Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Impact of Temperature on Lentiviral Transduction in Atlantic salmon (Salmo salar) cells
Get PDFThe capacity to investigate the genetic basis of phenotypes in non-model species such as Atlantic salmon (Salmo salar) has improved thanks to recent advancements in genomic technologies, especially CRISPR-based genome editing. Large-scale CRISPR-based screening is proven to be a powerful tool to investigate genome-phenotype associations and could prove invaluable in studying the Atlantic salmon gene-biology association. However, genomic approaches are complicated by the complex nature of the Atlantic salmon genome, in addition to the potential genomic incompatibilities of applying mammalian-based transduction systems to the cold-adapted species. Given these challenges, optimising strategies for viral transduction of Atlantic salmon cells requires careful consideration of different effects. One such effect is temperature, which plays a crucial role in various biological processes, including viral transduction efficiency. Therefore, this study investigates how temperature affects Atlantic salmon's lentiviral transduction efficiency. By examining temperature variations, we aim to determine their impact on viral uptake, genome integration, and overall effectiveness on transduction efficiency.
To document the effect of elevated temperatures on the fitness of Atlantic salmon cells, the thermal tolerance of Atlantic salmon fibroblast cell line is systematically characterised by monitoring growth rates across a gradient of temperatures. Thus, potential temperature candidates are established by determining the optimal range for transduction that still supports cellular viability without inducing detrimental stress responses. Following, the selected temperatures are used to assess the effect of temperature on lentiviral efficiency in Atlantic salmon cells.
Building on these findings, the result reveals a distinct temperature-dependent effect on the early stages of lentiviral infection in Atlantic salmon cells, particularly affecting viral entry and reverse transcription. However, while initial infection appears successful, long-term analysis suggests deficient incorporation of lentiviral payloads into the salmon genome. These findings highlight potential incompatibilities between the mammalian-based lentiviral system and the Atlantic salmon genome, which may stem from nuclear transport or genome integration incompatibilities. To overcome these challenges, further research is needed to clarify the molecular mechanisms that govern lentiviral genome incorporation in Atlantic salmon cells
Winter maintenance in urban areas : consequences for the environment and spring cleaning
Get PDFDenne oppgaven handler om hva vintervedlikehold gjør med miljøet i norske byområder. Hver vinter strøs det store mengder salt og sand på veiene, og det kjøres brøytemaskiner nærmest døgnet rundt. Det er nødvendig for å sikre framkommelighet – men det setter også spor.
Salt havner i jord, grøfter og vassdrag, og kan påvirke både planter, jordliv og vannkvalitet over tid. Når snøen smelter om våren, ligger det igjen store mengder strøgrus langs veikantene. Trafikken knuser grusen til fint støv, og på tørre dager virvles det opp og legger seg som et synlig lag på byflater og fasader.
Gjennom oppgaven har jeg sett på hvordan dette påvirker luft, vann og bymiljø. Jeg har brukt rapporter og fagstoff fra blant annet Statens vegvesen, NILU og Miljødirektoratet for å få et mest mulig realistisk bilde. Målet har vært å forstå hva utfordringene faktisk består i – og hvilke grep som kan gjøre en forskjell.
Flere løsninger finnes allerede. Bedre planlegging av vinterdriften, smartere bruk av salt, raskere vårrengjøring og tilrettelegging for piggfrie dekk er tiltak som fungerer. I tillegg bør vi tenke nytt om hvordan vi bygger og vedlikeholder byrom: bruke løsninger som gjør det enklere å håndtere snø, unngå oversvømmelser og sikre god funksjon selv på de kaldeste dagene.
Oppsummert viser oppgaven at god vinterdrift handler om mer enn bare å rydde vei. Det handler også om miljø, økonomi og hvordan vi vil at byene våre skal fungere – året rundt.This thesis explores how winter road maintenance affects the environment in Norwegian urban areas.
Every winter, large amounts of salt and sand are spread across the roads, and snowplows are out nearly around the clock. This is necessary to keep roads safe and accessible — but it also leaves a mark.
Salt ends up in soil, ditches, and water bodies, and over time it can affect plants, soil life, and water quality. When the snow melts in spring, large amounts of leftover grit remain along the roads. Traffic crushes this material into fine dust, which gets stirred up on dry days and settles as a visible layer on city surfaces and building facades.
