KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
Opblomstringer og nedbrydninger
No full textDøden er ingen ende i naturen og ved at sprede metaforiske frø aktualiseres begreber og potentialer for forgængelighed, kompost, jord, sorg, glæde og håb. / Death is never an ending in nature and by spreading metaphorical seeds concepts and potentials for impermanence, compost, soil, sorrow, joy and hope are actualized
SØVN ØYENSTIKKER SITTENDE SMERTE FIRBENT KIMÆRE FISK FUGL HODE EGG VILLE VEKSTER FRØKAPSEL SPRENGT ELSKOV SKAPENDE HÅND HODELØS OPP AV VANN GRO VINGER KREK
Get PDFSkulptur, installasjon og scenografi smelter sammen. Arbeidet har røtter i en personlig animisme hvor jeg ‘tenker’ med stedet og hendene, med mytologier, og materialer
Avgang 2023: The dreamer
No full textI want to give up. Most of the time… I want to give up.
And yet.
Something waits for me.
Something yearns for…. more.
More what? Dreams?
I want to return
I need, to return
I can
I wish
I am
Som skapende skuespiller i eget masterprosjekt undersøker jeg hvilke omstendigheter som må være tilstede for å skape levende scenekunst.
I mange år har jeg hatt med meg en historie om skuespilleren Laurence Olivier og undret meg over den. Etter at han gjorde sin aller beste rolleprestasjon raserte han garderoben i fortvilelse over at han ikke visste hvordan han fikk det til, og heller ikke hvordan han skulle klare det igjen. Jeg har det samme spørsmål: Hvorfor fungerte det? Og hvordan kan jeg få det til å fungere igjen?
Et sykkelbud drømmer om å bli en stor skuespiller. Sånn har det alltid vært, - et ønske om å være noe annet, og noe mer og større enn det han er. I skuffelsen over verden og livet, leter han etter dette noe mer. The Dreamer stiller spørsmål til hva det egentlig vil si å være great.
Medvirkende
Regi og manus: Tyrone Douglas
Co-creators/performers: Andreas Vedvik, Sara Larsson, Lea Undall
Composer and sound design: Egill Örn Hermannsson
Kampkoreografi: Andreas Dillerud
Veiledere: Anne Holtan, Jesper Halle og Fredrik Hannestad
Snekkere: Anders Hamre og Chris Reitan
Rekvisitør: Ida Lome Brevik
Inspisient: Ronja Kløver
Lysdesigner: Martin Myrvold
Malermester:Olivier Marcouiller
Kostymer: Hedda Lund
Veiledere: Anne Holtan, Jesper Halle, Fredrik- hannestad
Film editor: Thomas Larsso
Empty Heart Disease
No full textVedlagt er sluttrapport for prosjektet.PROSJEKTET:
Prosjektet Empty heart disease er et forskningsprosjekt som tar for seg unge sangeres evne til å ta eierskap til egen kunstneriske utvikling og læring. Prosjektet består av en rekke workshops og seminarer hvor lærings- og undervisningsmodeller i sangundervisningen utforskes med sikte på å utvikle strategier som kan hjelpe unge kunstnere til å utvikle kontakt med egne kunstneriske impulser og kreative energi. 28.oktober ble det arrangert et seminar på Universitetet i Agder som et underprosjekt til Empty Heart Disease-prosjektet. Magnar Øye som jobber ved Psychiatric Emergency Unit ved Sørlandet Hospital, Kristiansand (SSHF) var invitert som key-speaker.
