Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Non-target and suspect screening of volatile organic compounds from Scots pine and Norway spruce building materials
Get PDFWood building materials can be a source of volatile organic compounds (VOCs) in the indoor environment and increasing focus is put on classification and regulation of the use of wood building materials in Europe. The main wood related VOCs such as monoterpenes rarely pose adverse health effects for humans, but as analytical procedures become more sensitive new hazardous VOCs are detected in low concentration. There is a need for comprehensive identification of VOCs emitting from different wood building materials for indoor use. This study performed a first semi-quantitative non-target and suspect screening of VOC emissions from three important wood-based building materials in Europe. Air samples collected from emission chambers were analyzed using comprehensive two-dimensional gas chromatography coupled to time-of-flight mass spectrometry and resulting mass spectra were classified into confidence groups. A total of 84, 133 and 197 compounds were found to emit from cross-laminated timber, untreated spruce panel and untreated pine panel, respectively. Pine panel was found to emit a higher number of VOCs as well as higher concentrations of most VOCs compared to the spruce building materials. Several new VOCs were detected in the emission profile of pine and spruce. However, they were mostly structurally similar to previously reported wood VOCs. Two compounds of concern emitting from all three wood building materials were furfural and (E)-2-octenal, as these have been classified as group 2 carcinogen and potent eye irritant, respectively.Non-target and suspect screening of volatile organic compounds from Scots pine and Norway spruce building materialspublishedVersio
Genetic transmission, self-fertilization, apomixis and triploidy in mixed hybridizations of sugar kelp (Saccharina latissima)
Get PDFThe kelp species Saccharina latissima is gaining attention due to the growing interest in kelp cultivation in Europe and North America. The current common practice of propagation is to generate seedlings through mixed hybridization of individuals collected from the wild. However, virtually nothing is known about rates of self-fertilization, apomixis, and unintended selection in this process. Moreover, efforts to develop genetic material suitable for cultivation remain limited. We conducted a selection experiment to test how mixed hybridization and selection could be used for initial breeding for large-size S. latissima sporophytes. We mixed spores from 159 wild sporophytes to produce an F1 generation. Approximately 800 offspring were phenotyped and genotyped using “genotyping by sequencing” (GBS). Then, 25 large-sized individuals were selected as parents for an F2selected population, while 25 random individuals served as parents of an F2control population. Approximately 800 individuals from F2selected and 200 individuals from F2control were phenotyped and genotyped. Parentage assignment revealed considerable variation in transmission between parents. Selfing rates exceeded expectations under random mating in F2selected (0.10), and particularly in F2control (0.73), where it led to high inbreeding levels (FIS = 0.16) and contributed to reducing the expected heterozygosity from 0.20 to 0.18. In F1, 4 % of the sporophytes were apomictic, while in F2selected and F2control the fraction of apomictic sporophytes was 0 % and 1 %, respectively. Additionally, spontaneous triploid offspring were identified on the basis of GBS data at a rate of 0.3 %–0.6 %. We discuss implications of our results for practical propagation and breeding of S. latissima.Genetic transmission, self-fertilization, apomixis and triploidy in mixed hybridizations of sugar kelp (Saccharina latissima)publishedVersio
Lumbosakral overgangsvirvel hos hund
Get PDFDet har vært økende oppmerksomhet rundt lumbosakral overgangsvirvel (LTV) blant både hundeeiere og oppdrettere. Samtidig mangler det kunnskap om den kliniske betydningen og arveligheten av LTV. Dette doktorgradsprosjektet undersøker forekomsten, den kliniske betydningen og arveligheten av LTV. Hovedfunnene er oppsummert nedenfor:
Forekomsten av LTV varierte betydelig mellom raser, fra 9,5 til 46,2 %. Variasjonen mellom rasene indikerer en genetisk komponent. En signifikant sammenheng mellom LTV type 2 og type 3 og utvikling av mild og alvorlig hofteleddsdysplasi ble også observert.
En asymmetrisk LTV var assosiert med ulik lengde på iliosakralleddene, der det korteste iliosakralleddet var posisjonert mer kaudalt. Dette fører til en redusert avstand mellom iliosakralleddet og hofteleddet, noe som resulterer i en redusert vektarm og dermed reduseres momentet gjennom iliosakralleddet. Dette kan forklare hvorfor det korteste iliosakralleddet ikke blir overbelastet. Derimot kan det motsatte iliosakralleddet bli overbelastet på grunn av den lengre avstanden og svak pseudo-artikulering.
