LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Hvordan opplever sykepleiere sin rolle i beslutningsprosessen knyttet til livsforlengende behandling?
Get PDFProblemstilling: Hvordan opplever sykepleiere sin rolle i beslutningsprosessen knyttet til livsforlengende behandling?
Teoretisk perspektiv: Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget beskriver sykepleiers rolle og funksjon i forhold til livsforlengende behandling. Deretter utdypes hva livsforlengende behandling innebærer og beslutningsprosessene knyttet til livsforlengende behandling. Videre presenteres Yrkesetiske retningslinjer, lovverk, hvordan viktige etiske perspektiver anvendes og til slutt kommunikasjon ved beslutningsprosesser tilknyttet livsforlengende behandling.
Metode: I denne litteraturstudien er teoretisk og forskningsbasert kunnskap benyttet for å belyse problemstillingen. Fire forskningsartikler er også benyttet samt eksisterende faglitteratur og offentlige publikasjoner.
Drøfting: I resultatdiskusjonen drøftes sykepleiers opplevelser av sin rolle og den ønskelige rollen i beslutningsprosessen knyttet til livsforlengende behandling opp mot teoretiske, juridiske og etiske aspekter.
Konklusjon: Resultatene viste at sykepleierne opplevde å ikke bli inkludert med unntak av sykepleiere med videreutdanning som opplevde å bli involvert i større grad i beslutningsprosessen knyttet til livsforlengende behandling. Det å ikke bli inkludert førte til at sykepleierne opplevde moralsk stress som maktesløshet og frustrasjon som bidro til utbrenthet. Funnene viser at sykepleierne ønsker å ha en mer delaktig rolle i beslutningsprosessen, men at de ikke er villig til å ta medansvar for en avgjørelse. I resultatdiskusjonen fremkommer det ulike strategier for å gi sykepleiere en direkte rolle i beslutningsprosessen knyttet til livsforlengende behandling. Dette er blant annet å introdusere sykepleiere som beslutningstrener, opplæring i forhåndsplanleggingssamtaler og deltakelse på informasjonsmøter blir nevnt
“I am accustomed to something in my body causing pain”: A qualitative study of knee replacement non-improvers’ stories of previous painful and stressful experiences
Get PDFBackground: Approximately 20% of total knee arthroplasty patients experience persistent postsurgical pain one year after surgery. No qualitative studies have explored previous stories of painful or stressful life experiences in patients experiencing persistent postsurgical pain after total knee replacement. This study aimed to explore stories of previous painful or stressful experiences in life in a cohort of patients that reported no improvement in pain one year after total knee arthroplasty.
Methods: The study employed an explorative-descriptive qualitative design. Data was collected through semi-structured interviews five to seven years after surgery, with patients who reported no improvement in pain-related interference with walking 12 months after total knee replacement. The data was analyzed using qualitative content analysis.
Results: The sample consisted of 13 women and 10 men with a median age of 67 years at the time of surgery. Prior to surgery, six reported having at least one chronic illness and 16 reported having two or more painful sites. Two main themes were identified in the data analysis: Painful years - the burden of living with long lasting pain, and the burden of living with psychological distress.
Conclusions: The participants had severe long lasting knee pain as well as long lasting pain in other locations, in addition to experiences of psychologically stressful life events before surgery. Health personnel needs to address the experience and perception of pain and psychological struggles, and how it influences patients’ everyday life including sleeping routines, work- and family life as well as to identify possible vulnerability for persistent postsurgical pain. Identifying and assessing the challenges enables personalized care and support, such as advice on pain management, cognitive support, guided rehabilitation, and coping strategies both pre-and post-surgery.publishedVersio
Exploring dog ownership in the lives of people with substance use disorder: a qualitative study
Get PDFBackground: Recovery from substance use is commonly seen as a process of integrating social relationships and creating a sense of meaning in one’s life. Dog owners describe a close relationship with their dog that impacts many aspects of their everyday life. Yet for individuals with substance use disorder (SUD), little is known about how dog ownership could affect their lives. The aim of this study was to explore how people living with SUD experience and describe their everyday life when owning a dog.
