LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Family caregivers’ preferences for support when caring for a family member with cancer in late palliative phase who wish to die at home – a grounded theory study
Background: Family caregivers are essential in end-of-life care for cancer patients who wish to die at home. The knowledge is still limited regarding family caregivers needs and preferences for support and whether the preferences change during the patient’s illness trajectory. Therefore, the aim was to explore family caregivers’ preferences for support from home care services over time when caring for a family member with cancer at the end of life who wished to die at home.
Methods: A qualitative method was applied according to Grounded Theory. Data was collected longitudinally over the illness trajectory by means of repeated individual interviews (n = 22) with adult family caregivers (n = 11). Sampling, data collection and data analysis were undertaken simultaneously in line with the constant comparative method.
Results: The findings are captured in the core category “hold out in duty and love”. The categories “having control and readiness for action” and “being involved in care” describe the family caregivers’ preferences for being prepared and able to handle procedures, medical treatment and care, and to be involved by the healthcare personnel in the patient’s care and decision making. The categories “being seen and confirmed” and “having a respite” describe family caregivers’ preferences for support according to their own needs to be able to persevere in the situation.
Conclusion: Despite deterioration in the patient’s illness and the increasing responsibility family caregiver struggle to hold out and focus on being in the present. Over time together with deterioration in the patient’s illness and changes in the situation, they expressed a need for more intense and extensive support from the home care services. To meet the family caregivers’ preferences for support a systematic implementation of a person-centred care model and multicomponent psycho- educational interventions performed by nurses can be proposed. Moreover, we suggest developing a tool based on the conceptual model generated in this study to identify and map family caregivers’ needs and preferences for support. Such a tool can facilitate communication and ensure person-centred interventions.publishedVersio
A case of acute functional hemispherotomy in a young woman with hemimegalencephaly and super-refractory status epilepticus
Status epilepticus (SE) is a critical medical emergency that demands immediate and effective intervention. We report a unique case involving a 21-year-old woman with left hemimegalencephaly who was hospitalized for super-refractory status epilepticus (SRSE) that persisted for 8 weeks. Despite extensive treatment efforts including multiple anti-seizure medications, anesthetics, high-dose methylprednisolone, anakinra, magnesium infusion, and a ketogenic diet, her condition remained unchanged. Ultimately, a left functional hemispherotomy was performed, informed by MRI findings and EEG results showing predominantly left-sided epileptic activity. This decision was made collaboratively when all other therapeutic options had been exhausted. Postoperatively, the patient recovered with manageable neurological deficits and a satisfactory quality of life. To our knowledge, this is the first reported case of acute functional hemispherotomy in an adult with hemimegalencephaly and SRSE.publishedVersio
Utfordringer ved identifisering av sepsis hos eldre ved bruk av kartleggingsverktøy
Innledning: Sepsis utgjør et betydelig globalt helseproblem, spesielt blant eldre pasienter, og antallet av tilfeller øker. Tidlig identifikasjon av sepsis er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige konsekvenser. Eldre er mer sårbare for infeksjoner og byr på spesielle utfordringer ved akutt sykdom. Sykepleieren spiller en sentral rolle ved identifiseringen av sepsis. Hensikten med oppgaven vil derfor være å se på utfordringer som eksiterer ved identifisering av sepsis blant eldre på sykehus ved hjelp av kartleggingsverktøy.
Metode: Metoden for denne oppgaven er generell litteraturstudie. Teori og kunnskap er hentet fra allerede eksisterende forskning og faglitteratur for å kunne besvare den valgte problemstillingen. Forskningslitteraturen ble hentet gjennom søk i databasen CHINAL. Søkeordene som er benyttet er relevante for min problemstilling, og presenteres ytterligere i kapittel 3. Jeg avgrenset artikler til 2016 og bare engelsk språk. Det resulterte i 155 treff, hvorav 4 av artiklene ble inkludert i studien basert på inklusjon- og eksklusjonskriteriene mine. Artiklene har blitt kvalitetsvurdert ved hjelp av sjekklister.
Resultat: Resultatene indikerer at sykepleieren står ovenfor flere utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøy for å identifisere sepsis hos eldre. Studiene viser at den eldre pasientgruppens symptomer og tegn kan virke negativt inn på kartleggingen og skåren. Verktøyene viser dårlig spesifisitet og sensitivitet for den eldre pasienten. Resultatene viser også at sykepleierne var lite kjent med kartleggingsverktøyene.
