Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Eiendomsskatt i Oslo
No full textVi ønsker å vise hvordan politikken har etablert en praksis med en lov som har blitt mer et politisk verktøy enn den tverrpolitiske enigheten om et samfunnsnyttig instrument for beskatning. Kjernen i oppgaven er hvordan Stortinget kan ha ment noe annet enn det lovverket som Oslo kommune forvalter eiendomsskatten etter. Kan noe ha blitt mistet på veien slik at formålet bak og berettigelse til det loven skal dekke, ikke lenger er på linje med det man så for seg da loven ble opprettet i 1975. Er denne betente skatten mulig å endre eller justere for bedre å være tilpasset boligmassen og det markedet som vi har nå 50 år etter lovens dannelse. Sentralt i oppgaven står bunnfradraget som i sin tid ble innført under dekke av å skulle sikre at skatten ble progressiv, omfordelende og fikk en sosial profil. Resultatet har blitt til søksmål hvor mesteparten av boligeierne i Oslo slipper skatten. Tilbake sitter man med et politisk verktøy hvor drøyt 50.000 boligeiere betaler for de mer enn 270.000 andre husholdningene hva angår de tjenester og infrastruktur som eiendomsskatten er med å finansiere. Noe som bryter med både egalitære og libertarianske oppfatninger om hvordan rettferdighet sikres. Begrepet rettferdighet har både en filosofisk og et juridisk tilsnitt. Vi nøyer oss i denne oppgaven med lekfolks oppfatning av begrepet, og det gjengse synet om at det skal være sammenheng mellom innsats og resultat. Dette er også et moralsk premiss, som henger sammen med hvordan tjenester for å sikre omsorg, medborgerskap og inkludering vanskelig kan etableres ved å frita store deler av innbyggerne fra å bidra, enten om det er gjennom goder eller belastninger. Goder bør være jevnt fordelt mens belastninger bør være etter evner, med premisset om at alle evner noe. Våre simuleringer fra data innsamlet hos kommunen og Eiendomsverdi viser at det er mulig å lage en mer treffende og mer progressiv løsning enn dagens ordning med et konstant bunnfradrag med lik skattesats. Vi ønsker derfor å fremme dette alternativet som grunnlag om man skulle komme dit hvor det blir aktuelt å se på loven og praksisen med nye øyne.The paper addresses how political developments have transformed a statutory framework into a political instrument, rather than maintaining the original cross-party vision of the law as a tool for equitable and socially beneficial taxation. At the center of our analysis lies the question of whether Parliament’s original intent for the property tax law is now misaligned with the way the City of Oslo administers it. We will explore whether the law’s original purpose and justification have been diluted over time, to the point where they no longer correspond with the present-day interpretation and implementation now nearly fifty years after the law’s enactment in 1975.
Then we explore whether this controversial tax can be reformed or recalibrated to better reflect today’s housing stock and real estate market. A key focus of ours is the introduction of a constant standard price deduction (bunnfradrag), initially implemented to promote a progressive and redistributive tax with a strong social profile. In practice, however, this mechanism has led to legal disputes and resulted in the majority of homeowners in Oslo being exempt from the tax altogether. The burden has thus shifted to roughly 50,000 property owners, who now finance public services and infrastructure for the remaining more than 270,000 households raising concerns from both egalitarian and libertarian perspectives regarding distributive justice.
The notion of original fairness, also central to our analysis, carries both philosophical and legal connotations. In this study, we adopt a layman understanding of the term, grounded in the widely held belief that outcomes should reflect individual effort. This assumption has certain moral implications: the provision of inclusive welfare services such as care, civic participation, and social integration could become difficult to justify when large segments of the population are exempt from contributing, whether in terms of benefits received or burdens shared. While benefits should be distributed equitably, burdens ought to be allocated according to individual capacity based on the assumption that everyone is capable of contributing something.
Our data collection and simulations are based on data obtained from Oslo municipality and the property valuation company Eiendomsverdi, suggesting that a more accurate and progressive property tax model could be designed. A model that goes beyond the current flat-rate system with a uniform deduction. Hence we propose this alternative as a potential foundation for reconsidering both the law and its practical application, should future political conditions allow for a fresh examination
Building trustworthy AI: Transparent AI systems via language models, ontologies, and logical reasoning (TranspNet)
Get PDFacceptedVersio
Runs of Homozygosity and Heterozygosity to identify historical inbreeding and signatures of selection in eight Native Nordic horse breeds
Get PDFThis thesis has consisted of adapting and analysing Whole Genome Sequence (WGS) data from 190 horses belonging to eight native Nordic horse breeds, and characterising these breeds by use of Runs of Homozygosity and Heterozygosity.