Method: Eight semi-structured in-depth individual interviews were conducted with people having personal experience of living with SUD and owning a dog. Data were gathered and analysed using qualitative content analysis.
Results: The analysis yielded four categories, reflecting different aspects of dog ownership. Living with SUD and owning a dog was primarily something positive in their life. People increased their social connections personally and within society. They felt a belonging which gave a sense of agency and purpose, and they developed structure in their day and boundaries to their environment. Dog ownership, however, could hinder access to services which was found to be challenging for some participants.
Conclusions: The owning of a dog can lead to changes that parallel those of a recovery process. This finding adds to the research on the connection that dogs can provide and shows how pertinent this can be particularly for vulnerable persons such as those with SUD.publishedVersio
Simulation-based learning in palliative care in postgraduate nursing education: a scoping review
Get PDFBackground: Nurses require advanced competence in palliative care, but they face wide variations in education and a shortage in opportunities for clinical placement. Simulation-based learning (SBL) can enable students to develop clinical skills, critical thinking and confidence. No scoping reviews to date have mapped the use of SBL in palliative care within postgraduate nursing education.
Methods: The aim of this scoping review was to systematically map published studies on the use of SBL in palliative care in postgraduate nursing education. A scoping review was conducted using Arksey and O’Malley’s (Int J Soc Res Meth 8(1):19–32, 2005) methodological framework. A systematic and comprehensive search of the Cumulative Index to Nursing and Allied Health Literature (CINAHL), the Education Resources Information Center (ERIC), Ovid MEDLINE, Ovid EMBASE, Allied and Complementary Medicine and PsycINFO was performed for studies published between January 2000 and April 2022. Two authors independently assessed papers for inclusion and extracted data. Reporting followed the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR) checklist. The protocol was registered on the Open Science Framework.
Results: This review includes 10 studies. Three thematic groupings were identified: enhanced understanding of the importance of teamwork, interdisciplinarity and interpersonal skills; preparedness and confidence in one’s ability to communicate during emotionally challenging situations; and impact and relevance to one’s own clinical practice.
Conclusions: The use of SBL in palliative care in postgraduate nursing education seems to enhance students’ understanding of the importance of teamwork and interdisciplinarity. The review shows contradictory results regarding whether SBL in palliative care increases students’ confidence in their communication skills. Postgraduate nursing students experienced personal growth after participating in SBL. Because our findings indicate that limited research has been conducted within this field, future research should (1) explore postgraduate nursing students’ experiences with SBL in palliative care with a focus on more practical content such as symptom management, (2) examine the relevance and application of SBL in clinical practice, and (3) be reported in line with recommendations on the reporting of simulation research.publishedVersio
The prognostic value of patient-reported outcomes in allogeneic hematopoietic stem cell transplantation: exploratory analysis of a randomized nutrition intervention trial
Get PDFWhether patient-reported outcomes (PROs) can predict overall survival (OS) and non-relapse mortality (NRM) among recipients of allogeneic stem cell transplantation (allo-HSCT), is unclear. We performed an exploratory analysis of the prognostic value of patient-reported outcomes (PROs) among 117 recipients of allogeneic stem cell transplantation (allo-HSCT) who participated in a randomized nutrition intervention trial. Cox proportional hazards models were used to investigate possible associations between PROs collected pre-allo-HSCT (baseline) using scores from the EORTC Quality of Life Questionnaire-Core 30 (QLQ-C30) and 1-year overall survival (OS), whereas logistic regression was used to study associations between these PROs and 1-year non-relapse mortality (NRM). Multivariable analyses indicated that only the Hematopoietic Cell Transplantation Comorbidity Index (HCT-CI) and the European Bone Marrow Transplantation (EBMT) risk score were associated with 1-year OS. In the multivariable model including clinical-sociodemographic factors for 1-year NRM, our analysis showed that living alone (p=0.009), HCT-CI (p=0.016), EBMT risk score (p=0.002), and stem cell source (p=0.046) could be associated with 1-year NRM. Moreover, in the multivariable model, our analysis showed that only appetite loss from the QLQ-C30 was associated with 1-year NRM (p=0.026). In conclusion, in this specific setting, our analysis suggests that the commonly used HCT-CI and EBMT risk scores could be predictive for both 1-year OS and 1-year NRM, whereas baseline PROs in general were not.publishedVersio
Terapeutisk relasjon til ungdom med anorexia nervosa
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven omhandler terapeutisk relasjon mellom sykepleier og ungdom med anorexia nervosa. Det er viktig at sykepleier møter ungdom med bevissthet om hvordan deres rolle kan påvirke behandlingen. Oppgavens problemstilling er: «hvilke faktorer styrker den terapeutiske relasjonen til ungdom med anorexia nervosa innlagt på døgnavdeling?».
Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie i henhold til høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving, og tar utgangspunkt i fag- og forskningslitteratur. For å besvare problemstillingen er fire forskningsartikler funnet via strukturert litteratursøk i CINAHL. Litteratursøk og utvelgelse av artikler blir presentert i tekst og tabell.
Resultat: Det fremheves at i en terapeutisk relasjon mellom pasient og sykepleier, er det viktig at pasientene blir behandlet med respekt og tillit, og sykepleieren skal fremme trygghet. Pasientene må bli anerkjent som menneske, og ikke bli definert ut fra sin diagnose. Når sykepleieren fremsto som profesjonell med faglig autoritet og opprettholdt tydelige regler, men samtidig var imøtekommende, økte forståelsen av sykepleierens terapeutiske hensikt. Samtidig er det flere utfordringer knyttet til etablering av en terapeutisk relasjon. Pasientene hadde ofte manglende samarbeidsevne og vansker med å uttrykke egne behov. Derfor er det vesentlig at sykepleieren har kunnskap om ungdommer med anorexia nervosa, og forståelse av hvordan sykdommen påvirker pasientens adferdsmønstre.
Diskusjon: I resultatdiskusjonen diskuteres oppgavens problemstilling med utgangspunkt i funn fra inkluderte forskningsartikler og presenteres i tre hovedpunkter; å se pasienten bak diagnosen, profesjonalitet, samt kunnskap om anorexia nervosas natur. Dette blir sett i sammenheng med Joyce Travelbee sin teori om mellommenneskelige forhold i sykepleie, sykepleiefaglige rammer og relevant teori. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter ved litteraturstudie som metode, litteratursøk og utvelgelse av artikler, samt er det diskutert kontekst og kulturelle forskjeller av inkluderte artikler
Motiverende intervju til pasienter med diabetes mellitus type 2
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er motiverende intervju til pasienter med diabetes mellitus type 2. Behandling av sykdommen krever i stor grad egeninnsats fra pasienten, hvor en først og fremst bør utføre livsstilsendringer. En endring byr derimot på en rekke utfordringer for pasienten. Hos hjemmeboende eldre har sykepleieren mulighet til å oppmuntre, veilede og motivere pasienten. Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvorfor motiverende intervju kan gi økt motivasjon til å gjennomføre atferdsendringer.
Metode: Litteraturstudie er anvendt som metode, på bakgrunn av høyskolens rammer for bacheloroppgaven. Pensumslitteratur er anvendt i kombinasjon med selvvalgt- og forskningslitteratur. Bakgrunn for litteraturvalget er å belyse ulike teoretiske perspektiver som supplement til drøfting. Søk etter forskning ble gjort med søkeordene «motivational interviewing» og «diabetes mellitus type 2» og ga i Cinahl 122 treff og 21 treff i PubMed, totalt 4 artikler ble valgt.
