Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Fremtid bygget på fortid - transformasjon som strategi i eiendomsutvikling
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan eiendomsutvikleres kompetanse må utvikles for å møte teknologiske, økonomiske og bærekraftige utfordringer knyttet til transformasjon av eksisterende bygg. Oppgaven er motivert av økende krav om å redusere klimagassutslipp, fremme sirkulær økonomi, og styrke sosiale kvaliteter i byutviklingen. Gjennom kvalitativ metode, bestående av dybdeintervjuer med nøkkelaktører i eiendomsbransjen, belyses hvilke faktorer som påvirker beslutninger om rehabilitering versus riving. Studien viser at økonomisk lønnsomhet fremdeles er det viktigste vurderingskriteriet, likevel viser det seg at lønnsomhet i dag innebærer langt flere faktorer enn tidligere. Interne forhold som selskapsstruktur, omdømme, og evne til å integrere miljøkrav, spiller sammen med eksterne faktorer som reguleringer, tekniske begrensninger og markedets preferanser for bærekraftige bygg med identitet og "patina". Et sentralt skille trekkes mellom absolutte krav, som juridiske rammer og tekniske forskrifter, og føringer, som arkitektonisk kvalitet, kulturarv og samfunnsansvar. Rehabiliteringsprosjekter fremstår som mer komplekse og risikofylte enn nybygg, da en rekke ulike faktorer påvirker beslutningene samtidig. Likevel kan sosial bærekraft, for eksempel bevaring av bygningshistorie og utvikling av inkluderende bymiljøer, styrke den økonomiske lønnsomheten. Dette skjer ved å øke attraktiviteten for leietakere, redusere konflikter i reguleringsprosesser og forbedre utviklerens omdømme. Oppgaven konkluderer med at fremtidens eiendomsutviklere må ha styrket tverrfaglig kompetanse, kunne håndtere kompleks risiko, mestre bruk av digitale verktøy for tilstandsvurderinger, navigere komplekse reguleringskrav og ikke minst evne å kombinere økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn i en helhetlig verdiskapingstilnærming.This master's thesis investigates how real estate developers' competencies must evolve to meet technological, economic, and sustainability challenges related to the transformation of existing buildings. The study is motivated by growing demands to reduce greenhouse gas emissions, promote a circular economy, and strengthen social qualities in urban development. Through a qualitative methodology, based on in-depth interviews with key actors in the real estate industry, the thesis explores the factors influencing decisions between refurbishment and demolition. The findings show that economic profitability remains the most important decision criterion, but that profitability today involves far more factors than before. Internal aspects such as organizational structure, reputation, and the ability to integrate environmental requirements interact with external factors like regulations, zoning, technical constraints, and market preferences for sustainable buildings with identity and "patina". A key distinction is drawn between absolute requirements, such as legal frameworks and technical regulations, and guidelines, such as architectural quality, cultural heritage, and social responsibility. Refurbishment projects are perceived as more complex and riskier than new builds, as multiple factors simultaneously influence the decision-making process. Nevertheless, social sustainability, for example, preserving building history and creating inclusive urban environments can enhance economic profitability. This is achieved by increasing tenant attractiveness, reducing conflicts in regulatory processes, and improving the developer’s reputation. The thesis concludes that future real estate developers must strengthen their interdisciplinary skills, manage complex risks, master the use of digital tools for building assessments, navigate intricate regulatory requirements, and, importantly, combine economic, environmental, and social considerations in a holistic approach to value creation
Etablering av nærmiljøhager - En casestudie med Rudshøgda bosameie som utgangspunkt
Full text linkNærmiljøhager er en form for urbant landbruk der en fokuserer på å kunne bruke et område til både rekreasjon, matproduksjon, og samlepunkt for befolkningen. Nærmiljøhager kan minne om forskjellige andre former av urbant landbruk, og har kanskje flest likhetstrekk med andelslandbruk og parsell- og kolonihager. Til forskjell fra disse formene for urbant landbruk, som ofte fokuserer på at arealet skal brukes til matproduksjon, er en nærmiljøhage et anlegg som fokuserer både på produksjonen av spiselige vekster, men også at arealet kan benyttes som møteplass, bruksområde for en rekke aktiviteter, og også fungere som park, gjennomferdsels- og oppholdsområde. I oppgaven er det presentert hva en nærmiljøhage er, og hvordan den kan defineres, og hvor og hvorfor en burde etablere en. Det er også presentert 2 ulike forslag til en nærmiljøhage, med Rudshøgda bosameie som utgangspunkt, og disse forslagene skal bidra til å styrke Oslo kommunes ønske om utviklingen av urbant landbruk i Oslo frem mot 2030.
