LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Clinical Leadership – An Important Precondition for the Success of Proactive and Interdisciplinary Follow-up of Frail Older Recipients of Home Healthcare
Get PDFEarly identification and follow-up of sub-acute and acute functional decline in older persons living with multimorbidity at home require integrated and proactive care by interdisciplinary health personnel. Yet, in the context of the task-oriented and fragmented home healthcare services, early identification is challenging. Therefore, the aim of this study was to identify preconditions for the success of a proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. We conducted a qualitative secondary analysis of data from 6 focus group interviews with registered nurses and nurse leaders. In addition, we performed and analyzed data from 2 new focus group interviews with general practitioners and RNs who had a role as super users in a developmental project which introduced a clinical instrument for early identification of sub-acute and acute functional decline (sub-acute functional decline in the elderly—SAFE). Their experiences with using SAFE constituted the backdrop for the study. In total, 41 representatives of the interprofessional primary care staff of 3 city districts participated. Having a common goal, sharing tasks and having reciprocal understanding of each health profession’s contribution, systems and tools and clinical leadership were all seen as important factors for succeeding in the proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. Clinical leadership was deemed the strongest precondition, and clear leadership which promotes integrative and proactive care by facilitating interdisciplinary collaboration appears to be the main key for success.publishedVersio
Pasientundervisning for å forebygge diabetiske fotsår
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er sykepleierens fotsårforebyggende undervisning i hjemmesykepleien. Eldre som mottar hjemmesykepleie har risiko for å utvikle diabetiske fotsår. Forskning viser til at mangelfull oppfølging av fotkomplikasjoner kan resultere i sykelighet, sykehusinnleggelser og amputasjoner. Sykepleiere har en nøkkelrolle i forebyggingen av diabetiske fotsår. Hensikten med denne generelle litteraturstudien er å utforske hvilken betydning hjemmesykepleierens undervisning har i forebyggelsen av diabetiske fotsår hos hjemmeboende eldre med diabetes mellitus type 2.
Metode: Denne oppgaven anvender generell litteraturstudie som metode, med utgangspunkt i den praktiske veiledningen til dataanalyse av Rebecca Popenoe med fler. Vi gikk gjennom kvalitative studier og randomiserte kontrollstudier av eldre hjemmeboende med diabetes mellitus. Søkene ble utført i de vitenskapelige databasene CINAHL, MEDLINE og PubMed. Bare norsk- og engelskspråklige artikler ble gjennomgått. Søkene ble gjennomført i november 2022.
Resultat: Tre kvalitative studier og én randomisert kontrollstudie oppfylte inklusjonskriteriene. Funnene i artiklene tyder på at sykepleierens undervisningsintervensjoner har en betydning for forebygging av diabetiske fotsår hos eldre hjemmeboende med diabetes. Etter å ha syntetisert resultatene i artiklene ble det identifisert tre overordnede kategorier: sosiale læringsarenaer, forbedret kunnskap om diabetes og personsentrert undervisning.
Diskusjon: I diskusjonen tok vi utgangspunkt i punktene fra den didaktiske relasjonsmodellen og drøftet problemstillingen opp mot resultatene fra forskningsartiklene og relevant fag- og forskningslitteratur. Avslutningsvis diskuterte vi valg av generell litteraturstudie som metode opp mot hovedartiklene våres, og så på styrker og svakheter ved dette
Audiovisuell smertelindring hos barn
Get PDFInnledning: Nålrelaterte prosedyrer kan være smertefulle hos barn og kan gi både ubehag, frykt og negativ helseopplevelse. Sykepleieren har en viktig oppgave i å forebygge og lindre smerter hos barn. Det er viktig med kunnskap om hvilke tiltak som kan bidra til distraksjon og lindre de prosedyrerelaterte smertene. Hensikten med studien er å finne ut hvilken effekt audiovisuelle tiltak har på smertelindring hos barn ved venepunksjon.
