LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
"Hvordan kan undervisning og veiledning bidra til at pasienter oppnår mestring etter nyretransplantasjon?"
Get PDFInnledning: Etterspørselen av nyretransplantasjon øker stadig. Økt behov for kunnskap og forståelse om den immunsuppressive behandlingen blir derfor mer aktuelt. Det med tanke på hvordan den transplanterte kan mestre sin “nye” hverdag. Sykepleieren er en sentral person i utøvelsen av undervisningen og veiledning på en poliklinikk, for at pasienten kan leve et tilnærmet normalt liv.
Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som inkluderer fire fagfellevurderte forskningsartikler, og faglitteratur for å besvare problemstillingen. Litteratursøket er foretatt i databasen CINAHL. Søkeordene som er benyttet er; kidney transplantation, renal transplantation, nurse, nurses by role, og education. Inklusjon- og eksklusjonskriteriene er faglig begrunnet. Øvrig fag- og forskningslitteratur er kritisk vurdert.
Resultat: Hovedresultatene i forskningsartiklene viste til viktigheten av at undervisningen og veiledningen var individuell tilpasset. Det i forhold til at pasienten skal kunne oppnå mestring, i møte med ulike utfordringer. Pasientene ønsket å inkludere det psykososiale aspektet rundt livsstilsendringene. På bakgrunn av dette var det grunnleggende med et godt og tillitsfullt forhold mellom sykepleier og pasienten, for å øke mestringsevnen. Undervisning over tid viste seg å være en betydningsfull faktor for bedre håndtering av ulike utfordringer, som følge av den immunsuppressive behandlingen.
Diskusjon: Diskusjonen er delt opp i resultatdiskusjon og metodediskusjon. I resultatdiskusjon diskuteres hovedresultatene i de utvalgte forskningsartiklene, opp mot det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Det var grunnleggende at undervisningen og veiledning var individualisert, for å oppnå mestring. Sykepleieren er en sentralt støtte i undervisningen og veiledningen, for å hjelpe pasienten til å åpne seg opp. Tidsrammene i undervisningene viste seg å være en viktig rammefaktor. I metodediskusjonen diskuteres stryker og svakheter knyttet til litteraturstudie som metode. I tillegg til at styrker og svakheter diskuteres ut ifra de utvalgte forskningsartiklene
Hvilke erfaringer har pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med helsevesenet?
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er pasienterfaringer med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Sykepleiere møter personer med rusmiddellidelser i hele helsevesenet. Pasientgruppen er en sammensatt gruppe med stort behov for sykepleie. Sykepleiere har en behandlende funksjon, der den terapeutiske mellommenneskelige prosessen er viktig for personsentrert sykepleie. Problemstillingen for oppgaven er: hvilke erfaringer har pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med helsevesenet?
Metode: Jeg har gjort en generell litteraturstudie for å svare på problemstillingen. For å finne forskningslitteratur, har jeg søkt i databasen CINAHL. Der har jeg gjennom et strukturert søk på 122 treff, funnet fire forskningsartikler som jeg bruker til å svare på problemstillingen.
Resultat: Resultatene fra de inkluderte studiene viste at pasienter som mottar LAR opplever mye stigma i helsevesenet. Mange pasienter har internalisert stigma og opplever mye skam. Stigma fra sykepleiere kan føre til at pasienter holder tilbake informasjon eller unngår å oppsøke helsehjelp. Pasientene opplever å bli møtt med skepsis og mistillit.
Diskusjon: Stigma fra helsetjenesten kan føre til at pasienter internaliserer stigma. Stigma kan føre til tap av verdighet for pasienten. Sykepleieren har et ansvar for å ivareta pasientenes verdighet. Tap av verdighet kan bli en barriere for pasienter i LAR. Manglende tillit i relasjonen mellom pasient og sykepleier kan føre til mangelfull etterlevelse og frafall i LAR. Pasienter opplever kontrollordningene i LAR stigmatiserende og som en barriere i behandlingen. Fra et sykepleiefaglig perspektiv kan kontrollordningene være nødvendig for å sikre faglig forsvarlig behandling. Informasjon og kommunikasjon er viktig for etterlevelse i LAR. LAR er den viktigste behandlingen av opioidavhengighet og frafall fra behandling kan resultere i overdosedødsfall, økt dødelighet, sykelighet og kriminalitet. Stigma, mistillit, tap av verdighet og et mangelfullt samarbeid med helsetjenesten er barrierer for å bli i og oppsøke LAR
Barn & medicinska procedurer
Get PDFInledning: Tema för uppgiften är barn och medicinska procedurer. Många barn upplever medicinska procedurer som smärtfulla och skrämmande i samband med ett sjukhusuppehåll. Detta kan bidra till utveckling av negativa känslor inför möte med vården. Sjuksköterskan har en behandlande, lindrande och förebyggande funktion där lek används som ett redskap vid vårdande av barn. Lek kan användas för att möta barnet på deras nivå och öka förståelsen för deras verklighet. Syftet med studien är att få mer kunskap om terapeutisk lek kan vara ett relevant tilltak för att förbereda barn inför nålrelaterade procedurer. Och om detta kan bidra till minskad rädsla, oro och ängslighet, samt öka samarbetsförmågan mellan barn och sjuksköterskan.