Oppgavens mål var, i samarbeid med Rudshøgda bosameie i Mortensrud bydel i Oslo, å utforme forslag til hvordan sameiet kan endre eksisterende uteområder til en nærmiljøhage. Utformingsforslagene er utformet etter innspill og ønsker fra styret i bosameiet, og inneholder forslag til flere forskjellige typer matproduksjoner som kan benyttes i nærmiljøhagen, og flere typer mindre møteplasser/hageområder om kan brukes av beboerne. For begge utformingsforslagene utredes det hvorvidt drivhus, parseller, og kompostering bør etableres, og hvilke fordeler og ulemper det potensielt kan ha for nærmiljøhagen. I det første utformingsforslaget er det også fremlagt hvorvidt dyrehold og birøkt kan være en aktuell næring å prøve ut, og det er også anlagt flere mindre hager med historisk inspirasjon til bruk som rekreasjonsområde, avkobling, og/eller opphold. Disse mindre hageanleggene kan også brukes til å lære om hagehistorie. Det andre forslaget har ingen unike produksjoner eller konsepter i forhold til det første, men er foreslått til å være et anlegg som krever mindre oppfølgning og vedlikehold. Alle forslag er utformet bevisst diffust for å gi spillerom for utforming så utbygger kan ta enkelte konsepter og blande forslag for å anlegge den nærmiljøhagen som passer det individuelle prosjektet best.
Med dette som grunnlag gir utformingsforslagene en rekke innspill til hvordan Rudshøgda bosameie og andre aktører kan både planlegge og ombygge arealer til en nærmiljøhage, slik at en får økt andel grønne arealer i byer, økt matsikkerhet, og potensielt kunne øke engasjement blant beboere og eiere i og rundt nærmiljøhagen. Til slutt er det gjennomført en helhetlig vurdering av om utformingsforslagene kan bidra til Spirende Oslos plan for urbant landbruk frem mot 2030 (Bymiljøetaten, 2019), og hvilke faktorer for etableringen som er viktigst for å lykkes. Suksessfaktorene er, blant annet kunnskap om planter og eventuelle dyr, kunnskap om arter (insekter, sopp o.l.) som er relatert til de aktuelle artene, og engasjement og stå-på-vilje.Community gardens (nærmiljøhager) are a form of urban agriculture where one focuses on being able to use the area for both recreation, food production, and as a meeting place for those who live in the area. Community gardens can be reminiscent of various other forms of urban agriculture and do perhaps have the most similarities with cooperative agriculture (andelslandbruk) and allotment gardens (Parsell- og kolonihager). In contrast to these forms of urban agriculture, which often focus on the area being used for food production, a community garden is a garden that focuses both on the production of edible plants, but also that the area can be used as a meeting place, a place to do a number of activities, and also function as a park and recreational area. In the thesis, it is presented and explained what a community garden is, how it could be defined, and where and why one should establish one. 2 different proposals have also been presented for a community garden, with Rudshøgda condominium (Rudshøgda bosameie) has been the starting point. These 2 proposals will also attempt to contribute to strengthening Oslo's City Counsil’s desire for further developing urban agriculture in Oslo towards 2030.