Metode: En litteraturstudie der aktuelle forskningsartikler og faglitteratur er brukt til å besvare problemstillingen. Søkene ble utført i CINAHL og MEDLINE. Søkeordene var «child», «pain», «pain measurement», «pain management», «treatement related pain», «pain, procedural», «pain perception», «acute pain», «television», «video games», «audiovisual», «cartoon», «virtual reality» og «nurse». Søket I CINAHL resulterte i 25 treff hvor 3 artikler ble inkludert. MEDLINE ga 12 treff, hvorav 2 artikler ble inkludert.
Resultat: Studiene viser at audiovisuelle tiltak har en smertelindrende effekt ved venepunksjon hos barn. Aktiv distraksjon som videospill og VR har best effekt. Passive audiovisuelle tiltak som videofilm viser også smertereduserende effekt hos barn, og har tilsvarende effekt som distraksjon av forelder og psykologisk intervensjon av sykepleier. Informasjon, tillit og kommunikasjon mellom sykepleier og barn er sentralt og har betydning for smertelindringen.
Diskusjon: Diskusjonen belyser den smertestillende effekten av aktive og passive audiovisuelle tiltak ved venepunksjon. Aktive tiltak har best effekt da barnet er mer involvert i tiltaket og både hørsel, syn og taktil sans er involvert. Passive tiltak involverer barnet i mindre grad. I tillegg vurderes sykepleierens rolle med involvering av pårørende, ressursbruk, psykologisk støtte og kommunikasjon med barnet
Ivaretakelse av foreldre til barn med kreft
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er ivaretakelse av foreldre til barn med kreft. Hvert år diagnostiseres rundt 500 tilfeller av leukemi i Norge. Selv om overlevelsesraten blant barn er høy, er dette fremdeles en situasjon som kan oppleves følelsesmessig utfordrende og skremmende for hele familien. Foreldrenes opplevelse av stress kan svekke foreldrerollen samt påvirke barnets atferd. For å kunne ta best vare på og for å kunne utøve personsentrert sykepleie til det syke barnet, er derfor ivaretakelse av foreldrene essensielt. Vi har valgt å belyse problemstillingen “Hvordan redusere stress og fremme mestring hos foreldre til barn med leukemi på sykehus?” Vi tenker at kunnskap på området er viktig for at sykepleier skal kunne bidra til bedret helse, både til foreldrene og til barnet.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie, og er bygget opp av relevant teori og publisert forskning som er aktuell opp mot tema og problemstilling. Det ble utført et systematisk og strukturert søk i CINAHL. Dette resulterte i utvelgelse av fire forskningsartikler til oppgaven vår. Sammen med faglitteratur, skal resultatene fra forskningsartiklene brukes for å belyse og besvare problemstillingen.
Resultat: Oppsummert viser funn fra inkluderte forskningsartikler at foreldre til barn med leukemi opplever mye stress gjennom hele behandlingsforløpet, særlig i første fasen etter diagnostiseringen. Studiene belyser at tillit til sykepleier, tilstrekkelig informasjon, samt god kommunikasjon mellom sykepleier og familien, er viktige faktorer som bidrar til redusert stress og økt mestring for familien.
Diskusjon: I diskusjonen blir funnene fra anvendt forskning, litteratur og teori benyttet for å belyse hvordan bedre relasjon, informasjonsutveksling samt god kommunikasjon vil kunne bidra til redusert stress og fremmet mestring hos foreldrene og barnet. Lykkes man med dette, vil foreldrene kunne få oversikt og kontroll over situasjonen i tillegg til å kunne føle på økt sosial og følelsesmessig støtte. Gjennom å fremme mestring og redusere stress vil foreldrene og barnet kunne oppleve bedret helse, samt bli styrket til å møte utfordringer videre i sykdomsforløpet til barnet
Søvn hos eldre innlagt på sykehjem
Get PDFInnledning: Søvnproblemer er blant de vanligste helseplagene i dagens samfunn. Flere rapporterer nedsatt livskvalitet og redusert mestringsopplevelse grunnet søvnforstyrrelser (Helsedirektoratet, 2017). Mangel på søvn påvirker humør, livskvalitet, konsentrasjon og yteevne. Søvnløshet rammer rundt femti prosent av alle over 65 år (Ranhoff, 2020, s. 372). Jeg har derfor valgt problemstillingen «Hvordan bedre søvnkvalitet hos eldre pasienter på sykehjem ved bruk av ikke-medikamentell behandling». Min intensjon med å skrive om søvn hos eldre på sykehjem samt ikke-medikamentelle tiltak, er for å sette fokus på tiltak som kan komplimentere og eventuelt erstatte medikamentbruk hos eldre med søvnproblemer.
