Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Virkning av kofermentering med trådtrekkende mesofil kultur på tekstur i yoghurt
Get PDFSyrnede meieriprodukter slik som yoghurt og kulturmelk utgjør i dag stor og økende andel av meieriprodukter solgt. Det er samtidig interesse for produkter med lavt innhold av fett, høyt protein og minst mulig tilsetningsstoffer, såkalte «clean label» produkter. Tettemelk er en norsk tradisjonell kulturmelk fra Røros-området med en karakteristisk trådtrekkende tekstur grunnet en eksopolysakkarid-(EPS) produserende variant av melkesyrebakterien Lactococcus lactis subsp. cremoris. I oppgaven ble det undersøkt om vekst av L. lactis subsp. cremoris sammen med yoghurtkultur kan bidra til å gi bedret tekstur til et yoghurt-liknende produkt. Ni forskjellige yoghurtprodukter ble laget av melk med 3% fett. Seks av disse var tilsatt trådtrekkende tettekultur sammen med yoghurtkultur, tre hver fra to ulike tettekulturer. De tre siste ble kun syrnet med yoghurtkultur som kontrollprøver. Et av produktene ble anriket med skummetmelkpulver, det andre med mysepulver og det siste var uten pulveranrikning. Siden yoghurtkultur er termofil mens tettekultur er mesofil ble det utarbeidet en to-stegs syrningsprosess. Først ble alle prøvene inokulert med yoghurtkultur og inkubert ved 42 °C. Når pH hadde nådd ca. 5,6 ble tettekultur tilsatt de angitte prøvene og flyttet til 25 °C for å fullføre syrningen. Inkubasjonen ble stoppet ved pH 4,5 og prøvene lagret ved 4 °C. De ble tatt ut etter 24 timer, 2 uker og 4 uker for måling av pH og mikrobiologiske-, kjemiske-, reologiske- og sensoriske analyser. Produksjonen av yoghurtprøver ble utført tre ganger. Det ble funnet signifikante forskjeller i pH-utvikling, konsentrasjon av ulike metabolitter, og sensoriske- og reologiske egenskaper mellom produkter laget med ulike kulturer og pulveranrikninger. Produktene med kun yoghurtkultur hadde raskere pH-utvikling og mer ettersyrning. Gelstyrke og viskositet var lavere i de fleste produktene med tettekultur. Produktene med tettekultur og skummetmelkpulver hadde høyere vannbindingsevne (water holding capacity – WHC) enn vanlig yoghurt, og et av produktene med tettekultur utviste en skjærtykkende adferd. I sensorisk analyse ble det funnet tydelige forskjeller i smak og tekstur, men det ble ikke hvem som var mest likt mellom prøvene og en kommersiell naturell yoghurt.Fermented dairy products such as yogurt and cultured milk make up a large and growing share of dairy products sold today. At the same time, there is interest in products with low fat content, high protein, and minimal additives—so-called 'clean label' products. Tettemelk is a traditional Norwegian cultured milk from the Røros region with a characteristic ropy texture due to an exopolysaccharide (EPS)-producing variant of the lactic acid bacterium Lactococcus lactis subsp. cremoris. In this study, it was investigated whether the growth of L. lactis subsp. cremoris together with a yogurt culture could impart properties to improve the texture of a yogurt-like product. Nine different yogurt products were made from milk with 3% fat. Six of these were supplemented with ropy tettemelk culture along with the yogurt culture, three each with two different tettemelk cultures. The remaining three were fermented only with yogurt culture as control samples. One of the products was enriched with skim milk powder, another with whey powder, and the last one was without powder enrichment. Since yogurt culture is thermophilic while tettemelk culture is mesophilic, a two-step fermentation process was developed. First, all samples were inoculated with yogurt culture and incubated at 42°C. When the pH reached approximately 5.6, tettemelk culture was added to the designated samples and moved to 25°C to complete fermentation. Incubation was stopped at pH 4.5, and the samples were stored at 4°C. They were analyzed after 24 hours, 2 weeks, and 4 weeks for measurements of pH, microbiological, chemical, rheological, and sensory properties. Yogurt production was carried out three times. Significant differences were