Hos hunder med asymmetrisk LTV, er det en tendens til rotasjon av LTV segmentet, som igjen er assosiert med en kontrarotasjon fra bekkenet. Denne kontrarotasjonen kan sees på som en måte å rette ut korsryggen og bekkenet. En slik vridning av bekkenet og sakrum kan predisponere for DLSS. Det asymmetriske LTV-segmentet kan dermed påvirke bekkenets rotasjon og indirekte bidra til en asymmetrisk HD-grad.
LTV type 2 og type 3 er assosiert med DLSS, og kliniske tegn oppstår i en yngre alder enn hos hunder uten LTV.
Arveligheten av LTV var lav til moderat, noe som viser at det kan være et potensiale for genetisk forbedring gjennom systematisk seleksjon av avlshunder.In recent years, concerns about lumbosacral transitional vertebra (LTV) have grown among dog owners and breeders. However, there is a lack of knowledge regarding the clinical implications and heritability of LTV. Therefore, giving dog owners and breeders correct advice based on scientific information has been difficult. This thesis addresses the occurrence, clinical implications and heritability of LTV. The main findings are listed below.
The LTV prevalence in the investigated breeds varied from 9.5% to 46.2%, and the breed differences suggest a genetic component. A significant association between LTV types 2 and 3 and the development of mild and severe CHD was found.
An asymmetric LTV is associated with uneven sacroiliac joint lengths. The shorter sacroiliac joint is located further caudally and, thus, is at a reduced distance from the hip joint. This shorter distance decreases the lever arm, reducing the force acting on the shorter sacroiliac joint. This may explain why the shorter sacroiliac joint does not become overloaded. In contrast, the contralateral sacroiliac joint may become overloaded due to the longer distance and weak pseudo-articulation. In dogs with an asymmetrical LTV, a counter-rotation between the pelvis and the LTV segment was observed, which is believed to be a compensatory mechanism to keep the lower back straight. This twisting of local anatomy might increase the risk of developing degenerative lumbosacral stenosis (DLSS). The asymmetrical LTV likely influences pelvic rotation, which may indirectly contribute to the development of asymmetrical canine hip dysplasia (CHD).
LTV types 2 and 3 were associated with DLSS, and clinical signs appear at a younger age than observed for dogs without LTV.
The estimates of the heritability of LTV were low to moderate among the breeds evaluated, indicating a potential for genetic improvement through systematic breeding
Norwegian farmers' collective actions as means of promoting their economic interests
Get PDFIncome-wise, Norwegian farmers have been lagging behind other groups in society with which they compare themselves. This is one reason why farmers act collectively to advocate for better economic conditions. The purpose of this thesis is to identify how two farmers' organizations promote farmers’ economic interests through negotiated agreements with the state. To do so, the literature review method was applied. The political economy analysis was used to answer the research question. The findings demonstrate that farmers promote their economic interests through participation in the annual agricultural agreement, policymaking work related to the agricultural sector, and farmers-led protests as a strategy to influence decisions related to farmers.B-D
Meldeplikt som skogpolitisk virkemiddel
Get PDFDenne studien undersøker hvordan meldeplikt er hjemlet i norsk skogbrukslovgivning, hvordan
ordningen praktiseres i Norge, og hvilke erfaringer som kan hentes fra svensk forvaltningspraksis.
Meldeplikt er et juridisk virkemiddel som gir kommunene adgang til å pålegge skogeiere å melde inn
planer for hogst etter §11 i skogbruksloven. Formålet er å sikre kontroll og etterlevelse av lovens krav
til bærekraftig forvaltning. I Norge er ordningen lite utbredt, og spørsmålet om innføring av meldeplikt
har vært gjenstand for politisk debatt og interessekonflikter.
For å besvare problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av skogbruksloven,
lovforarbeider, kommunale saksdokumenter og høringsuttalelser. Analysen er supplert med svenske
offentlige dokumenter som belyser erfaringene med den nasjonale ordningen, kjent i Sverige som
avverkningsanmälan. Dette har gitt grunnlag for å belyse både den juridiske forankringen av
meldeplikten og hvordan ordningen vurderes og praktiseres i fire ulike kommuner i Norge.
