Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Evaluation of stability and quality of bioproducts derived from solid-state fermentation of wheat bran using Mortierella alpina
Get PDFacceptedVersio
The Influence of Screen Distraction on Taste Perception
Get PDFThe growing use of digital devices such as computers and phones, particularly during meals, has raised interest in how screen distraction influences taste perception and food consumption. Research has shown that distraction can modulate taste perception through mechanisms such as reduced attention towards the food, cross-modal associations, emotions generated from the screen, or cognitive strain (Crisinel et al., 2012; Liang et al., 2018; Noel & Dando, 2015). Adolescents represent a generation with high screen use time, making it essential to explore how eating in front of a screen affects their taste perception and eating behavior (Barn og medier 2024). The goal of this master’s thesis is therefore to understand how eating in front of a screen influences taste perception and intake, and identify factors that may affect taste perception and the distraction effect from the screen.
A trained sensory panel (n = 10), experts at evaluating taste without distraction, and high school students (n = 111), as a younger participant group, assumed to be more familiar with screen use, were included in this study. Both groups evaluated four types of salt potato chips under two conditions: with and without a video shown on their computer. The high school students answered a questionnaire about their screen habits, health interests, and food pleasure, to assess whether any of these factors affected taste perception and the impact of screen distraction. To evaluate the effect of screen distraction on consumption, the students answered four questions regarding their satiety and hunger levels before and after each test condition.
The results showed that the trained panel reported a decrease in perceived intensity for all sensory attributes, except hardness, when eating in front of a screen. In contrast, the high school students reported higher perceived intensity of saltiness and taste intensity in the screen condition, while the other attributes showed no significant difference between the conditions. High health interest was associated with higher ratings for saltiness, fattiness, and taste intensity. Higher food pleasure was linked to eating lunch and snacks in front of the screen. Total screen time did not show a significant relationship with health interest or food pleasure. Only one of the hunger- and satiety-related questions showed a lower intake for the screen condition.
The observed results may be explained by the trained panel being more accustomed to evaluating taste without distraction and therefore more susceptible to the effects of screen distraction. In addition, the students may be more used to eating in front of a screen and, hence, not affected to the same extent. Further research is recommended to explore the emotional effects of screen content, examine other food categories, and investigate how screen distraction affects satiety and hunger levels for adolescents
Beregning av faktor og verdiintervall som kan representere ledningsnett i overvannsmodeller.
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvorvidt det er mulig å representere ledningsnettets kapasitet med en faktor eller et verdiintervall. Faktoren eller verdiintervallet skal kunne brukes til å finne maksimal avrenning og akkumulert volum på overflaten. Dette skal skje uten å måtte modellere ledningsnett i urbane områder. I oppgaven undersøkes det om en faktor eller et verdiintervall kan redusere ressursbruken, spare tid og minimere behovet for kostbar modellering. Validiteten og representativiteten for forenkling diskuteres også, i tillegg til at det sees på om metoden kan brukes i andre nedbørsfelter under andre forutsetninger.
Resultatene fastsetter at det å modellere ledningsnettet i urbane områder har stor påvirkning på overflateavrenningen. Maksimal avrenning og akkumulert volum kan sammenlignes med andre forenklinger der ledningsnett ikke er modellert. Likevel krever metoden tilpasninger basert på lokale forhold som ledningsnettets tilstand, topografi og nedbørsmønstre. I denne oppgaven tar faktoren eller verdiintervallet utgangspunkt i et klimajustert 100-årsregn som er bygget på nedbørsdata. Det vil si at denne faktoren må justeres dersom forutsetningene for klima endres eller værdataen endres.
