bedre informasjonsflyten mellom helsepersonell.
Konklusjon
Sykepleiere kan bidra til å identifisere sepsis hos eldre ved å øke eget og andres kunnskapsnivå gjennom undervisning, simulering og trening. Å Ta i bruk oppdatert forskningskunnskap vil bidra til bedre observasjoner, samt at kritisk bruk av kartleggingsverktøy kan brukes som hjelpemiddel når sykepleiere selv står ved siden av sengen og vurderer pasientene. Til slutt vil kommunikasjon mellom helsepersonell ved bruk av ISBAR føre til at nødvendig og viktig informasjon formidles, samtidig som unødvendig informasjon uteblir. Samlet kan disse tre måtene føre til at flere tilfeller av sepsis blant eldre oppdages tidsnok og derav færre sepsisrelaterte dødsfall
Barn som pårørende
Get PDFProblemstilling
Hvilke faktorer bør ligge til grunn for at sykepleier skal kunne ivareta barn som pårørende av forelder med psykisk lidelse?
Teoretisk perspektiv
I 2010 vedtok regjeringen en forskrift i Helsepersonelloven som omhandler ansvaret helsepersonell har for å kartlegge voksne pasienters barn. Forskriften omfatter også at sykepleier skal dekke barnets behov for informasjon, på lik linje som voksne pårørende. Likevel er det mange som ikke fanges opp i helsevesenet.
Oppgavens teoretiske grunnlag omhandler utviklingspsykologi, kommunikasjon med barn som pårørende, kommunikasjon med foreldre, og Joyce Travelbees sykepleieteori legges fram. Teorikapittelet avslutter med presentasjon av aktuelle yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som baserer seg på allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. I metodekapittelet presenteres søkehistorikk og en skjematisk fremstilling av søkene i tabellform. Aktuell kildekritikk benyttet i oppgaven presenteres, før det avslutningsvis vises til etiske overveielser gjort i arbeidet. Litteratursøk ble utført i databasene PubMed, Cinahl, Helsebiblioteket, SveMed+ og Sykepleien Forskning.
Drøfting
Drøftingen er basert på hovedfunn fra valgt forskning knyttet til problemstillingen. Sammen med funnene, vil det teoretiske grunnlaget, juridisk og etisk kunnskap, bidra til å belyse problemstillingen. Barnets opplevelse av å leve med forelder med psykisk lidelse drøftes, samt sykepleiers møte med barnet som pårørende. Deretter drøftes det sykepleiefaglige perspektivet, der faktorer som tid, rutiner, og kompetanse belyses gjennom basert på funn fra valgt forskning, teoretisk grunnlag, aktuelle lovverk og retningslinjer.
Konklusjon
Oppgaven konkluderer med at økt fokus på kompetanseheving, gode rutiner og tid, er faktorer som kan bidra til å ivareta barn som pårørende. Det er viktig at sykepleier har kunnskap om utviklingsnivået barnet befinner seg i, og hvordan kommunikasjon kan tilpasses for å møte barnet der det er
Symptomlindring hos palliative kreftpasienter
Get PDFProblemstilling:
«Hvordan kan sykepleier bidra til god symptomlindring hos kreftpasienter i palliativ fase ved å bruke ESAS?»
Teoretisk perspektiv:
I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget presenteres fenomenene kreft, kreftsymptomer og symptomlindring. Jeg presenterer kunnskap om kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient, og belyser hvordan kartleggingsverktøyet ESAS brukes. Videre presenterer jeg sykepleierens lindrende funksjon, og trekker frem Florence Nightingales teori om målrettet observasjon. Til slutt presenteres relevante juridiske og etiske rammer.
Metode:
Oppgaven er en litterær oppgave. Fag- og forskningslitteratur samt egne erfaringer er benyttet for å besvare problemstillingen. Jeg har foretatt strukturerte søk i Cinahl og PubMed for å finne relevante forskningsartikler innen tematikken til oppgaven. Fem forskningsartikler ble inkludert i besvarelsen, alle fra Cinahl.