found in pH development, concentration of various metabolites, and sensory and rheological properties between products made with different cultures and powder enrichments. Products with only yogurt culture showed faster pH development and more post-acidification. Gel strength and viscosity were lower in most products with tettemelk culture. Products with tettemelk culture and skim milk powder had higher water-holding capacity (WHC) than regular yogurt, and one of the tettemelk culture products exhibited some possible shear-thickening behaviour. In sensory analysis, clear differences in taste and texture were observed, but no conclusion was reached on whether any of the products were liked less or more than a commercial plain yogurt
Symbolic-AI-fusion deep learning (SAIF-DL): Encoding knowledge into training with answer set programming loss penalties by a novel loss function approach
Get PDFacceptedVersio
Mønstre i bærekraftig rehabilitering
Get PDFDenne oppgaven omhandler miljømessig bærekraft i rehabiliteringsprosjekter i eiendomssektoren. Formålet har vært å undersøke hvordan ulike aktører prioriterer bærekraft i sine prosjekter, hva som oppleves som effektive tiltak, og hvilke mekanismer som fremmer eller hemmer implementeringen av grønne løsninger. Ambisjonen har vært å skape økt forståelse for hvilke strukturelle og praktiske forhold som påvirker bærekraftige valg i bransjen, samt å identifisere barrierer for kunnskapsdeling og systematisk læring.
Oppgaven er bygd opp rundt følgende fire forskningsspørsmål: Hvordan påvirker eiendomsaktørers økonomiske struktur og tidshorisont prioriteringene av bærekraft? Hvilke konkrete tiltak har gitt god balanse mellom miljøeffekt og lønnsomhet? Hvordan foregår erfaringsutvekslingen i bransjen, og hva hindrer denne? Og hvordan påvirker eksterne faktorer som reguleringer og markedet aktørenes beslutninger? Teorigrunnlaget tar utgangspunkt i blant annet eiendomssystemet og teorier om investeringsatferd og trippel bunnlinje. I tillegg drøftes konsepter som grønt premium, bærekraftig finans, og regulatoriske rammeverk som EU-taksonomien og CSRD. Studien benytter en kvalitativ metodetilnærming basert på semistrukturerte intervjuer med representanter fra ulike eiendomsaktører, herunder fond, familieeide selskaper, entreprenører, miljørådgivere og finansieringsinstitusjoner.
Funnene viser at aktørenes økonomiske struktur og investeringshorisont har stor betydning for prioriteringen av bærekraft. Fond og familieeide selskaper med langsiktige målsettinger har større handlingsrom for å satse på grønne tiltak, mens syndikater og mer kortsiktige eiere i større grad søker rask avkastning og er tilbakeholdne med ombruk og sertifiseringer. Bærekraftstiltak som kombinerer kostnadseffektivitet og miljøgevinst, som energieffektivisering og tekniske oppgraderinger, fremstår som mest attraktive. Mer ressurskrevende tiltak, som omfattende ombruk av strukturelle materialer, gjennomføres i mindre grad, men løftes frem av enkelte aktører med sterke strategiske ambisjoner.This thesis addresses environmental sustainability in building rehabilitation projects within the real estate sector. The aim has been to examine how different types of actors prioritize sustainability in their projects, which measures are perceived as effective, and what mechanisms facilitate or hinder the implementation of green solutions. The ambition has been to enhance understanding of the structural and practical factors influencing sustainable choices in the industry, as well as to identify barriers to knowledge sharing and systematic learning.
The study is structured around the following four research questions: How do real estate actors’ financial structures and investment horizons influence the prioritization of sustainability? Which specific measures have achieved a good balance between environmental impact and economic profitability? How is experience exchanged within the industry, and what are the obstacles to such sharing? And how do external factors, such as regulation and market conditions, affect decision-making among real estate stakeholders?