Resultatene fra de fire norske kommunene viser at de har et skjønnsmessig handlingsrom til å innføre
meldeplikt, men at ordningen sjelden benyttes i praksis. De kommunene meldeplikt er tatt opp til
vurdering, har det som oftest vært som en reaksjon på konkrete hendelser eller behov for økt kontroll og
veiledning. Studien avdekker tydelige interessekonflikter: Miljø- og friluftslivsorganisasjoner fremmer
meldeplikt som et virkemiddel for å sikre kontroll over hogst og miljøhensyn, mens skogeierinteressene
hovedsakelig er kritiske og oppfatter ordningen som byråkratisk og begrensende for skogbruksnæringen.
Forvaltningen har delte synspunkter, der noen aktører aktivt støtter meldeplikt, mens andre inntar en
mer avventende holdning.
Erfaringene fra Sverige viser at en nasjonal meldeplikt gir myndighetene bedre oversikt og mulighet til
å følge opp miljøhensyn før hogst. Samtidig innebærer ordningen administrativt merarbeid og redusert
fleksibilitet for skogeierne, og stiller krav til forvaltningens kapasitet til oppfølging.
Samlet peker studien på at meldeplikt som virkemiddel har begrenset utbredelse i Norge. Dersom
ordningen skal spille en større rolle i fremtidens skogforvaltning, vil det kreve tydeligere nasjonale
føringer og en mer systematisk tilnærming, da det er begrenset med erfaringer fra meldeplikt i Norge.This study examines how the obligation to mandatory reporting (meldeplikt) is established in Norwegian
forestry legislation, how the arrangement is practiced in Norway, and what lessons can be drawn from
Swedish administrative practice. Mandatory reporting is a legal instrument that grants municipalities the
authority to require forest owners to submit plans for logging under §11 in Skogbruksloven (the
Norwegian Forestry Act). The purpose is to ensure control and compliance with the Act’s requirements
for sustainable forest management. In Norway, the arrangement is rarely used, and introducing
mandatory reporting has been the subject of political debate and conflicting interests.
In order to answer the question, a qualitative document analysis has been carried out of the Forestry Act,
legislative history, municipal case documents and consultation statements. The analysis was
supplemented with Swedish public documents that shed light on experiences with the national
mandatory reporting scheme. These documents provided a basis for understanding both the legal
foundation of the notification requirement and how the scheme is assessed and practiced in four
different municipalities in Norway.
The results from the four municipalities show that they have discretionary authority to introduce
mandatory reporting, but that it is rarely applied in practice. In cases where mandatory reporting has
been considered, it has typically been in response to specific incidents or a perceived need for increased
control and guidance. The study reveals clear conflicts of interest: environmental and outdoor recreation
organizations advocate for mandatory reporting as a tool to ensure control over logging activities and
safeguard environmental considerations, while forest owner interests are largely critical and view the
arrangement as bureaucratic and restrictive for forestry operations. Public authorities hold divided
views; some actors actively support mandatory reporting, while others adopt a more cautious and wait
and-see approach.
Experiences from Sweden show that a national notification system provides authorities with better
oversight and the opportunity to address environmental concerns before logging takes place. At the same
time, the system involves increased administrative workload and reduced flexibility for forest owners,
and it places significant demands on the administrative capacity of public authorities.
Overall, the study indicates that mandatory reporting as a policy instrument has limited implementation
in Norway. If the arrangement is to play a more prominent role in future forest management, clearer
national guidelines and a more systematic approach will be required, given the limited experience with
mandatory reporting in Norway
Rehabilitering eller riving? En analyse av beslutningsfaktorer i offentlige byggeprosjekter i Oslo kommune
Get PDFStudien undersøker beslutningstaking i offentlige byggeprosjekter der valget står mellom å rehabilitere et eksisterende bygg eller rive det for å bygge nytt. Formålet er å avdekke hvorfor rehabilitering ikke velges oftere, ved å identifisere hvilke faktorer som påvirker slike beslutninger og hvordan beslutningsprosessen er strukturert. Det teoretiske rammeverket omfatter relevant beslutningsteori og tidligere forskning faktorer somfører til valget om enten rehabilitering eller riving. Videre beskrives Oslo kommunes investeringsregime med konseptvalgutredning (KVU), som skal sikre en strukturert og rasjonell evaluering av alternativer i tidligfasen. Metodisk benyttet studien et eksplorativt multiple-case-design med 46 offentlige prosjekter i Oslo. Den fulgte en sekvensiell mixed-method tilnærming som kombinerte kvantitative og kvalitative data: prosjektdokumenter ble analysert, en spørreundersøkelse blant involverte prosjektledere og -utviklere, og to dybdeintervjuer supplerte datagrunnlaget. En binær logistisk regresjonsanalyse ble anvendt for å avdekke statistiske sammenhenger.