Metod: Uppgiften tar för sig 4 forskningsartiklar från databasen CINAHL. Söket fick 86 träffar med avgränsning på tidsperioden 2012–2022 med språk engelska.
Resultat: Funnen visade att terapeutisk lek kan reducera barnens rädsla, oro och ångest inför medicinska nålrelaterade procedurer. Terapeutisk lek bidrog till bättre samarbetade i samband med proceduren och minskade deras rädsla inför hälsopersonalen. Terapeutisk lek skapade en större kunskap om situationen vilket bidrog till reducerad stress, ångest och rädsla.
Diskusjon: Terapeutisk lek kan bidra till reducerad ångest, oro och rädsla. Då proceduren praktiserades igenom lek kan det även vara ett hjälpmedel för ökad förståelse och kontroll inför proceduren. Leken kan bidra till en möjlighet för bättre samspel mellan barnet och sjuksköterskan som då kan få insyn till barnets perspektiv och verklighet. Igenom leken fick sjuksköterskan möjlighet att bekräfta och avslå falska uppfattningar om proceduren. Trots förmånerna med terapeutisk lek är det lite använd i praktiken då det kräver både tid och resurser i en hektisk vardag. Personcentrerad sykepleie är väsentligt i förbindelse med förberedande tilltak i form av lek. Där barnets behov och kognitiva utveckling är i fokus för att skapa trygghet och öka förståelsen av situationen
Health Care Professionals’ Experiences and Perspectives on Using Telehealth for Home-based Palliative Care: Scoping Review
Get PDFBackground: Telehealth seems feasible for use in home-based palliative care (HBPC). It may improve access to health care professionals (HCPs) at patients’ homes, reduce hospital admissions, enhance patients’ feelings of security and safety, and increase the time spent at home for patients in HBPC. HBPC requires the involvement of various HCPs such as nurses, physicians, allied health professionals, dietitians, psychologists, religious counselors, and social workers. Acceptance of the use of technology among HCPs is essential for the successful delivery of telehealth in practice. No scoping review has mapped the experiences and perspectives of HCPs regarding the use of telehealth in HBPC.
Objective: The aim of this review was to systematically map published studies on HCPs’ experiences and perspectives on the use of telehealth in HBPC.
Methods: A scoping review was conducted using the methodology of Arksey and O’Malley. The review was reported according to the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses extension for scoping reviews. A systematic search was performed in AMED, CINAHL, Embase, MEDLINE, PsycINFO, and Web of Science for studies published in peer-reviewed journals between January 1, 2000, and August 23, 2022. The reference lists of the included papers were hand searched to identify additional studies. The inclusion criteria were (1) studies using qualitative, quantitative, or mixed methods; (2) studies including HCPs using telehealth with patients in HBPC; (3) studies on HCPs’ experiences and perspectives on the use of telehealth in HBPC; (4) studies published between January 1, 2000, and August 23, 2022; and (5) studies published in English, Portuguese, Norwegian, Danish, Swedish, or Spanish. Pairs of authors independently included studies and extracted data. The first 2 stages of thematic synthesis were used to thematically organize the data.
Results: This scoping review included 29 papers from 28 studies. Four descriptive themes were identified: (1) easy to use but technological issues undermine confidence, (2) adds value but personal and organizational barriers challenge adoption, (3) potential to provide useful and meaningful patient-reported data, and (4) mutual trust as a prerequisite for interpersonal relationships.