The goal of the thesis was, in collaboration with Rudshøgda condominium in the district of Mortensrud in Oslo, to design proposals for how the condominium can change existing outdoor areas into a community garden. The design proposals are designed with input and wishes from the board of the condominium and contain proposals for several different types of food production that can be used in the community garden, and several types of smaller meeting places/garden areas that can be used by the residents. For both design proposals, it is investigated whether greenhouses, allotment plots (parseller), and composting should be established, and what advantages and disadvantages this could potentially have for the community garden. In the first design proposal it is also presented whether animal husbandry and beekeeping can be a relevant industry to attempt, and several smaller gardens have also been laid out with historical inspiration for use as a recreational area and/or relaxation. These smaller gardens can also be used to learn about garden history. The second proposal has no unique productions or concepts compared to the first but is proposed to be a garden that requires less follow-up and maintenance. All proposals are deliberately designed diffusely to provide leeway for design so that the developer, in this case Rudshøgda condominium, can take certain concepts and mix proposals to create the community garden that best suits the individual project. With this as a basis, the design proposals provide several inputs on how Rudshøgda condominium and other developers can both plan and convert areas into community gardens, so that the percentage of green areas in cities increases, food security increases, and could potentially be able to increase involvement among the residents and the owners in and around the community gardens. Finally, there have been assessed whether the design proposals can contribute to Oslo’s City Council’s plan for urban agriculture towards 2030 (Bymiljøetaten, 2019), and which factors for the establishment are most important for success. The success factors are, among other things, knowledge about plants and possible animals, knowledge about species (insects, fungi, etc.) that are related to the species that will be used in the garden, and commitment and involvement.
Some words in the abstract are specified in parentheses in Norwegian because due to that there are not a proper translated word for them in English
Progress achieved in EURAMET project 21GRD09 MetroPOEM: Metrology for the harmonisation of measurements of environmental pollutants in Europe
Full text linkpublishedVersio
Analyse av fettsyreprofiler i utvalgte veganske næringsmidler sammenlignet med tilsvarende animalske produkter
Full text linkMålet med denne studien har vært å kvantifisere og sammenligne lipidprofiler i animalske produkter og tilsvarende plantebaserte alternativer, med særlig søkelys på ernæringsmessige forskjeller mellom disse produktene. Hensikten er å gi forbrukerne bedre innsikt i hvordan plantebaserte matvarer skiller seg fra tradisjonelle animalske produkter med hensyn til fettsyresammensetning og deres mulige helseeffekter.
I studien ble det valgt ut tre animalske oster og tre tilsvarende veganske oster, samt tre animalske skinker og tre plantebaserte alternativer. For hvert produkt ble det analysert tre replikater, hver med tre paralleller. Før analyse ble fettsyrene derivatisert til fettsyremetylestere. Analyse ble deretter utført ved hjelp av gasskromatografi koblet til massespektrometri. Indentifisering av fettsyrer ble gjennomført ved hjelp av standarder og søk i et massespektralbibliotek.
Resultater er presentert i tabeller som viser oversikt over fettsyresammensetningen i de utvalgte produktene. De animalske ostene viser tilstedeværelse av hydroksy- og forgrenede fettsyrer, samt høyere innhold av enkelte mettede fettsyrer, som C14:0 og C16:0. De veganske ostene innehold høyere nivåer av C12:0 og C18:0. Begge produktgruppene viste forekomst av C18:1n-9trans9, en vanlig industrielt framstilte transfettsyre brukt i matvareproduksjon.
Analysen av skinkeproduktene viste at de animalske skinkene inneholdt høyere nivåer av C16:0 og C18:0, samt betydelig innhold av C18:1n-9cis9. I kontrast hadde de plantebaserte alternativene et høyere innhold av C18:1n-9trans9 og flerumettede fettsyrer, spesielt alfa-linolensyre (C18:3n-6cis9,12,15).