Konklusjonen i oppgaven er at en faktor eller et verdiintervall kan brukes som en forenkling, i stedet for å modellere ledningsnett i kombinerte modeller. Metoden kan brukes der prosjekter ikke har ressurser eller tid til å lage kombinerte modeller. En faktor eller et verdiintervall kan være et godt alternativ til andre forenklinger i overvannsmodeller hvor ledningsnettet ikke er modellert. En faktor eller et verdiintervall for å representere ledningsnettet er egnet der kostnader og ressursbruk gir begrensninger i å sette opp kombinerte modeller. Likevel må det gjøres stedlige vurderinger. Stedlige vurderinger må gjøres for å vurdere om metoden kan benyttes, dette for å sikre at dimensjoneringsunderlaget blir pålitelig. En faktor eller et verdiintervall har et potensial til å bli brukt som en forenkling til å ikke modellere ledningsnettet i hydrodynamisk analyser ved å balansere effektivitet og nøyaktighet.This thesis examines whether it is possible to represent the capacity of the drainage network using a factor or a value range. This factor or value range should be applicable for estimating maximum surface runoff and accumulated surface volume without the need to model drainage networks in urban areas. The study investigates whether such a factor or value range can reduce resource consumption, save time, and minimize the need for costly modeling. Additionally, the validity and representativeness of this simplification are discussed, along with an assessment of whether the method can be applied to other catchment areas under different conditions.
The findings establish that modeling the drainage network in urban areas has a significant impact on surface runoff. Maximum runoff and accumulated volume can be compared with other simplifications where the drainage network is not modeled. However, the method requires adjustments based on local conditions such as the state of the drainage system, topography, and precipitation patterns. In this study, the factor or value range is based on a climate-adjusted 100-year rainfall event derived from precipitation data. This means that the factor must be adjusted if climate assumptions or weather data change.
The conclusion of the study is that a factor or value range can be used as a simplification instead of modeling drainage networks in combined models. This method is particularly useful for projects that lack the resources or time to develop combined models. A factor or value range can be a viable alternative to other simplifications in stormwater models where the drainage network is not modeled. Using a factor or value range to represent the drainage network is suitable in cases where cost and resource constraints limit the feasibility of setting up combined models. However, site-specific assessments are necessary to determine whether the method is applicable, ensuring that the design basis remains reliable. A factor or value range has great potential to serve as a simplification in hydrodynamic analyses by balancing efficiency and accuracy
Byfortetting i Oslo: Hvordan påvirker vertikal utbygging innbyggernes tilgang til grøntområder og rekreasjonsmuligheter?
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan økt byfortetting i Oslo påvirker befolkningens
tilgang til grøntområder, og i hvilken grad vertikal fortetting gjennom høyhus kan fungere
som en strategi for å bevare og forbedre urbane rekreasjonsmuligheter. Fortetting har blitt et
sentralt virkemiddel i norsk byutvikling for å møte befolkningsveksten og redusere
arealforbruket, spesielt i sentrale deler av Oslo. Samtidig har dette skapt økt press på byens
grønne strukturer, som ses på som viktige for både folkehelse, sosialt liv og miljømessig
bærekraft. I oppgaven rettes det fokus mot hvordan høyhusprosjekter kan påvirke
tilgjengeligheten til grøntområder, og hvilke planleggingsstrategier og juridiske virkemidler
som kan benyttes for å sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i slike rom.
Studien benytter en kvalitativ metodisk tilnærming. Dette besår av dokumentanalyse og
semistrukturerte intervjuer med flere ulike aktører fra offentlig forvaltning,
eiendomsutvikling, arkitektur og miljøorganisasjoner. Det teoretiske rammeverket bygger
blant annet på urban økonomi, eiendomsutvikling, teori om bærekraft og perspektiver om
bykvalitet. Sentrale kilder inkluderer kommunale planer, statlige veiledere, høyhusstrategien
for Oslo, og relevant lovgivning som plan- og bygningsloven og friluftsloven.
Funnene viser at vertikal fortetting har et potensiale for å kompensere for tapt areal ved å
frigjøre bakkeplan til grønne og sosiale møteplasser. Men dette er forutsatt at prosjektene
planlegges godt med høy kvalitet og god tilgjengelighet. Oppgaven avdekker også
utfordringer knyttet til privatisering av uterom, juridisk uklarhet rundt allmennhetens
rettigheter i nye byrom, samt manglende samordning mellom overordnede mål og faktisk
praksis. Oppgaven peker på at det er et behov for tydeligere juridiske og planmessige rammer
for å sikre at grønnstrukturer opprettholdes i fortettingsområder. Dette er spesielt viktig i
sentrale og transformerte områder langs vannkanten og knutepunkter.