The data stems from the NaNoHorse project, which aims to genomically characterise the native Nordic horse breed in order to aid the conservation for these breeds and identify possible genetic solutions for problems affecting the breeds.
The results show that FROH varies greatly within and between individuals, breeds and chromosomes, but is overall relatively high (0.151 – 0.339). In addition to calculating FROH, RoH-islands, RoH-deserts and Runs of Heterozygosity were examined, and revealed several interesting regions that have likely been under some form of selection. The RoHs found were also compared to potentially deleterious (GERP score > 4) alleles present in each of the breeds, and the frequencies of homozygotes in and not in RoHs were calculated for every individual and used to calculate a breed mean. These frequencies shows a clear difference between homozygotes in RoHs and not in RoHs, and point towards RoH being a useful tool to quantify genetic load.M-H
Tekno-økonomisk analyse av potensialet for sesonglagring i norsk fjernvarme
Get PDFDenne masteroppgaven har i en tekno-økonomisk analyse undersøkt potensialitet for sesonglagring av termisk energi i det norske fjernarmesystemet. Metoden i oppgaven er todelt, der det først er brukt litteraturstudie for å sette seg inn i Seasonal thermal energy storage (STES) teknologier som er aktuelle, hvilke kostnader disse har, teknisk ytelse og geologiske forutsetninger og modenhet. Deretter er dataene benyttet i lønnsomhetsberegninger og en følsomhetsanalyse for de samme teknologiene ved å modellere et fjernvarmesystem i en lineær programmeringsmodell (LP-modell) i Python.
Litteraturstudiet viser at det finnes mange ulike STES-teknologier. Denne oppgaven fokuserer på lagringsteknologiene som baserer seg på energiformen følbar varme. Teknologiene undersøkt er BTES (Borehole thermal energy storage), ATES (Aquifer thermal energy storage), CTES (Cavern thermal energy storage), FTES (Fractured thermal energy storage), TTES (Tank thermal energy storage) og PTES (Pit thermal energy storage). Med grunnlag i eksiterende anlegg har BTES, ATES og PTES en betydelig lavere investeringskostnad enn TTES og CTES. Litteraturstudiet viser at BTES, ATES og FTES allerede er i bruk i Norge, mens TTES, PTES og CTES er etablert i våre naboland og i Europa. De geologiske forutsetningene i Norge anses som godt egnet for BTES, FTES og CTES, gitt landets krystallinske berggrunn. For ATES er tilgjengeligheten av akviferer en begrensende faktor, mens PTES og TTES krever store arealer over bakken. CTES kan enten etableres i eksisterende gruver/tanker eller kunstig utgraves, der førstnevnte alternativ anses som mer økonomisk. Med unntak av FTES, som til nå kun har et pilotprosjekt, klassifiseres teknologiene som modne i kommersiell fase, med synkende investeringskostnad og økonomisk risiko. Likevel må det her skilles mellom lav temperatur (LT) og høy temperatur (HT) UTES (Undergorund thermal energy system) teknologier, der LT-UTES har høyere modenhet en HT-UTES.
LP-modellen bruker månedlig tidsoppløsning med historiske strømpriser, produksjonskostnader til produksjonsteknologier i et fjernvarmesystem og produksjonsdata fra fjernvarmesystemet Statkraft Varme i Trondheim. Strømprisene brukt er fra årene 2020, 2022 og 2024 for alle fem elspotområdene i Norge, og er henholdsvis lavprisscenario, høyprisscenario og middelspriscenario. Produksjonsteknologiene brukt i modellen er avfallsforbrenning, elektrokjel, biokjel (flis), oljekjel (fyringsolje), gasskjel (LPG), og overskuddsvarme fra avfallsforbrenning som opprinnelig blir bortkjølt. Kapasiteter, produksjonsnivå og etterspørsel av termisk energi er hentet fra dataene til det eksisterende fjernvarmesystemet til Statkraft Varme i Trondheim. Modellen kjøres flere ganger for hver STES-teknologi, der den først beregner produksjonskostnadene til fjernvarmesystemet uten mulighet til lagring i et STES, og så med STES. Differansen beregnes som unngåtte produksjonskostnader, og er inntektene til STES, dersom LP-modellen anser investering i et STES som lønnsomt.