The theoretical framework draws on the real estate system and theories of investment behavior and the triple bottom line, among others. In addition, the concepts of green premium, sustainable finance, and regulatory frameworks such as the EU Taxonomy and the CSRD are explored. The study applies a qualitative methodological approach based on semi-structured interviews with representatives from various real estate stakeholders, including funds, family-owned companies, contractors, environmental consultants, and financial institutions.
The findings show that actors’ financial structure and investment horizon significantly influence their prioritization of sustainability. Funds and family-owned companies with long-term objectives have greater capacity to invest in green measures, whereas syndicates and more short-term owners are generally more focused on quick returns and are more reluctant to pursue reuse and certifications. Sustainability measures that combine cost-effectiveness and environmental benefits, such as energy efficiency and technical upgrades, appear to be the most attractive. More resource-intensive efforts, such as extensive reuse of structural materials, are implemented to a lesser extent but are emphasized by some actors with strong strategic ambitions
Circular valorisation of cocoa by-products: Increasing sustainability for smallholder farmers in Côte d'Ivoire
Get PDFCôte d’Ivoire supplies approximately 40% of the world’s cocoa, yet around 78% of each fruit, including pod husk, mucilage, and shell, is usually discarded as waste. Smallholder farmers, who account for the majority of cocoa production, face persistently low incomes, soil degradation, and pressures from deforestation. This study investigates how the circular valorisation of cocoa by-products can offer environmental, economic, and social benefits to Ivorian smallholders. An exploratory-sequential mixed-methods approach was applied across three phases.
Phase 1 consisted of a systematic literature review to assess the chemical composition of cocoa by-products, suitable valorisation technologies and end-products. It revealed numerous technical solutions, though not all feasible at farm scale. The review also highlighted declining yields and degrading soils as key constraints for smallholders.
Phase 2 uncovered large potassium deficits in Ivorian cocoa plots, and a low use of inputs. The model proves impacts yield positively, underlining the agronomic relevance of nutrient-recycling solutions. The model proves that fertiliser impact yields positively, underlining the necessity of nutrient recycling.
Phase 3 assessed the economic feasibility of three on-farm valorisation strategies using cocoa pod husk: (1) microwave-assisted extraction of pectin (high-tech), (2) pyrolysis to produce biochar (medium-tech), and (3) vermicomposting to produce organic fertiliser (low-tech). Monte Carlo simulations and net present value (NPV) scenarios showed that vermicomposting consistently achieved the highest median returns, required the lowest capital investment, and remained robust under adverse conditions. Biochar also yielded positive outcomes, though with narrower margins. High-tech pectin extraction was only profitable under more optimistic assumptions and showed substantial downside risk.
This study finds that circular valorisation of cocoa by-products holds strong potential to address key sustainability challenges for smallholder farmers in Côte d’Ivoire. Low-tech vermicomposting emerges as the most feasible and robust strategy, improving soil fertility and income. Medium-tech biochar also offers environmental and economic benefits, though with higher requirements. High-tech pectin extraction is less viable on-farm but could succeed through cooperative models. If awareness, training, and institutional support are ensured, circular economy strategies can transform waste into a foundation for sustainable rural development
Kva innverknad har kjølelagring av fløyte og reinhald av smørkjerna på smørkvalitet?
Get PDFBakteriar som har evne til å vekse i rå mjølk under kjølelagring (< 7 °C) vert kalla psykrotrofe bakteriar, og desse kan danne varmestabile lipolytiske og proteolytiske enzym. Lipasar og proteasar kan gi mjølk og meieriprodukt redusert kvalitet på grunn av nedbryting av høvesvis feitt og protein. På grunn av nedlagte meieri vert fløyte transportert over lengre avstandar, og det er difor viktig med ei kartlegging for å forstå i kva grad denne kjølelagringa påverkar meieriprodukt, og korleis dei psykrotrofe bakteriane utviklar seg.