Videre presenteres resultatene fordeling av mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer, samt oppdeling av de umettede fettsyrene etter cis- og trans-konfigurasjon. I tillegg ble fordelingen mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer, samt forholdet mellom n-6 og n-3, beregnet. Produktene ble også vurdert basert på deres aterogenisitetsindeks og trombogenisitetsindeks. Til slutt ble næringsinnholdet per 100 gram produkt analysert og sammenlignet mellom de animalske og plantebaserte variantene. Fettsyresammensetningen i næringsinnholdet i produktene ble vurdert i lys av deres mulige helsemessige konsekvenser.The aim of this study was to quantify and compare lipid profiles in animal-based products and their corresponding plant-based alternatives, with a particular focus on the nutritional differences between these products. The purpose is to provide consumers with better insight into how plant-based foods differ from traditional animal products in terms of fatty acid composition and their potential health effects.
In this study, three animal-based cheeses and three corresponding vegan cheeses were selected, as well as three types of animal-based ham and three plant-based alternatives. For each product, three replicates were analysed, each with three parallels. Prior to analysis, the fatty acids in the samples were derivatized to fatty acid methyl esters. The analysis was then performed using gas chromatography coupled with mass spectrometry. Fatty acid identification was carried out using standards and searches in a mass spectral library.
Results are presented in tables showing an overview of the fatty acid composition in the selected products. The animal-based cheeses showed the presence of hydroxylated and branched fatty acids, as well as higher levels of certain saturated fatty acids, such as C14:0 and C16:0. The vegan cheeses, on the other hand, contained higher levels of C12:0 and C18:0. Both product groups showed the presence of C18:1n-9trans9, a common industrially produced trans fatty acid used in food manufacturing.
Analysis of the ham products revealed that the animal-based hams contained higher levels of C16:0 and C18:0, as well as significant amounts of C18:1n-9cis9. In contrast, the plant-based alternatives had higher levels of C18:1n-9trans9 and polyunsaturated fatty acids, particularly alpha-linolenic acid (C18:3n-6cis9,12,15).
Furthermore, the results present the distribution of saturated, monounsaturated, and polyunsaturated fatty acids, as well as the classification of unsaturated fatty acids by their cis- and trans-configurations. Additionally, the distribution of omega-6 and omega-3 fatty acids, as well as the n-6/n-3 ratio, were calculated. The products were also assessed based on their atherogenic index and thrombogenic index. Finally, the nutritional content per 100 grams of product was analysed and compared between the animal-based and plant-based variants. The fatty acid composition and nutritional content of the products were evaluated considering their potential health implications
Arkitektonisk kvalitet i kommersielle boligprosjekter
Full text linkArkitektur og arkitektonisk kvalitet i ny boligprosjekter er et stadig mer aktuelt tema, både blant samfunnets innbyggere, ulike fagmiljøer og offentlige organer. Samtidig et det et uttalt boligbehov som følge av stillstand i utbyggingen av nye boligprosjekter. Hvis det blir slik regjeringen har uttalt, vil det realiseres en rekke nye boligprosjekter de kommende årene – men i hvilken grad lar de seg realisere samtidig som arkitektonisk kvalitet ivaretas.
Oppgaven ser på forholdet mellom arkitektonisk kvalitet og økonomiske interesser og prioriteringer i kommersielle boligprosjekter i Oslo. Dette gjøres ved å intervjue kommersielle utbyggere om deres erfaringer knyttet til arkitektonisk kvalitet ved realisering av nye boligprosjekter. I oppgaven drøftes hvordan utbyggere virker å forstå arkitektonisk kvalitet som begrep, hvordan det ivaretas gjennom design- og utviklingsprosessen, samt påvirkes av offentlige styring.
Sentrale funn belyser hvordan intervjuobjektene virker å forstå arkitektonisk kvalitet som estetiske og visuelle kvaliteter i form av enkeltelementer som kan legges til eller trekkes fra, avhengig av prosjektets beliggenhet og de forventinger samt betalingsevne som følger. På denne måten blir estetiske kvaliteter noe som enkelt kan nedprioriteres særlig ved mindre attraktive beliggenheter. Det kommer også frem hvordan arkitektonisk kvalitet stadig må vike til fordel for kostnadsbesparende, standardiserte løsninger av tekniske krav og av hensyn til rasjonell bygging.