Throughout this project, I’ve looked at how winter maintenance impacts air, water, and the urban environment. I’ve used reports and professional literature from sources such as the Norwegian Public Roads Administration, NILU, and the Environment Agency to build a realistic understanding. The goal has been to identify the real challenges — and what steps can actually make a difference.
Several solutions already exist. Better planning, smarter salt use, quicker spring cleaning, and promoting studless tires are proven measures. In addition, we need to rethink how we design and maintain urban spaces: use materials and layouts that make it easier to manage snow, prevent flooding, and ensure that cities function well even on the coldest days.
In summary, this thesis shows that good winter maintenance is about more than just clearing snow. It’s also about the environment, the economy, and how we want our cities to work — all year round.B-L
Co-Creating Inclusive Public Spaces for Children and Youth
No full textDenne masteroppgaven utforsker hvordan man kan skape inkluderende offentlige rom, med et særlig fokus på barn og unge. Oppgaven tar utgangspunkt i begrepet «co-creation», som oversettes til samskaping på norsk. Begrepet samskaping kan i norsk sammenheng ha andre betydninger, men i denne oppgaven handler det om samskaping som medvirkningsmetode. Denne metoden ble brukt til å designe en midlertidig lekeplass på Økern Torgvei 2 i Oslo, et ubenyttet gruslagt område ved en midlertidig svømmehall. Økern er en del av Hovinbyen, et av Oslos største transformasjonsområder, der store fremtidsvisjoner og byggeprosjekter ofte overskygger behovene til dagens lokalsamfunn. I kontrast til dette foreslår oppgaven et småskalaprosjekt som kan bidra positivt for barn og unge i en midlertidig fase før permanente tiltak er på plass.
Gjennom samskaping, en medvirkningsmetode som vektlegger samarbeid og felles eierskap, ble lokalbefolkningen involvert i designprosessen. Eksisterende medvirkningsmateriale fra nærliggende prosjekter dannet grunnlaget for det første utkastet. En fysisk 3D-modell av området ble bygget på bakgrunn av denne informasjonen og ble brukt som verktøy for å støtte konkrete og forståelige tilbakemeldinger. Deretter gjennomførte jeg tre workshops i detaljprosjekteringen: to med barn fra nærliggende skoler og én med en mor til et barn med funksjonsnedsettelser, for å sikre universell utforming.
Oppgaven viser at samskaping kan gi reell innflytelse når det brukes på riktig tidspunkt i designprosessen – når prosjektet er konkret nok til å diskuteres, men fortsatt åpent for endringer. Jeg fant også at gjenbruk av tidligere medvirkningsmateriale er et verdifullt, men lite brukt verktøy som både kan styrke designkvalitet og redusere medvirkningstretthet, noe som er særlig relevant i transformasjonsområder.
Designet jeg har utviklet legger til rette for både aktiv og inkluderende lek, og forsøker å møte et bredt spekter av brukerbehov. Selv om ikke alle elementer er tilgjengelige for alle, er det lagt vekt på å tilby noe for alle – et viktig bidrag til sosial bærekraft i lokalmiljøet.This master’s thesis explores universal design and inclusive public space, with a particular focus on children and youth. The project centers on the co-creation of a temporary playground at Økern Torgvei 2 in Oslo, currently an unused gravel site adjacent to a temporary swimming facility. Økern is part of Hovinbyen, one of Oslo’s largest transformation areas, where major development projects often overshadow the needs of the present-day community. In contrast, this thesis proposes a small-scale, temporary intervention aimed at improving local quality of life while larger visions remain unrealized.
Through co-creation - a participatory design method emphasizing collaboration and shared authorship - I engaged local users in the design process. Existing participation material from nearby projects formed the foundation of the initial concept. These were followed by three workshops during the detailed design phase: two with children from nearby primary schools and one with the parent of a child with disabilities, to address needs related to universal design. A physical 3D model of the site was used as a tool to facilitate discussion and support concrete, grounded input.
The thesis demonstrates that co-creation can offer real influence when implemented at the right moment in the process - when there is still flexibility for change, but also a tangible framework to respond to. I also found that reusing existing participation material is a valuable, underused resource that not only improves design quality but also helps combat participation fatigue - particularly relevant in transformation areas where repeated consultation can lead to disengagement.