Denne studien undersøkte effekten av kjølelagring av fløyte på smørkvalitet. Dette vart gjort ved å kjerne smør av fersk fløyte og av fløyte som var lagra i åtte dagar ved 4 °C. Av kjernefløyten vart det utført reologiske, kjemiske og mikrobiologiske analysar, med hovudfokus på proteolytisk og lipolytisk aktivitet. Smøret vart analysert kjemisk og mikrobiologisk, både ferskt og etter ei kjølelagring på fire veker. Undervegs i arbeid med studien vart det oppdaga at smøret hadde dårleg mikrobiologisk kvalitet, og dette kom av ein kontaminasjon i smørkjerna som vart nytta. Denne kontaminasjonen vart undersøkt nærare, og ein ny desinfeksjonsmetode for smørkjerna vart etablert før vidare smørproduksjon.
Resultata frå studien viste at naturleg kjølelagring av fløyte i åtte dagar førte i liten grad til auke av psykrotrofe bakteriar. Derimot førte kjølelagring av smøret i fire veker til ein auke i psykrotrofe bakteriar, særleg i smøret produsert frå lagra fløyte. Det er uvisst om denne auken stammar frå ein eventuell rekontaminering frå biofilm i smørkjerna eller treg vekst av psykrotrofe bakteriar. Det vart ikkje detektert Pseudomonas i korkje fløyte eller smør i denne studien. Ei forbetring av reinhaldet i smørkjerna (desinfeksjon) hadde stor innverknad på den mikrobiologiske kvaliteten til smøret. Det vart vidare vist at den nyaste mjølkebehandlingslinja i Pilotanlegget ved Fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitskap (KBM) hadde innverknad på korleis viskositeten og frie feittsyrer i fløyten vart, og dette kjem truleg av ein høgare separatorhastigheit enn det som vert anbefalt i litteraturen.Bacteria capable of growing in raw milk during cold storage (< 7 °C) are referred to as psychrotrophic bacteria, and these can produce heat-stable lipolytic and proteolytic enzymes. Lipases and proteases can reduce the quality of milk and dairy products by degrading fat and protein, respectively. Investigation of the effects of cold storage on cream and how psychrotrophic bacteria develop is therefore important for understanding the extent to which this impacts the final dairy products. Due to the closure of dairy plants, cream is transported over longer distances, and it is therefore important to map the extent to which this cold storage affects dairy products, as well as how the psychrotrophic bacteria develop.
This study investigated the effect of cold storage of cream on the quality of butter. Butter was churned from fresh cream and cream that had been stored for eight days at 4 °C. Rheological, chemical and microbiological analyses were conducted on the cream, with a primary focus on proteolytic and lipolytic activity. The butter was analysed chemically and microbiologically, both freshly made and after four weeks of a cold storage. During the study, unsatisfactory microbiological quality was discovered in the butter, due to a contamination in the butter churn used. This issue was further investigated, and a new disinfection method for the butter churn was established before continuing with production of butter.