Funnene viser hvordan utbyggeres prioriteringer virker å skifte vekk fra arkitektonisk kvalitet, mot effektiv byggbarhet i takt med strammere økonomiske rammer. Samtidig virker stillstanden å tilspisse konkurransesituasjonen blant arkitektene, som kan gjøre de mer medgjørlig ovenfor utbyggers prioriteringer i mangel på oppdrag. Arkitektens oppgave og handlingsrom virker også å bli stadig mer komplekst. For offentlig myndigheter virker det å foreligge utfordringer knyttet til hvordan de kan sette rammebetingelser som fremmer arkitektonisk kvalitet og politiske mål, i lys av at kommersielle utbyggere gjør det som er gunstig for dem, da interesser virker å være motstridende.Architecture and architectural quality in new housing developments is an increasingly prominent issue, drawing attention among citizens, professional communities, and public authorities. At the same time, there is a housing shortage due to a standstill in new residential construction. Should government plant materialize, numerous projects will be initiated in the coming years – but to what extent can these be realized while maintaining architectural quality?
This thesis explores the relationship between architectural quality and economic interest in commercial housing developments in Oslo. The analysis is based on interviews with commercial developers regarding their experiences with architectural quality in new housing projects. It examines how developers understand ethe concept of architectural quality, and how it is safeguarded throughout the design- and development process, and how it is influenced by public governance. All informants highlight how the marked changes have created significant challenges construction and turnover of new housing projects.
Findings suggest that developers ten to view architectural quality as aesthetic elements that may be added to or removed depending on the project’s location, market expectations, and buyers purchasing power. Aesthetic quality therefore becomes easily deprioritized, particularly in less attractive areas. The findings further show how architectural quality often is subordinated cost-saving, standardized technical solutions and rational construction methods.
The findings indicate that developers’ priorities are shifting away from architectural quality toward efficiency, as financial constraints grew more prominent. The halt of new housing projects also tends to intensify competition among architects potentially making them more accommodating to developers` priorities. The architect`s role and room for design also seem more complex. For public authorities, challenges seem to arise regarding how to establish regulatory conditions that promote architectural quality and political objectives, at the same time as developers act in their best interest
A Scythe of Relief: Traditional Ecological Knowledge (TEK) and Hay Meadow Management at Havrå, Osterøy
Full text linkThe semi-natural hay meadows have been of great importance for Norwegian agriculture for thousands of years (Bele et at. 2024). With the modernisation of farming practices and the abandonment of traditional knowledge, these landscapes have become fragmented (Bele et al. 2024) and are now red-listed habitats in Norway (NEA 2024). However, the inclusion of intangible cultural heritage and traditional ecological knowledge (TEK) could play an important role in nature management, where traditional farming can promote maintenance of semi-natural hay meadows. I have based my thesis on former experience, participant observation, and semi-structured interviews to discuss the dynamics between TEK and landscape management strategies.
My first research question concerns (1) the role of Traditional Ecological Knowledge (TEK) at Havrå, a farm cluster located on the island of Osterøy (Vestland). The farm is a living memory of traditional western Norwegian farming. Today, some of the farms are managed by Museumssenteret i Hordaland (MUHO), and in their daily work, traditional techniques are still practiced. Secondly, I have studied how (2) TEK at Havrå can contribute to sustain hay meadows as a landscape type. The “ineffective” farming methods help maintaining the natural diversity of animals, plants, lichens and fungi, but have also created a unique landscape that is open and accessible for human activity. Finally, I discuss (3) how subsidising TEK as a management strategy at Havrå can promote (or constrain) sustainable actions. Havrå is a place where subsidies are utilised to ensure the continued practice of old traditions. While some suggest that subsidies can promote sustainable management, other scholars are more hesitant to utilise countryside schemes as tools for agricultural sustainability transformation (Burton & Paragahawewa 2011)
Kragerø Havnepromenade - En sammenhengende forbindelse fra Bybrua til Stilnestangen
No full textKragerø Havnefront ligger i umiddelbar nærhet til sentrum, men
oppleves i dag som utilgjengelig for innbyggerne. Havnefronten
domineres av asfalt og parkeringsplasser. Få oppholdsplasser og
utydelige ganglinjer med brudd og barrierer, gjør at området føles
uoversiktlig. Konsekvensen er at få velger å gå og oppholde seg
langs denne kyststrekningen. Ved å skape en sammenhengende
havnepromenade og oppholdsarealer langs sjøen, plante flere
bytrær og tilrettelegge for variert bruk, kan attraktiviteten til
gangforbindelsen og byrommene øke betraktelig.
