KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
Maleriet som Objekt mot Maleriet som Livsform
No full textNO:
I dette essayet undersøker jeg det jeg opplever som de komplekse verdisfærene som omgir et kunstverk, med fokus på de overlappende grensene mellom maleriet som en livsform og som et salgsobjekt. Hvordan kan kunsten forstås både som et levende vesen med en egen livssyklus og samtidig som et kommersielt objekt med økonomisk verdi og status som kjøpsobjekt?
ENG:
In this essay, I examine what I perceive as the complex value spheres surrounding a work of art, focusing on the overlapping boundaries between painting as a life form and as a commercial object. How can art be understood both as a living entity with its own life cycle and at the same time as a commercial object with economic value and status as a purchasable item
Storytelling Decology - Part 1
Full text linkENG:
In 80 years’ time, or more, or less, my own daughter might be old enough to have grandchildren who might be old enough to have children of their own. What aspect of my inherited knowledge will they pass on to their descendants? How much of it will still be tainted with systemic racist, colonial and anthropocenic patterns of thinking?
RITUALS TALKING DECOLOGY: The Rhizomatic-Tree(s) (2025) is a multidisciplinary research-based artwork that also acts as my Master’s project, MFA in Art and Public Space at the Kunsthøgskolen i Oslo. This artwork, which encompasses an installation, performance and workshop, storytells and visualises the current explorations of my research project RITUALS TALKING DECOLOGY (2024-).
RITUALS TALKING DECOLOGY looks at generational knowledge through Decology as a way to question the systemic racist, colonial and anthropocenic paradigms in today’s Norwegian society. With the hybrid lens of an immigrant, mixed-race mother and person of colour, living in Norway, I question these paradigms and engage with a public similar to my own hybrid context, through a series of ritual-workshops, developed over the last few years.
Through these workshops, I apply mutual knowledge-sharing practices inspired from the intra-connectivity of ecological eco-systems as part of a developing ritual and participatory artist practice for exploring public space through ritual conversations. RITUALS TALKING DECOLOGY uses the workshop as a knowledge-sharing, care-informed, ritual space. The project explores how this space can be used for furthering conversations about inclusive, just and sustainable societies, aware of their past.
The aim of this research-based artwork is to put the RITUALS TALKING DECOLOGY project into relatable stories - specifically for a hybrid public - to reinforce a sense of community for and with this public, and open to a visitor public. Through this artwork, I invite the viewer to embark upon a visit of the various storytelling spaces of my practice: be it a ritual-workshop space inside an installation or an imagined space created by a performance or artist books. These spaces are meant to inspire dialogues and reflections on the importance of generational knowledge, time, identity and decoloniality in relation to how we humans co-relate with the 'other'.
NO:
Om 80 år, eller mer, eller mindre, kan det hende at min egen datter er gammel nok til å ha barnebarn som igjen er gamle nok til å få egne barn. Hvilket aspekt av min arvede kunnskap vil de føre videre til sine etterkommere? Hvor mye av den vil fortsatt være preget av systemiske, rasistiske, koloniale og antropocen tankemønstre?
RITUALS TALKING DECOLOGY: The Rhizomatic-Tree(s) (2025) er et tverrfaglig forskningsbasert kunstverk som også fungerer som mitt masterprosjekt, MFA i Kunst og Offentlig Rom ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette kunstverket, som omfatter en installasjon, performance og workshop, forteller og visualiserer de pågående utforskningene i mitt prosjekt RITUALS TALKING DECOLOGY (2024–).
RITUALS TALKING DECOLOGY undersøker generasjonskunnskap gjennom Decology som en måte å stille spørsmål ved de systemiske, rasistiske, koloniale og antropocen paradigmer i dagens norske samfunn. Med blikket til en etnisk-blandet innvandrer og mor med minoritetsbakgrunn i Norge, utfordrer jeg disse paradigmene og engasjerer meg i dialog med et publikum som speiler min egen hybride livserfaring – gjennom en serie ritual-workshops utviklet over de siste årene.