The results of the study showed that natural cold storage of cream for eight days led to little increase in psychrotrophic bacteria. In contrast, cold storage of the butter for four weeks resulted in an increase in psychrotrophic bacteria, particularly in butter produced from stored cream. It remains unclear whether this increase was due to possible recontamination from biofilm in the butter churn or slow growth of psychrotrophic bacteria. Pseudomonas spp. was not detected in either the cream or the butter in this study. An improvement in the cleaning routine of the butter churn (disinfection) had an impact on the microbiological quality of the butter. Furthermore, it was shown that the newest milk processing line in the Pilot Plant at the Faculty of Chemistry, Biotechnology and Food Science (KBM) affected the viscosity and the content of free fatty acids in the cream, likely due to a higher separator speed than what is recommended in the literature
A Knowledge Provider and Agenda-Setter in the Arctic: A Qualitative Study of the Arctic Council’s Environmental Mandate and Institutional Effectiveness
Get PDFThis thesis presents a qualitative study of the evolving focus of the Arctic Council and the key drivers and barriers affecting the Council’s institutional effectiveness, particularly in addressing its core mandates of environmental protection and sustainable development. As the Arctic region experiences accelerating climate change – leading to both emerging opportunities and significant ecological and socio-cultural challenges – questions arise about the Arctic Council’s capacity to respond effectively. The study analyses Arctic Council Ministerial Declarations and Chairmanship Programs, two key instruments of its soft-law, consensus-based governance model, to evaluate whether the Council fulfils its stated mandates. In turn, the thesis seeks to assess drivers and barriers of the Arctic Council by applying theoretical frameworks of institutionalism, environmental governance, and regime effectiveness. The research applies a mixed-methods approach combining document analysis and semi-structured interviews with four expert interviewees affiliated with or knowledgeable about the Arctic Council. Findings suggest a notable shift in the Council’s agenda from regionally focused environmental monitoring and pollution control to a more integrating engagement with global climate governance – reflecting the rise of climate change on the global agenda over the past few decades. While the Council has strengthened its role as a knowledge provider and agenda-setter, its capacity to influence national implementation remains limited by structural constraints, funding challenges, and geopolitical tensions. The research identifies both enabling and constraining factors shaping the Council’s effectiveness, including scientific legitimacy, soft security dynamics, institutional design, and the absence of binding authority. While the Arctic Council is likely to persist as a key regional forum, its future effectiveness will depend on its ability to adapt structurally and assert greater influence in a complex and increasingly contested geopolitical landscape
More trees in established parking areas : a possible measure in response to the climate change
Get PDFDenne oppgaven har sett på potensialet store, etablerte og asfalterte parkeringsplasser kan ha for klimaet og naturen. Norge og resten av verden står ovenfor hyppigere ekstremvær grunnet klima- og naturkrisen. Derfor har Norge blitt nødt til å se på flere mulige tiltak for å redusere konsekvensene fra disse.
Gjennom metoder som litteraturgjennomgang, casestudie, i-Tree Eco og mulighetsstudie, vurderer jeg i denne oppgaven effekten etableringen av flere trær på parkeringsplasser og hvilke effekter det kan ha på utvalgte økosystemtjenester: karbonlagring, oksygenproduksjon, karbonopptak og overflateavrenning. Funnene som er gjort belyser at selv enkle og gjennomførbare tiltak på parkeringsplasser kan gi betydelige økninger i økosystemtjenester. Dette vil igjen være positivt for klimaet og naturen.
Oppgaven gir også indikasjoner på at parkeringsplasser har potensiale til å inkludere en type naturbasert løsning. Sammenligningen av case- og mulighetsstudien belyser en betydelig økning i positive økosystemtjenester. Parkeringsplasser kan derfor også vurderes som aktuelle tiltak for å redusere konsekvensene av klima- og naturkrisen, men selvsagt må også ulike utfordringer i skjøtsel og sikkerhet tas inn i vurderingen.This thesis explores the potential of large, established and asphalted parking areas can have as a positive influence on the climate and nature. Norway, with the rest of the world, is experiencing more frequent extreme weather events because of the climate and nature crisis. Therefore, Norway has had to consider numerous measures to reduce these consequences.
Using methods like literature, case study, i-Tree Eco analysis and a feasibility study, this thesis can evaluate the effects trees on parking areas can have on selected ecosystem services: carbon storage, oxygen production, carbon sequestration and avoided runoff. The results indicates that uncomplicated and achievable interventions can significantly increase ecosystem services, which is beneficial for the climate and nature.
