Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Muligheter for store språkmodeller i saksbehandling i Oslo kommunes helse- og omsorgstjenester
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvorvidt store språkmodeller (LLM) kan forbedre saksbehandlingen av søknader om helse- og omsorgstjenester i Oslo kommune. Motivasjonen for studien er de økende utfordringene i norsk helsevesen knyttet til demografiske endringer, ressursknapphet og mangel på helsepersonell.
Studiens metode innebærer en todelt fremgangsmåte; en kvalitativ del og en kvantitativ del. Den kvalitative bygger på dybdeintervjuer med fem ledende fagfolk som er analysert med tematisk analyse. Den kvantitative delen baserer seg på spørreskjemadata fra 101 av kommunens saksbehandlere. Resultatene fra disse delene er diskutert opp mot relevant litteratur og problemstillingen.
Samlet sett viser funnene at det eksisterer anvendelser av store språkmodeller som kan forbedre saksbehandlingen i helse- og omsorgstjenesten i Oslo kommune. Det er identifisert et klart behov for bedre verktøy for teksthåndtering i saksbehandlingen, primært knyttet til informasjonsinnhenting og bistand til tekstproduksjon. Potensialet for tidsbesparelse ved bruk av LLM vurderes av saksbehandlerne til å ligge på mellom 31,5 % og 37,6 %, gitt et 95 % konfidensintervall på gjennomsnitt.
Bekymringer knyttet til graden av skjønnsvurderinger, transparens og bias er samtidig høyst tilstedeværende. Kommunens evne til å dele og styre etter data vurderes dessuten som relativt dårlig, som ikke er i tråd med politiske ambisjoner. Fagsystemet for helse- og omsorgssektoren er også så komplekst og utdatert at det binder opp teknisk kapasitet i kommunen som kunne blitt brukt til andre ting. Kunnskapsnivået og erfaringen med LLM blant saksbehandlere er på sin side dokumentert som svært variert, som både påvirker teknologiens potensial og dataen som denne masteroppgaven bygger sine funn på.
På kort sikt er det derfor vurdert at en fornuftig begynnelse på videre FoU- og implementeringsarbeid vil være å teste ut domenespesifikke språkmodeller i trygge og kontrollerte omgivelser, sammen med saksbehandlere. Anvendelser til oversettelse, klarspråkliggjøring, smartsøk og oppsummering av tekst er identifisert som anvendelser med relativt lav risiko knyttet til seg. Sammen med nøye oppfølging av nylansert infrastruktur for smartsøk og tekstanalyse i kommunens felles IKT-plattform kan dette medvirke til at Oslo kommune får hentet ut gevinster av bruk av store språkmodeller i saksbehandling i helse- og omsorgstjenesten.This master's thesis investigates whether large language models (LLMs) can improve the processing of applications for health and care services in the City of Oslo. The motivation for the study stems from growing challenges in the Norwegian healthcare system related to demographic changes, resource constraints, and shortages of healthcare personnel.
The study applies a mixed-methods approach, consisting of a qualitative and a quantitative component. The qualitative part is based on in-depth interviews with five leading professionals and analyzed using thematic analysis. The quantitative part draws on survey data from 101 of the municipality’s caseworkers. The results from both parts are discussed in light of relevant literature and the overall research question.
Overall, the findings indicate that there are applicable use cases for LLMs that can enhance case processing in Oslo's health and care services. A clear need has been identified for improved text-handling tools, primarily related to information retrieval and support for drafting text. According to the caseworkers, the potential time savings from using LLMs is estimated to be between 31.5 % and 37.6 %, based on a 95 % confidence interval of the average.
Concerns related to the role of discretion, transparency, and bias remain significant. The municipality's current ability to share and govern based on data is also considered relatively weak and misaligned with political ambitions. Furthermore, the existing case management system in the health and care sector is described as outdated and overly complex, tying up technical capacity that could be used elsewhere. The level of knowledge and experience with LLMs among caseworkers is also shown to vary significantly, which affects both the potential for successful implementation and the reliability of the data on which this thesis is based.