Metode: Ved strukturert søk i databaser gjennomførte jeg en generell litteraturgjennomgang for å finne publisert forskning relevant til min problemstilling. Artiklene skulle være fagfellevurdert for å kvalitetssikre artiklene før de ble inkludert i utvelgelsesprosessen. Utafra avgrensninger og inklusjons og eksklusjonskriterier fant jeg 3 artikler ved CINAHL og 1 artikkel ved bruk av PubMed.
Resultat: Gjennomgang av de fire forskningsartiklene viser til utførsel av tiltak for å øke søvnkvaliteten hos eldre på sykehjem. Resultatene fra artiklene viser signifikant bedring i økt objektivt og subjektiv søvnkvalitet samt søvnmønstre; ved fysisk aktivitet og sosialisering, individualisert tilpassede intervensjoner ved søvnhygiene, søvnrestriksjoner og stimuluskontroll.
Diskusjon: Resultats diskusjon: subjektiv og objektiv søvnkvalitet, motivasjon, informasjon og veiledning, individualisert tilpasset sykepleie og mangel på kunnskap og tid for å optimalisere søvnkvaliteten.
Metodediskusjonen: Styrker og svakheter ved brukt metode, og styrker og svakheter ved de inkluderte artiklene. Det er gjort en kritisk vurdering av søkeord, valg av artikler, design, kulturelle forskjeller og pasientgrupper inkludert i artiklene
Self-reported symptoms experienced by intensive care unit patients: a prospective observational multicenter study
Get PDFPurpose: The purpose of this study is to describe the prevalence, intensity and distress of five symptoms in intensive care unit (ICU) patients and to investigate possible predictive factors associated with symptom intensity.
Methods: This is a prospective cohort study of ICU patients. A symptom questionnaire (i.e., Patient Symptom Survey) was used to describe the prevalence, intensity and distress of pain, thirst, anxiousness, tiredness, and shortness of breath over seven ICU days. Associations between symptom intensity and possible predictive factors were assessed using the general estimating equation (GEE) model.
Results: Out of 603 eligible patients, 353 (Sample 2) were included in the present study. On the first ICU day, 195 patients (Sample 1) reported thirst as the most prevalent symptom (66%), with the highest mean intensity score (6.13, 95% confidence interval (CI) [5.7–6.56]). Thirst was the most prevalent (64%) and most intense (mean score 6.05, 95%CI [5.81–6.3]) symptom during seven days in the ICU. Anxiousness was the most distressful (mean score 5.24, 95%CI [4.32–6.15]) symptom on the first day and during seven days (mean score 5.46, 95%CI [4.95–5.98]). During seven days, analgesic administration and sepsis diagnosis were associated with increased thirst intensity. Older age and being mechanically ventilated were associated with decreased pain intensity, and analgesic administration was associated with increased pain intensity. Family visits and female gender were associated with increased intensity of anxiousness and shortness of breath, respectively.