Hovedfunnet viser at funksjonelle krav og behov er den mest avgjørende faktoren for at en bygg rives. Hvis et bygg ikke kan tilpasses moderne funksjonskrav eller nye behov, ender valget som oftest med riving og nybygg. Byggets tekniske tilstand er også en faktor av betydning, men med en lavere signifikans. Økonomi alene var derimot ikke utslagsgivende, og antagelsen om at rehabilitering generelt er for kostbart ble ikke bekreftet. Vern av bygg utgjorde den vanligste årsaken til rehabilitering. Miljø- og klimahensyn viste se å være lite betydelig, men kan få økt betydning fremover med økende bærekraftfokus.
Samlet sett påvirkes utfallet både av det formelle beslutningsregimet og av prosjektspesifikke forhold. KVU-prosessen legger opp til en rasjonell beslutningsgang, men strenge rammer kan begrense alternativene og hindre optimale valg. I tillegg påvirker menneskelige deskriptive faktorer beslutningene. Resultatene tyder på at beslutningsprosessene bør åpne for bredere utredninger og større fleksibilitet. Økt fokus på bygningers tilpasningsdyktighet, tilpassing av behov til allerede eksisterende bygg og miljøhensyn kan gjøre rehabilitering til et mer attraktivt alternativ i fremtidige prosjekter
Lean som strategisk verktøy i prosessindustrien – En kvalitativ case studie
Get PDFLean-tankesettet har etablert seg som et viktig rammeverk for organisasjoner som ønsker å forbedre kvalitet, effektivitet og fleksibilitet. Prosessindustrien kjennetegnes av store produksjonsvolum og standardiserte prosesser som innebærer en kontinuerlig produksjonsprosess. Dette er i kontrast til diskret produksjon hvor det er klart definerte produksjonstrinn. I denne avhandlingen blir det sett nærmere på hvordan Lean fungerer som et strategisk rammeverk hos Kronos Titan, finne fordeler og utfordringer og identifisere forbedringspotensial. Dette er problemstillingen vi ønsker å besvare:
Hvordan fungerer Lean som strategisk rammeverk hos Kronos Titan, er det et forbedringspotensial og hvilke fordeler og utfordringer har implementeringen medført?
I teoridelen har vi presentert Lean, sentrale Lean-verktøy og ulike former for sløsing. Dette er en del av det teoretiske rammeverket som oppgaven bygger på. Studien benytter en kvalitativ metode som er basert på semistrukturerte intervjuer, med relevante personer i selskapet. Funnene viser at Lean har bidratt til økt bevissthet rundt sløsing og forbedret prosessene i produksjonen. Det blir samtidig avdekket at det er et forbedringspotensial som selskapet burde jobbe videre med. Det kommer også frem utfordringer knyttet til at noen ansatte er skeptiske til Lean, det er vanskelig å opprettholde Lean-kompetansen og Lean er tidskrevende, noe som gjør at tiden ikke strekker til ved siden av vanlig arbeid.
En viktig del av studien har vært å identifisere hvordan Lean kan skape et forbedringsmiljø som hele tiden er i utvikling. Det går ut på at Lean ikke bare skal være et verktøy for å kutte kostnader, men som en kultur for kontinuerlig læring. For at Lean skal fungere skikkelig må det skapes en felles forståelse.
Studien viser innsikt i kompleksiteten av Lean-implementeringen. Det er forskjellige ting som er avgjørende blant annet kommunikasjon, påvirkning og involvering. Dette viser viktigheten av å forstå de menneskelige faktorene som kan påvirke hvordan Lean-prinsippene blir mottatt og gjennomført i praksis. Funnene viser likheter med tidligere forskning på Lean. Samtidig gir det læringspunkter for organisasjoner som ønsker å gjøre lignende endringer i framtiden.The Lean mindset has established itself as an important framework for organizations that want to improve quality, efficiency and flexibility. The process industry is characterized by large production volumes and standardized processes that involve a continuous production process. This contrasts with discrete production, where there are clearly defined production steps. In this thesis, we look more closely at how Lean functions as a strategic framework at Kronos Titan, find advantages and challenges and identify improvement potential. This is the question we want to answer:
How does Lean work as a strategic framework at Kronos Titan, is there an improvement potential and what advantages and challenges has the implementation caused?