Drøfting:
I dette kapittelet drøftes problemstillingen ved hjelp av aktuell faglitteratur som er presentert i teoridelen, de utvalgte forskningsartiklene og egne erfaringer. Symptomlindring hos palliative kreftpasienter, involvering av pasienten, kunnskap og kompetanse hos sykepleieren, kommunikasjon mellom sykepleier og pasient, samt kartlegging av pasientens symptomer blir diskutert.
Konklusjon:
Både sykepleiere og pasienter er positive til bruk av ESAS som et verktøy i symptomkartleggingen. Pasienter rapporterer en bedring i symptomlindringen og sykepleierne rapporterer en bedring i kartleggingen av pasientens symptomer. Bruk av ESAS bidrar også til å bedre kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient
Hvordan kan smertelindring til opioidavhengige pasienter som er innlagt på sykehus påvirkes av sykepleier sine holdninger?
Get PDFProblemstilling:
Opioider som smertestillende midler har økt de siste årene. Opioidavhengige pasienter har en stor risiko for å bli utsatt for traumer som kan gi opphav til smerter som kan føre til innleggelser. Egne erfaringer og forskning viser at møte mellom dem og sykepleier er utfordrende, samt stigmatiserende og dømmende holdninger kan være faktorer som påvirke smertelindringen negativt. Problemstillingen blir som følge:
Hvordan kan smertelindring til oppioidavhengige pasienter som er innlagt på sykehus påvirkes av sykepleier sine holdninger?
Teoretisk perspektiv:
Det teoretiske grunnlaget bygger på Kartlegging av holdninger og hvordan holdninger kunne påvirke smertelindring til opioidavhengige. Sykepleier sine grunnleggende funksjoner, lovverk og yrkesetiske retningslinjer vil også trekkes inn. Sykepleieteoretiker Joyce Travelbee vil bli benyttet og hennes teori om Menneske-til-menneske-forhold for svare på problemstillingen.
Metode:
Denne Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Den vil ta for seg fire forskningsartikler og annen relevant litteratur, pensum og fagbøker, men også inkludere egne erfaringer til å besvare problemstillingen. Søk av forskningsartikler har blitt gjort i Cinhal og PubMed med søkeord: «Nursing», «Nurse attitudes», «Advanced Practice», «Stigma», «Substance use disorder», og «Opioid».
Drøfting:
Forskning viste ulike holdninger til pasientgruppen, ofte negative. Som et resultat førte det til mistillit mellom partene og brudd i relasjonen. Dette fikk konsekvenser for smertelindringen og pasientens tillit til helsetjenesten. Sykepleier viste seg ha varierende, men ofte ikke tilstrekkelige, kunnskaper om smertebehandling til opioidavhengige.
Konklusjon:
Forskning indikerer ulike faktorer som påvirker sykepleierens evne til å gi god smertelindring til opioidavhengige i sykehus. Det innebærer holdninger, kunnskaper og erfaringer, og relasjon mellom sykepleier og pasient. Disse faktorene er avhengig av hverandre og påvirker hverandre gjensidig – dersom en unnviker, kan det få konsekvenser for smertelindring. Sykepleier må derfor være klar over sin profesjonelle rolle og utøve kunnskapsbasert sykepleie
Sykepleie og påvirkning ved provosert abort
Get PDFProblemstilling:
Hvordan påvirker sykepleieren den ambivalente kvinnens opplevelse av medikamentell abort på gynekologisk avdeling?
Teoretisk perspektiv:
Teori om abort og medikamentell abort presenteres, og sykepleiers helsefremmende og behandlende funksjon og sykepleiers arbeidsoppgaver ved medikamentell abort utdypes. Joyce Travelbee er sentral for å belyse det mellommenneskelige aspektet ved sykepleie, i sammenheng med teori om kommunikasjon og empati. Etiske og juridiske aspekter ved abort og sykepleiers yrkesutøvelse belyses.