Konklusjonen viser at vertikal fortetting, som innebærer å bygge i høyden, kan være et
arealeffektivt virkemiddel i byutviklingen. Vertikal fortetting krever helhetlig planlegging,
tverrfaglig samarbeid mellom de involverte aktørene, og et sterkt vern av allmennhetens
interesser for å sikre god livskvalitet og rettferdig tilgang til byens grønne ressurser.Abstract
This master's thesis explores how increased urban densification in Oslo affects the
population's access to green spaces and the extent to which vertical densification through
high-rise buildings can serve as a strategy to preserve and enhance urban recreational
opportunities. Densification has become a crucial tool in Norwegian urban planning to
accommodate population growth and reduce land consumption, particularly in central parts of
Oslo. However, it has also intensified pressure on the city's green structures, which are
deemed vital for public health, social life, and environmental sustainability. The thesis focuses
on how high-rise projects can impact access to green spaces and which planning strategies
and legal instruments can be utilized to ensure public rights to passage and presence in these
areas.
The study employs a qualitative methodological approach consisting of document analysis
and semi-structured interviews with various stakeholders from public administration, property
development, architecture, and environmental organizations. The theoretical framework is
based on urban economics, real estate development, sustainability theory, and perspectives on
urban quality. Key sources include municipal plans, governmental guidelines, the high-rise
strategy for Oslo, and relevant legislation such as the Planning and Building Act and the
Outdoor Recreation Act.
The findings indicate that vertical densification has the potential to compensate for lost land
by freeing up ground-level areas for green and social meeting spaces. This is contingent on
the projects being well-planned with high quality and good accessibility. The thesis also
uncovers challenges related to the privatization of outdoor spaces, legal ambiguity regarding
public rights in new urban spaces, and a lack of coordination between overarching goals and
actual practice. It points to the need for clearer legal and planning frameworks to ensure that
green structures are maintained in densification zones. This is particularly critical in central
and transformed areas along waterfronts and transport hubs.
The conclusion reveals that vertical densification, which involves building upwards, can be a
space-efficient tool in urban development. It requires comprehensive planning,
interdisciplinary collaboration among involved stakeholders, and strong protection of public
interests to ensure good quality of life and equitable access to the city's green resources
Mineralutvinning på Fensfeltet En kvalitativ studie om involvering av lokalbefolkning i Nome med hensyn til potensiell gruvedrift
Get PDFDe siste årene har mineralutvinning i Norge blitt et mer aktuelt tema, særlig i lys av det økende behovet for sjeldne jordarter i den grønne omstillingen. Fensfeltet i Telemark fremstår som et sentralt område for mulig utvinning av slike ressurser. Likevel er det flere hensyn som må balanseres ved en eventuell gruvedrift, både miljømessige, sosiale og økonomiske. Dersom det blir gruvedrift i Nome, er det særlig lokalbefolkningen som vil bli direkte påvirket.
Målet med denne studien er å undersøke synspunkter og opplevelser fra tre aktører (kommune, industri og lokalbefolkning), knyttet til prosessene på Fensfeltet. Studien bygger på kvalitativ tilnærming ved bruk av semistrukturerte intervju og følgende forskningsspørsmål:
* Hvilke faktorer og perspektiver vektlegger de ulike aktørene rundt prosessen på Fensfeltet?
* Hvordan opplever de ulike aktørene medvirkningsprosessen om utviklingen på Fensfeltet?
Kommunen og industrien forteller at det er en læringsprosess, og de har ikke fasiten. Industrien forteller at de har forsøkt å engasjere gjennom åpne folkemøter. Meningene blant lokalbefolkningen varierer i stor grad og prosessen preges av at den fortsatt er i tidlig fase. Blant lokalbefolkningen vektlegger noen potensialet for at prosjektet vil gi positive ringvirkninger til lokalsamfunnet, mens andre fortsatt har mange ubesvarte spørsmål, særlig knyttet til miljøkonsekvenser. I forhold til medvirkning, forteller noen lokale at de opplever prosessen som god, mens andre peker på ensidig kommunikasjon, begrenset medvirkning og etterspør mer balansert informasjon synspunkt fra kommune og industri.
