Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Økt inkludering på helsestasjonen: En kvalitativ studie av helsesykepleieres perspektiver på å implementere individuelle helsesamtaler med nybakte fedre
Get PDFBakgrunn: Barneloven av 2020 og Mannsutvalgets rapport er eksempler på politiske initiativer som har skapt økende oppmerksomhet rundt fedres inkludering som omsorgspersoner på lik linje med mor. Økt fedrekvote og større deltakelse blant kvinner i
arbeidslivet taler for at fedre må bli mer sett og anerkjent som omsorgspersoner helt fra starten. «En likestilt helsestasjon» er et prosjekt som har som formål støtte helsestasjoner i å implementere og gjennomføre individuelle helsesamtaler for fedre og ikke-fødende foreldre
på helsestasjonen. Det finnes en noe kunnskap om fedres behov for økt inkludering på helsestasjonen, men kunnskapsgrunnlaget om helsesykepleieres perspektiver på dette er
mangelfullt, spesielt i norsk kontekst.
Formål: Hensikten med denne oppgaven er å oppnå økt kunnskap om helsesykepleiernes perspektiver på å implementere individuelle samtaler for fedre som et ledd i økt inkludering av fedre.
Metode: Oppgaven benytter kvalitativ metode. Datamaterialet ble samlet inn gjennom tre fokusgruppeintervjuer med fire forskjellige helsestasjoner i Sør-Norge. I analyseprosessen ble systematisk tekstkondensering benyttet.
Resultater: Ut fra analysen ble fire hovedtemaer identifisert: «betydningen av systematikk»,
«helsestasjonen – tilgjengeliggjøres som mer enn mødrenes arena», «anerkjenne og kjenne far som omsorgsperson» og «ytre faktorer som fasilitatorer og barrierer».
Konklusjon: Helsesykepleiernes perspektiver tyder, i lys av normaliseringsprosessteorien, på god forankring og potensial for vellykket implementering av helsesamtalene. Helsesykepleierne anser økt involvering av fedre som en del av deres ansvar som et ledd i å se
familien som en helhet. De har tidligere forsøkt å inkludere fedre, men slike tiltak har ofte «kokt bort», mye på grunn av manglende forankring. Oppgaven viser en felles forståelse for betydningen av tiltaket gjennom at samtalene gir systematikk til arbeidet med fedre, og at det kan tilgjengeliggjøre helsestasjonen til en arena for begge foreldre. Det ble sett motivasjon i muligheten til å bygge relasjon til far, anerkjenne ham som omsorgsperson og få innsikt i hans psykiske helse. For å lykkes med implementeringen er støtte fra ledere, veiledning fra prosjektgruppen og positiv respons fra fedrene viktige drivkrefter. Samtidig pekes det på
begrensede ressurser og samarbeid, kultur og omtale av tilbudet som mulige barrierer for gjennomføring. Perspektivene er nyttige å ha med seg inn i en implementeringsprosess.Background: The Children's Act of 2020 and the Men's Committee's report are examples of political initiatives that have created increasing attention around the inclusion of fathers as caregivers on an equal level with mothers. Increased fathers' quota and greater participation among women in the workforce suggest that fathers must be more seen and recognized as caregivers from the very beginning. "En likestilt helsestasjon" is a project that aims to support child health centers in implementing and conducting individual health conversations for fathers and non-birthing parents. There is some knowledge about fathers' need for increased inclusion at the child health center, but the knowledge base about public health nurses' perspectives on this is lacking, especially in the Norwegian context.
Purpose: In this thesis, the purpose is to acquire increased knowledge about public health nurses' perspectives on implementing individual conversations for fathers as part of increased inclusion of fathers.
Method: This study used a qualitative method. The data material was collected through three focus group interviews with representatives from four different health centers in Southern Norway. The analysis process used systematic text condensation.
Results: From the analysis, four main themes were identified: "the importance of systematics", " the health center – made accessible as more than a space for mothers ", "recognizing the father as a caregiver" and "external factors as facilitators and barriers".