In the short term, a prudent starting point for further R&D and implementation efforts is to test domain-specific LLMs in safe and controlled environments in collaboration with caseworkers. Use cases such as translation, plain language generation, smart search, and text summarization are identified as relatively low-risk applications. Alongside close follow-up of the newly launched infrastructure for smart search and text analysis within the municipality’s common IT platform, these efforts may help Oslo harness the benefits of large language models in the processing of health and care service applications
Valg av kapitaliseringsrente ved jordskifte i skog
Full text linkJordskifteloven §§ 3-14 og 3-15 gir en vid kompetanse i verdsettingen til jordskifteretten. Ved verdsetting i jordskifte etter jordskifteloven kapittel 3 skal det som går i bytte verdsettes ut ifra en påregnelig bruk. Som en del av verdsettingen brukes en kapitaliseringsrente for å omregne framtidige inntekter og utgifter til en nåverdi. Hensikten med jordskifte i skog er for eksempel samling av teiger og bedre arrondering. Dette er forhold som bidrar til administrative og driftsøkonomiske gevinster.
Oppgavens formål er å belyse jordskifterettens valg av kapitaliseringsrente og verdsetting ved jordskifte i skog. Dette gjøres ved å undersøke valget av kapitaliseringsrenten fra et økonomisk, juridisk og historisk perspektiv. Oppgavens hovedproblemstilling er:
«Medfører en kapitaliseringsrente på 4 % ved jordskifte i skog en verdsetting i tråd med påregnelig bruk etter jordskifteloven § 3-15 første ledd?». I tillegg vil to delproblemstillinger bidra til å besvare hovedproblemstillingen:
* «Hvordan påvirker dagens kapitaliseringsrente og verdsetting i jordskifteretten skifteløsningen for eiendommene som er involvert?»
* «Hva ligger til grunn for jordskifterettens valg av kapitaliseringsrente ved jordskifte i skog?»
I studien er det gjennomført semistrukturerte intervjuer av jordskiftedommere, jordskiftelagdommere og skogøkonomer. Videre er det utarbeidet et testcase for å illustrere hvordan ulik bruk av kapitaliseringsrente påvirker jordskifteløsningen og det er gjort et mindre dokumentstudie av rettspraksis, juridisk litteratur og annen faglitteratur.
Informantenes synspunkter om fordeler og ulemper vedrørende jordskifterettens valg av kapitaliseringsrente er svært ulike. Jordskiftedommerne og jordskiftelagdommerne fremhever en ensartet og langvarig rettspraksis som en stor fordel ved dagens kapitaliseringsrente. I tillegg påpekte denne gruppen at kapitaliseringsrenten har fungert godt og vært lite omdiskutert. Skogøkonomene mener på sin side at den står i strid med den reelle avkastningen skogen gir både økonomisk og biologisk.
Etter undersøkelser av rettspraksis og annen faglitteratur er det sannsynlig at kapitaliseringsrenten ved jordskifte har vært 4 % helt siden 1800-tallet. Det er imidlertid ikke funnet noen begrunnelse for hvorfor kapitaliseringsrenten ved jordskifte skal være 4 %. I rettspraksis begrunnes valget av kapitaliseringsrente ved at kapitaliseringsrenten alltid har vært 4 %.Land Consolidation courts are given broad authority in the valuation of property pursuant to Sections 3-14 and 3-15 of the Land Consolidation Act. The assets which will be exchanged must be valued based on their probable use in consolidation proceedings under Chapter 3 of the Act. As a part of the valuation process, a capitalization rate is used to convert future income and loss into a present value. In forest consolidation cases, the aim is often to consolidate parcels and improve the overall land arrangement. These improvements contribute to administrative and operational efficiencies.
The purpose of this thesis is to examine the land consolidation court´s choice of capitalization rate and their valuation for forest consolidation cases. This is done by exploring the selection of the capitalization rate from economic, legal and historical perspectives. The main research-question is: “Does a capitalization rate of 4 % in forest land consolidation result in a valuation in line with probable use pursuant to section 3-15 (1) of the Land Consolidation Act?”
Additionally, two sub-questions are addressed to support the main research question:
* “How do the current capitalization rate and valuation practices of the land consolidation court affect the consolidation outcome for the involved properties?”
* “What are the underlying reasons for the land consolidation court´s choice of capitalization rate in forest consolidation cases?”
The study is based on semi-structured interviews with land consolidation judges from first and second instance, and forest economists. Furthermore, a testcase was developed to show how different capitalization rate impacts consolidation outcomes, and a smaller document study was conducted on case law, legal literature, and other academic literature.