Metode:
Dette er en litterær oppgave der problemstillingen besvares basert på eksisterende fag- og forskningslitteratur om tema. Det benyttes pensum- og egenvalgt litteratur, rapporter, lovverk, retningslinjer og forskningsartikler. Diskusjonen baseres på tre kvalitative forskningsartikler og én oversiktsartikkel som er funnet gjennom søk i CINAHL.
Drøfting:
Funn fra 4 forskningsartikler diskuteres opp mot fremlagt teoretisk, etisk og juridisk kunnskap. Det vil drøftes ulike aspekter ved sykepleiers påvirkning av den ambivalente kvinnens abortopplevelse. Utgangspunktet for diskusjonen er: (1) Helhetlig omsorg; (2) Balansen mellom sykepleiers involvering og distansering; (3) Sykepleiers ikke-dømmende holdning, fremtoning og kommunikasjon; og (4) Vil samfunnets abortklima påvirke sykepleier og den ambivalente kvinnen?
Konklusjon:
Samlet sett finner denne oppgaven at sykepleier påvirker den ambivalente kvinnens abortopplevelse på flere ulike måter, og med både positivt og negativt utfall. Sykepleiers fremtoning og samhandling med kvinnen preges av både distanse og involvering, ulik innfallsvinkel for kommunikasjon, bevissthet for egne og samfunnets holdninger til abort, og ivaretakelse av emosjonelle og psykiske behov. Dette vil påvirke kvinnen uavhengig av hvilke metoder som benyttes. Hver aborthistorie er unik og dermed er det ingen fasitsvar på hva en god abortopplevelse vil være for den enkelte kvinnen
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre på sykehjem?
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Denne oppgaven bygger på fagkunnskap om aldring og ernæring, og hvordan sykepleiers kunnskap spiller rolle i ernæringsarbeidet. En modell jeg bruker er hvordan personsentrert sykepleie kan fremme ernæring hos pasienter på sykehjem. Sykepleien vil innebære en samling av informasjon om innholdet i maten, måltidshyppighet, trivsel og miljømessige forhold, i tillegg til hvordan spisesituasjonen oppleves for den enkelte pasient. Videre støttes oppgaven av aktuelle juridiske retningslinjer for å illustrere de sykepleiefaglige rammene.
Metode
Dette er en litterær oppgave, og det benyttes litteratursøk som metode. Det er anvendt eksisterende faglitteratur, forskningsartikler og erfaring fra tidligere praksis gjennom studieforløpets tre år. De relevante fagfellevurderte forskningsartiklene belyses med kvantitative studier, og funnene ble gjort gjennom strukturerte søk i CINAHL Complete.
Drøfting
Drøftingen belyser ulike faktorer ved ernæringsarbeid med sikte på å illustrere betydningen av personsentrert ernæringsomsorg i arbeidet med forebygging av underernæring. På linje med dette drøftes sykepleierens kunnskap og oppmerksomhet i ernæringsarbeidet, og pasientens involvering av måltidsplanleggingen. Ved hjelp av forskningsartiklene og faglitteraturen drøftes det om hvordan fordeling av ernæringstett mat vil bidra til å fremme pasientens ernæring, og hvordan sykepleierens kunnskap om pasientens preferanser vil være viktig for å tilpasse den enkeltes behov. Som ledd i dette drøftes det videre om hvordan manglende ressurser og lite tid blant sykepleiere gjør det det krevende å utføre personsentrert sykepleie.
Konklusjon
Forskningsartiklene viser at personsentrert sykepleie vil være betydningsfull, ved å fokusere på det enkelte mennesket som et unikt individ, samtidig som man bevarer verdigheten og respekten for pasientene. Resultatene viser at pasientene bør så langt det er mulig, få spise etter eget ønske og behov, også utenom faste måltider. En hensiktsmessig fordeling av måltider gjennom dagen, og et godt måltidsmiljø viser seg å være anerkjente tiltak for å forebygge underernæring hos eldre. Støtte til mer opplæring av personalet og personsentrert praksis kan bidra til at de eldre øker matinntaket, og personalet blir mer oppmerksomme på behovet ernæringsstøtte.Problemstilling
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre på sykehjem?