Gjennom disse workshopene benytter jeg meg av praksiser for gjensidig kunnskapsdeling, inspirert av den intra-forbundet naturen til økologiske økosystemer, som en del av en utviklende rituell og deltaker-basert kunstnerisk praksis for å utforske offentlig rom gjennom rituelle samtaler. RITUALS TALKING DECOLOGY bruker workshop-rommet som et rituell-sted for omsorgsinformert kunnskapsdeling. Prosjektet undersøker hvordan dette rommet kan brukes til å fremme samtaler om inkluderende, rettferdige og bærekraftige samfunn – bevisst av sin fortid.
Målet med dette forskningsbaserte kunstverket er å sette RITUALS TALKING DECOLOGY-prosjektet inn i gjenkjennelige fortellinger – spesielt for et hybrid publikum – for å styrke en følelse av fellesskap for og med dette publikummet, og å være åpent for et besøkende publikum. Gjennom dette kunstverket inviterer jeg betrakteren til å bli med på en reise gjennom ulike fortellerrom i min praksis: enten det er et ritual-workshop-rom inne i en installasjon, eller et forestilt rom skapt av en performance eller kunstnerbøker. Disse rommene er ment å inspirere til dialoger og refleksjoner rundt betydningen av generasjonskunnskap, tid, identitet og dekolonialitet i relasjon til hvordan vi mennesker samhandler med hverandre og med det ‘andre’
Aaron - en teaterforestilling
No full textForestillingen Aaron er en samarbeidsproduksjon mellom Norge og Polen, mellom profesjonelle aktører og studenter. Dette gjaldt skuespillerne og musikerne på scenen. Bak scenen var det profesjonelle i alle ledd, så som regissør, scenograf, komponist, og manusforfatter. Det var et nyskrevet stykke og nykomponert musikk laget for denne produksjonen bygget på den polsk/norske regissøren Pjotr Cholodzinski sin ide. Forestillingen ble vist på Collegium Theater i Warszawa og Vega scene i Oslo vår 2023, og igjen på Collegium Theater i Warszawa i mai 2023
Det som ständigt pågår
Full text linkNOR:
I denne teksten ser jeg på vedlikeholdsarbeid; det reproduktive arbeidet og dets ulike kjennetegn. Jeg bruker begrepet bakgrunn for å prøve å forstå hvordan det reproduktive arbeidet fungerer i samfunnet, og hvordan jeg kunstnerisk kan synliggjøre dets særegne kvaliteter.
ENG:
In this text I look at maintenance work; the reproductive labour and its different characteristics. I use the concept of 'the background' to define how reproductive labour functions in society and how I can make its specific qualities visible through my art practice
Vulgaris
Full text linkNO:
Vulgaris er en hyllest til ville vekster og glemte historier. Historier og myter er illustrert for hver enkelt art. I illustrasjonene veves fakta, overtro og minner sammen – i en verden av underjordiske krefter og trolldom. Prosjektet minnes dem som sanket i skogen for å hjelpe andre, men ble dømt som hekser og stemplet som trusler mot samfunnet. Vulgaris inviterer oss til å se nærmere, lete dypere og finne tilbake til naturens kraft og smaker. Prosjektet er ment for å inspirere og vekke nysgjerrighet rundt norsk flora. Hvis vi vet mer om det som finnes der ute, vil vi også gjøre mer for å ta vare på det.
ENG:
Vulgaris is a tribute to wild plants and forgotten stories. Tales and myths are illustrated for each individual species. Vulgaris invites us to look closer, dig deeper, and reconnect with the power and flavors of nature. The project is meant to inspire and spark curiosity about Norwegian flora. The more we know about what’s out there, the more we’ll do to take care of it
Hvordan lage papirtråd
Full text linkNO:
Teksten er en poetisk og praktisk inngang i hvordan lage papirtråd, kami-ito.
ENG:
This text is a poetic and practical introduction to how to make paper thread, kami-ito
Not Ready Said: A research performance
No full textNot Ready Said is a work in progress about inner-communication and artistic expression. It always will be, as we all continuously self-reflect and seek to understand ourselves, to explore the many dimensions of our minds and translate them into forms that we can share, and that others can connect with.