The playground design emphasizes both inclusive and active play, accommodating a wide range of user needs and preferences. While not every element is universally accessible, the approach reflects a commitment to social sustainability by offering something for everyone. The project ultimately argues for a more strategic, efficient, and meaningful use of co-creation in the planning and design of public spaces
Forretningsmodeller for eiendomsutvikling i lys av EUs taksonomi
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan små- og mellomstore eiendomsselskaper i Oslo- regionen tilpasser sine forretningsmodeller til det grønne skiftet og kravene i EUs taksonomi. Bakgrunnen for oppgaven er at eiendomsbransjen, som står for en betydelig andel av klimagassutslipp og ressursforbruk, nå må balansere økonomisk lønnsomhet med samfunnsansvar. EUs taksonomi og skjerpede krav til bærekraftig utvikling har introdusert nye spilleregler som utfordrer, men som også gir nye muligheter for innovasjon og grønn konkurransekraft.
Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan innovasjon og kreativitet kan bidra til å møte de avveiingene som oppstår mellom økonomisk avkastning og bærekraft, og hvordan dette gjenspeiles i forretningsmodellene til små og mellomstore aktører innen næringseiendom. Problemstillingen som undersøkes er:
Hvordan og i hvilken grad adresserer forretningsmodeller det grønne skiftet og EUs taksonomi? Hvordan følges disse i praksis, og hvilke hindringer og muligheter oppstår når selskapene forsøker å balansere økonomisk lønnsomhet og samfunnsansvar gjennom bærekraftige løsninger?
Fire forskningsspørsmål strukturerer analysen:
*
Hvordan tilpasses forretningsmodeller til kravene i EUs taksonomi og det grønne skiftet?
*
Hvilke eksogene faktorer påvirker implementeringen av grønne løsninger og hvilke barrierer
oppstår?
*
Hvordan balanserer selskapene økonomisk lønnsomhet og samfunnsansvar?
*
Hvordan påvirker EUs taksonomi beslutningsprosesser og strategiske valg?
Oppgaven bygger på kvalitative caseintervjuer og dokumentanalyse av fem selskaper, og analyserer funnene gjennom tre teoretiske rammeverk: Ostroms IAD, eiendomsteoriens sekvensmodell og Business Model Canvas. Funnene viser at alle selskapene påvirkes av taksonomien, men på ulike måter. Noen har integrert bærekraft som strategisk kjerne, mens andre tilpasser seg mer reaktivt. Taksonomien fremstår som en driver for endring, men oppleves også som kompleks og ressurskrevende. Barrierer inkluderer usikker lønnsomhet, regelverksforståelse og kompetansemangel, mens mulighetene ligger i grønn profilering, tilgang til kapital og markedstilpasning.
Et sentralt funn er at bærekraft ikke bare kan reduseres til tekniske tiltak som energieffektivisering eller miljøsertifisering. Det handler også om kultur, lederskap og evne til nytenkning. Små og mellomstore aktører har – til tross for begrensede ressurser – et særskilt handlingsrom, fordi de ofte står nær prosjektene og har korte beslutningslinjer. Dette gjør dem i stand til å teste og implementere bærekraftige løsninger raskt og fleksibelt.
Konklusjonen er at små- og mellomstore eiendomsselskaper har et reelt potensial til å fungere som drivere i det grønne skiftet. Men for å lykkes trenger de bedre verktøy, økt kompetanse og støtteordninger som gjør det lettere å ta bærekraftige valg. Bærekraft må forstås som en strategisk og verdidrevet praksis – ikke bare som miljøhensyn, men som en integrert del av langsiktig verdiskaping. I dette bildet fungerer EUs taksonomi både som et regulatorisk rammeverk og som et strategisk verktøy for endring.This master’s thesis explores how small and medium-sized real estate companies in the Oslo region adapt their business models to the green transition and the requirements of the EU Taxonomy. The backdrop for this study is the real estate sector’s significant contribution to greenhouse gas emissions and resource consumption, and the increasing need to balance economic profitability with social responsibility. The EU Taxonomy and stricter demands for sustainable development have introduced new rules of the game—posing challenges, but also creating new opportunities for innovation and green competitiveness.
The aim of this thesis is to investigate how innovation and creativity can help address the trade-offs between financial returns and sustainability, and how these dynamics are reflected in the business models of small and medium-sized actors in commercial real estate. The central research question is:
How and to what extent do business models address the green transition and the EU Taxonomy? How are these frameworks implemented in practice, and what challenges and opportunities arise as companies seek to balance profitability and responsibility through sustainable solutions?