Teoretisk perspektiv
Denne oppgaven bygger på fagkunnskap om aldring og ernæring, og hvordan sykepleiers kunnskap spiller rolle i ernæringsarbeidet. En modell jeg bruker er hvordan personsentrert sykepleie kan fremme ernæring hos pasienter på sykehjem. Sykepleien vil innebære en samling av informasjon om innholdet i maten, måltidshyppighet, trivsel og miljømessige forhold, i tillegg til hvordan spisesituasjonen oppleves for den enkelte pasient. Videre støttes oppgaven av aktuelle juridiske retningslinjer for å illustrere de sykepleiefaglige rammene.
Metode
Dette er en litterær oppgave, og det benyttes litteratursøk som metode. Det er anvendt eksisterende faglitteratur, forskningsartikler og erfaring fra tidligere praksis gjennom studieforløpets tre år. De relevante fagfellevurderte forskningsartiklene belyses med kvantitative studier, og funnene ble gjort gjennom strukturerte søk i CINAHL Complete.
Drøfting
Drøftingen belyser ulike faktorer ved ernæringsarbeid med sikte på å illustrere betydningen av personsentrert ernæringsomsorg i arbeidet med forebygging av underernæring. På linje med dette drøftes sykepleierens kunnskap og oppmerksomhet i ernæringsarbeidet, og pasientens involvering av måltidsplanleggingen. Ved hjelp av forskningsartiklene og faglitteraturen drøftes det om hvordan fordeling av ernæringstett mat vil bidra til å fremme pasientens ernæring, og hvordan sykepleierens kunnskap om pasientens preferanser vil være viktig for å tilpasse den enkeltes behov. Som ledd i dette drøftes det videre om hvordan manglende ressurser og lite tid blant sykepleiere gjør det det krevende å utføre personsentrert sykepleie.
Konklusjon
Forskningsartiklene viser at personsentrert sykepleie vil være betydningsfull, ved å fokusere på det enkelte mennesket som et unikt individ, samtidig som man bevarer verdigheten og respekten for pasientene. Resultatene viser at pasientene bør så langt det er mulig, få spise etter eget ønske og behov, også utenom faste måltider. En hensiktsmessig fordeling av måltider gjennom dagen, og et godt måltidsmiljø viser seg å være anerkjente tiltak for å forebygge underernæring hos eldre. Støtte til mer opplæring av personalet og personsentrert praksis kan bidra til at de eldre øker matinntaket, og personalet blir mer oppmerksomme på behovet ernæringsstøtte
Definitions and measurement of health literacy in health and medicine research: A systematic review
Get PDFObjectives The way health literacy is understood (conceptualised) should be closely linked to how it is measured (operationalised). This study aimed to gain insights into how health literacy is defined and measured in current health literacy research and to examine the relationship between health literacy definitions and instruments. Design Systematic review in accordance with the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses statement. Data sources The MEDLINE, PsycINFO, ERIC and CINAHL databases were searched for articles published during two randomly selected months (March and October) in 2019. Eligibility criteria We included articles with a quantitative design that measured health literacy, were peer-reviewed and original, were published in the English language and included a study population older than 16 years. Data extraction and synthesis Six researchers screened the articles for eligibility and extracted the data independently. All health literacy definitions and instruments were considered in relation to category 1 (describing basic reading and writing skills, disease-specific knowledge and practical skills) and category 2 (social health literacy competence and the ability to interpret and critically assess health information). The categories were inspired by Nutbeam’s descriptions of the different health literacy levels. Results 120 articles were included in the review: 60 within public health and 60 within clinical health. The majority of the articles (n=77) used instruments from category 1. In total, 79 of the studies provided a health literacy definition; of these, 71 were in category 2 and 8 were in category 1. In almost half of the studies (n=38), health literacy was defined in a broad perspective (category 2) but measured with a more narrow focus (category 1). Conclusion Due to the high degree of inconsistency between health literacy definitions and instruments in current health literacy research, there is a risk of missing important information about health literacy considered be important to the initial understanding of the concept recognised in the studies.publishedVersio
"A bit of everything": Health literacy interventions in chronic conditions- a systematic review
Get PDFObjective:
To systematically evaluate health literacy (HL) interventions in chronic conditions by exploring
theoretical perspectives, intervention content and effectiveness.