Resultat: Deltakerne i samtlige studier rapporterer høy tilfredshet ved bruk av motiverende intervju. Respekt for pasientens autonom og en personsentrert tilnærming blir blant annet trukket frem. Allikevel er det noen utfordringer sykepleiere møter på, og derfor kan motiverende intervju være et nyttig verktøy.
Diskusjon: Motiverende intervju er en samarbeidsbasert samtalestil hvor pasienten selv skal føle en indre motivasjon. Sykepleierens ansvar er å bistå pasienten til å hente ut ressursene i seg selv. Flere elementer i motiverende intervju er trukket frem som positivt forsterkende på deltakerens motivasjon. For eksempel personsentrert tilnærming og fordomsfritt holdningssett. Med gode kommunikasjonsferdigheter kan muligens barrierer reduseres, og motivasjonen fremmes
Tidlig identifisering av sepsis på medisinsk sengepost
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er tidlig identifisering av sepsis hos eldre pasienter. Eldre har økt risiko for sepsisutvikling. For å forebygge sepsisutvikling og øke overlevelsen kreves tidlig diagnostisering. Døgnkontinuerlig tilstedeværelse gir sykepleieren en nøkkelposisjon for tidlig identifisering av sepsis. Hensikten med oppgaven er å se på hvordan sykepleieren tidlig kan identifisere sepsis, for å forebygge forverret tilstand og redusere sepsis relatert dødelighet.
Metode: Metoden for oppgaven er generell litteraturstudie. Generell litteraturstudie er en syntese og analyse av publisert forskning på en relevant klinisk problemstilling. Faglitteraturen ble funnet gjennom troverdige nettressurser og LDH sin pensumlitteratur. Forskningslitteraturen ble hentet gjennom søk i databasene CINAHL og PubMed ved bruk av søkeordene “sepsis”, “early identification”, “elderly”, “medical department” og “nurse”. Etter strukturert gjennomgang satt vi igjen med fire relevante artikler for å belyse oppgavens problemstilling.
Resultat: Tidlig identifisering av sepsis på sengepost kan forebygge sepsisutvikling og øke overlevelsen. Implementering av intervensjoner for tidlig identifisering, med organisert trening og veiledning, viste forbedring i sykepleierens observasjoner. Det bidro til tidlig identifisering og raskere igangsetting av behandlingstiltak. Bruk av ett eller flere kartleggingsverktøy i kombinasjon med sykepleierens observasjon, kan hindre at eldre med sepsis blir oversett. Sykepleierens forpliktelse og eierskap til identifiseringsprosessen er viktig for tidlig identifisering av sepsis.
Diskusjon: Sykepleiere ved sengekanten er i en unik posisjon for tidlig identifisering av sepsis. Tidlig identifisering og iverksetting av behandling er avgjørende for å forebygge sepsisutvikling og en forverret tilstand. Sykepleieren må tilegne seg kompetanse om den eldre pasientgruppen grunnet aldersforandringer, komorbiditet og polyfarmasi som kan gi atypiske symptomer på sepsis. Det forutsetter personsentrert sykepleie med fokus på den enkelte pasient som helhet.
Bruk av kartleggingsverktøy i kombinasjon med sykepleierens faglige skjønn, kan være et hjelpemiddel for å fremme tidlig identifisering av sepsis
Sykepleiers erfaring ved bruk av telemedisin i behandling av diabetiske fotsår
Get PDFInnledning: Tema for denne oppgaven er diabetiske fotsår og telemedisin i hjemmesykepleien. Diabetiske fotsår er komplikasjoner av diabetes, som påvirker pasientens livskvalitet alvorlig. Det er derfor nødvendig å følge opp såret i henhold til nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonal helse- og sykehusplan ønsker derfor å innføre telemedisinsk teknologi, da dette vil kunne bidra til en forbedret og presis helsehjelp. Hensikten med denne oppgaven er derfor å utforske hvilke erfaringer sykepleiere har, ved bruk av telemedisin hos mennesker med diabetiske fotsår i hjemmesykepleien.