The analysis is structured around four research questions:
*
How are business models adapted to the requirements of the EU Taxonomy and the green transition?
*
What exogenous factors influence the implementation of green solutions, and what barriers arise?
*
How do companies balance economic profitability and social responsibility?
*
How does the EU Taxonomy influence decision-making processes and strategic choices?
The study is based on qualitative case interviews and document analysis from five companies, and the findings are examined through three theoretical frameworks: Ostrom’s Institutional Analysis and Development (IAD) framework, the property theory’s sequence model, and the Business Model Canvas. The results show that all companies are affected by the EU Taxonomy, but in different ways. Some have integrated sustainability as a strategic core, while others are adapting more reactively. The taxonomy is seen as a driver of change, yet it is also perceived as complex and resource- intensive. Key barriers include uncertain profitability, difficulty understanding regulations, and lack of expertise. Meanwhile, opportunities lie in green positioning, access to capital, and market adaptation.
A central finding is that sustainability cannot only be reduced to technical measures like energy efficiency or environmental certification. It also involves culture, leadership, and the capacity for innovation. Despite limited resources, small and medium-sized actors hold a unique strategic position. Their proximity to projects and decision-makers enables them to quickly test and implement new solutions.
The conclusion is that small and medium-sized real estate companies have real potential to act as drivers in the green transition. However, to succeed, they require better tools, enhanced competence, and supportive frameworks that make it easier to make sustainable choices. Sustainability must be understood not merely as environmental responsibility, but as a strategic and value-driven practice—one where innovation and social responsibility go hand in hand with long- term economic development. Within this context, the EU Taxonomy serves both as a regulatory framework and as a strategic tool for navigating the green transition
«Kjemiens Fotspor» - En kvalitativ studie om bruk av rammer og støttestrukturer i fysisk aktiv læring i Kjemi 1
Get PDFFlere barn og unge når ikke de anbefalte daglige aktivitetsmålene fra Helsedirektoratet. Skolen utpekes som en gunstig arena for å motvirke denne trenden, og fysisk aktiv læring (FAL) er et alternativ for å øke den fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. I denne masteroppgaven er det derfor designet et undervisningsopplegg til Kjemi 1 som fokuserer på FAL, der uterommet inkluderes som læringsarena i deler av undervisningsopplegget.
Studiens hensikt er å undersøke hvordan undervisningsopplegget «Kjemiens Fotspor», et undervisningsopplegg hvor FAL inkluderes, oppleves av elevene og faglæreren. Studiens hensikt er spesifisert gjennom forskningsspørsmålet: På hvilken måte bidrar rammer og støttestrukturer til elevens erfaringer i undervisningsopplegget «Kjemiens Fotspor»?
Studien er en enkeltcasestudie, der undervisningsopplegget «Kjemiens Fotspor» ble designet og gjennomført i én Kjemi 1 klasse. Undervisningsopplegget kombinerte repetisjonsoppgaver og fysisk aktivitet ved bruk av mobilapplikasjonen Fotspor. Data ble samlet inn gjennom en spørreundersøkelse for alle klassens elever, to fokusgruppeintervjuer med et utvalg av elevene, og et dybdeintervju med klassens faglærer. Datamaterialet ble analysert ved konvensjonell innholdsanalyse.
Resultatene viser at både elevene og faglærerne påpeker flere styrker og svakheter ved undervisningsopplegget. Elevene trekker frem variasjon til tradisjonell kjemiundervisning, gode diskusjonsoppgaver og økt fokus i undervisningen som følge av fysisk aktivitet som styrker. Faglæreren påpekte også gode diskusjoner og økt engasjement blant elevene som styrker ved undervisningsopplegget. Av svakheter påpeker elevene utfordringer knyttet til faglig støtte underveis, været og effektiviteten i undervisningsopplegget, mens faglæreren opplever å ha mindre oversikt over klassens fremdrift.