Resultatene fra LP-modellen indikerer at BTES, ATES, PTES og CTES i eksisterende gruver/tanker kan oppnå positive netto nåverdier og lav tilbakebetalingstid under både lave, middels og høye strømprisscenarioer. Disse teknologiene viste seg også å være robuste mot alle justeringer i følsomhetsanalysen, der flere verdier i kostnadsstrukturen og parametere ble justert opp og ned. For TTES og CTES med kunstig utgraving kreves det derimot enten svært høye strømpriser eller betydelige kostnadsreduksjoner for å bli lønnsomme. Modellen valgte nesten utelukkende overskuddsvarme fra avfallsforbrenningen for å lade STES-systemene, noe som viser at der er potensial for å utnytte denne termiske energien, som i dagens fjernvarmesystem går til spille.
Ut ifra en helhetlig vurdering, har UTES-teknologiene BTES, ATES og CTES (i eksisterende gruver / tanker) og PTES, det største potensialet som STES-teknologi i det norske fjernarmesystemet. FTES blir en spennende teknologi å følge med på, ettersom den kan redusere antall borehull og investeringskostnader sammenlignet med BTES-teknologien.This master’s thesis conducts a techno-economic analysis to assess the potential of seasonal thermal energy storage (STES) in the Norwegian district heating system. The methodology is divided into two parts: First, a literature review was conducted to identify relevant STES technologies, their associated costs, technical performance, geological conditions, and maturity levels. Subsequently, the collected data was applied in profitability calculations and a sensitivity analysis for the same technologies by modeling a district heating system using a linear programming model (LP model) in Python.
The literature review reveals that several STES technologies are available. This study focuses on storage technologies based on sensible heat. The technologies examined include Borehole Thermal Energy Storage (BTES), Aquifer Thermal Energy Storage (ATES), Cavern Thermal Energy Storage (CTES), Fractured Thermal Energy Storage (FTES), Tank Thermal Energy Storage (TTES), and Pit Thermal Energy Storage (PTES). Based on existing installations, BTES, ATES, and PTES have significantly lower investment costs than TTES and CTES. The literature review shows that BTES, ATES, and FTES are already in use in Norway, whereas TTES, PTES, and CTES have been established in neighboring countries and in Europe. The geological conditions in Norway are considered well-suited for BTES, FTES, and CTES, given the country’s crystalline bedrock. For ATES, the availability of aquifers is a limiting factor, while PTES and TTES require large surface areas. CTES can either be established in existing caverns/tanks or excavated artificially, with the former considered more cost-effective. Except for FTES, which currently only has a pilot project, the technologies maturity is classified as commercially, with declining investment costs and economic risk. Nonetheless, a distinction must be made between low-temperature (LT) and high-temperature (HT) UTES (Underground Thermal Energy Storage) technologies, where LT-UTES is more mature than HT-UTES.
The LP model operates with a monthly time resolution using historical electricity prices, production costs for production technologies in a district heating system, and production data from the existing district heating system Statkraft Varme in Trondheim. The electricity prices used are from 2020, 2022, and 2024 for all five price zones in Norway, representing low, high, and medium price scenarios. The production technologies modeled include waste incineration, electric boilers, bio boilers (wood chips), oil boilers (fuel oil), gas boilers (LPG), and excess heat from waste incineration that would otherwise be lost. Capacities, production levels, and thermal energy demand were based on data from Statkraft Varme in Trondheim. The model was run several times for each STES technology, first calculating the production costs for the district heating system without being able to store heat in a STES, and then with. The difference was calculated as avoided production costs, representing the revenues for STES if the LP model considers the STES investment profitable.
The LP model results indicate that BTES, ATES, PTES, and CTES in existing caves/tanks can achieve positive net present values (NPV) and short payback periods under both low, medium, and high electricity price scenarios. These technologies also demonstrated robustness against all adjustments in the sensitivity analysis, in which several cost structure values and parameters were adjusted up and down. For TTES and CTES with artificial excavation, extremely high electricity prices or substantial cost reductions are required for profitability. The model primarily selected excess heat from waste incineration to charge the STES systems, indicating potential for utilizing thermal energy that is currently lost in the district heating system.