Diskusjon: Sykepleieren spiller en viktig rolle i identifiseringen av sepsis hos eldre, men det er fler utfordringer knyttet til bruk av kartleggingsverktøy hos eldre på sykehus. Aldersrelaterte endringer i symptomer og tegn gjør det utfordrende å bruke kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøyene er basert på den yngre befolkningen, og tar ikke hensyn til de atypiske symptomene. Kunnskapsmangelen til sykepleierne kan føre til feil bruk eller tolkning, og krever kjennskap til både verktøyene og den eldre befolkningen
Splash Basins in the Operating Room: Clean or Contaminated? A Study on Bacterial Contamination in Splash Basins Used to Rinse Surgical Instruments During Surgery
Background: Preventing postoperative infection and promoting patient safety are essential responsibilities of the operating room nurse. In some hospitals, splash basins are used to rinse instruments during surgery, although previous studies emphasise the risk of bacterial contamination. A recent systematic review calls for further investigation into surgical teams’ use of splash basins.
Objectives: Our objective was to investigate bacterial contamination in splash basins and to identify the variables that may have an influence on this contamination. Methods: This prospective observational pilot study involved collecting, cultivating, and analysing water samples obtained from splash basins during operations performed in the thoracic and neurosurgical departments. The ventilation systems, length of surgery, number of instruments in the splash basin, number of persons present in the operating room, frequency of door openings during surgery, and type of bacteria were observed.
Results: Bacterial growth was found in 44% of the final water samples: 41% from the thoracic surgical department, which had laminar airflow ventilation systems/unidirectional airflow ventilation, and 47% from the neurosurgical department, which had conventional ventilation systems/turbulent mixing ventilation. However, the binary logistic regression analysis revealed no significant correlation between bacterial growth and the ventilation systems, length of surgery, number of instruments in the splash basin, number of people in the operating room, or frequency of door openings. The most common types of bacteria found were coagulase-negative staphylococci and Micrococcus luteus.
Conclusions: Splash basins become contaminated with bacteria during surgery. Therefore, using splash basins with sterile water is not recommended. Further research is needed to determine the best evidence-based practice for rinsing instruments perioperatively.publishedVersio
Sykepleie til angstpregede KOLS-pasienter
Innledning: Temaet for oppgaven omhandler sykepleiers rolle og sykepleiens funksjon i forbindelse med angstproblematikk hos KOLS-pasienter. I den norske befolkningen over 40 år lever 6-7 prosent med KOLS. Angst i forbindelse med tungpust er et kjent problem. KOLS gir respirasjonsbesvær som vedvarer og progredierer, og pasienten vil ofte ha behov for hjelp med symptommestring. På bakgrunn av dette er oppgavens problemstilling: «Hvordan kan sykepleier redusere angst knyttet til dyspné hos KOLS-pasienter som er i palliativ fase?».
Metode: Oppgavens metode er en generell litteraturstudie. Det har blitt gjennomført ett strukturert litteratursøk i CHINAL. Det ble gjort et utvalg som resulterte i fire forskningsartikler. Disse benyttes for å svare på den aktuelle problemstillingen, sett i sammenheng med annen relevant faglitteratur.
Resultat: Artiklene identifiserer ulike sykepleietiltak innenfor palliasjon som kan bidra til å redusere angst hos KOLS-pasienter. Pasientenes behov for hjelp til å håndtere sykdommens emosjonelle og fysiske belastninger identifiseres. Funn tyder på at informative og trygghetsskapende tiltak kan bidra til reduksjon av angst, i tillegg til teknikker som hjelper pasienten med å mestre dyspné og tungpust.
Diskusjon: Sykepleiens funksjon i forbindelse med angstreduksjon hos KOLS-pasienter i palliativ fase viser seg å innebære tiltak som retter seg direkte mot å bedre tungpusten, kombinert med tiltak som retter seg mer mot pasientens psykososiale behov. For å kunne redusere pasientens angst, må sykepleier se angst og dyspné i en sammenheng og rette fokus mot lindring og behandling av begge symptomer parallelt med hverandre.submittedVersio
Technology-Supported Guidance Models to Stimulate Nursing Students’ Self-Efficacy in Clinical Practice: A Scoping Review
Background: In nursing education, bridging the gap between theoretical knowledge and practical skills is crucial for developing competence in clinical practice. Nursing students encounter challenges in acquiring these essential skills, making self-efficacy a critical component in their professional development. Self-efficacy pertains to individual’s belief in their ability to perform tasks and overcome challenges, with significant implications for clinical skills acquisition and academic success. Previous research has underscored the strong link between nursing students’ self-efficacy and their clinical competence. Technology has emerged as a promising tool to enhance self-efficacy by enabling personalized learning experiences and in-depth discussions. However, there is a need for a comprehensive literature review to assess the existing body of knowledge and identify research gaps.