Conclusions: Self-reporting ICU patients experienced a high and consistent symptom burden across seven days. Certain variables were associated with the degree of symptom intensity, but further research is required to better understand these associations.publishedVersio
Sykepleieres erfaringer med oppstart av non-invasiv ventilasjonsbehandling på sengepost med intermediærstue: En kvalitativ studie
Get PDFNon-invasiv ventilasjonsbehandling (NIV) er en behandlingsform som kan gjennomføres på sengepost med intermediærstue og er et tiltak som kan avlaste intensivavdelinger. Hensikten med denne studien var å belyse hva sykepleiere vurderer som viktige forutsetninger for vellykket oppstart av NIV-behandling på sengepost med intermediærstue. En kvalitativ metode med et eksplorerende og beskrivende design ble valgt. Det ble gjennomført individuelle, semistrukturerte intervjuer med syv sykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Sykepleierne vurderte at det å skape en trygg relasjon på pasientens premisser gjennom tilstedeværelse og oppmerksomhet og tilstrekkelig NIV-kompetanse hos sykepleierne som forutsetninger for vellykket oppstart av NIV-behandling. Videre vurderte sykepleierne at vellykket oppstart av NIV-behandling forutsetter at sykepleiere er i stand til å utføre et bredt spekter av kliniske og etiske vurderinger for å vurdere pasientens behov og effekt av NIVbehandlingen. Det som er nytt med denne studien er at den beskriver oppstart av NIV-behandling på sengepost med intermediærstue.publishedVersio
Palliativ behandling til personer med demens
Get PDFInnledning: I denne oppgaven skal vi gjennom et sykepleieperspektiv ta for oss hvilke utfordringer som finnes i palliativ behandling til personer med moderat til alvorlig grad av demens på sykehjem. Hensikten med oppgaven er å oppnå økt kunnskap om hvordan sykepleiere kan gi best mulig pleie til en økt voksende og sårbar gruppe. Med det har vi utformet følgende problemstilling “Hvilke utfordringer erfarer sykepleiere ved palliativ behandling til eldre personer med demens på sykehjem?”.
Metode: Denne oppgaven er bygget på litteraturstudie, hvor det er brukt eksisterende faglitteratur sammen med fem kvalitative forskningsartikler for å belyse og svare på problemstillingen. Litteratursøket ble gjennomført i CINAHL, med søkeordene “Dementia”, “Palliative care”, “Nurses experience” og “Nursing home”.
Resultat: Hovedfunnene i studien viser en tydelig mangel på kunnskap blant sykepleiere og andre ansatte om palliasjon til personer med demens på sykehjem. I tillegg trekkes det frem utfordringer knyttet til tidspress, krevende arbeidsoppgaver, samarbeid og kontinuitet i behandlingen. Disse elementene viser seg å ha implikasjoner i forhold til kommunikasjon, smertelindring og ønske om å yte personsentrert omsorg på best mulig måte.
Diskusjon: Utfordringene sykepleierne erfarer med palliativ behandling til personer med demens kan diskuteres opp mot det teoretiske, etiske og juridiske aspektet i oppgaven. Deltakerne i studiene opplever spesielt utfordringer med å identifisere når det er behov for oppstart av palliativ behandling for personer med demens. Utover dette blir det trukket frem utfordringer knyttet til kommunikasjon, smertelindring og kontinuitet hvor mangel på kunnskap og kompetanse utfordrer kvaliteten på den palliative behandlingen
Hvilken betydning har forebygging av underernæring for den psykososiale helsen til eldre sykehjemsebeboere?
Get PDFInnledning: Forekomsten av depresjon, nedsatt psykososial helse og underernæring blant eldre sykehjemsbeboere er økende. Faktorene kan alle medføre økt dødelighet og behov for helse- og omsorgstjenester. Å undersøke sammenhengen mellom underernæring og psykososial helse, samt hvilken betydning forebyggende tiltak rettet mot en av faktorene kan ha for den gjenværende faktoren, vil kunne forebygge sykdom og dermed forenkle aldringen.
Metode: I denne oppgaven er det blitt gjennomført en generell litteraturstudie. Vi har søkt i den vitenskapelige databasen Cinahl complete med søkeordene undernutrition OR malnutrition AND nursing home patients som ga 134 treff. Etter gjennomgang med inklusjons- og eksklusjonskriterier ble 4 forskningsartikler inkludert i oppgaven. Annen litterær fag- og forskningslitteratur er benyttet for å bedre besvare problemstillingen.