Findings reveal that the respondents´ views on the advantages and disadvantages of the current capitalization rate varied significantly. Land consolidation judges from both first and second instance emphasize the merits of a consistent and long-established practice, noting that the 4 % rate has functioned effectively and attracted little controversy. In contrast, the forest economics argue that the rate fails to reflect the actual economic and biological returns of forest properties.
Historical and legal analysis suggest that a 4 % capitalization rate has likely been in use since the 19th century. However, there is no substantive justification for why the rate should be 4 %. In case law, it´s continued application is justified predominantly by reference to historical practice
Assessment of genetically modified maize DP51291 for food and feed uses, import and processing under Regulation (EC) No 1829/2003 (Application GMFF-2021-0071/EFSA-Q-2023- 00051 (179))
Full text linkpublishedVersio
Quantitative HPLC-MS/MS analysis of neurotransmitters in the zebrafish model
Full text linkNevrotransmittere er signalmolekyler som øker eller hemmer signaler mellom nevroner. Videre kan nevrotransmittere klassifiseres etter struktur eller aktivitet.
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er stoffer som har vært brukt i industriell produksjon siden 1950-tallet. Videre brukes PFAS-stoffer til brannslokkingsskum og husholdningsartikler som nonstick-finish, matemballasje og vannavstøtende stoffer. I tillegg brukes PFAS-stoffene også i luftfart-, romfart- og bilindustri.
Målet for denne masteroppgaven er å optimalisere analysen av nevrotransmittere i sebrafisk modellen for å redusere mengden vev i prøven. Videre er målet å teste om menneskelige relevante miljøkonsentrasjoner av perfluoroktansyre (PFOA) og perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) kan endre nevrotransmitterprofilen (acetylkolin, adrenalin og kortisol) til sebrafisk embryoer og -larver.
Sebrafisken ble utsatt for karbamazepin, hydrokortison, PFOA og PFHxS. Videre ble RP-LC-ESI-MS/MS brukt og optimalisert for å kvantifisere nevrotransmitternivåer i sebrafisk embryo (48 hpf) og larver (96 hpf). Alle nevrotransmitternivåer ble påvist og kvantifisert ved bruk av den nevnte metoden. Resultatene av eksponeringer bør tolkes nøye på grunn av små prøvestørrelser. Sebrafisk embryo og larver eksponert for PFOA og PFHxS viste konsentrasjonsavhengige effekter på kortisol, adrenalin og acetylkolin. Effektene av lave konsentrasjoner hadde varierende effekter på tvers av utviklingsstadier, mens høye konsentrasjoner generelt forårsaket avtagende trender eller ingen innvirkning på kortisol-, adrenalin- og acetylkolinnivåene. Nivåene var avhengig av forbindelsen, konsentrasjonen og livsstadiet.Neurotransmitters are signalling molecules that increase or inhibits signals between neurons. Furthermore, neurotransmitters can be classified by structure or activity.
Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) are substances that have been used in industrial manufacturing since the 1950s. Further, PFAS substances are used for firefighting foams and household items like nonstick finishes, food packaging and water repellent fabrics. In addition, the PFAS substances are also used in aviation, aerospace and automotive industries.
The aim for this master thesis is to optimize the analysis of neurotransmitters in the zebrafish model to reduce the amount of tissue sample need. Furthermore, the objective is to test whether human relevant environmental concentrations of Perfluorooctanoic acid (PFOA) and Perfluorohexanesulphonic acid (PFHxS) could change the neurotransmitter profile (acetylcholine, adrenaline and cortisol) of zebrafish embryo and larvae.