Objective: The aim of this study is to systematically map and identify gaps in published studies on the use of technology-supported guidance models to stimulate nursing students’ self-efficacy in clinical practice.
Methods: This scoping review followed the framework of Arksey and O’Malley and was reported according to the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses for Scoping Reviews (PRISMA-ScR). A systematic, comprehensive literature search was conducted in ERIC, CINAHL, MEDLINE, Embase, PsycINFO, and Web of Science for studies published between January 2011 and April 2023. The reference lists of the included papers were manually searched to identify additional studies. Pairs of authors screened the papers, assessed eligibility, and extracted the data. The data were thematically organized.
Results: A total of 8 studies were included and four thematic groups were identified: (1) technological solutions for learning support, (2) learning focus in clinical practice, (3) teaching strategies and theoretical approaches for self-efficacy, and (4) assessment of self-efficacy and complementary outcomes.
Conclusions: Various technological solutions were adopted in the guidance models to stimulate the self-efficacy of nursing students in clinical practice, leading to positive findings. A total of 7 out of 8 studies presented results that were not statistically significant, highlighting the need for further refinement of the applied interventions. Nurse educators play a pivotal role in applying learning strategies and theoretical approaches to enhance nursing students’ self-efficacy, but the contributions of nurse preceptors and peers should not be overlooked. Future studies should consider involving users in the intervention process and using validated instruments tailored to the studies’ intervention objectives, ensuring relevance and enabling comparisons across studies.acceptedVersio
Patients' experiences of living with low anterior resection syndrome three to six months after colorectal cancer surgery: A phenomenological study
Background: Increased use of sphincter-preserving surgery following colorectal cancer has led to more people living with low anterior resection syndrome (LARS), a disordered bowel function that significantly impacts quality of life. Little is known about how patients experience the first months following sphincter-preserving surgery and having LARS.
Objective: To shed light on what it means to live with LARS in the first three to six months after colorectal cancer sphincter-preserving surgery.
Method: A qualitative study with a phenomenological approach constitutes the study design. Semi-structured interviews were conducted with five participants from September 2022 to January 2023. The transcribed interviews were analysed using Giorgi’s phenomenological method.
Results: Five themes emerged from the analysis: bowel emptying becomes all-consuming and affects both daily life and working life, you hear what they’re saying, but don’t understand what it means until your body goes through it, low anterior resection syndrome may impact sexual life, leaving feelings of guilt, it doesn’t matter what the circumstances are, but rather how one deals with them, and support and follow-up from healthcare professionals, employers, family and friends are crucial for living a good life with LARS.
Conclusion: Participants described struggles living with major LARS in the early period following hospital discharge. However, few months later, they had developed strategies enabling them to control their everyday life. Support and follow-up from healthcare professionals, employers, family, and friends were crucial when learning to live with major LARS. Participants expressed desire for a systematic and proactive follow-up from healthcare professionals and contact with peer-support groups.publishedVersio
Fatigue hos pasienter med leukemi, fysisk aktivitet og sykepleiers rolle
Innledning: Leukemi er en alvorlig sykdom og pasientene har ofte krevende symptomer og bivirkninger, som følge av sykdom og behandling. Fatigue er et belastende symptom og bivirkning som rammer pasienter med kreft. Fysisk aktivitet ved fatigue kan bidra til redusering og mestring av symptomer, bivirkning og sykdom. Ved behandling av fatigue har sykepleier en sentral rolle, og spesielt viktig blir helseveiledning for god tilrettelegging av informasjon og oppfølging av behandling.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie, og problemstillingen besvares ved bruk av relevant og eksisterende fag- og forskningslitteratur. Funn fra forskning er hentet fra fem kvantitative forskningsartikler funnet i databasen CINAHL.
Resultat: Hovedpunktene fra funnene i forskningsartiklene viser til ulike typer for fysisk aktivitet og hvordan de påvirker fatigue hos pasienter med kreft. Intervensjonene som er brukt i studiene har noen variasjoner, hvorav noen ser på effekten av å gå, mens andre ser på aerob aktivitet og styrketrening eller en kombinasjon av flere. Forskningsartiklene viser til resultater hvor fysisk aktivitet har en positiv påvirkning på andre kreftrelaterte symptomer, som depresjon og muskelsvinn, i tillegg til fatigue.