BAKGRUNN:
Innen psykologien knyttes begrepet eierskap til årvåkenhet for eget vesen og følelsen av å være en aktør i eget liv (Stern, 2004). Selv om følelsene svinger glipper ikke forankringen til seg selv. Man er konsistent selvoppmerksomhet (Target, 1996). Et slikt perspektiv er svært relevant for kunstnere. Å utvikle en egen estetisk signatur og en unik kunstnerisk stemme fundert i egen personlighet og skaperglede er av avgjørende betydning for å lykkes som kunstner. Utfordringen er å finne verktøy som kan bringe kunstnere nærmere sin særegne kreativitet og skapende fantasi, både i fremførelsessituasjoner og i sitt daglige arbeid. Det presset som unge kunstnere opplever i dag gjør at det er fort gjort å falle ut av seg selv og miste sitt fotfeste som menneske og kunstner. Mange sitter igjen med en følelse av at man kun har verdi i kraft av det man presterer. Samtidig forventes det at en moden kunstner skal ha en klar egensignatur, et personlig fingeravtrykk på sitt kunstnerskap. Som regel forutsettes det at en slik form for eierskap utvikles naturlig gjennom studieløpet, men dette er sjeldent tilfelle. Man trenger derfor klare strategier som kan hjelpe unge kunstnere til å utvikle kontakt med egne kunstneriske impulser og kreative energi. Sammen med deltakerne seminarets deltakere utforsket Magnar Øye metoder, strategier og kunstneriske innganger som kan bidra til å utvikle unge kunstneres eierskap til eget kunstneriske uttrykk koblet opp mot øving, konsert og forestillinger. Erfaringen av ikke å føle seg selv og det å være løsrevet fra sitt eget vesen og egen eksistens ble drøftet. Som en av deltakerne sa: Jeg vet jo at jeg lever, at jeg eksisterer, men jeg føler det ikke, jeg kjenner det ikke. At jeg er, at jeg er meg. Øye påpekte at dette er i utbredt fenomen, særlig blant unge. Fenomenet kalles av noen psykologer for den nye mangelsykdommen eller mangelpatologien som innebærer at i iveren etter å tilpasse seg krav og forventinger mistet man kontakt med egen energi. Dette oppleves som en hvit sorg eller en form for tomhetsdepresesjon, en psykologisk smerte som ikke er forårsaket av tilstedeværelsen av noe smertefullt, men av fraværet av noe man ikke kan sette ord på. Når man mister noe kjent og kjært, gjør det selvsagt vondt, men da vet man i hvert fall hva som mangler. Når man på denne måten har mistet eierskapet til egen eksistens og til egne følelser har man mistet den faste grunnen under føttene. Man er ikke lenger herre i eget hus, sjef i eget sinn, man kan ikke lenger trekke seg tilbake i seg selv som sneglen i sneglehuset. Hjemmet blir alltid der ute. Konsekvensen blir at selvforståelse og identitet kun hviler på yre størrelser. Og når man på den måten har mistet kontakten med sitt eget senter blir man veldig sårbar for andres meninger og kritikk. Øye avsluttet seminaret med å minne om at det er forskjell på å være i live og føle seg levende. Stern, D. N. (2004). The present moment in psychotherapy and everyday life. New York: Norton. Target, M. & Fonagy, P. (1996). Playing with reality: II. The development of psychic reality from a theoretical perspective. International Journal of Psycho-Analysis, 77, 459–479
KHiO på Oscarshall - Et Sted for Samtidskunst
No full textI samarbeid med Kunst og Håndverk på Kunsthøgskolen i Oslo er De kongelige samlinger stolte av å kunne presentere utstillingen KHiO på Oscarhall – Et sted for samtidskunst. Arbeidene er laget av årets avgangsstudenter og alumni studenter fra Norge, Østerrike, India, USA, Polen, Danmark, Sverige og Finland. Kunstnere i utstillingen: Benjamin Clement, Hanna Halsebakke, Kamil Kak, Kari Kolltveit, Milton Mondal, Sally Nordström, Debangona Paul, Sigvei Ringvold, Maria Viirros og Anna Weilhartner Kurator: Ingvar Strøm Torjuul
Faglig ansvarlig: Victoria Browne
Lenker:
https://khio.no/events/1734
https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=220097&sek=26939
https://khio.no/om-kunsthogskolen-i-oslo/aktuelt/fersk-samtidskunst-pa-oscarshall
https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=220051&sek=112472publishedVersio
Footprints and handouts II
Get PDFFootprints and Handouts spring from designer Norman Potter’s idea for a publication announced in his workshop monograph on various exchanges (projects, correspondence, poetry and performance) that he did during his life in Models and Constructs—Margin Notes for a Design Culture (1990). He announced the forecasted footprints and handouts in the following terms (he never got to publish them as he passed away in 1995):
“There is an unseen part of this book, drawn from from my teaching work in architecture. This component split off at an early stage, and I hope to publish it separately under the title Footprints and handouts.”
Footprints come from steps: the sense of solitary exploration in which each new footstep follows the next. A performative definition of each step, is that it projects a new step to follow it. Each new step leaves the previous step and implies a step to come. Walking—and its footprints—therefore counts a minimum of three steps (rather than two). Footprints feature the parcours: the perambulation of the topics in the present second collection is a case in point. It is a parcours.
Handouts come from giving: the sense interactive exploration in which the each handout features a snapshot of an exchange fragment in very different relationships. Essentially they celebrate a culture of education, which might be a rephrasing of theory in our time: beyond pedagogy, the innate cognitive human proclivity to theorise.
From Gilbert Simondon we know that ‘information’ also writes ‘in formation’. Accordingly, if we are interested in information in other terms than the bandwidth and computing needed for signal accuracy—that messages are wired—and instead are interested in information as a category of marks with a potential of clarifying the terms on which problems are set (precisation, Arne Næss), then we can take interest in the fictional aspects of information that will be marked by reality.
Once something has come to pass is already the past: as it happens—especially if it appears to be random—it has a projective power, and thereby a future, opening up for our response as it happens in the present. From lack of such performance, or response, the random turns into futures past. What could have been but never came about. The idea that we do not impose form, but that reality is constantly in formation, changes our odds quite a bit (cf, our approach to steps).