This essay is a collage of reflection notes that I have been taking throughout my last semester as MA student in Comparative Dramaturgy and Performance Research, and thoughts that I am having now, in retrospect, after the project Not Ready said is over
å gå barføtt ut med søpla
Full text linkThrough sheer material explorations of the transformative powers of destructive or forceful actions, the work strives to release materials and structures from the confinement of a bespoke form and purpose, and then in turn open for a material experience where body and senses comes before content and interpretive thoughts. The project, then, is one that strives to convey an artwork that is not primarily based on, or attempts to advance, our intellectual, content seeking patterns of thought. It is first and foremost a search for a broader material and structural consciousness and acknowledgement of any and all objects as having their own agency as unique beings in our world – beings with their own room of potential apart from, and diverse from, human agency. The project delves in questions of the possibility of an escape from human subjectivity, where the realisation of its seemingly inescapable nature is embraced, rather than shunned. Making for an installation that invites the viewer to step into known structures and spaces on unknown premisses, and to take part in a story of material as well as architectural, structural transformation
Avgang 2025: Eugen Onegin
No full textOperahøgskolens masterstudenter viser sin avgangsforestilling Eugen Onegin av P. Tsjajkovskij i Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika.
Eugen Onegin er en opera i tre akter, basert på Aleksandr Pusjkins verseroman med samme navn.
Operaen handler om Eugen Onegin, en ung og verdensvant mann som avviser kjærligheten til den unge Tatjana. Tatjana skriver et lidenskapelig kjærlighetsbrev til Onegin, men han avviser henne kaldt. Senere utfordrer Onegin sin beste venn, Lenskij, til en duell, som ender med at Lenskij blir drept. Flere år senere møter Onegin Tatjana igjen, nå en gift kvinne, og innser at han elsker henne. Men det er for sent; Tatjana avviser ham, og Onegin blir igjen alene og angrende.
I rollene
Eugen Onegin: Eric Korsnes/Mattis Austrheim
Tatjana: Hannah Edmunds/Malgozata Patricija Minkel
Vladimir Lenskij: Jonathan Bjørnseth/Markus Bjørlykke
Olga: Mathilda Goike
Larina: Irina Korchuganova (student NMH)
Fyrst Gremin: Ulrik Stensrød/Einar Stefánsson
Zaretsky: Ulrik Stensrød/ Einar Stefánsson
Triquet: Øyvind Kleppe
Filipjevna: Zaira Nikolakopoulou Papadimitriou
Kaptein: Aksel Frisnes
Medvirkende
Orkester: Musikkhøgskolens symfoniorkester
Dirigent: Kornilios Michailidis
Kor: Elise Brekke, Frida Augusta Gudim, Hannah Hunslund, Violetta Peschanskaya, Ida Tunestveit, Vilde Johnsbråten, David Almenning, Simon Grønås, Marcus Bartoletti, Kristoffer Nordal, Fride Charlotte Gjems, Kristin Larsen, Solvi Skogstad, Ingeborg Utheim Iversen, Inger Eline Takla Botilsrud, Irena Marcetic, Yelyzaveta Lytovchenko, Fredrikke Corneliussen, Sille Gulette, Gustav Fredrik Styri Myhren, Simon Djuve Aadland, Benjamin da Silva, Andreas Jessen, Eirik Lunnan Djuve, Simon Skorpen, Oscar Nyquist, Marius Tajet Urdal
Regi: Victoria Bomann-Larsen
Regiassistent: Julie Sofie Storemyr
Scenografi: Silje Sandodden Kise
Kostyme: Line Maher
Lys: Harald Lie
Heade of music og språkcoach: Olesya Tutova
Musikalsk innstudering: Lars Notto Birkeland, Boris Schäfer, Marina Kan Selvik, Tore Dingstad, Joachim Kwetzinsky
Skulptur laget av: Iliana Papadimitriou, masterstudent i medium- og materialbasert kunst, keramikk, KHi
Rapport for «Metoden i språkovergang: fase 2».
Full text linkFase 2: Monologen har blitt transkribert til seks ulike dialekter av språkbrukere som har talemålene som sitt førstespråk