The thesis also indicates that parking areas may have potential to integrate nature-based solutions. The correlation between the case study and feasibility study reveals an increase in positive ecosystem services. Therefore, parking areas can also be considered as relevant measures to reduce the effects of the climate and nature crisis. However, different challenges related to maintenance and safety must be considered.B-L
Pedestrian Classification in Traffic Scenes: Assessing Deep Learning Models on Imbalanced, Augmented, and Synthetic Data
Get PDFRecent advancements in pedestrian detection have primarily focused on object detection frameworks. However, this thesis investigates a classification-based approach. Specifically, it addresses two tasks: (1) predicting the presence of zero, one, or multiple pedestrians in an image, and (2) classifying whether an image was taken during the day or night. A subset of the EuroCity Persons dataset was used, covering diverse lighting conditions and urban scenes. Five deep learning models were evaluated: four convolutional neural networks (MobileNetV2, EfficientNetV2, ConvNeXt, and NASNetMobile) and one transformer-based model (Vision Transformer). Transfer learning was applied, and techniques such as data augmentation and Variational Autoencoder-based synthetic data generation were used to address dataset imbalance and improve model performance. All models achieved high accuracy on the day/night classification task. In contrast, their performance on pedestrian classification was weaker, likely due to task complexity and dataset characteristics. No clear difference was observed between the convolutional neural networks and Vision Transformer models, suggesting that dataset limitations were the main factor affecting performance. These findings indicate that datasets designed for pedestrian detection are not always suitable for classification, as the two tasks place different requirements on the data
Lovisenberg fuglesanghage. En byøkologisk transformasjon av adkomstområdet og hagen til Villa Viten ved Lovisenberg sykehus.
No full textI møte med økende press på helsevesenet og behovet for bærekraftige bymiljøer, undersøker denne masteroppgaven hvordan adkomstområdet på Lovisenberg sykehus og hagen til Villa Viten kan transformeres til en helsefremmende uterom for pasienter, pårørende og ansatte. Samtidig tilrettelegges det for økt biologisk mangfold, fugleliv og lokal overvannsåndtering. Gjennom bruk av byøkologiske prinsipper og fokus på styrket samspill mellom menneske og natur, utvikles et forslag til utforming for området.
Denne masteroppgaven er en prosjekteringsoppgave som er basert på stedsanalyser, gjennomgang av kunnskapsgrunnlag og relevante referanseprosjekter. Oppgaven er på forprosjektnivå, og prosjektets designdel presenteres gjennom tematiske planer, snitt og illustrasjoner.
Designet legger til rette for både områder for fellesskap og avkobling. Dette gjøres gjennom gode møteplasser, varierte sittemuligheter og utforskende stier, kombinert med blågrønne løsninger, stedegen og fuglevennlig vegetasjon og sansefremmende elementer.
Masteroppgaven viser hvordan økologiske og helsefremmende kvaliteter kan forenes i et offentlig sykehusmiljø og belyser tilhørende utfordringer og muligheter. Prosjektet forsøker å skape nære og sanselige uterom som gir brukerne en opplevelse av ro og naturkontakt, midt i sykehusets hverdag.Facing an increasingly pressured health system and the need for more sustainable urban environments, this master thesis explores how the arrival area of Lovisenberg hospital and the garden of Villa Viten can transform to a health promoting outdoor space for patients, relatives and staff. At the same time, the project aims to facilitate greater biodiversity, birdlife and local stormwater management. Through the use of urban ecological principles and a focus on strengthened interaction between human and nature, a design proposal for the area is developed.
This master thesis is a design project, based on site analysis, a review of the theoretical foundation and relevant reference projects. The thesis is on a preliminary design stage, and the design part is presented through tematic plans, sections and illustrations.
The design provides oportunities for social interaction and relaxation. This is achieved through inviting meeting places, varied seating options, and exploratory pathways, combined with blue-green solutions, native and bird-friendly vegetation, and sensory elements.