Conclusions: Telehealth in HBPC seems to be easy to use and may improve the coordination of care, time efficiency, clinical assessments, and help build and enhance personal and professional relationships. However, the introduction of technology in HBPC is complex, as it may not align well with the overall aim of palliative care from HCPs’ point of view. Further, changes in practice and requirements for HCPs may reduce motivation for the use of telehealth in HBPC. HCPs consider themselves to have central roles in implementing telehealth, and a lack of acceptance and motivation is a key barrier to telehealth adoption. Policy makers and telehealth developers should be aware of this potential barrier when developing or implementing new technology for use in HBPC.publishedVersio
Nurses’ and Doctors’ Experiences of Transferring Adolescents or Young Adults With Long-Term Health Conditions From Pediatric to Adult Care: A Metasynthesis
Get PDFThe transfer of adolescents and young adults (AYA) with long-term health conditions from pediatric to adult care is a multidisciplinary enterprise where nurses and doctors play an important role. This review aimed to identify and synthesize evidence from qualitative primary reports on how nurses and doctors experience the transfer of AYA aged 13 to 24 years with long-term health conditions to an adult hospital setting. We systematically searched seven electronic databases for reports published between January 2005 and November 2021 and reporting nurses’ and doctors’ experiences. We meta-summarized data from 13 reports derived from 11 studies published worldwide. Using qualitative content analysis, we metasynthesized nurses’ and doctors’ experiences into the theme “being boosters.” Boosting AYA’s transfer was characterized by supporting AYA’s and their parents’ changing roles, smoothening AYA’s transition from pediatric to adult care, and handling AYA’s encounters with a different care culture.Sammendrag på norsk: Overføring av ungdom og unge voksne med kroniske sykdommer fra pediatrisk- til voksenomsorg er et tverrfaglig samarbeid der sykepleiere og leger har en viktig rolle. Hensikten med denne metasyntesen var å identifisere og syntetisere data fra kvalitative primærstudier som omhandlet sykepleieres og legers erfaringer med overføring av ungdom og unge voksne (13-24 år) fra pediatrisk- til voksenomsorg. Vi søkte systematisk i sju elektroniske databaser etter studier publisert mellom januar 2005 og november 2021 som omhandlet sykepleieres og legers erfaringer. Vi inkluderte data fra 13 publikasjoner fra hele verden. Data ble analysert ved kvalitativ innholdsanalyse, og vi fant at sykepleieres og legers erfaringer kunne beskrives som å være «hjelpere» i denne overgangen. Overføringen var preget av å støtte de unge og foreldrene når rollene deres ble endret, tilrettelegge overgangen mellom pediatrisk og voksenomsorg, og støtte de unge i møte med en ny omsorgskultur.publishedVersio
Empowerment interventions designed for persons living with chronic disease - a systematic review and meta-analysis of the components and efficacy of format on patient-reported outcomes
Get PDFBackground: Empowerment approaches are essential for building the capacity of individuals with chronic disease to be in control of their health. Reviews of empowerment interventions have been focused on specific chronic diseases, thereby limiting the scope of findings. This study had three aims: 1) to describe the characteristics of empowerment interventions covering a broad range of chronic diseases, 2) to clarify consistency with the World Health Organization`s (WHO) definition of empowerment as a process composed of four fundamental components and 3) to summarize outcome measures and estimate the effects in group and individual intervention formats.
Methods: Systematic literature review and meta-analysis. CINAHL, Medline, Embase, PsycINFO, Web of Science, COCHRANE and Central Register of Controlled Trials were searched using Chronic Disease, NCD, Empowerment, as MeSH terms. Eligible randomized and quasi randomized controlled trials were included. Review Manager 5.4 was used to conduct the meta-analysis. Risk of bias was assessed with the Cochrane risk-of-bias tool (ROB 2).
Results: Thirty-nine articles representing 8,011 participants were included in the review. A majority (82%) of studies reported robust evidence for changes on study-defined outcome measures in favor of interventions. Intervention content was assessed against WHO’s four fundamental components of empowerment, showing that all studies incorporated one component, but none targeted all components. Components reflecting knowledge acquisition, patient engagement with their health care providers and facilitating environment were scarcely reported. Meta-analyses found evidence for positive effects of group-format interventions measuring empowerment, HbA1c, and self-efficacy. Effects on empowerment were also found in some individual-format interventions. High levels of heterogeneity and variability among the conceptual frameworks were identified.