If we use chance-methods—which has been quite common in the art-field over the years—what we get is contingencies: if we want to turn these into vantage points of their own, which are unhinged from our presence/absence, then we have turned from the determining importance of our presence/absence as an illusion, to an understanding of fiction as a vehicle through which the real can think itself. That reality truly is a thinking thing. And that fiction is the complement of form.updatedVersio
An exploration of reciprocity among teacher and students in female pre-professional ballet education: a shared reality theory perspective
Get PDFThe purpose of the present study was to explore perceptions of shared reality in teacher-student partnerships in ballet, and how these perceptions were related to experiences of quality in the relationship and well-being. A longitudinal qualitative study design was adopted, with three female ballet students and their teacher participating in three semi-structured interviews each over an eight-month period. Data were analyzed using a combination of thematic and narrative analysis. Findings indicated that across the teacher-student relationships there were perceptions of a shared reality only on the professional and distanced level and not on a relational and personal level. This was achieved by a common experience of what matters in the world of ballet education as well as students finding their teacher as trustworthy. Furthermore, it appeared that the authoritarian apprenticeship culture in ballet, where the teachers give clear instructions and feedback, and where the student role is to listen and adapt to the teacher’s instructions, was a barrier to fully achieving a shared reality on a personal and deeper level. In turn, this influenced the quality of the relationship and the wellbeing of both teacher and students. The present study offers critical reflections on the cultural backdrop of teaching and learning in ballet and highlights the importance of teachers to facilitate a supportive, unconditional, and trustworthy relationship so that they can work together in a more productive manner.An exploration of reciprocity among teacher and students in female pre-professional ballet education: a shared reality theory perspectivepublishedVersio
Waves 1
No full textDigital tegnet animasjon-laget i Photoshop.
Digitally drawn animation made in photoshop
The Sustainable Dancer – Resilience and Risk Behavior in Dance – NFR project development
No full textThe SUPER project is an interdisciplinary and comparative research project positioned in performance science and the educational context of talent identification and development systems (TIDS) within performing arts and aesthetic sports. Human capital is proposed to represent one of the most important investments for future innovation and societal growth, and the cultural sector has shown to contribute to national identity, quality of life and health for the general population. Sustainable performance development in the performing arts and aesthetic sports is a prerequisite to ensure quality performance, maintenance, and growth in the Norwegian cultural sector. However, alarm bells are ringing as the hazardous trademark of the elite performance culture has been found to be unsustainable and unhealthy. Research has stressed that participation in the educational setting of TIDS, which often comes at the expense of personal development and well-being, are echoing the professional culture. Hence, there is need for an educational turn. The TIDS in Norway are popular and has a wide range of participants as they are set both in the formal educational system (e.g., specialized high schools, public municipal schools, and higher education) and settings outside schools like sport clubs, private leisure activities, and national teams. The impact in a long-term perspective is vital as new students continuously will come and go, while the educational systems remain. Contrary to research-based pedagogical practices often observed in public schools and general cultural leisure activities, TIDS are grounded in highly experienced-based, often hierarchical, apprenticeship cultures. As such, students seem to be exposed to professionalized and intensive training practices, which undermine health, well-being, and performance development. To create a more sustainable performance development and, in turn, long-termed growth in the cultural sector, research-based interventions that facilitate sustainable performance development are urgently needed
Avgang 2023: La finta giardiniera
No full textMasterstudentene feirer lykken og kjærlighetens triumf med Mozarts komedie La finta giardiniera som sin avgangsforestilling i operaen.
Dette er en opera om aldring, tapte muligheter, tapt og funnet kjærlighet, gammel og ny; full av Mozarts humor og forståelse av menneskets natur. En slik spennende og morsom fortelling om hvem og hva vi er, passer perfekt for masterstudentene.
Flere par leter etter kjærlighet, og i hagen hersker full forvirring. Misforståelser og håpløse situasjoner dukker opp på løpende bånd, og bringer med seg forførelse, raserianfall, bebreidelser og bedrag. Når natten faller på, vil maskene også falle, og misforståelsene fordufter når man til slutt feirer tre ekteskap.
Mozart skrev La finta giardiniera i en alder av 18. Det er en klassisk 1700-talls-komedie som inneholder flere interessante elementer. Her finner vi opptakten til det som senere skulle bli Figaros bryllup, spesielt fra andre akt og finalen i fjerde. Bufforollen tolkes av en tenor, noe som var ganske uvanlig på den tiden siden denne rollen vanligvis ble sunget av en bass.
Medvirkende
Regi/lysdesign: Jacopo Spirei
Dirigent: Adrian Kelly
Scenografi: Mauro Tinti
Kostymer: Line Maher
Orkester: KORK
I Rollene:
La Marchesa Violante (Sandrina): Pauline Aase / Íris Björk Gunnarsdóttir
Il Contino Belfiore: Martin Enger Holm
Arminda: Thea Brix
Il Cavalier Ramiro: Karen Heier Hovd
Serpetta: Viktoria Anchissi Joner
Roberto (Nardo): Simon Thorbjørnsen
Don Anchise: Markus Bjørlykke (gjest