Basert på studiens resultater diskuteres rammene og støttestrukturene som var gitt i «Kjemiens Fotspor», og hvordan de bidro til elevenes opplevelse med undervisningsopplegget. Studien konkluderer med at riktige rammer og tilstrekkelig med støttestrukturer er nødvendig for vellykket inkludering av FAL i kjemiundervisningen. Sammenhengen mellom læringsarenaen og læringsutbyttet må tydeliggjøres for elevene, og støttestrukturer som veileder elevenes faglige diskusjoner må designes og videreutvikles.More children and adolescents are failing to meet the recommended daily activity levels set by the Norwegian Directorate of Health. Schools are identified as a favorable arena to counteract this trend, and Physically Active Learning (PAL) is one approach to increasing physical activity during the school day. In this master’s thesis, a teaching unit for Chemistry 1 has been designed with a focus on PAL, incorporating outdoor spaces as a learning environment in parts of the program.
The purpose of the study is to investigate how the teaching unit “Chemistry’s Footprint”, a unit that includes PAL, is experienced by students and the teacher. This purpose is specified through the research question: How do frameworks and scaffolding contribute to students’ experiences in the teaching unit “Chemistry’s Footprint”?
The study is a single-case study in which “Chemistry’s Footprint” was designed and implemented in one Chemistry 1 class. The unit combined review tasks and physical activity using the mobile application Fotspor (“Footprint”). Data was collected through a survey completed by all students in the class, two focus group interviews with selected students, and an in-depts interview with the teacher. The data material was analyzed using conventional content analysis.
The results show that both students and the teacher highlight several strengths and weaknesses of the teaching unit. Students point to variation from traditional chemistry instruction, well-designed discussion tasks, and increased focus due to physical activity as strengths. The teacher also noted positive discussions and increased student engagement as benefits. As for weaknesses, students reported challenges related to academic scaffolding during the activities, weather conditions, and the overall efficiency of the program, while the teacher experienced having less oversight of the class’s progress.
Based on the results, the study discusses the frameworks and scaffolding provided in “Chemistry’s Footprint”, and how they contributed to the students’ experiences with the unit. The study concludes that appropriate frameworks and sufficient support structures are necessary for the successful inclusion of PAL in chemistry education. The connection between the learning environment and the learning outcomes must be clarified for the students, and support structures that guide students’ academic discussions must be designed and further developed
Teknisk utreder sin veiledning i rettsfastsettende saker i jordskifteretten
Get PDFTema for oppgaven er teknisk utreder sin veiledning i rettsfastsettene saker i jordskifteretten. For å besvare problemstillingen har oppgaven blitt gjennomført ved bruk av kvalitativ metode, der grunnlaget for empiri er intervju og litteraturstudie. Oppgaven er avgrenset til å omhandle rettsfastsettende saker, som utgjør kapittel 4 i lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m (jordskiftelova), oppgaven vil heller ikke gå inn på mekling og rettsmekling. Formålet med veiledning er å hjelpe partene med å være i stand til å ivareta egne interesser, og at saken skal få riktig avgjørelse ut fra de faktiske forholdene og de aktuelle reglene, jf. jordskifteloven § 6-16.
Oppgavens hovedproblemstilling er: Hvordan veileder teknisk utreder i de rettsfastsettende sakene? Hovedproblemstillingen blir konkretisert av tre delproblemstillinger:
* Hvilken kompetanse har teknisk utreder til å veilede?
* Hvilken erfaring har teknisk utreder med å veilede etter jordskifteloven § 6-16 og tvisteloven § 11-5?
* Hvilke forhold kan påvirke teknisk utreder sin veiledning ved de ulike jordskifterettene?
Mange tekniske utreder viser god forståelse knyttet til veiledning, men på et generelt grunnlag. På bakgrunn av teknisk utreder sin fagkompetanse og erfaring fra jordskifteretten, fremstår det som at de har gode forutsetninger til å veilede i rettsfastsettende saker. Det virker som at tekniske utredere har erfaring med å veilede etter jordskifteloven § 6-16 og tvisteloven § 11-5, men ikke at veiledning bygger konkret på lovens ordlyd og kan bygge på en mer praktisk tilnærming. Det er imidlertid vanskelig å konstatere helt konkret hvilke forhold som påvirker teknisk utreder sin veiledning. For oss virker det som at det i større grad er personavhengig og avhengig av hver enkeltes jordskifterett sine rutiner og organisering.
Vi konkluderer med at veiledningen varierer fra jordskifterett til jordskifterett, og at tekniske utredere veileder mer enn de selv tror. Veiledningen er å anse som uformell. Veiledning utføres ved ås stille spørsmål til partene om bevis og bevisets betydning. Det fremstår som at teknisk utreder veileder med varsomhet.The theme of this study revolves around the Engineer’s Guidance in Legal Clarification and Boundry Determination Cases in the Land Consolidation Court. In order to answer the research question, the study was conducted by using qualitative methods. The study is confined to addressing legal clarification and boundry determination, which constitutes chapter 4 of The Land Consolidation Act.