The zebrafish were exposed to carbamazepine, hydrocortisone, PFOA, and PFHxS. Furthermore, RP-LC-ESI-MS/MS was used and optimized for quantifying neurotransmitter levels in zebrafish embryo (48 hpf) and larvae (96 hpf). All neurotransmitter levels were detected and quantified by use of the mentioned method. The results of exposures should be carefully interpreted due to small sample sizes. Zebrafish embryo and larvae exposed to PFOA and PFHxS showed concentration dependent effects on cortisol, adrenaline and acetylcholine. The effects of low concentrations had varying effects across developmental stages, while high concentrations generally caused deceasing trends or no impact on the cortisol, adrenaline and acetylcholine levels. The levels depended on the compound, concentration and life stage
Assessment of soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii under EU Regulation 1829/2003/EC on genetically modified food and feed (application EFSA-GMO-NL-2019-162)
No full textpublishedVersio
Et sagn om lys og råte : molekylære responser til UV-C lys i jordbær og gråskimmelsopp
Full text linkThe desire for sustainable agricultural practices requires innovative approaches for disease management and crop quality enhancement. Ultraviolet-C (UV-C) light has emerged as a promising scalable alternative to agrochemicals to control phytopathogenic fungi with minimal environmental impact. The high photon energy in UV-C wavelength (254 nm) can inactivate a wide range of microorganisms by disrupting their DNA and RNA. Delivery of low doses of UV-C minimises the damage to plants but may fall short of delivering the lethal dose needed for more tolerant pathogenic fungi. Botrytis cinerea, a primary cause of grey mould in strawberries (Fragaria × ananassa), can significantly reduce crop yield, quality and postharvest storage. The work presented in this thesis explores the molecular and physiological responses of B. cinerea and F. × ananassa to UV-C treatment, aiming to elucidate how it can operate as a dual-function tool for controlling pathogens and enhancing strawberry plant defences.
The first study of this thesis focused on how B. cinerea responded to varying doses of UV-C in vitro. It revealed that a low-dose UV-C (5 mJ/cm²) delayed conidial germination and differentially regulated genes associated with melanin biosynthesis. Contrary to expectations, melanin concentration decreased during early fungal development despite UV-C treatment, suggesting that B. cinerea does not rely on melanin for UV-C-induced protection. Building on this, the subsequent studies explored the more complex in vivo interaction by using strawberry fruits treated with regular, commercial-level preharvest UV-C applications, followed by infection with B. cinerea. After a low-dose postharvest UV-C treatment, transcriptomic analysis of strawberry fruit revealed downregulation of key genes in the phenylpropanoid biosynthetic pathway, while genes encoding flavonoid transporters and various peroxidases were upregulated. These results suggested that flavonoid transport and enhanced oxidative stress responses are key aspects of the strawberry response to combined stress factors. Yet, the final study revealed an increase in flavonol glycoside concentrations in response to postharvest UV-C treatment. Both preharvest and postharvest UV-C applications led to significant increases in kaempferol 3-coumaroylglucoside and quercetin 3-glucuronide, important compounds for plant photoprotection, oxidative stress response, and defence capacity. Taken together, these responses highlighted the ability of UV-C treatment to simultaneously control fungal pathogens and augment plant resilience through phytonutrient accumulation.
The thesis discussion centres on the temporal dynamics of these responses, highlighting how UV-C treatment elicited transient fluctuations in both pathogen and host. By dissecting these dynamics, the thesis provides insight into how the timing of the UV-C application and developmental stage of the organism influenced gene expression, metabolite production, and phenotypic outcomes. For example, UV-C treatments of B. cinerea conidia delayed germination and modulated melanin biosynthetic genes, while treatments during infection on strawberry fruit revealed nuanced changes in secondary metabolite pathways, such as those related to flavonoid biosynthesis.
This work also discusses the potential for preharvest UV-C treatment to act as a priming agent, preparing the plant for enhanced defensive responses. While UV-C during the growing season was not explicitly optimised for priming, observations of increased flavonoid accumulation and transcriptomic shifts suggest that sub-lethal UV-C exposure may enhance resilience against pathogens. Such effects could be considered inadvertent yet beneficial byproducts of UV-C application, warranting further investigation into priming mechanisms. The discussion synthesises these findings to propose how UV-C treatment can be strategically integrated into agricultural practices, balancing immediate pathogen control with potential long-term benefits to plant defence.Ønsket om en bærekraftig landbrukspraksis krever innovative tilnærminger til sykdomsbekjempelse og kvalitetsforbedring av avlinger. Ultrafiolett-C (UV-C)-lys fremstår som et lovende og bærekraftig alternativ til landbrukskjemikalier for bekjempelse av fytopatogene sopper, samtidig som miljøpåvirkningen holdes minimal. Bruk av lave doser UV-C minimerer imidlertid skadene på plantene, men kan være utilstrekkelig for å gi den dødelige dosen som er nødvendig for mer tolerante patogene sopper. Botrytis cinerea som er den viktigste årsaken til gråskimmel i jordbær (Fragaria × ananassa), kan redusere avling, kvalitet og lagring etter høsting betydelig. Arbeidet som presenteres i denne avhandlingen, utforsker derfor de molekylære og fysiologiske responsene til B. cinerea og F. × ananassa ved UV-C-behandling, med sikte på å belyse UV-C som et verktøy med to funksjoner for å bekjempe patogener og forbedre jordbærplantenes forsvarsevne.