From a comprehensive assessment, the UTES technologies BTES, ATES, and CTES (in existing mines/tanks) and PTES, are considered to have the greatest potential as STES technologies in the Norwegian district heating system. FTES is a promising technology to follow, as it could reduce the number of boreholes and investment costs compared to BTES
Samlet belastning - Prinsippets utfordringer i norsk areal- og naturforvaltning
Get PDFSamlet belastning er et lovfestet prinsipp i naturmangfoldloven §10, som skal motvirke en gradvis bit-for-bit nedbygging av naturen. I praksis kommer prinsippet til uttrykk gjennom utredning av et tiltaks konsekvenser, ikke bare isolert, men i lys av den samlede belastningen området gjennomgår. Samlet belastning er imidlertid et utfordrende prinsipp å utrede både for forvaltningen og konsekvensutredere. Prinsippets definisjon er heller ikke entydig. Gjennom en dokumentanalyse og semi-strukturerte dybdeintervju med ni informanter undersøker denne masteroppgaven følgende problemstilling:
“Hvilke utfordringer ligger i prinsippet “samlet belastning” sin definisjon, lovverk og metodikk?”
Oppgaven undersøker også i hvilken geografisk skala anbefales det at samlet belastning utredes og hvordan økosystemtilnærmingen implementeres i utredningen. For å belyse noen av disse utfordringene brukes også Kraftpakke Finnmark som eksempel. Resultatene viser det er ingen entydig definisjon eller begrepsbruk i forvaltningen når det gjelder samlet belasting. Det er også utydelig om samlet belastning jf. Nml § 10 og samlede virkning jf. KU-forskriften §21 beskriver samme prinsipp eller ikke. Det finnes en rekke veiledere fra ulike sektorer som nevner samlet belastning, men metodikken er ikke entydig og sjeldent detaljert. Det er uenighet blant informantene og dokumentene angående hvilke utredningstema, påvirkningsfaktorer og geografisk skala som skal benyttes i utredningene. For at samlet belastning skal fungere til det formålet det var ment er det viktig at prinsippet klargjøres og utredes på en relevant geografisk skala. Hvem som har ansvar for å samordne utredningen av samlet belastning på større geografisk skala er ikke avklart. Selv om informantene er enig i at det bør utredes en regional samlet belastningsvurdering av Kraftpakke Finnmark, foreligger det ingen plan om det ifølge NVE.
Nøkkelord: Samlet belastning, samlede virkninger, sumvirkning, samlet påvirkning, økosystemtilnærming, kraftpakke FinnmarkCumulative effects (samlet belastning) is a legally established principle enshrined in Section 10 of the Norwegian Nature Diversity Act (naturmangfoldloven §10). Its purpose is to prevent a gradual degradation of nature. In practice, the principle is reflected in the assessment of a project’s environmental impacts – not only in isolation, but also in the context of the cumulative burden already affecting the area. However, cumulative effects remain a challenging principle to assess -both for public authorities and for environmental impact assessors. The definition of the principle is also not clearly established. This master’s thesis investigates the following research question through document analysis and semi-structured in-depth interviews with nine informants:
“What challenges are found in the definition, legal framework and methodology of the principle of cumulative effects?”
The thesis also examines the geographic scales at which these assessments are recommended and how the ecosystem-based approach is implemented in practice. The Kraftpakke Finnmark case is used to illustrate some of these challenges. The findings show that there is no clear definition or consistent use of terminology among the authorities regarding cumulative effects. It’s also unclear whether cumulative effects in accordance with Section 10 of the Nature Diversity Act and the combined effects (samlede virkninger) in accordance with Section 21 of the Regulations on impact assessments (forskrift for konsekvensutredninger §21) refer to the same principle. While various sector-specific guidelines mention cumulative effects, the methodologies vary and are rarely detailed. There is disagreement among informants and in the documents about which assessment topics, influencing factors, and geographic scales should be applied in such evaluations. To ensure the principle fulfils its intended function, it is essential that it is clearly defined and assessed at a relevant geographic scale. Whoever holds responsibility for coordinating cumulative assessments at larger spatial levels remains unresolved. Although informants agree that a regional cumulative impact assessment of Kraftpakke Finnmark should be carried out, the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) currently has no plans to initiate such an assessment.
Keywords: Cumulative effects, cumulative environmental effects, ecosystem-based approach, Kraftpakke Finnmar
Økonomiske Konsekvenser av Omprosjektering i Boligprosjekter: Lærdommer fra Vestbyhagen-prosjektet
Get PDFDenne masteroppgaven bruker Vestbyhagen-prosjektet som en casestudie for å undersøke de økonomiske konsekvensene av omprosjektering av boligprosjekter. Problemstillingen søker å fastslå begrunnelsen for omprosjektering av blokkene A og E og
hvilken innvirkning dette har på kostnader, inntekter og lønnsomhet. Målet er å vurdere
den økonomiske virkningen av omprosjektering og trekke lærdommer for fremtidige
prosjekter, med vekt på markedstilpasning og organisatorisk reaksjon.