The purpose of the guidance is to assist the parties in being able to safeguard their interests, and to contribute to a correct ruling in the case based on the facts and the applicable rules, cf. The Land Consolidation Act § 6-16. The study’s research question is: How do engineers provide guidance in legal clarification and boundry determination cases? The main research question is specified by three sub-questions:
* What qualifications does the engineer possess to provide guidance?
* What experiences does the engineer have in providing guidance pursuant to § 6-16 in the Land Consolidation Act and § 11-5 in the Dispute Act?
* What are the differences between the various court districts regarding the engineer providing guidance, and what factors may influence these differences?
The engineers demonstrate a good general understanding and knowledge of guidance, but primarily on a general level. Based on the engineers’ expertise and experience from the Land Consolidation Court, they appear to be qualified to provide guidance in legal clarification and boundry determination cases. The engineers seem to have experience providing guidance under § 6-16 of the Land Consolidation Act and § 11-5 of the Dispute Act, though this guidance does not appear to be directly based on the formulation of the law and could benefit from a more practical approach. However, it is difficult to determine precisely which circumstances influence the engineer provides guidance. It appears to a large extent that this is dependent on the individual engineer and the routines and organization of each respective Land Consolidation Court.
We conclude that the guidance varies between the different Land Consolidation Courts, and that the engineer provides more guidance than they themselves may be aware of. This guidance is considered informal. Guidance is provided by asking the parties questions about the evidence and its significance. It appears that the engineers provide guidance with caution
What Triggers a Special Agricultural Safeguard (SSG)?: Analyzing the Use of SSGs by the EU and the US
Get PDFThe special safeguard (SSG) is an exception to the market access (MA) commitments under the World Trade Organization (WTO) Agreement on Agriculture (AoA) that has caused disagreement in WTO trade negotiations. It allows the member countries that have reserved the right to their use the imposition of heightened tariff rates on selected agricultural commodities in specified cases of a surge in import volume or a fall in import price. This thesis quantitatively analyzes the invocation of price-based SSGs by the European Union (EU) and the United States (US) during 1995-2023, and whether developing countries’ exports have been adversely affected by the price-based SSGs invoked by the EU and the US. A panel data framework is applied to a probit model for binary response to estimate the effects on the response probability, that is the probability of a SSG action being taken, from selected economic factors. The regression results suggest that real GDP, the relative import price, import growth and the COVID-19 pandemic have affected the EU’s decision to invoke a price-based SSG. The relative import price, import growth and domestic production volume are estimated to have affected the decision of the US to invoke a price-based SSG. Developing countries’ exports are implied to have been adversely affected by the price-based SSGs invoked by the EU. No such effect is found from the price-based SSGs invoked by the US
Molekylær foredling for sykdomsresistens hos jordbær
No full textThe garden strawberry, Fragaria × ananassa, is a highly popular and
economically important berry crop cultivated in various climates
worldwide. It first occurred during the 1700s in western Europe as the result
of accidental hybridization between the South American F. chiloensis and
the North American F. virginiana. These two species are adapted to vastly
different growing conditions and made F. × ananassa a genetically diverse
crop. Desirable complementary traits derived from the parent species have
enabled the selection and domestication of F. × ananassa over 300 years
breeding history.
Improved strawberry cultivars have historically been obtained through
traditional crossbreeding, where the most desirable offspring from crosses
of superior individuals are selected based on phenotypic evaluations. This
process has been relatively slow, but intensive selection significantly
increased fruit size and yield. Recently established F. × ananassa genomes
and genotyping arrays have enabled molecular breeding tools that can make
strawberry breeding more efficient.
Maintaining genetic diversity is essential for ensuring successful breeding
and long-term adaptability to emerging challenges. However, neglect of
disease resistance breeding, due to reliance on chemical treatments, has led
to reduced resistance among current strawberry cultivars. Given the
decrease in genetic diversity within breeding populations, there is an urgent
need to find new sources of resistance and other important traits.