Den første studien i denne avhandlingen fokuserte på B. cinerea in vitro, der ulike doser UV-C ble brukt. Det viste seg at lavdose UV-C (5 mJ/cm²) forsinket spiring av konidier og differensialregulerte gener forbundet med melaninbiosyntese. I motsetning til hva som var forventet, sank melaninkonsentrasjonen under tidlig sopputvikling til tross for UV-C-behandling. Dette kan tyde på at B. cinerea ikke er avhengig av melanin for UV-C-indusert beskyttelse. På bakgrunn av dette utforsket de påfølgende studiene en mer kompleks in vivo-interaksjon ved å bruke jordbærfrukter som ble behandlet med vanlig, kommersiell UV-C-behandling før høsting, etterfulgt av infeksjon med B. cinerea. Etter en lavdose UV-C-behandling etter innhøsting avslørte transkriptomanalyser av jordbærfrukt nedregulering av viktige gener i den fenylpropanoide biosynteseveien, mens gener som koder for flavonoidtransportører og ulike peroksidaser ble oppregulert. Disse resultatene tyder på at flavonoidtransport og økt respons på oksidativt stress er viktige aspekter ved jordbærs respons på kombinerte stressfaktorer.
Den siste studien avdekket en økning i konsentrasjonen av flavonolglykosider som respons på UV-C-behandling etter innhøsting. UV-C-behandling både før og etter innhøsting førte til en betydelig økning i kaempferol 3-kumaroylglukosid og quercetin 3-glukuronid, som er viktige forbindelser for plantenes fotobeskyttelse, respons på oksidativt stress og forsvarskapasitet. Til sammen viste disse responsene at UV-C-behandling både kan kontrollere fytopatogener og øke plantenes motstandsdyktighet gjennom akkumulering av fytonæringsstoffer.
Diskusjonen har som hovedfokus den tidsmessige dynamikken i disse responsene, og belyser hvordan UV-C-behandling førte til kortvarige svingninger i både patogenet og verten. Ved å analysere denne dynamikken gir avhandlingen innsikt i hvordan tidspunktet for UV-C-behandlingen og organismens utviklingsstadium påvirket genuttrykk, metabolittproduksjon og fenotypiske utfall. For eksempel ble spiring forsinket ved UV-C behandling og uttrykk av melaninbiosyntetiske gener var modulert, mens behandlinger ved infeksjon på jordbærfrukt avslørte nyanserte endringer i sekundære metabolittveier, slik de som er relatert til flavonoidbiosyntese.
I dette arbeidet diskuteres også potensialet for at UV-C-behandling før innhøsting kan fungere som et «priming-middel», som forbereder planten på forbedrede forsvarsreaksjoner. Selv om UV-C i vekstsesongen ikke var optimalisert for priming, tyder observasjoner av økt flavonoidakkumulering og transkriptomiske endringer på at subletal UV-C-eksponering kan øke motstandskraften mot patogener. Slike effekter kan betraktes som utilsiktede, men likevel fordelaktige biprodukter av UV-C-bruk, noe som berettiger videre undersøkelser av priming-mekanismer. Diskusjonen oppsummerer disse funnene for å foreslå hvordan UV-C-behandling kan integreres strategisk i landbrukspraksisen, slik at man balanserer umiddelbar patogenkontroll med potensielle langsiktige fordeler for planteforsvaret
Genetic and phenotypic validation of whole body fat content measured across production phases of Atlantic salmon using dielectric and near infrared Interactance spectroscopy
No full textAccurate and repeated whole-body fat (WBF) measurements across production phases are important for optimizing feed utilization, reducing production waste, safeguarding fish health, ensuring product quality and improving overall salmon production. However, the chemical extraction (reference) methods for WBF recording, although precise and accurate, are costly, destructive and have limited applicability for repeated measurements on live fish. This study validates two digital phenotyping technologies: Dielectric spectroscopy (DS) and Near-infrared spectroscopy (NIR) against the reference Soxhlet chemical extraction method. DS is a fast and non-destructive commercial fat meter, whereas the specially designed NIR interactance allows deep penetration (up to 10 mm) through the fish skin into the body. Approximately 2800 fish belonging to 35 full sibs fish families were recorded for WBF at mean body weight (BW) of ∼110, 300 and 750 g in parr, pre-smolt and post-smolt phases, respectively. The WBF percentage changed across