Method:
We searched MEDLINE, Cochrane, CINAHL, EMBASE, ERIC, Web of Science and PsycINFO. Standardised
systematic review methods were used, and sequences informing our research question were extracted and
analysed. The study includes a descriptive summary of the included papers.
Results: We included 39 unique interventions, with diabetes and heart disease as the most targeted chronic
conditions. Fifty-four percent of papers included a definition of HL, but the studies showed significant hetero-geneity of theoretical underpinnings, modes, measures and content. We identified 23 HL measures, mostlyassessing functional HL. The HL interventions were often more complex than the measures indicated. A significant change in HL was found in 28 studies. Study quality was generally poor.
Conclusions:
Interventions optimizing HL appear important to improve health outcomes in chronic conditions. To
ensure cumulative knowledge development of this field we need theory-based interventions, consistency in
methods and more tailored and comprehensive measures to capture the interventions’ complexity.
Practice implications: A more valid understanding of HL interventions and measurements is needed to reach an agreed understanding of their components and intentions.publishedVersio
A cross-sectional study of neonatal intensive care unit overcrowding and understaffing associated with bacterial outbreaks
Get PDFAim: To study whether overcrowding and/or nurse understaffing preceded four bacterial outbreaks during a 5-year period in a Norwegian university hospital neonatal intensive care unit (NICU).
Methods: A repeated cross-sectional study based on prospectively collected data from the Norwegian neonatal network's (NNN) web-based electronic database, digital work schedules and information about the outbreaks from logs, reports and publications. Number of admitted patients, category 4–5 patients (i.e., with the highest nurse to patient ratio), rostered nursing staff and nurse specialists were analysed in relation to periods (1) >28 days before individual outbreaks, (2) ≤28 days before, (3) during and (4) after outbreaks. Overcrowding and understaffing were compared between the four periods with Chi-square test and post hoc analysis with Bonferroni correction.
Results: When all outbreaks were analysed together, overcrowding was more frequent in the periods within 28 days of outbreaks compared to the other periods (p 28 days before outbreaks (p < 0.001). The trends regarding individual outbreaks were less consistent, but there were more category 4–5 patients before and during the outbreaks.
Conclusion: Bacterial outbreaks in a 5-year period were weakly associated with overcrowding and understaffing.publishedVersio
Parents’ experiences of transitioning to home with a very-low-birthweight infant: A meta-ethnography
Get PDFMedical-technological advances and neurodevelopmental care have improved the survival of extremely- and very-low-birthweight infants born before 32 weeks’ gestation. After months in neonatal care, the infants are discharged, and parents exited but full of anxiety. This review is designed as a meta-ethnography, addressing parents’ discharge experiences to comprehend the synthesised research, which includes 12 eligible studies. From the analysis, we constructed three themes: ‘approaching discharge with both uncertainty and confidence’; ‘discharge as a longed-for though disordering turning point’; and ‘facing joys, worries and multiple challenges when at home’. The overarching interpretation was ‘discharge as double-edged sword’. We conclude that bringing home very-low-birthweight infants is a joyful event, yet parents also experience discharge as never- endingly worrying, as a time filled with challenges to which parents must adapt and as necessitating contin- uous support from knowledgeable providers.acceptedVersio