Det teoretiske rammeverket bygger på litteratur om drivere for omprosjektering, direkte
og indirekte kostnadseffekter, inntektseffekter og lønnsomhet i kapittel. Relevante kilder
inkluderer Fjære-Lindkjenn og Barth (2024), Aslam mfl. (2019), og Flyvbjerg mfl. (2009).
Casestudien er basert på prosjektdokumenter og intervjuer.
Ifølge funnene var omprosjekteringen motivert av behovet for mindre boliger, noe som
er grunnen til at blokkene A og E nå har 20 enheter i stedet for 12. Dette resulterte
i en økning på 7,62 millioner NOK i byggekostnader og en inntekstøkning på 13,17
millioner NOK, som følge av økte kvadratmeterpriser. Til slutt var det et lite tap på
444,984.8 NOK på grunn av forlenget byggetid. Men omprosjektering var nødvendig
for å unngå prosjektstopp som kunne ha forårsaket ytterligere tap. Organisatorisk
tilpasningsevne og rask omprosjektering på tre uker var avgjørende for å redusere de
negative konsekvensene.
Konklusjonen er at omprosjektering være strategisk nødvendig for å tilpasse seg
markedet. Suksess avhenger av rask tenkning og tverrfaglig samarbeid. Denne studien
håper å bidra til et manglende forskningsområde innen omprosjektering av mindre
boligprosjekter. Tidlig planlegging og markedsanalyser anbefales for praksis. Videre
forskning bør utforske langsiktige effekter.This master’s thesis examines the economic consequences of redesign in residential
projects, using the Vestbyhagen project as a case study. The research question focuses on
identifying the drivers behind the redesign of blocks A and E, as well as how this affected
costs, revenues, and profitability. The purpose is to analyze the economic effects of the
redesign and draw lessons for future projects, with an emphasis on market adaptation
and organizational response.
The theoretical framework is based on literature about drivers for redesign, internal
drivers such as organizational learning and external such as market dynamics, cost
effects, revenue effects, and profitability. Relevant sources include Flyvbjerg mfl. (2009),
Aslam mfl. (2019), and Fjære-Lindkjenn og Barth (2024). The analysis employs a case
study approach based on interviews and financial documents.
The results show that the redesign was driven by the market’s demand for smaller
apartments, which increased the number of units from 12 to 20 per block. This resulted
in increased construction costs of 7.62 million NOK, but also revenues of 13.17 million
NOK through higher sales volume and square meter price. The net effect was a marginal
loss of 444,984.8 NOK, but the redesign averted a potential halt that could have cost up
to 6 million NOK. The rapid three-week implementation and organizational flexibility
were crucial in limiting negative effects.
The conclusion is that redesign can be a strategic necessity to meet market needs, even
with short-term losses, and that rapid response and interdisciplinary collaboration are
critical success factors. The study contributes to shedding light on redesign in smaller
housing projects, an underexplored area. For practice, early planning and market analysis
are recommended, while further research should explore long-term effects through
longitudinal studie
Matglede hos barn – betydning av et etter-skoletids matlagingsprogram
Get PDFBakgrunn: Kosthold er viktig for helse og kan bidra til å forebygge sykdom. Barn tar med seg kostholdsvaner fra barneår videre inn i voksenlivet og det er derfor viktig å rette tiltak mot denne delen av befolkningen. De siste årene har matglede kommet inn som et aspekt i matlaging og måltid, der det fremheves at mat handler om mer enn næringsstoffer. Derfor er det foreslått et paradigmeskifte fra å se på mat som næringsstoffer som leder til helse, til mat som viktig for livskvalitet. Smaksverkstedet er et matlagingsprogram som foregår etter skoletid for barn i 5.- 7. klasse, der målet er å skape matglede, med mat som verktøy. Det finnes en god del forskning på matglede i skolesetting, men lite på intervensjoner etter skoletid.
Formål: Formålet med oppgaven var å undersøke hvordan foreldre erfarer barns deltakelse i et matlagingsprogram, og hvordan foreldrene opplever at dette kan ha betydning for barnas og familiens matglede.
Metode: For å belyse problemstillingen ble kvalitativ metode, med individuelle telefonintervju, benyttet. Det ble utført seks intervju med foreldre til barn som har deltatt på Smaksverkstedet fra to ulike områder. Tematisk analyse ble anvendt for å analysere dataene.