In the theoretical part, we have presented Lean, key Lean tools and various forms of waste. This is part of the theoretical framework on which the thesis is based on. The study uses a qualitative method based on semi-structured interviews with relevant people in the company. The findings show that Lean has contributed to increased awareness of waste and improved processes in production. It is also revealed that there is potential for improvement that the company should continue to work on. Challenges are also identified related to some employees being skeptical of Lean, it is difficult to maintain Lean competence and that Lean is time-consuming, which means that there is not enough time to do it outside of regular work.
An important part of the study has been to identify how Lean can create an improvement environment that is constantly evolving. The idea is that Lean should not only be a tool for cutting costs, but as a culture of continuous learning. For Lean to work properly, a common understanding must be created.
The study provides insight into the complexity of Lean implementation. There are various things that are crucial, including communication, influence and involvement. This shows the importance of understanding the human factors that can affect how Lean principles are received and implemented in practice. The findings show similarities with previous research on Lean. At the same time, it provides learning points for organizations that want to make similar changes in the future
Alternative matnettverk i Oslo: Sosio-økologisk løft for matsystemet eller kul middelklassetrend?
Get PDFVi står i dag overfor økende urbanisering og globale utfordringer knyttet til verdens matsystem. Det er bred enighet om behovet for en transformasjon av matsystemet, og alternative matnettverk (AMN) har vokst frem som en reaksjon på dette. Disse initiativene blir ofte fremstilt som mer bærekraftige – både miljømessig og sosialt – men kritiseres også for elitisme og begrenset bidrag til matsikkerhet. Denne oppgaven tar for seg hvorvidt alternative matnettverk i Oslo – med fokus på direkte handel, andelslandbruk og felleshager – kan styrke sosio-økologisk bærekraft i matsystemet. Studien vektlegger AMNs utfordringer og muligheter, betydning for lokalsamfunn og marginaliserte grupper, og bidrag til matsikkerhet i Oslo.
Resultatene fra intervjuer og dokumentanalyse tyder på at AMN i Oslo fremmer folkehelse, matsikkerhet, kunnskapsbygging og økologisk bærekraft, men står overfor utfordringer knyttet til organisering, ressursmangel og politiske barrierer. Direktehandelsinitiativet REKO-ringen og andelslandbruk oppleves å være mest tilgjengelig for ressurssterke, mens felleshager har en viktig sosial rolle, også for marginaliserte grupper. AMN har potensial for å bygge opp lokal matproduksjon og motstandsdyktige distribusjonssystemer, men det er usikkert om de kan oppskaleres til å bli et reelt alternativ til den konvensjonelle matverdikjeden. Økonomisk bærekraft for produsenter og tilgjengelighet er sentrale utfordringer. For å lykkes krever AMN økt politisk støtte og bedre integrering i by- og matsystemplanlegging. Ikke minst trengs det endringer i grunnleggende samfunnsstrukturer, ved å gi befolkningen tid, kapasitet og insentiver til å ta et større ansvar for maten.We are currently facing increasing urbanization and global challenges related to the world’s food system. There is broad consensus on the need for a food system transformation, and alternative food networks (AFNs) have emerged as a response to this. These initiatives are often presented as more sustainable – both environmentally and socially – but are also criticized for elitism and limited contribution to food security. This thesis examines whether alternative food networks in Oslo – focusing on direct trade, community-supported agriculture, and community gardens – can strengthen the socio-ecological sustainability of the food system. The study emphasizes AFNs’ challenges and opportunities, their significance for local communities and marginalized groups, and their contribution to food security in Oslo.