the studied production phases: with parr having a mean of 11.3 % and coefficient of variation (CV = 11 %), pre-smolt decreasing slightly in both mean 10.9 – 11.1 % and CV (5.5 – 8.8 %) and post-smolt with an increase to 14.9 % and CV (8.5 %). Both methods performed well relative to the reference, with NIR (R2 = 0.77 – 0.91) slightly outperforming the DS (R2 = 0.61 – 0.71). Significantly high genetic estimates for NIR (h2 = 0.57 ± 0.04 – 0.62 ± 0.06) and DS (h2 = 0.38 ± 0.07 – 0.56 ± 0.10) signify the potential use of these digital technologies for improving WBF in future selective breeding. The low genetic correlations (rg = 0.22 ± 0.13 – 0.33 ± 0.14) across fresh and seawater phases raise questions about the generalizability of metabolic, lipid and feed efficiency research conducted in parr and pre-smolt phases in freshwater, to the post-smolt stage in seawater. The study highlighted the unexplored detail of the genetic regulation of WBF as fish undergoes production phases. Overall, these results will add to our understanding of genetic architecture for WBF and pave the way for digital phenotyping technologies to record complex but economically important traits and refine breeding strategies.publishedVersio
Application of X-ray diffraction with Rietveld refinement to quantify mineral composition including crystalline silica in respirable dust
Full text linkThis study aimed to test the use of Rietveld refinement on respirable aerosol samples to determine the phase of respirable crystalline silica (RCS) and other minerals. The results from the Rietveld refinement were compared to an external standard method and gravimetrical measurements. Laboratory samples consisting of α-quartz, feldspar, and calcite with variable proportions and total mass loadings were made and analyzed using the NIOSH 7500 Silica, Crystalline, by XRD (filter redeposition) method, followed by Rietveld refinement. Field samples of respirable dust, from construction sites working with concrete, brick, and other materials were included. To correct for amorphous content and unidentified phases, an internal standard was added to the field samples, which were treated like laboratory samples. Rietveld refinement was successfully used for quantification of RCS in laboratory and field samples. The method showed comparable results to the NIOSH 7500 method for quartz and remained linear for laboratory samples up to 20 mg. The lowest quantified amounts of quartz in the laboratory samples were 5 µg. The two methods yielded similar results for RCS in field samples with a total mass of up to 15 mg and a quartz content of 1.8 wt% to 11 wt%. A total sample mass of above 0.5 mg was required for optimal quantification of crystalline phases by Rietveld refinement. The method proved useful in determining RCS and other crystalline components in field samples and corrected for interferences even with a complex matrix and high mass loading.Application of X-ray diffraction with Rietveld refinement to quantify mineral composition including crystalline silica in respirable dustpublishedVersio
How Sensitive are Environmental Values to Payment Card Design in Contingent Valuation?
Full text linkacceptedVersio
Skolen som en ressurs for lokalbefolkningen - en scoping review
Full text linkBakgrunn: Sosiale relasjoner og nettverk har positive effekter på helse og livskvalitet i befolkningen. Dette aktualiserer behovet for å undersøke hvordan arenaer der folk lever og bor, kan legge til rette for disse faktorene. Skolen er en sentral arena og møteplass i nærmiljøet med ulike fasiliteter og lokaler. Vi trenger imidlertid kunnskap om hvordan skolen kan være en ressurs, ikke bare for elevene, men også for lokalbefolkningen. Særlig er det behov for å systematisere eksisterende forskning for å gi en oversikt og forståelse av hvordan skolen kan brukes utover vanlig skoledrift, og hvilken betydning det kan ha for
lokalbefolkningen. Det kan i tillegg identifisere ytterligere kunnskapshull knyttet til tematikken. Økt kunnskap på dette området kan legge til rette for en mer aktiv bruk av skolen som sosial arena for ulike tilbud og aktiviteter rettet mot lokalbefolkningen, og dermed bidra til å styrke sosiale relasjoner, trivsel, tilhørighet og livskvalitet i nærmiljøet.