Resultater: Gjennom analyse ble det utviklet fem tema relatert til matglede: 1) å få tid og rom til å delta, 2) å være sammen med andre, 3) å få mer kunnskap og forståelse, 4) å få rom til å smake og 5) å oppleve mestring og selvtillit. De fire første temaene peker på faktorer ved Smaksverkstedet som tilrettelegger for matglede og det siste på opplevelse av økt selvtillit og mestring som følge av dette. Viktige aspekter ved matglede kan kjennes igjen, som å ta seg tid, fellesskap, å smake på eller lage noe nytt og å ta hensyn til helseaspekter og bærekraft i matvalg. Informantene fortalte at deltakelse også førte til at barna snakket mer om mat og bidro mer i matlaging i hjemmet. Dessuten opplevede foreldrene at det de hadde lært barna om mat i hjemmet fikk mer tyngde etter deltakelse på Smaksverkstedet.
Konklusjon: Smaksverkstedet virker å være en leken arena som gjennom kunnskapsdeling, matlaging og å la barn utforske og utvikle seg kan bidra til matglede. Det er mulig at dette videre kan påvirke livskvalitet og helse hos barna og i familiene.Background: Diet is important for health and can help prevent disease. Children carry dietary habits from childhood into adulthood, which is why it is important to include children in food- related interventions. In recent years, eating pleasure has been included as an aspect of cooking and eating, emphasizing that there is more to food than just nutrients. Therefore, a paradigm shift has been proposed, from food as nutrients that lead to health, to food as well-being. The Norwegian Smaksverkstedet is an after-school cooking program for children in grades 5-7, with the aim of creating eating pleasure using food as a tool. Research on eating pleasure in school settings exists, but research on after-school interventions is lacking.
Aim: The purpose of this master`s thesis is to gain insight into parent’s experience of their children’s participation in a cooking program, and how participation may have an impact on their children’s and families eating pleasure.
Method: A qualitative method, with individual telephone interviews was used for shedding light on the issue. Six interviews were conducted with parents of children who had participated in Smaksverkstedet in two different areas. Thematic analysis was used to analyze the data.
Findings: Through analysis, five themes related to food were developed: 1) having time and space to participate, 2) being with others, 3) gaining more knowledge and understanding, 4) having space to taste, and 5) experiencing self-efficacy and self-confidence. The first four themes point to factors at Smaksverkstedet that facilitated eating pleasure. Furthermore, the parents experienced that the children, because of this, gained more self-confidence and experienced self-efficacy. Important aspects of eating pleasure can be recognized, such as taking time, community, tasting or making something new, and taking health aspects and sustainability into account in food choices. The informants said that participation also led to the children talking more about food and contributing more to cooking at home. It seems like Smaksverkstedet supported the parents in teaching children about food and eating pleasure.
Conclusion: Smaksverkstedet seems to be a playful arena where children, through sharing of knowledge, community, cooking and allowing children to explore and develop, can contribute to eating pleasure. This has potential to affect well-being and health of the children and their families
Effekten av sesongvariasjoner på vannforbruket i Oslos målesoner
Get PDFDet er gjort lite forskning rundt hvilke faktorer som bidrar til sesongvariasjoner for Oslo, og hvor stor andel hagevanning utgjør. Denne oppgaven forsøker å dekke dette gapet, ved å undersøke de sesongmessige variasjonene i vannforbruk for Oslo kommune. Dette med særlig fokus på hagevanning og temperatur. Formålet har vært å avdekke hvilke faktorer som driver endringer i husholdningsforbruket, og å kvantifisere andelen vann som går til hagevanning. Studien er basert på fire utvalgte målesoner i Oslo, som hovedsakelig er boligområder.
For å få et detaljert grunnlag for analysene, ble det utarbeidet vannbalanser for de valgte målesonene etter IWA-metodikken, tilpasset Oslo VAVs praksis. For å utarbeide vannbalansene, har det blitt kartlagt hvilke komponenter som er relevante for sonene, og hvordan disse kan estimeres ved en lav dekning husholdningsvannmålere.
For å finne hagevanningskomponenten, er det gjennomført en analyse av sammenhengende seksukersperioder med høyest og lavest vannforbruk utenom ferieuker, basert på årene 2022, 2023 og 2024. Differansen mellom nevnte perioder, ga et gjennomsnittlig hagevanningsforbruk på 24,9 liter per person per døgn (l/p/d), tilsvarende 21,6 % av husholdningsforbruket for 2023 og 2024. Andelen var høyest i 2023, da sommeren var varmere, og betydelig lavere i 2022, på grunn av vannsparetiltak.