Industrien forteller at sosial aksept er noe de jobber aktivt med og de ser ut til å ha en bevisst strategi for å bygge tillit og vise ansvarlighet. Samtidig har kommunen lagt til rette for medvirkningsarena gjennom bærekraftråd. Erfaringene fra bærekraftrådet har imidlertid vært varierende. Flere lokale informanter opplever at informasjonen enten har blitt utelatt eller ikke blitt tydelig kommunisert. I følge Arnstein (2019) medvirkningsstige, er medvirkning på det laveste nivået å bli gitt informasjon, uten å ha særlig mulighet til å bli hørt. Dette er noe som kommer frem blant flere av de lokale og kan peke på at det er mye som gjenstår for å få en fullverdig medvirkningsprosess mellom aktørene.In recent years, mineral extraction in Norway has become a more relevant topic, especially in light of the increasing need for rare earths in the green transition. The Fen Complex in Telemark appears to be a key area for possible recovery of such resources. Nevertheless, there are several considerations that must be balanced in the event of a mining operation, both environmental, social and economic. If there is mining in Nome, it is especially the local population who will be directly affected.
The aim of this study is to investigate the views and experiences of three key stakeholders (municipality, industry and the local population), related to the processes on the Fens field. The study is based on a qualitative approach using semi-structured interviews and the following research questions:
* What factors and perspectives do the various groups in relation to the process on the Fen Complex emphasize?
* How do the various groups experience the participation process in the development of the Fen Complex?
The municipality and the industry say that it is a learning process, and they do not have the answers. The industry says that they have tried to engage through open public meetings. Opinions among the local population vary greatly and the process is characterized by the fact that it is still in the early phase. Among the local population, some emphasize the potential for the project to have positive ripple effects for the local community, while others still have many unanswered questions, especially related to environmental impacts. In relation to participation, some locals say that they experience the process as good, while others point to one-sided communication, limited participation and demand more balanced information from the point of view of the municipality and industry.
The industry says that social acceptance is something they work actively with and they seem to have a conscious strategy to build trust and show responsibility. At the same time, the municipality has facilitated a participation arena through sustainability councils. However, the experiences from the sustainability council have varied. Several informants feel that the information has either been omitted or not clearly communicated.
According to Arnstein's (2019) participation ladder, participation at the lowest level is being given information, without having much opportunity to be heard. This is something that comes to light among several of the locals and can point out that there is a lot that remains to be done to get a full-fledged participation process between the groups
Prevalence of aminoaciduria in dogs with diabetes mellitus
Get PDFI 2022 ble en hund som hadde kliniske funn forenlig med diabetes mellitus, Fanconi syndrom og cystinuri utredet ved indremedisinsk avdeling på NMBU Dyresykehuset smådyr. Pasienten hadde aminoaciduri, glukosuri, hyperglykemi og cystinurolitter, og dette kasuset ble opphavet til denne studien.
Forekomsten av aminoaciduri hos hunder med diabetes mellitus er lite forsket på per dags dato. Sammenheng mellom diabetes mellitus og aminoaciduri er dokumentert humant, og det er observert i en studie på hunder med eksperimentelt indusert diabetes mellitus.
Dette er en deskriptiv pilotstudie hvor det er sett på forekomsten av aminoaciduri hos hunder diagnostisert med spontan diabetes mellitus mellom 2022 og 2025 ved NMBU Veterinærhøgskolen Dyresykehuset smådyr. For å undersøke problemstillingen nærmere ble forekomsten av aminoaciduri hos hunder med diabetes mellitus undersøkt med testpaneler som inkluderte ulike aminosyrer. For 7 hunder ble COLA-analyse gjennomført (cystin, ornitin, lysin og arginin), for 3 av disse ble et utvidet panel bestående av 5 ulike aminosyrer (treonin, glutamin, prolin, glycin og alanin) utført i tillegg.
Resultatet av undersøkelsene gjennomført i denne studien ble at 3 av 7 hunder med diabetes mellitus og glukosuri, hadde økt nivå av flere aminosyrer i urinen, mens 2 av 7 hadde økt nivå av én aminosyre. Totalt, tatt begge analysemetodene i betraktning, hadde 5 av 7 hunder aminoaciduri. De to analysemetodene, COLA-analyse og Fanconipanel, ga ulike resultater på hvilke hunder som hadde generell og spesifikk aminoaciduri.