Metode: Denne oppgaven er en generell litteraturstudie, der data fra eksisterende fag- og forskningslitteratur er benyttet for å diskutere og besvare problemstillingen. Faglitteratur er basert på Lovisenberg Diakonale Høgskole sine pensumlister i sykepleie. Forskningslitteraturen er funnet ved hjelp av strukturerte søk i databasen CINAHL. Søkeordene som ble benyttet er: «telemedicine», AND «telehealth», AND «telemedical monitoring», OR «diabetic foot ulcer», AND «woundcare». Antall artikler i treff var 48, og basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier ble 4 artikler inkludert i oppgaven.
Resultat: Funnene indikerer at ved bruk av telemedisin i behandling av diabetiske fotsår, erfarer sykepleiere bedre kommunikasjon, økt kompetanse i sårbehandling, økt dokumentasjonskvalitet og økt kvalitet på tjenesten. Sykepleiere erfarte også utfordringer ved dokumentasjonsprosessen og ved bruk av telemedisin i hjemmet til pasienten. Videre viser funn til at organisatoriske faktorer spiller en rolle på opplevelsen av telemedisin.
Diskusjon: Telemedisin vil kunne bidra til flere hensiktsmessige endringer i praksis, som kan være gunstig for helsevesenet. Erfaringene tilsier at telemedisin vil kunne gi gode samarbeid på tvers av sektorer, sykepleiere vil bli mer bevisst på egen kompetanse, og bidra til at sykepleier dokumenterer nødvendige opplysninger som totalt gir en kvalitetssikker tjeneste. Påfølgende bidrar telemedisin til en personsentrert tilnærming i utøvelsen av sykepleien. Derimot vil faktorer som tid og bemanning kunne påvirke hvordan telemedisin vil fungere i praksis
Trening og depresjon blant sykehjemsbeboere
Get PDFProblemstilling: Hvilken effekt har trening og fysisk aktivitet på depresjon hos beboere i sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Teori om fysisk aktivitet, og om at fysisk aktivitet og trening kan brukes som behandling for å redusere depresjon og depressive symptomer. Teori om depresjon og forekomst av depresjon blant eldre. Videre inkluderer oppgaven teori om personsentrert sykepleie, og personsentrert sykepleie for den gamle. Teori om pasientperspektivet, motivasjon og sykepleierens veiledende og undervisende funksjon er også inkludert i teorikapittelet.
Metode: Generell litteraturstudie. Søk er utført i den vitenskapelige databasen Cinahl ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen, denne er brukt for å komponere et egendefinert søk rettet mot å finne best mulig resultater i lys av problemstillingen. Søket resulterte i funnet av 5 fagfellevurderte forskningsartikler som kan bidra til å svare på problemstillingen.
Drøfting: Forskningens relevante resultater trekkes frem, og denne effekten drøftes i lys av personsentrert omsorg og individuell behandling. Videre trekkes pasientperspektivet frem som et viktig synspunkt, resultater drøftes også opp mot motivasjonsteori og sykepleierens undervisende og veiledende funksjon.
Konklusjon: Forskningen forteller at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere depressive symptomer hos sykehjemsbeboere. Forskningen antyder også at en mer personsentrert og individuelt tilpasset behandling bidrar til bedre resultater. Pasientperspektivet er også viktig i vurderingen av effekt, da det viser seg at basert på motivasjon og egne erfaringer, er det ikke alle som ønsker å ta del i fysisk aktivitet og trening. Sykepleierens undervisende og veiledende funksjon kan vise seg å være kritisk, å gi pasienten god nok informasjon kan bidra til mestring, som videre kan føre til økt motivasjon og videre et større ønske om å delta i fysisk aktivitet