Videre er påvirkningen fra temperatur, nedbør, strømpris og skydekke analysert ved hjelp av lineær og multippel regresjon. Temperatur viste å ha den største påvirkningen, med en forbruksøkning på 4,95 % per grad over 7 °C, og en terskelverdi rundt 13 °C, der forbruket begynner å stige markant. Strømpris viste en negativ priselastisitet på –0,20 om sommeren, mens nedbør reduserte forbruket i gjennomsnitt 21,25 % på regnværsdager.
Funnene samsvarer godt med internasjonale studier, og hagevanningsforbruket stemmer godt overens med det teoretiske anslaget for Norge fra litteraturen. Det er gjort lite forskning rundt sesongvariasjoner for Oslo, og resultatene bidrar dermed til en dypere forståelse av hvordan ulike faktorer påvirker husholdningsforbruket og sesongvariasjonene.There has been little research on which factors drive seasonal variations in household water usage in Oslo, and how much is due to garden irrigation. This thesis seeks to fill that gap by examining seasonal fluctuations in water consumption in Oslo municipality, with particular emphasis on garden irrigation and temperature. The aim is to identify the key drivers behind changes in household use and to quantify the share of water devoted to irrigation. The study is based on four selected District Metering Areas (DMA) in Oslo, predominantly residential DMAs.
To provide a detailed foundation for the analysis, DMA-specific water balances were developed using the IWA methodology, as adapted by Oslo VAV. This involved identifying the components for each DMA and determining how to estimate them despite low household metering coverage.
To isolate the garden irrigation component, an analysis was performed using consecutive six-week periods with the highest and lowest water usage, excluding holiday weeks, from 2022, 2023 and 2024. The difference between said periods showed an average irrigation demand of 24,9 L per person per day (L/pe/d), or 21,6 % of household consumption in 2023 and 2024. The demand was higher in 2023, when the summer was warmer, and fell significantly in 2022 due to water restrictions.
The effects of temperature, rainfall, electricity price and cloud cover were then evaluated through linear and multiple regression. Temperature showed a strong correlation, where household use rose by 4,95 % for each degree above 7 °C, with a clear threshold at 13 °C, where consumption begins to climb sharply. Electricity price showed a negative price elasticity of –0.20 in the summer, and rainfall affected the water usage by an average of 21,25 % on rainy days.
The findings align closely with international studies, and the observed garden irrigation demand matches Norway’s theoretical estimates, found in literature. Since there has been little research on seasonal water-usage patterns in Oslo, these results offer valuable new insights into how different drivers affect the household consumption and its seasonal variations
Å forme fremtiden med fortiden: Transformasjon av bygg som verktøy for stedsidentitet og bærekraftig utvikling i Hovinbyen
Get PDFMasteroppgaven innen eiendomsutvikling har til hensikt å undersøke hvordan transformasjon eksisterende bygningsmasse kan brukes som strategi for bærekraftig og identitetsskapende utvikling av Hovinbyen - et av Oslo kommunes største byutviklings- og satsingsområder.
Studien bygger på en kvalitativ casestudie der Hovinbyen er caseområde. Dokumentanalysen baseres på to nøkkelprosjekter - Schibsted Trykkeri og Sundland Verk - i henholdsvis Nydalen og Drammen, i kontekst Hovinbyen. Det er gjort ulike vurderinger av hvordan tidligfase planlegging i prosjektene kan gi lærdom til fremtidig utvikling av Hovinbyen i tråd med planer og føringer fra statlige og kommunale aktører.
Oppgaven er tematisk strukturert rundt tre sentrale temaer: stedsidentitet, transformasjon og bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål 11: «Bærekraftige byer og lokalsamfunn». De ulike temaene lager rammen for videre analyse av problemstillingen. Den teoretiske rammen for oppgaven inkluderer transformasjon, fleksibilitet, sirkularitet og kulturminneverdi. I tillegg bygger oppgaven på teorier og rammeverk knyttet til bærekraftsaspektet - både sosialt og miljømessig.
Funnene viser at transformasjon kan gi tydelige gevinster innen klimagassreduksjon, ressursbruk og sosial tilhørighet - forutsatt at dette forankres tidlig i planleggingsprosessen. Nøkkelprosjektene illustrerer at tydelige strategier og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å lykkes med helhetlig by- og områdeutvikling.