Havnefrontens utvikling har vært et omdiskutert tema blant
utbyggere, politikere og lokalbefolkningen i snart tyve år. I
2023/2024 tok kommunen del i DOGAs innovasjonsprogram
for bærekraftig stedsutvikling. Gjennom en omfattende
innbyggermedvirkningsprosess, fikk kommunen innsikt i befolkningens
ønsker for havnefronten.
Denne masteroppgaven er en prosjekteringsoppgave der vi
presenterer et utformingsforslag til Kragerø Havnefront, som
innebærer en sammenhengende havnepromenade på 1,2
kilometer fra Bybrua til Stilnestangen. For å øke attraktiviteten til
havnepromenaden, kommer vi med forslag til oppgraderinger
av byrommene langs promenaden. Utformingsforslaget ivaretar
innbyggernes ønsker, og skal styrke Kragerøs identitet og byens
kontakt med sjøen.
Vi har tatt høyde for kommunens økonomiske utfordringer, og
presenterer utformingsforslaget med en anbefaling om trinnvis
utvikling.Kragerø Havnefront, located close to the city center, is currently
perceived as inaccessible to residents due to its dominance by
asphalt and parking lots. The lack of recreational spaces and
indistinct footpaths contribute to an incoherent area, preventing
people from spending time along this coastline. By creating a
continuous harbour promenade and recreational areas along
the coast, planting more trees and facilitating diverse use, the
attractiveness of the pedestrian connection and urban spaces can
increase considerably.
The development of the waterfront has been a controversial topic
among developers, politicians and locals for almost twenty years.
In 2023/2024, the municipality took part in DOGA’s innovation
program for sustainable place development. Through an extensive
citizen participation process, the municipality gained insight into the
population’s wishes for the waterfront.
This master’s thesis is a design assignment in which we present a
design proposal for Kragerø Havnefront, which involves a continuous
harbour promenade of 1,2 kilometers from Stilnestangen to Bybrua.
In order to increase the attractiveness of the harbour promenade,
we propose upgrades to the urban spaces along the promenade.
The design proposal aims to reflect community aspirations,
strengthen Kragerø’s identity and the city’s contact with the sea.
We have taken the municipality’s economic challenges into
account and present our design proposal with a recommendation
for a phased development plan
Teknologiadopsjon,sikkerhetsnett, og jordleie : småbrukerhusholds tilpasning i semiarid klima
No full textThis dissertation comprises four papers based on survey data from Tigrai in northern Ethiopia. It investigates technology adoption, household demographics, and land rental market participation in the context of enabling sustainable rural livelihoods.Denne avhandlingen består av fire artikler basert på undersøkelsesdata fra Tigrai i NordEtiopia. Den undersøker teknologiadopsjon, husholds demografi og deltagelse i leiemarkeder for land med fokus på sikring av bærekraftige levekår på landsbygda.NORHED-CLISNARP project ; Mekelle Universit
Fordeling av planskapt netto verdiøkning- kommuners kunnskap og anvendelse av pbl. § 12-7 nr. 13
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg temaet fordeling av planskapt netto verdiøkning. Det rettslige grunnlaget er plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 13 og jordskifteloven §§ 3-30 til 3-32. Oppgaven bygger delvis videre på forskningen til Hoddevik og Holsen (2025), som avgrenser seg til kommunens anvendelse av bestemmelsen før 2020.