To address this issue, a population genetics analysis of domesticated and
wild Fragaria species was performed. There was a distinct genetic
difference between F. × ananassa and its wild relatives. Cultivars clustered
into five groups that reflected breeding history, with old European cultivars
and new Californian cultivars being the most genetically separated. Despite
this, a noticeable preference for Californian cultivars in recent European
breeding was observed.
Genetic pedigree analyses revealed that many cultivars were true-to-type
and have been preserved for decades. Several other cultivars were identified
as not true-to-type, including some cultivars that may be lost forever.
Taxonomic classifications at the species and subspecies level were
confirmed, but discrepancies between the assigned taxa and the genetic
patterns were identified for some accessions. The population genetic
analysis revealed several distinct groups that may harbor valuable genetic
variation.
Powdery mildew, caused by the fungus Podosphaera aphanis, is a common
disease that many strawberry cultivars are highly susceptible to. Genetic
analysis of powdery mildew resistance in a Nordic strawberry breeding
population revealed substantial variation between accessions. Genomic
selection was evaluated for its potential to improve selection processes. A
prediction accuracy of 0.40 was achieved when genomic selection was used
to predict the powdery mildew resistance of a testing population that
differed from the training population.
The ability of strawberry cultivars to resist powdery mildew infections can
be influenced by genetic variation within P. aphanis populations. Powdery
mildew samples from various regions of Norway were thus analyzed to
identify potential genetic variation. The genetic analysis showed that there
are at least two genetically distinct P. aphanis groups in Norway. Genetic
differences between the groups could not be explained by geographic
separation, although samples from one group originated from a specific
location.
This research project shows that there are several genetically unique
strawberry groups with potential beneficial traits, that powdery mildew
resistance can be improved through genomic selection, and that at least two
genetically distinct strawberry powdery mildew groups exist.Hagejordbær, Fragaria × ananassa, er en svært populær og økonomisk
viktig kulturplante som dyrkes i ulike klimaer over hele verden. Arten
oppstod først på 1700-tallet i Vest-Europa som et resultat av tilfeldig
hybridisering mellom den søramerikanske F. chiloensis og den
nordamerikanske F. virginiana. Disse to artene er tilpasset svært ulike
vekstforhold og gjorde F. × ananassa til en genetisk mangfoldig plante.
Ettertraktede, komplementære egenskaper fra foreldreartene har muliggjort
seleksjonen og domestiseringen av F. × ananassa gjennom 300 års
foredlingshistorie.
Forbedrede jordbærsorter har historisk blitt utviklet gjennom tradisjonelle
krysninger, der de mest lovende avkom fra krysninger mellom utmerkede
individer er valgt basert på fenotypiske evalueringer. Denne prosessen har
vært relativt langsom, men intensiv seleksjon har betydelig økt
fruktstørrelse og avling. Nylig etablerte F. × ananassa genomer og
genotyping arrays har muliggjort molekylære foredlingsverktøy som kan
gjøre jordbærforedling mer effektiv.
Å opprettholde genetisk mangfold er avgjørende for å sikre vellykket
foredling og langsiktig tilpasning til nye utfordringer. Utelatelse av
sykdomsresistensforedling, på grunn av god tilgang på plantevernmidler,
har imidlertid ført til redusert resistens blant dagens jordbærsorter. Som
følge av redusert genetisk mangfold i foredlingspopulasjoner, er det et akutt
behov for å finne nye kilder til resistens og andre viktige egenskaper.
For å adressere dette ble en populasjonsgenetisk analyse av domestiserte og
ville Fragaria arter utført. Det var en tydelig genetisk forskjell mellom
F. × ananassa og dens ville slektninger. Sortene grupperte seg i fem
kategorier som reflekterte foredlingshistorien, der gamle europeiske sorter
og nye kaliforniske sorter var de mest genetisk atskilte. Likevel ble en
tydelig preferanse for kaliforniske sorter i nyere europeisk foredling
observert.
Genetiske slektskapsanalyser viste at mange sorter var sortsekte og har blitt
bevart i flere tiår. Flere andre sorter ble identifisert som ikke sortsekte,
inkludert noen sorter som kan være tapt for alltid. Taksonomiske
klassifikasjoner på arts- og underartsnivå ble bekreftet, men det ble funnet
avvik mellom taksaplasseringene og de genetiske mønstrene for enkelte
aksesjoner. Den populasjonsgenetiske analysen avdekket flere distinkte
grupper som kan inneholde verdifull genetisk variasjon.