Oppgaven konkluderer med at en helhetlig og tydelig strategi for transformasjon tidlig i utviklingen er avgjørende for at Hovinbyen skal utvikles i tråd med bærekraftige og stedsforankrende mål. Studien gir relevant innsikt til både offentlige og private aktører som arbeider med transformasjonsprosjekter i urbane områder. Gjennom bevaring og transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan Hovinbyen nå målet sitt om å bli et bærekraftsforbilde.This master’s thesis within real estate development aims to explore how the conversion of existing buildings and building structures can serve as a strategy for sustainable and increased place identity for Hovinbyen - one of Oslo Municipality's largest urban development areas.
The study is based on a qualitative case study – whereas Hovinbyen serves as the case area. The document analysis is based on two key projects - Schibsted Trykkeri and Sundland Verk - located in Nydalen, Oslo and Sundland, Drammen. It illustrates how early-stage planning in these projects provide lessons and insights for the up-and-coming development of Hovinbyen, aligned with the guidelines and framework from authorities and real estate developers.
The thesis is thematically structured around three central themes: place identity, environmental sustainability and social sustainability, in accordance with the United Nations Sustainable Development Goal 11: “Sustainable cities and communities”. The three concepts form the foundation for further analysis of the research questions. The theoretical framework includes concepts of conversion, flexibility, circularity, and cultural heritage, in addition to broader theoretical perspectives on both social and environmental sustainability.
The empirical data demonstrate that conversion can yield significant benefits in terms of greenhouse gas reductions, resource efficiency, and social belonging - provided these aspects are anchored in the early stages of planning in real estate development. The key projects highlight the importance of clear strategies and interdisciplinary collaboration to ensure holistic urban development.
The thesis concludes that a comprehensive and well-defined strategy towards real estate conversion in the early stages of planning is essential for ensuring that Hovinbyen develops in line with the sustainable and place-based goals. The study offers relevant insight for both public and private stakeholders engaged in urban conversion processes. By preserving and repurposing existing buildings, Hovinbyen may achieve its goal of becoming a model for sustainable development
Hva er vitsen med grøntarealer på industriområder? : hvilke krav stilles til grøntarealer på industri- og næringseiendommer, med utgangspunkt i Vestby Kommune
Get PDFVerdens natur er i krise, og en av de største bidragsyterne til tapet av natur er
arealbruksendringer. Natur blir nedbygd til veier, byutvikling og industriområder med mer.
Antageligvis kommer ikke utviklingen til å avta, det er derfor i første rekke viktig å verne
sårbar natur mot nedbygging, og i andre rekke når man først skal bygge ut, å sette biologisk mangfold på agendaen. Skal man forhindre at innsekter, og dyr videre i næringskjeden dør ut, må et mangfold av planter prioriteres i utbyggingsprosjekter. Valg av innhold i et grøntareal har en effekt på det biologiske mangfoldet, flere ledd i næringskjeden blir direkte påvirket etter hva som er plantet. Krav om grøntarealer som spesifikt bidrar til økt biologisk mangfold, bør være en selvfølge for ethvert nytt utbyggingsprosjekt og ikke bare være opp til hver enkelt utbygger.
Det er i utgangspunktet kommunens oppgave å bestemme hva ulike arealer i kommunen skal brukes til, basert på en tanke om at man lokalt vet best hvor skoen trykker. Kommunen spiller dermed en sentral rolle i hvordan grøntarealer på industriområder skal opparbeides. Selv om kommunen skal følge lover, forskrifter, samt nasjonale- og regionale føringer, vil kravene som settes til innhold i grøntarealene variere i takt med kommunens ressurser.The world's nature is in crisis, and one of the primary contributors to the loss of biodiversity is land-use change. Natural areas are being developed into roads, urban expansions, industrial zones and more. Development is unlikely to slow down, making it critical, first, to protect vulnerable nature from development, and second, to prioritize biodiversity when development does occur. To prevent the extinction of insects and animals further up the food chain, a diversity of plants must be prioritized in development projects. The choice of content in green spaces has a direct impact on biodiversity, affecting multiple levels of the food chain depending on what is planted. Requirements for green spaces that specifically contribute to increased biodiversity should be a given for any new development project, not merely left to the discretion of individual developers.
It is fundamentally the municipality's responsibility to determine how different areas within the municipality are used, based on the premise that local authorities best understand local needs. The municipality thus plays a central role in how green spaces in industrial areas are established. Although municipalities must adhere to laws, regulations, and national and regional guidelines, the requirements for the content of green spaces will vary on the municipality's resources.B-L