Findings from interviews and document analysis indicate that AFNs in Oslo promote public health, food security, knowledge building, and ecological sustainability, but face challenges related to organization, resource scarcity, and political barriers. The direct trade initiative “REKO-ringen” and community-supported agriculture are perceived as most accessible to the well-resourced, while community gardens play an important social role, also for marginalized groups. AFNs have the potential to strengthen local food production and resilient distribution systems, but it remains uncertain whether they can be scaled up as a viable alternative to the conventional food value chain. Key challenges include economic sustainability for producers and accessibility. To succeed, AFNs require greater political support and better integration into city and food system planning. Most importantly, changes in fundamental societal structures are needed, providing the population with time, capacity, and incentives to take a greater responsibility for our food
Effekt av oppstraums kantsone, mesohabitat og lokalt habitat på yngeltettleik og -vekst hos sjøaure (Salmo trutta) i 10 sidebekkar til Verdalselva
No full textKantvegetasjon spelar ei avgjerande rolle for både akvatiske og terrestriske økosystem og samspelet mellom desse. Intakt kantvegetasjon bidreg med viktige økosystemtenester som å stabilisere vasstemperatur, kontrollere flaum og redusere erosjon, filtrere avrenning og tilby næring og skjul for både akvatiske og terrestriske organismar. Tapet av slike soner, særleg som følgje av menneskeleg aktivitet, truar naturmangfaldet og fører til kaskadeeffektar i vassdraga. Sjøauren som er avhengig av gode vilkår i bekkane truast av både habitatendringar og klimaendringar. Det lokale miljøet som aureyngelen lev i og dei drivande evertebratane som dei lev av er i stor grad påverka av oppstraums habitat i bekken og oppstraums kantsonetilhøve. I denne studien vert derfor den kombinerte effekten av lokale og oppstraums habitat- og kantsonetilhøve på både yngeltettleik og -storleik studert.
Denne studien undersøker korleis kantsonetilstand og andre habitatforhold påverkar tettleik samt lengde av aureyngel (0+). Både oppstraums og lokale kvalitetselement for habitat er inkludert. I tillegg er effekt av tettleik av einpluss ein del av analysane. Studien kombinerer yngeltettleiksdata frå elektrofiske, kartlegging av habitat samt mesohabitatstrukturar og registrering av kantvegetasjon.
Resultata syner at både lokale og oppstraums habitatelement påverkar tettleik og lengde av 0+. Tettleiken var høgst i grunne, smale bekkar med stor substratstorleik, lite kulpar og med god tilgang på skjul og vegetasjon. For 0+-lengde var det interaksjonen mellom kantvegetasjon og del rennande vatn 100 meter oppstraums som utgjorde dei viktigaste effektane av oppstraumshabitat. Aukande mengde kantvegetasjon og stor del rennande vatn hadde positiv innverknad på lengde av 0+, men ved total mangel på kulpar vart effekten av intakt kantsone redusert.
Desse funna gir verdifull innsikt i korleis ulike habitatfaktorar verkar saman og påverkar tidlege livsstadier hos aure. Resultata understrekar behovet for heilskapleg forvaltning av kantsoner, der både lokale og oppstraums forhold blir tekne omsyn til. Bevaring og restaurering av kantvegetasjon, i tillegg til andre tiltak kan vere avgjerande for å oppretthalde livskraftige aurebestandar i eit klima og landskap i endring
Same same, but different? Forståelse og bruk av arealnøytralitet i norsk kommuneplanlegging
Get PDFI flere år har vitenskapen vært tydelig på at bærekraftig arealbruk er en av nøkkelfaktorene i kampen mot klimaendringer, og den viktigste enkeltfaktoren i arbeidet med å stanse tapet av natur og biologisk mangfold. Som en reaksjon på den nylige oppmerksomheten nedbygging av natur har fått i Norge, har flere kommuner valgt å innføre prinsippet om «arealnøytralitet» i sin kommuneforvaltning. Men per i dag finnes det fortsatt ingen standardiserte metoder for hvordan arealnøytralitet skal forstås eller gjennomføres i en norsk setting. Dette har medført at kommune selv har kunnet bestemme hva de legger i begrepet og hvilke praksiser de ønsker å føre.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan arealnøytralitet har blitt definert og praktisert i to norske kommuner som har innført prinsippet. I tillegg til å kartlegge hvordan prinsippet om arealnøytralitet defineres og praktiseres blant lokale planmyndigheter, forsøker også oppgaven å forklare hvorfor ulike tolkninger og praksiser har oppstått.