Formål: Å undersøke hva vi vet fra eksisterende forskningslitteratur om bruk av skolen som ressurs for lokalbefolkningen.
Metode: Studien benyttet en scoping review for å kartlegge og syntetisere eksisterende forskningslitteratur om skolen som ressurs for lokalbefolkningen. Oppgaven har forholdt seg til eksisterende metodisk tilnærmelse for scoping review med trinnvis gjennomførelse av reviewen. Vi har vært to uavhengige personer som har screenet alle sammendrag og fulltekst, og en person til å screene referanselister. Funnene ble kategorisert og sammenfattet ved hjelp av en beskrivende syntese.
Resultater: Litteratursøket ble gjennomført i fire databaser med et resultat på totalt 3386 treff. Syv studier ble til slutt inkludert. Skoler som organiserer seg og brukes som en lokalsamfunnsarena er ofte plassert i belastede områder. Gjennomgående nevnes skolen som en sentral møteplass og aktør for fasilitering av sosiale relasjoner, nettverk og sosial støtte i lokalsamfunnet. Litteraturen viser samtidig stor variasjon i hvilke tilbud og aktiviteter som tilbys lokalbefolkningen utenfor skoletid. Hvilke aktører som er involvert og hvordan samarbeidet med lokalbefolkningen skjer varierer også mye mellom studiene. Lokalbefolkningen fremstår i ulik grad som en definert målgruppe, og involveringen deres i relasjon til skolen varierer både i omfang og form. Ulike barrierer som tid og engasjement beskrives å være utfordringer for etablering og drift av aktiviteter og samarbeid med lokale aktører.
Konklusjon: Denne scoping review viser at det finnes begrenset med forskningslitteratur om hvordan skolen kan brukes som ressurs for lokalbefolkningen. Funnene i de inkluderte studier indikerer midlertid at skolen har potensiale som lokal møteplass. Gjennom ulike aktiviteter,
tilbud og samarbeid kan de legge til rette for etablering av sosiale relasjoner, nettverk, motvirke ensomhet og redusere sosial ulikhet i helse. Samtidig ble det identifisert behov for ytterligere kunnskap på en rekke punkter, blant annet på hvilken måte ulike tiltak kan ha betydning for lokalbefolkningen.Background: The positive effects of social relationships and networks on public health and quality of life highlight the need to examine how local settings, where people live and interact, can facilitate these factors. The school is a central arena and meeting place in the local community, offering various facilities and spaces. However, more knowledge is needed on how schools can serve not only students but also the broader local population. In particular, there is a need to systematize existing research to provide an overview and understanding of how schools can be used beyond traditional educational purposes and what
significance this may have for the community. This may also help identify further research gaps related to the topic. Increased knowledge in this area could support a more active use of schools as social arenas for community-based offerings and activities, thereby contributing to
strengthened social relationships, well-being, belonging, and overall quality of life in the local environment.
Objective: To explore what is known from existing research literature about the use of schools as a resource for the local population.
Method: This study applied a scoping review to map and synthesize existing literature on schools as a resource for the community. The review followed established methodological frameworks for conducting scoping reviews, including a step-by-step process. Two independent reviewers screened all abstracts and full texts, and one additional person screened
reference lists. The findings were categorized and summarized using descriptive synthesis.
Results: The literature search was conducted across four databases, yielding a total of 3,386 hits. Seven studies were ultimately included. Schools that function as community hubs are often located in disadvantaged areas. The reviewed literature consistently highlights schools as important meeting places and facilitators of social relationships, networks, and social support in the local community. However, there is significant variation in the types of activities and services offered to the community outside school hours. The stakeholders involved and the nature of their collaboration with the local population also varied widely. The extent to which the community is seen as a defined target group and their level of involvement with the school differed in both form and scope. Time and engagement were reported as barriers to establishing and sustaining activities and partnerships with local actors.
Conclusion: This scoping review reveals a limited body of research on how schools can be utilized as resources for the local community. Nevertheless, the included studies suggest that schools have the potential to function as local meeting places and, through various activities, services, and partnerships, can foster social relationships, networks, reduce loneliness, and help address social inequalities in health. There remains a need for further research on several
aspects, including how specific initiatives can benefit the local population