Conclusion: Empowerment interventions in group-format were most efficient, however, considerable conceptual inconsistencies were identified. Future studies should consolidate conceptual understandings by using WHO’s empowerment framework to ensure that fundamental components of empowerment are explicitly included in intervention design. Furthermore, there is a need to clarify the role of empowerment through pathways that include patient activation, self- management, and clinical outcomes. This systematic review will inform the clinicians and researchers who aim to develop novel empowerment interventions to assist patients in the process of gaining control of their health.publishedVersio
Clinical expressions, characteristics and treatments of confirmed COVID-19 in nursing home residents: a systematic review
Get PDFBackground: The coronavirus 2019 (COVID-19) pandemic has led to a high rate of infections, frequent outbreaks, and high mortality rates in nursing homes (NH) worldwide. To protect and improve the treatment and care of the vulnerable NH population, it is pivotal to systematise and synthesise data from cases of COVID-19 among NH residents. In our systematic review, we therefore aimed to describe the clinical expressions, characteristics, and treatments of NH residents confirmed to have COVID-19.
Methods: We conducted two comprehensive literature searches in several electronic databases: (1) PubMed, (2) CINAHL, (3) AgeLine, (4) Embase, and (5) PsycINFO in April and July 2021. Of the 438 articles screened, 19 were included in our sample, and we used the Newcastle–Ottawa Assessment Scale to assess the quality of the reported studies. A weighted mean (Mweighted), was calculated to account for the large variation in sample sizes of the studies, and due to heterogeneity among the studies, we report our findings in a narrative synthesis.
Results: According to the mean weights (Mweighted), common symptoms and signs in NH residents confirmed to have COVID-19 were fever (53.7%), cough (56.5%), hypoxia (32.3%), and delirium or confusion (31.2%). Common comorbidities were hypertension (78.6%), dementia or cognitive impairment (55.3%), and cardiovascular diseases (52.0%). Six studies presented data concerning medical and pharmacological treatments, such as inhalers, oxygen supplementation, anticoagulation, and parenteral/enteral fluids or nutrition. The treatments were used to improve outcomes, as part of palliative care, or as end-of-life treatment. Transfers to hospital for NH residents with confirmed COVID-19 were reported in six of the included studies, and the rate of hospital transfers ranged from 6.9% to 50% in this population. In the 17 studies reporting mortality, 40.2% of the NH residents died during the studies’ observation periods.
Conclusions: Our systematic review allowed us to summarise important clinical findings about COVID-19 among NH residents and to identify the population’s risk factors for serious illness and death caused by the disease. However, the treatment and care of NH residents with severe COVID-19 warrant further investigation.publishedVersio
Trygghet for pårørende i hjemmet
Get PDFInnledning: Tema for denne oppgaven er trygghet hos pårørende til hjemmeboende kreftpasienter i palliativ fase. Mange kreftpasienter ønsker å dø hjemme, men kun et fåtall får gjennomført dette. En forutsetning for å ha pasienten hjemme i palliativ fase, er at pårørende føler seg trygge. Sykepleiere har mulighet til å skape trygghet for pårørende i en krevende situasjon. Denne oppgavens problemstilling er: “Hvilke faktorer bidrar til trygghet hos pårørende til hjemmeboende kreftpasienter i palliativ fase?”.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie. Det ble utført to strukturerte søk i Cinahl og PubMed. Ved hjelp av faglitteratur og fire inkluderte forskningsartikler fra litteratursøkene vil problemstillingen bli diskutert og besvart. Forskningsartiklene som benyttes anvender kvalitativ metode for å undersøke pårørendes opplevelser og erfaringer.
Resultat: Tilgjengelighet, avlastning fra omsorgsbyrde, informasjon, kommunikasjon, kompetanse og tillit ble trukket frem i forskningsartiklene som trygghetsskapende faktorer.
Diskusjon: Gjennom forskningsartikler og teoretisk kunnskapsgrunnlag kommer det frem ulike faktorer som bidrar til trygghet hos pårørende. Tilgjengelige sykepleiere bidro til trygghet hos pårørende ved å være der når det trengs. Å ha tilgang på kompetanse slik at pasientens symptomer og lidelser ble behandlet, gjorde at pårørende følte seg ivaretatt i en uvant situasjon. Det var viktig for pårørende å føle at de fikk hjelp når de hadde behov for det. Dersom omsorgsoppgavene ble for tunge, opplevde pårørende det som betryggende å bli avlastet av sykepleiere. Avlastning førte til at pårørende også kunne ivareta egen helse. God kommunikasjon og informasjon drøftes som viktige faktorer for trygghet. Sykepleiere bør ha gode kommunikasjonsferdigheter, og informasjonen som blir gitt bør være ærlig, balansert og forståelig. Tillit er også grunnleggende for å skape trygghet. Tillit skapes ved å bygge en relasjon, og ved kontinuitet i hvilke sykepleiere pårørende forholder seg til
Symptomlindring av personer med demens i livets sluttfase
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven omhandler symptomlindring av personer med demens ved livets slutt. Det er ventet en stor økning i antall pasienter med demens på sykehjem. Det er på bakgrunn av dette viktig at sykepleier innehar god kunnskap om symptomlindring av pasientgruppen ved livets slutt. Problemstillingen vår er: “Hvilke erfaringer har sykepleiere med symptomlindring av pasienter med demens i livets sluttfase på sykehjem?”