Studien viser at det er tendenser til sammenheng mellom diabetes mellitus og aminoaciduri hos hund. Studieutvalget er for lite til å konstatere en sikker sammenheng, men studien indikerer et behov for mer forskning på dette feltet. Det hadde vært interessant å se om videre studier som inkluderer et større antall hunder konkluderer med samme korrelasjon. Videre studier bør ideelt inkludere både så bredt utvalg av aminosyrer som mulig for hele studieutvalget for å få en bredere forståelse av hvilke aminosyrer som tapes.VE
Performance of Automated Identification Software for Bat Acoustic Analysis Depends on Detector Type, Environmental Conditions and Local Bat Community
Get PDFPassive acoustic monitoring can be a cost effective and efficient method of surveying and monitoring bats, but there are multiple limitations to be aware of. Choice of equipment and equipment settings, as well as how the equipment is deployed affects what data is collected. Additionally, the subsequent analysis of the collected data is time consuming and requires expert knowledge. Lack of capacity for analysis means collected data remains unavailable to managers and decision makers. The use of automatic species identification software is a potential solution to this problem, but there is a need for proper testing of the available software to determine their reliability for a given region or in relation to different data collection methods.
I collected bat acoustic data at six sites in two localities, Utsira and Gismarvik, in Rogaland, Norway every night from 5 hours before sunset until 1 hour after sunrise between June and October 2024. Two different types of passive acoustic detectors were placed near wind turbines and in sites representative of available bat habitat in the landscape to record bat activity throughout the summer and autumn. The data was analysed using the automatic identification software programs Kaleidoscope Pro and SonoBat, as well as manually. The performances of the software programs were compared to determine to what degree the automatic classifiers produced the same results, and how they compared to manual analysis.
The research questions I sought to answer were 1) how the different classification software programs compared with each other and manual analysis, 2) whether the type of detector used affected software performance, 3) how wind speed and wind direction impacted the amount of noise recordings, and 4) whether bat species composition differed between localities.
I found that agreement between classifiers and manual analysis ranged between 31% and 98%, with location and detector type having a significant impact on classifier performance. Successful classification varied by species, with Nathusius’ pipistrelle (Pipistrellus nathusii) and soprano pipistrelle (Pipistrellus pygmaeus) generally being classified correctly, while performance was worse for Myotis. The amount of noise recorded increased with wind speed, but the influence of wind speed differed by wind direction and detector type. Northern bat (Eptesicus nilsonii), nyctaloid bats, Nathusius’ pipistrelle and soprano pipistrelle were present on both sites, while the common noctule (Nyctalus noctula) was only found on Utsira and Myotis and brown long-eared bat (Plecotus auritus) were only present in Gismarvik.
This study confirmed the general findings of previous studies that automatic identification software programs can be useful tools to reduce the workload on bat acoustic analysts. However, my results demonstrated that the performance of the software varies with local environmental conditions, detector type and local bat community composition. I conclude that manual analysis of a subset of the data and critically assessing the results of automatic species classifiers remain necessities to ensure reliable results, and that there is a need to develop best practice guidelines to aid bat acoustic analysts in deciding which automatic classifiers to use and how to use them
Påverknad av vegsaltingavrenning på utvikling og vekst av fytoplankton
Get PDFVegsalt blir bruka til smelting av is og sno på vegar for å oppretthalde trafikksikkerheita om vinteren. Bruken av vegsalt har auka dei siste 20 åra, i hovudsak på grunn av klimaendringar. Ved bruk av eksisterande data og målingar som er tatt sommaren 2024, vil denne masteroppgåva sette lys på korleis vegsalt har hatt effekt på økologiske parameter som er viktige for vekst av fytoplankton. Studieområde skal omhandle vassførekomsten Gørrtjern i Marker kommune. Gørrtjern er ein innsjø lokalisert i nærleiken av Svenskevegen, som tidlegare hadde høgt forbruk av vegsalt. I dag blir ikkje Svenskevegen lengre salta på grunn av stor reduksjon i trafikkmengd etter E18 – Riksgrensen blei opna for trafikk i 2017. Statens vegvesen har utarbeida ein rapport på vegnære innsjøar i 2023, der Gørrtjern er inkludert i undersøkinga. Det vart observert både oksygen – og klorgradient i Gørrtjern