Masteroppgaven har som mål å undersøke hvilken kunnskap kommunene i Norge har om fordeling av planskapt netto verdiøkning, samt hvor hyppig bestemmelsen har blitt anvendt. Hovedproblemstillingen i masteroppgaven er "Hvilken kunnskap har norske kommuner om plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 13 om fordeling av planskapt netto verdiøkning? I hvilken grad har bestemmelsen blitt anvendt av kommunene etter 2020?”
I oppgaven er det benyttet kombinert metode (mixed-methods), med hovedvekt på kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse bestående av 32 spørsmål, samt kvalitativ metode for å utdype de kvantitative funnene. Spørreundersøkelsen fikk en svarprosent på 53% av et bruttoutvalg på 347 personer. Utvalget bestod av saksbehandlere i kommunen som utarbeider reguleringsbestemmelser i reguleringsplaner. Resultatene danner grunnlag for analysene som benyttes til å drøfte delproblemstillingene og besvare hovedproblemstillingen.
Resultatene fra spørreundersøkelsen avdekker en sentral utfordring. Saksbehandlere i kommunene ser et stort behov for virkemiddelet, samtidig som at kunnskap om bestemmelsen i pbl § 12-7 nr. 13 blant saksbehandlerne er veldig lav. Årsaken til dette er at bestemmelsen slik den er utformet i dag, oppleves som vanskelig og kompleks å anvende i praksis. I tillegg trekkes mangelfull veiledning frem.
Videre viser resultatene at åtte kommuner har anvendt bestemmelsen i ulike planområder etter 2020. Flere kommuner har vurdert å benytte virkemiddelet, men likevel valgt å avstå. Dette i hovedsak på bakgrunn av manglende kunnskap om bestemmelsen og usikkerhet knyttet til anvendelsen. Det fremkommer et tydelig ønske blant kommunene om et velfungerende virkemiddel, og på bakgrunn av dette foreslås det konkrete endringer. Herunder å tydeliggjøre innhold i bestemmelsen, utvikle gjeldende veileder og gjøre koblingen mellom bestemmelsene mer kjent.Abstract
This master's thesis explores the topic of distributing net value added from rezoning. The legal framework is based on the Planning and Building Act § 12-7 no. 13 and the Land Consolidation Act §§ 3-30 to 3-32. The study partially builds on previous research by Hoddevik and Holsen (2025), which examines the application of these provisions by municipalities before 2020.
The objective of this thesis is to assess the level of knowledge across Norwegian municipalities regarding the distribution of rezoning-related net value added, as well as the frequency with which this has been applied. The main research question for the thesis is: "What knowledge do Norwegian municipalities have of the Planning and Building Act § 12-7 no. 13 with regards to the distribution of net value added from rezoning? To what extent has this distribution been applied by municipalities since 2020?"
A mixed-methods approach is applied for this research, with emphasis on quantitative methods through a survey comprising 32 questions. Qualitative methods are also used to further elaborate on the quantitative findings. The survey achieved a response rate of 53% from a gross sample of 347 individuals, consisting of municipal case officers responsible for drafting zoning regulations in land-use plans. The results form the basis for the analysis, which in turn is used to address the research questions and provide a foundation for the thesis' conclusions.
The survey results reveal a central challenge: although municipal case officers recognize a strong need for this policy tool, their knowledge of the provision in § 12-7 no. 13 is generally low. This is largely due to the distribution being perceived as difficult to implement, and therefore unrealistic. A lack of explicit guidance further contributes to this knowledge gap.