The thesis demonstrates how ecological and health-promoting qualities can be integrated in a public hospital environment, and highlights related challenges and opportunities. The design aims to foster sensory and restorative experiences, offering users a sense of closeness and connection to nature within the everyday context of the hostpial environment
Warming without warning? Significant thermophilization amidst seemingly stable alpine plant communities in Filefjell, Norway
Get PDFGlobal oppvarming fører til raske klimaendringer som har stor innvirkning på arktiske og alpine økosystemer. Endringer i alpine plantesamfunn er blitt observert, blant annet ved at arter flytter seg oppover i høyden og ved økt artsrikdom i enkelte områder. Alpine områder innehar en bratt gradient av habitater, og klimaendringers påvirkning på alpine økosystemer varierer derfor mye på grunn av mangfoldet av naturtyper i disse områdene. Dette gjør at responsene på klimaendringer i alpine områder er svært komplekse. I denne studien har jeg gjennomført ny kartlegging av de høyeste forekomstene av karplanter på fjelltopper i Filefjell, Norge. Målet var å undersøke endringer i artsrikdom, høydefordeling og klimatiske indikatorverdier, samt å identifisere hvilke naturtyper nye arter oftest koloniserer, over en studieperiode på 14 år. I tillegg ble polygoner og dekning av naturtyper kartlagt og usupervisert fjernanalyse ble anvendt for å utforske potensialet for habitatklassifisering i alpine områder.
Ingen signifikante endringer ble funnet i artsrikdom, artssammensetning eller høydefordeling på fjelltoppene i løpet av studieperioden, som kan forklares av tidsforsinkede responser på klimaendringer hos artene. Det ble imidlertid observert en signifikant økning i klimatiske indikatorverdier (Dahl-R), noe som indikerer en pågående termofilisering av vegetasjonen på toppene. Dette antyder at varmekjære arter blir vanligere på fjelltoppene, men ennå ikke i et omfang som fører til betydelig utskifting av arter eller merkbare endringer i mønstrene for artsmangfold. Blokkmark hadde en tendens av å ha høyest forekomst av nye arter, mens rabbe hadde færrest. Videre forklarte verken naturtyper eller miljøvariabler mye av variasjonen i artssammensetning. Den usuperviserte klassifiseringen ga ikke meningsfulle resultater for kartlegging av naturtyper på toppene, men fjernanalyse har fortsatt et stort potensial for klassifisering av alpine naturtyper. Denne studien fremhever viktigheten av å inkludere detaljerte data knyttet til abundans av arter i tillegg til deres fullstendige høydemessige og kardinale utbredelse, ettersom slike data kan bidra til å avdekke subtile økologiske endringer som ellers kan forbli uoppdaget. Gitt potensialet for forsinkede responser på klimaendringer i alpine plantesamfunn, er langsiktig økologisk overvåkning avgjørende.Global warming is driving rapid climatic changes, with profound effects on Arctic and alpine ecosystems. Climate-driven shifts in alpine plant communities have already been observed, including upward movements in species distributions and increased species richness in some areas. These changes vary across habitat types, making ecological responses to climate change in alpine environments inherently complex. In this study, I resurveyed the highest altitudinal occurrences of vascular plant species on 12 mountain summits in Filefjell, Norway. The aim was to assess changes in species richness, altitudinal distribution, and climatic indicator values, and to identify which habitat types are most frequently colonized by new species over a 14-year period. Additionally, polygons and estimations of habitat types were recorded and unsupervised classification was conducted to explore its potential for systematic and effective classification of alpine habitat types.
No significant changes were found in species richness, composition, or altitudinal distribution on the summits over the study period, possibly due to time lags in species' responses to climate change. In contrast, a significant increase in Dahl-R climatic indicator values was observed, indicating ongoing thermophilization of summit vegetation. This discrepancy suggests that thermophilic species are becoming more frequent on the summits, but not yet to a degree that results in substantial species turnover or noticeable shifts in overall diversity patterns. Boulderfields had a tendency of having the highest proportion of new species on the summits, while ridges had the lowest. Furthermore, habitat types and environmental variables explained only a small portion of the variation in species composition. While the unsupervised classification approach did not produce meaningful results for habitat mapping, remote sensing remains a promising tool for future alpine habitat classification. This study highlights the importance of incorporating detailed abundance data and full altitudinal and cardinal range information for plant species, as such data can help detect subtle ecological shifts that may otherwise go unnoticed. Given the potential for delayed responses to climate change, long-term ecological monitoring remains essential