Meldugg, forårsaket av soppen Podosphaera aphanis, er en vanlig sykdom
som mange jordbærsorter er svært mottakelige for. En genetisk analyse av
melduggresistens i en nordisk jordbærforedlingspopulasjon viste betydelig
variasjon mellom aksesjoner. Genomisk seleksjon ble evaluert for sitt
potensial til å forbedre seleksjonsprosessene. En prediksjonsnøyaktighet på
0.40 ble oppnådd når genomisk seleksjon ble brukt til å forutsi
melduggresistens i en testpopulasjon som skilte seg fra
treningspopulasjonen.
Jordbærsorters evne til å motstå meldugginfeksjoner kan påvirkes av
genetisk variasjon i P. aphanis-populasjoner. Melduggprøver fra ulike
regioner i Norge ble således analysert for å identifisere mulig genetisk
variasjon. Den genetiske analysen viste at det finnes minst to genetisk
distinkte P. aphanis-grupper i Norge. Genetiske forskjeller mellom
gruppene kunne ikke forklares med geografisk separasjon, selv om prøver
fra en gruppe stammet fra et spesifikt område.
Dette forskningsprosjektet viser at det finnes flere genetisk unike
jordbærgrupper med mulige gunstige egenskaper, at melduggresistens kan
forbedres gjennom genomisk seleksjon, og at det eksisterer minst to
genetisk distinkte grupper av jordbærmeldugg
DBRow: A Density-Based algorithm for autonomous navigation within crop rows.
Get PDFThis thesis presents DBRow, a density-based algorithm designed to enhance autonomous navigation within crop rows. As agricultural robotics increasingly plays a crucial role in boosting productivity and addressing labour shortages, efficient navigation systems are essential for optimising operations such as planting, harvesting, and maintenance. DBRow combines Simultaneous Localisation and Mapping (SLAM) with Density-Based Spatial Clustering of Applications with Noise (DBSCAN) to overcome the limitations of previous navigation approaches that relied solely on Light Detection and Ranging (LIDAR) data for NMBU's FRE participation.
Through a series of experiments conducted in simulated environments and controlled indoor settings, the performance of DBRow was evaluated using Dijkstra, Theta*, and A* path planning algorithms across various terrains. The results demonstrate that A* generally provides faster navigation and better safety outcomes, while Theta* offers shorter paths at the expense of plant safety. Dijkstra, although slower, shows robustness in rough terrains. These findings highlight the importance of terrain characteristics in influencing algorithm performance.
The thesis underscores the need for further testing to achieve statistically significant results and suggests future work to implement DBRow on PEIK for the upcoming competition. Enhancements in LIDAR preprocessing and the integration of machine learning models for stem detection are recommended to improve navigation accuracy. Additionally, adapting the system to automate manual tasks, such as pesticide application, could significantly enhance its utility in agricultural operations
Succession of soil-living Nematoda and Diptera larvae (Chironomidae, Sciaridae, and Brachycera) near a melting glacier in Southern Norway
Get PDFDiptera larvae and Nematoda were extracted from soil samples collected in the foreland of the receding Hardangerjøkulen glacier near Finse, central south Norway. Samples were standardized by being taken in snowbed habitats with Salix herbacea L. vegetation. Diptera larvae were sampled in twenty plots from 32 to 227 years age, complemented by five plots with about 10,000-year-old soil. Nematodes were studied in soils of 4, 37, 39, 62, 78, 119, and 204 years age. There was a rapid colonization in young soils of both Diptera larvae and nematodes. Brachycera larvae were sparsely represented, and Sciaridae and Chironomidae larvae were most numerous in soils younger than 50 years. Genera of Chironomidae larvae were Bryophaenocladius, Pseudosmittia, Parasmittia, and Smittia. The number of nematode taxa increased from six in the youngest soil to fourteen in the oldest. Bacterial feeders were dominated by the genus Rhabditis sensu lato and fungal feeders by Tylenchus sensu lato. The plant-parasitic Paratylenchus sp. was present at 4 years, with highest abundance at 39 years. The abundance of omnivores (subfamily Dorylaiminae) did not vary between soil ages, but predators (fam. Mononchidae and genus Tripyla) were more abundant at 78 and 119 years.Succession of soil-living Nematoda and Diptera larvae (Chironomidae, Sciaridae, and Brachycera) near a melting glacier in Southern NorwaypublishedVersio