The findings also show that eight municipalities have applied the distribution in various planning contexts since 2020. Several others municipalities have considered its use but ultimately decided against, mainly due to limited knowledge and uncertainty regarding the implementation process. Despite these challenges, there is obvious demand amongst municipalities for an effective tool to manage net value added from rezoning. However, in its current form, the distribution is perceived as impractical. Based on these insights, the thesis offers specific improvements: clarifying the aims and objectives of the distribution, enhancing the current guidance plans, and explicitly outlining the connections between relevant legal frameworks
Fertility problems in Norwegian Dole mares : a case series
Full text linkDølahesten er en nasjonal rase med dype røtter i norsk kulturarv og historie. Etter mekanisering av landbruket har bestanden gått kraftig tilbake. Rasen står nå ovenfor flere utfordringer inkludert høy innavlsgrad, synkende avlspopulasjon og lav føllingsprosent, sammenlignet med andre raser som benytter tilsvarende bedekningsmetoder.
Formålet med denne studien er å beskrive kliniske og diagnostiske funn fra reproduksjonsundersøkelser av et utvalg norske dølahopper som ikke har fått føll etter bedekning. Studien er utformet som en kasus-serie, der det er innhentet data fra seksuelle helsekontroller fra 42 hopper inkludert mikrobielle, cytologiske og histopatologiske analyser av uterus. Datamaterialet ble samlet inn i perioden 2021 til 2024, både av faste veterinærer i felt og ved NMBU Dyresykehuset – Hest.
Ved inngangen til bedekningssesongen før inklusjon i studien var reproduksjonsstatus som følger: 55% hadde vært bedekt en eller flere sesonger uten å produsere føll, 17% hadde føllet tidligere, men hadde deretter stått åpne én eller flere sesonger, 17% var til bedekning for første gang, mens 12% gikk med føll ved fot. Majoriteten av hoppene (74%) var yngre enn 16 år.
Ved bakteriologisk undersøkelse ble det påvist klinisk signifikante bakteriefunn hos 85% av hoppene. Cytologiske og histopatologiske analyser indikerte forekomst av endometritt hos 72% av hoppene, 81% hadde endometrioseforandringer. Videre hadde 92% av hoppene en endometriekategori som i henhold til kliniske klassifikasjoner er assosiert med redusert føllingsprosent (kategori IIa, IIb og III). To hopper hadde andre tilstander med kjent negativ effekt på fertilitet: én med pyometra og én med granulosacelletumor.
Resultatene indikerer at endometriose og ugunstig endometriekategori er utbredt blant de undersøkte dølahoppene, og kan være faktorer bak den reduserte fertiliteten. De hyppigst identifiserte bakteriene i uterus var Streptococcus spp., Staphylococcus spp. og Escherichia coli. Det bemerkes at 24% av hoppene med positiv bakteriologisk dyrkning ikke hadde histologisk bekreftet endometritt. Dette kan indikere at tilstedeværelsen av bakterier alene ikke nødvendigvis medfører en inflammasjon i endometriet.
Studieutvalget består i større grad av hopper som har vært bedekt flere sesonger uten resultat, sammenlignet med studiepopulasjonen. Utvalget inkluderer en større andel individer med vedvarende reproduksjonsproblemer, noe som kan skyldes at eiere med gjentatte negative bedekningsresultater kan ha høyere motivasjon for å søke diagnostisk avklaring.The Norwegian Dole horse is a national horse breed with deep roots in the Norwegian culture. After the mechanization of agriculture the population has declined significantly. Today, the breed faces several challenges, including a high level of inbreeding, a decreasing breeding population, and a lower foaling rate compared to other breeds that utilize similar mating methods. The aim of this study is to describe clinical and diagnostic findings from reproductive examinations of a selection of Norwegian Dole mares that have not produced a foal following mating. The study is structured as a case series and includes data collected form reproductive health examinations, as well as bacteriological, cytological, and histopathological analyses of the uterus from 42 mares. All included mares had failed to conceive following their most recent mating attempt. The data were collected between 2021 and 2024 by selected practicing field veterinarians and at the NMBU University Animal Hospital – Equine Clinic. At the time of inclusion, the reproductive status of the mares was as follows: 55% had been mated over several breeding seasons without producing a foal. An additional 17% had previously foaled but had remained open for one or more subsequent seasons. Another 17% were being bred for the first time, while 12% were nursing foals from the previous season. The majority of the mares (74%) were under 16 years of age.VE