Resultat: I de fire utvalgte forskningsartiklene avdekkes en sammenheng mellom ernæringsstatus, helserelatert livskvalitet og depresjon. Måltidets sosiale og kognitivt-emosjonelle bidrag avdekkes av en studies deltakere som viktige ikke-næringsgivende komponenter. Det foreligger en positiv korrelasjon mellom MNA-score (ernæringsstatus) og GDS-score (depresjonsstatus), og beboere med depressive symptomer er fem ganger så utsatt for underernæring. Om depresjon eller nedsatt livskvalitet blant sykehjemsbeboere er en årsak til, eller konsekvens av underernæring, er ifølge alle fire studier uklart. En sterk assosiasjon mellom de to faktorene er derimot funnet i alle artiklene.
Diskusjon: Det diskuteres hvilken betydning forebygging av underernæring kan ha for den eldre sykehjemsbeboerens psykososiale helse. Forebyggende ernæringstiltak er hentet fra Helsedirektoratets ernæringstrapp og diskuteres opp mot forskningsartiklenes resultater og øvrig faglitteratur i teorigrunnlaget. Det diskuteres hvorvidt måltidets sosiale og kognitivt-emosjonelle aspekter fremmer eller hemmer psykososial helse. Videre diskuterer vi hvordan mattilbudet kan ha betydning for den psykososiale helsen, hvilke aspekter ved helserelatert livskvalitet som kan innvirke på ernæringsstatus og psykisk helse, og sammenhengen mellom depresjon og ernæringsstatus. Alle kapitlene diskuterer hvilken rolle en personsentrert sykepleie spiller i det forebyggende ernæringsarbeidet, og betydningen det har for den psykososiale helsen
Bruk av motiverende intervju til pasienter med diabetes type 2
Get PDFInnledning: Diabetes mellitus type 2 er en global utfordring hvor prevalensen øker. Sykdommen blir sett på som en av de tøffeste kroniske sykdommene å håndtere, hvor omtrent 247 000 nordmenn er diagnostisert. Egenbehandling som fysisk aktivitet og kosthold blir sett på som en vesentlig del av diabetesbehandlingen, men forskning viser mangel på motivasjon og mestringstro hos pasienten for å iverksette atferdsendring. Motiverende intervju er en veiledende personsentrert samtalemetode som kan vekke disse egenskapene i pasienten og hjelpe til å endre livsstil.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie i henhold til høgskolens krav til bacheloroppgaven. Her blir litteraturstudie som metode beskrevet etterfulgt av søkeprosessen og utvelgelse av artikler. Søkehistorikk er presentert i tabell. Søket resulterte i fire forskningsartikler, tre randomiserte kontrollstudier og én oversiktsartikkel, og bidrar til diskusjon. Avslutningsvis blir øvrig fag- og forskningslitteratur inkludert.
Resultat: Resultatene i forskningsartiklene viste at ved god utførelse av motiverende intervju hadde samtalemetoden en positiv effekt knyttet til egenbehandling i form av fysisk aktivitet og endret kosthold hos pasienter med diabetes mellitus type 2.
Diskusjon: Diskusjonsdelen er todelt, resultatdiskusjon og metodediskusjon. I resultatdiskusjonen innledes diskusjonen om hvilke forutsetninger sykepleier må inneha for å gjennomføre motiverende intervju. Videre diskusjon bygger på forskningsartiklenes innhold for hvordan motiverende intervju kan bidra til atferdsendring ved å se på hvilken fase i endringsprosessen pasienten befinner seg i. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter med litteraturstudie som metode, litteratursøk og utvelgelse av forskningsartikler. I tillegg belyses styrker og svakheter med de fire inkluderte forskningsartiklenes kunnskapstilføring, metode, kulturelle forskjeller og overførbarhet