på hausten og våren 2023, og under feltarbeid for masteroppgåva sommaren 2024. På grunn av kombinasjon av høge konduktivitetsnivå, samt lite bølgeaktivitet, er det bekrefta at Gørrtjern har utvikla eit stabilt saltsjikt. Vidare har dette ført til vekst av hovudsakeleg grøne svovelbakteriar i botnsjiktet. Det er lite tilgjengeleg data om tidlegare klorofyll og bakterieklorofyllnivå, og det vil derfor vere vanskeleg å føresjå korleis veksten har blitt påverka over lengre tid. Det er likevel tydeleg at saltsjiktet har skapa eit stabilt og anoksisk miljø der svovelbakteriar trivst. Resultata viser at ammonium og fosfat hadde høgast og mest stabil førekomst i det anoksiske sjiktet. På grunn av permanent sjikting, vil ikkje desse essensielle næringsstoffa få sirkulert i vassøyla. Vidare har dette sannsynlegvis avgrensa veksten til fytoplankton som førekjem over saltsjiktet. Anoksiske forhald har samstundes ført til danning av hydrogensulfid, som svovelbakteriar vidare kan utnytte som elektronkjelde. Vidare undersøkingar av Statens vegvesen bør vere å undersøke om høge konduktivitetsnivå skuldast salt som er lagra i jord, sediment, eller om hydrologiske mønster har blitt endra under anleggsfasen før utbygging av nye E18. Konduktivitetsmålingane har hatt ein moderat reduksjon frå 2023 til 2024. Dersom denne reduksjonen vil fortsette, vil dette føre til ein utjamning av konduktivitetsnivået som er ein avgjerande faktor til den permanente sjiktinga. Dette understrekar behovet for vidare overvaking av vasskvaliteten, samt kartlegging av korleis desse forholda kan påverke utviklinga av svovelbakteriane i Gørrtjern over tid.Road salt is used to melt ice and snow on roads to maintain traffic safety during winter. The use of road salt has increased over the past 20 years, mainly due to climate change. Using existing data and measurements taken in the summer of 2024, this master's thesis will shed light on how road salt has affected the ecological parameters that are essential for the growth of phytoplankton. The study area will examine lake Gørrtjern in Marker municipality. Gørrtjern is a lake located near Svenskevegen, which previously had a high consumption of road salt. Today, Svenskevegen is no longer salted due to a large reduction in traffic volume after the E18 – Riksgrensen was opened for traffic in 2017. The Norwegian Public Roads Administration has prepared a report on roadside lakes in 2023, in which Gørrtjern is included in the study. Both oxygen - and chlorine gradients were observed in autumn and spring ogf2023, and again during the field work for the master’s thesis in the summer of 2024. Due to a combination of high conductivity levels, as well as low wave activity, it is confirmed that Gørrtjern has developed a stable salt stratification. This has led to a growth of mainly green sulfur bacteria in the bottom layer. There is little available data on previous chlorophyll and bacterial chlorophyll levels, and it will therefore be difficult to predict how growth has been affected over a longer period. It is nevertheless clear that the salt layer has created a stable and anoxic environment where sulfur bacteria thrive. The results show that ammonium and phosphate had the highest and most stable occurrence in the anoxic layer. Due to permanent stratification, these essential nutrients will not be able to circulate throughout the water bodies. This has probably limited the growth of the phytoplankton that occurs above the salt layer. Anoxic conditions have also led to the formation of hydrogen sulfide, which sulfur bacteria can further utilize as an electron source. Further investigations by the Norwegian Public Roads Administration should be to investigate whether high conductivity levels are due to salt stored in soil, sediment, or whether hydrological patterns have changed during the construction phase before the development of the new E18 - Riksgrensen. Conductivity has had a moderate reduction from 2023 to 2024. If this reduction continues, it will lead to a leveling of conductivity, which is a decisive factor in the permanent stratification. This emphasizes the need for further monitoring of water quality, as well as mapping how these conditions may affect the development of sulfur bacteria in Gørrtjern over time
Implementering av sirkulærøkonomiske strategier i utviklingen av Knud Bryns vei 1–5 (Hovinbyen)
Get PDFHovinbyen Sirkulære Oslo har som ambisjon om å etablere Hovinbyen som et innovasjonsdistrikt basert på
sirkulærøkonomiske prinsipper, med mål om å koble indre by og Groruddalen. På bakgrunn av dette ønsker
denne masteroppgaven å undersøke hvordan strategier for sirkulær økonomi kan implementeres i utviklingen av
Knut Bryns vei 1-5, som er en sentral tomt i Hovinbyen i Oslo. Oppgaven tar sikte på å utvikle et designforslag
som demonstrerer hvordan sirkulære strategier kan implementeres i praksis, med utgangspunkt i teori, føringer
fra kommunen og aktørinnspill.