Metode: Utvalgte forskningsartikler er innhentet gjennom et strukturert søk i den vitenskapelige databasen CINAHL. I søket benyttet vi oss av søkeordene “Terminally Ill Patients OR Palliative Care AND Residential Facilities OR Nursing Home Patients OR Nursing Homes OR Long Term Care AND Dementia”. Av dette fikk vi 176 resultater, hvor fire artikler ble inkludert etter en strukturert gjennomgang ved hjelp av inklusjon- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Sykepleieren må utøve personsentrert sykepleie for å oppnå adekvat symptomlindring ved livets slutt. Sykepleierne erfarte at kartlegging basert på observasjoner var nyttig. Pårørende erfares som en viktig ressurs i symptomlindringen, da de innehar god kjennskap til pasienten. Samarbeid med annet helsepersonell, tilstrekkelig kunnskap og erfaring om palliasjon og symptomlindring ved livets slutt erfares som viktig.
Diskusjon: Personsentrert sykepleie viser seg å ha en positiv effekt på symptomlindring av pasienter med demens i livets sluttfase. Kommunikasjon kan være til hinder for god symptomlindring. Sykepleierne erfarer at pårørende er en viktig ressurs i symptomlindring, men deres vurdering kan være påvirket av den nære relasjonen til pasienten. Kartlegging av symptomer ved hjelp av observasjoner er av stor nytte, men kan på den andre siden føre til feiltolkninger. Manglende kompetanse og kunnskap var til hinder for god symptomlindring ved livets slutt. Grunnlaget for symptomlindringen ved livets slutt bør derfor baseres på personsentrert og helhetlig omsorg
Smertekartlegging hos personer med demens
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er kartlegging av smerte hos personer med demens på sykehjem. Det er høy forekomst av både smerte og demens på sykehjem. Sykepleiere er sentrale i kartlegging av smerte. Demens påvirker kognitiv funksjon. Ved smertekartlegging kan demens utgjøre en utfordring. Nasjonal faglig retningslinje for demens anbefaler bruk av strukturerte verktøy og observasjoner for smertekartlegging, men standardiserer ikke metode. Hensikten med litteraturstudien er å utforske hvordan forskningslitteraturen beskriver metoder sykepleiere benytter seg av og erfaringer de har med å kartlegge smerte hos personer med demens på sykehjem.
Metode: Det er gjennomført en generell litteraturstudie. Det er gjort et strukturert søk i CINAHL, som resulterte i 17 resultater. 4 av disse møtte kriteriene og er benyttet. Søket ble gjort med søkeordene nurses OR nursing care AND dementia AND nursing homes OR Nursing Home Patients AND pain measurement.
Resultat: Forskningsartiklene beskriver utfordringer tilknyttet smertekartlegging hos personer med demens. Sykepleierne var usikre på om beboerne hadde smerte. Bruk av smertekartleggingsverktøy var varierende. Ved noen tilfeller var ikke kartleggingen systematisk. Kommunikasjon var en utfordring. Mange av beboerne var nonverbale, og kunne ikke verbalisere egen smerte. Kjennskap til beboeren bidro til å avklare smerte. Muligheten til å sammenligne nåværende og tidligere atferd var viktig. Pårørendes rolle blir beskrevet som positivt i smertekartleggingen.
Diskusjon: Sykepleiere bruker ulike metoder for å kartlegge smerte ut ifra situasjon. Metodene som ble brukt samsvarte i stor grad med norske retningslinjer. Alvorlig demens medfører større utfordringer enn mild demens. Utfordringer ved selvrapportering skapte usikkerhet hos sykepleiere. Sykepleiere må da kartlegge smerte med andre metoder. Kartleggingsverktøy alene var ikke nødvendigvis tilstrekkelige. Sykepleiere benyttet derfor flere metoder, ofte i samspill med kartleggingsverktøy. En personsentrert tilnærming vil trolig være positivt. Helhetlig vurdering av beboeren var viktig. Samhandling mellom pårørende og sykepleier er gunstig