Diskusjon: Basert på resultatene fra forskningsartiklene og teori blir det diskutert hvordan fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på fatigue, enten ved å redusere opplevelsen eller holde den stabil. Resultatene tyder på at fysisk aktivitet har en positiv effekt i å redusere fatigue hos pasienter med leukemi. Inaktivitet og psykiske symptomer som depresjon kan ha negative effekter på fatigue. Forskning tyder på at fysisk aktivitet kan ha en positiv påvirkning på disse områdene. Det belyses også utfordringer ved gjennomføring av fysisk aktivitet for pasientgruppen. I tillegg vurderes sykepleiers rolle i behandlingen av fatigue sett i lys av teori, lover og retningslinjer. Kompleksiteten av fatigue åpner for at sykepleier bør ha et godt tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell.submittedVersio
Undervisning til barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1
Innledning: Denne bacheloroppgaven omhandler undervisning til barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1. De siste 50 årene er det sett en fordobling i antall barn som får påvist diabetes type 1 i Norge. Ved diagnosetidspunktet blir barnet innlagt på sykehus, og blir her informert om den nye sykdommen og hvordan denne behandles. Det er derfor viktig at sykepleier har kunnskap om undervisningsmodeller og -metoder for å optimalisere undervisningen de gir til barnet og dens foreldre. På bakgrunn av dette er problemstillingen «Hvordan kan sykepleier undervise barn med nyoppdaget diabetes type 1 om sykdommen og egenbehandling?» valgt.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie. Det ble gjennomført ett systematisk søk i CINAHL, med utvalgte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Søket førte til at fire forskningsartikler ble kritisk vurdert og inkludert. Øvrig fag- og forskningslitteratur som er benyttet blir også beskrevet.
Resultat: Resultatene i forskningsartiklene er presentert i en artikkelmatrise. Det er i tillegg gjort en syntese av resultatene, som finner at sykepleier må ha undervisningskompetanse i møte med barn med nyoppdaget diabetes type 1. Det er også funnet at det er viktig at sykepleier viser støtte og er tilgjengelig for barnet og dens familie.
Diskusjon: I resultatdiskusjonen blir forskningsartiklenes resultater vurdert og diskutert opp imot relevant fagkunnskap og teori, samt sammenfattet med egne konklusjoner. Resultatdiskusjonen bygger på deler av den didaktiske relasjonsmodellen, og diskuterer betydningen av sykepleiers didaktiske kompetanse og pasientforutsetninger og rammefaktorer som bør vurderes ved tilrettelegging av undervisningen. Til slutt blir ulike undervisningsmetoder og hjelpemidler sykepleier kan anvende i undervisningen diskutert. I metodediskusjonen reflekteres det over styrker og svakheter ved egen metode og inkluderte forskningsartikler. På bakgrunn av bacheloroppgavens funn bør digitale verktøy ha en mer sentral rolle i undervisningen til barn med nyoppdaget diabetes type 1.submittedVersio
Impacts of a health literacy-informed intervention in people with chronic obstructive pulmonary disease (COPD) on hospitalization, health literacy, self-management, quality of life, and health costs – A randomized controlled trial
Objective: To compare the effect of motivational interviewing (MI) and tailored health literacy (HL) follow-up with usual care on hospitalization, costs, HL, self-management, Quality of life (QOL), and psychological stress in people with chronic obstructive pulmonary disease (COPD).
Methods: A RCT was undertaken in Norway between March 2018-December 2020 (n = 127). The control group (CG, n = 63) received usual care. The intervention group (IG, n = 64) received tailored HL follow-up from MI-trained COPD nurses with home visits for eight weeks and phone calls for four months after hospitalization. Primary outcomes were hospitalization at eight weeks, six months, and one year from baseline. The trial was registered with ClinicalTrials.gov (NCT03216603) and analysed per protocol.
Results: Compared with the IG, the CG had 2.8 higher odds (95% CI [1.3 to 5.8]) of hospitalization and higher hospital health costs (MD=€ −6230, 95% CI [−6510 to −5951]) and lower QALYs (MD=0.1, 95% CI [0.10 to 0.11]) that gives an ICER = − 62,300. The IG reported higher QOL, self-management, and HL (p = 0.02- to <0.01).
Conclusion: MI-trained COPD nurses using tailored HL follow-up is cost-effective, reduces hospitalization, and increases QOL, HL, and self-care in COPD.
Practice implication: Tailored HL follow-up is beneficial for individuals with COPD and the healthcare system.acceptedVersio