Masteroppgaven er en komparativ casestudie av Nordre Follo og Stavanger kommune. Den bruker kvalitative metoder bestående av dokumentstudier av kommunenes plandokumenter og saksfremlegg, samt semistrukturerte dybdeintervjuer av planleggere og naturforvaltere i de to case-kommunene. Forskningsdesignet som brukes i studien er både deskriptivt og eksplorerende ved at den beskriver, samt utforsker hvordan arealnøytralitet brukes i norske kommuner. Samtidig er forskningsdesignet også delvis diagnostisk ved at den prøver å identifisere hvorfor arealnøytralitet eksisterer i den formen den gjør i de to kommunene. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på oversettelsesteori, organisasjonsteori for offentlig sektor, kontekstens og lokaliseringens betydning for bærekraftig arealbruk, og betydningen av politisk vilje i kommunal planlegging. Gjennom en litteraturstudie av tidligere forskning om arealnøytralitet og lokalisering av FNs bærekraftsmål, forsøker oppgaven også å identifisere bakenforliggende drivkrefter av arealnedbygging. Masteroppgaven vil dermed være et bidrag til debatten om bærekraftig arealbruk og arealforvaltning ved å vise problematikken om arealbruk fra et norsk planleggingsperspektiv.
På bakgrunn av det teoretiske rammeverket, litteraturgjennomgangen og resultatene fra analysen, argumenterer oppgaven for at ulike definisjoner og praksiser av arealnøytralitet i Norge (og internasjonalt) er et resultat av tre overordnede faktorer: lokal kontekst, de lokale politikernes vilje og engasjement for prinsippet, og tilgang på kunnskap og ressurser i administrasjonen. Oppgaven argumenterer også for at selv om det er kommunenes ansvar å minimere sine naturinngrep, så har overordnede myndigheter også en viktig rolle i hvordan arealbruken i landet kan foregå på en mer effektiv og bærekraftig måte. Lignende resultater har også blitt observert i internasjonal forsking om både arealnøytralitet og om implementeringen av FNs bærekraftsmål i lokale settinger.For several years, science has been clear that sustainable land use is one of the key factors in the fight against climate change, and the most important single factor in efforts to halt the loss of nature and biological diversity. In response to the recent attention that land development has received in Norway, several municipalities have chosen to adopt the principle of “land degradation neutrality” (“arealnøytralitet”) in their municipal practices. However, to this date, there are no standardized methods on how land degradation neutrality should be understood or implemented in a Norwegian context. This has resulted in municipalities being able to determine for themselves what they include in the concept, and which practices they wish to pursue.
This master’s thesis examines how land degradation neutrality has been defined and practiced in two Norwegian municipalities that have adopted the principle. In addition to mapping how the principle of land degradation neutrality is defined and practiced among local planning authorities, the thesis also seeks to explain why different interpretations and practices have emerged.
The thesis is a comparative case study of Nordre Follo and Stavanger municipality. It employs qualitative methods consisting of document studies of the municipalities’ planning documents and case reports, as well as semi-structured, in-depth interviews with planners and nature managers (naturforvaltere) in the two municipalities. The research design used in the study is both descriptive and exploratory, as it describes and explores how land degradation neutrality is used in Norwegian municipalities. At the same time, the design is partially diagnostic, as it is aiming to identify why land degradation neutrality exists in the form it does in the two case-municipalities. To achieve this, the thesis’s theoretical framework is based on translation theory, organizational theory for the public sector, the significance of context and localization for sustainable land use, and the importance of political will in municipal planning. Through a literature review of previous research on land degradation neutrality and the localization of the UN Sustainable Development Goals, the thesis also aims to identify underlying drivers of land degradation. By doing this, the thesis aims to contribute to the debate on sustainable land use and land management, by highlighting the issues of land use from a Norwegian planning perspective.
Based on the theoretical framework, literature review, and the results from the analysis, the thesis argues that different definitions and practices of land degradation neutrality in Norway (and internationally) are the result of three overarching factors: the local context, the willingness and engagement of local politicians regarding the principle, and the access to knowledge and resources within the administration. The thesis also argues that although it is the municipalities’ responsibility to minimize their impacts on nature, superior authorities also play an important role in how land use can be carried out in a more effective and sustainable way across the country. Similar findings have also been observed in international research on both land degradation neutrality and the implementation of the UN Sustainable Development Goals in local settings