Det er benyttet kvalitativ forskningsmetode gjennom litteratursøk, dokumentstudier, forskningsintervjuer og en
designbasert tilnærming. Basert på disse metodene har det blitt utviklet et konkret designforslag for Knud Bryns
Vei 1–5, hvor funksjoner som skatepark, atelier, galleri og en arbeidsinkluderingsbedrift er integrert for å fremme
sosial og økonomisk sirkularitet. Designet inkluderer bruk av ombruksmaterialer, modulbaserte planløsninger og
bærekraftige konstruksjoner, med mål om å sikre tilpasningsdyktighet og forlenget levetid for bebyggelsen.
Funnene i masteroppgaven viser imidlertid også at det eksisterer betydelige barrierer for implementering av
sirkulærøkonomiske strategier i praksis. Disse er særlig knyttet til gjeldende regelverk, økonomiske
rammebetingelser, samt mangel på kunnskap og insentiver blant relevante aktører.
Oppgaven konkluderer med at Knud Bryns vei 1–5 har potensial til å fungere som en lokal testarena for sirkulær
økonomi og til å utvikles med sirkulærøkonomiske strategier. Dette forutsetter imidlertid et samarbeid mellom
involverte aktører i området. Videre konkluderes det med at vellykket implementering av sirkulærøkonomiske
strategiske i utviklingsprosjekter krever både endringer i regelverk og økonomiske insentiver, samt økt
kompetanse innen sirkulær økonomi.Hovinbyen Sirkulære Oslo aims to establish Hovinbyen as an innovation district founded on the principles of
circular economy, with the goal of connecing the inner city center and Groruddalen. In light of this, this master’s
thesis investigates how strategies for a circular economy can be implemented in the development of Knud Bryns
vei 1–5, a centrally located site in Hovinbyen, Oslo. The thesis aims to develop a design proposal that
demonstrates how circular strategies can be implemented in practice, based on theory, guidelines, and
stakeholder input.
A qualitative research methodology has been applied, combining literature review, document analysis,
interviews with key stakeholders, and a design-driven approach. Based on these methods, a design proposal has
been developed for Knud Bryns vei 1–5, incorporating functions such as a skatepark, artist studio, a gallery, and
an an inclusive employment organization, all aimed at promoting social and economic circularity. The design
features reused materials, modular layouts, and sustainable construction techniques, with the goal of ensuring
adaptability and extending the lifespan of the built environment. The findings, however, highlight several
significant barriers to the practical implementation of circular economy strategies. These include regulatory
constraints, financial limitations, and a lack of knowledge and incentives among relevant stakeholders.
The study concludes that Knud Bryns Vei 1–5 holds potential as a local test arena for circular economy solutions
and for development based on circular economical principles. However, this provides that a strong collaboration
among stakeholders is established. Moreover, the successful integration of circular principles into development
projects requires changes in regulations, improved financial incentives, and increased expertise in circular
economy practices
Bayesian Generalized Nonlinear Models Offer Basis Free SINDy With Model Uncertainty
Get PDFSparse Identification of Nonlinear Dynamics (SINDy) has become a standard methodology for inferring governing equations of dynamical systems from observed data using statistical modeling. However, classical SINDy approaches rely on predefined libraries of candidate functions to model nonlinearities, which limits flexibility and excludes robust uncertainty quantification. This paper proposes Bayesian Generalized Nonlinear Models (BGNLMs) as a principled alternative for more flexible statistical modeling. BGNLMs employ spike-and-slab priors combined with binary inclusion indicators to automatically discover relevant nonlinearities without predefined basis functions. Moreover, BGNLMs quantify uncertainty in selected bases and final model predictions, enabling robust exploration of the model space. In this paper, the BGNLM framework is applied to several three-dimensional (3D) SINDy problems.Bayesian Generalized Nonlinear Models Offer Basis Free SINDy With Model UncertaintyacceptedVersionacceptedVersio