Conclusion: From the perspective of Normalisation process theory, the public health nurses' perspectives indicate strong anchoring and potential for successful implementation. They consider increased involvement of fathers as part of their responsibility, grounded in a holistic view of the family. While they have previously attempted to include fathers, such initiatives have often "faded away," largely due to a lack of anchoring. This study reveals a shared understanding of the value of structured conversations, which provide a systematic approach
to engage fathers and position the health centre for both parents. The participants were
motivated by opportunities to build relationships with fathers, recognize them as caregivers, and gain insight. Key drivers for successful implementation include leadership support, project team guidance and positive feedback from fathers. Challenges such as limited resources, interprofessional collaboration, cultural norms, and opinions were identified aspotential barriers. These perspectives offer valuable insights for future implementation efforts
Responses of faba bean (Vicia faba L. cv. Witkiem major) to supplementary far-red light: effects on morphology, quality and yield in controlled environment
Get PDFStrengthening Norwegian vegetable production through innovative cultivation strategies is crucial for enhancing self-sufficiency, reducing agricultural emissions and promoting a shift towards sustainable food systems. Production in a controlled environment extends the growing season and enables the use of light emitting diodes (LED) that can provide a crop-specific light spectrum to optimise growth and photosynthesis. Far-red light (FR, 700-800 nm) influences morphology, physiology and photosynthetic efficiency, where effects may depend on growth conditions, species and genotypes. The objective of this study was to investigate the responses of faba bean (Vicia faba L. cv. Witkiem major) to supplementary FR (peak at 730 nm) for the cultivation of the crop as a vegetable in controlled environment. Plants were grown in closed growth chambers for 64 days under a red to FR ratio (R:FR) of 10 or 1.5, with a photosynthetic photon flux density of 400 µmol m-2 s-1, a day/night temperature of 23°C/18°C and a relative humidity of 65%. The results indicate that faba bean grown with supplementary FR exhibited a shade avoidance response, which was characterised by stem elongation and decreased branching. The morphological changes in canopy structure induced by FR enhanced light interception, which led to an increased net assimilation rate, relative growth rate, photosynthesis and total dry weight. Interestingly, a higher abundance of root nodules was found in faba bean grown with supplementary FR. Crop productivity was enhanced by supplementary FR, with substantial yield increases at both harvest times. While protein, starch and most micronutrients were unaffected by supplementary FR, the seed content of iron decreased. This study enhances our understanding of the morphological and physiological responses of faba bean to supplementary FR and highlights the potential of supplementary FR as a novel cultivation strategy for faba bean production as a vegetable in controlled environment. However, further research is needed to fully determine the impacts of supplementary FR on faba bean
Bruk av Sentinel 2 og GEDI-satellittdata for å kartlegge mangroveskogens utbredelse og biomasse
Get PDFMangroveskoger er viktige økosystemer som lagrer store mengder karbon, beskytter kystlinjer og gir leveområder for en rekke marine arter. Til tross for deres økologiske betydning, er mangroveskoger sterkt truet. Det er derfor avgjørende å kartlegge og overvåke disse områdene for å beskytte dem.
Formålet med denne masteroppgaven er å kartlegge utbredelsen av mangroveskog og estimere dens overjordiske biomasse i Ghana. Til klassifiseringen ble det benyttet optiske satellittbilder fra Sentinel-2. Biomasseestimatene ble basert på en kombinasjon av satellittbildene og LiDAR-data fra GEDI (Global Ecosystem Dynamics Investigation). I tillegg ble det gjennomført feltarbeid i Ghana for å samle inn trenings- og testdata til modellene. Det globale datasettet Global Mangrove Watch (GMW) ble benyttet som referansegrunnlag for å vurdere kvaliteten på klassifiseringsresultatene.
Utbredelsen av mangroveskogen ble kartlagt ved hjelp av Objektbasert Bildeanalyse (OBIA), der satellittbildene deles opp i segmenter basert på reflektansverdier i ulike spektralbånd. Segmentene ble deretter klassifisert ved bruk av maskinlæringsmetodene Support Vector Machine (SVM) og Random Forest (RF). For å beregne biomassen ble det utviklet regresjonsmodeller som kombinerte GEDI-data med bånd og indekser fra Sentinel-2. Modellene ble vurdert basert på «coefficient of determination» (R²) og «root mean square error» (RMSE).
Resultatene viser at kombinasjonen av Sentinel-2-data og lokale feltmålinger gir mer presise kart enn eksisterende globale datasett. Blant de to klassifiseringsmetodene presterte SVM best på valideringsdataene, med en F1-score på 96,5 %, sammenlignet med 75,4 % for GMW. SVM-modellen estimerte det totale arealet med mangroveskog i Ghana til 143,54 km².
Biomassen over bakken i Ghanas mangroveskog ble estimert til omtrent 313 000 tonn, med et gjennomsnitt på cirka 21,8 tonn per hektar. Den beste modellen for biomasseestimering var Gradient Boosting-modellen, med en multippel regresjonsanalyse basert på alle attributter oppnådde den en R²-verdi på 0,38 og en RMSE på 24,5.
Til tross for begrensninger knyttet til datakvalitet og antall treningspunkter, viser studien at metodene for kartlegging av mangroveskog, samt estimering av biomasse over bakken har potensial for storskala overvåking av mangroveskoger.Mangrove forests are important ecosystems that store large amounts of carbon, protect coastlines, and provide habitats for a variety of marine species. Despite their ecological significance, mangrove forests are highly threatened. It is therefore crucial to map and monitor these areas to protect them.
The purpose of this master's thesis is to map the distribution of mangrove forests and estimate their above-ground biomass in Ghana. Optical satellite images from Sentinel-2 were used for the classification. The biomass estimates were based on a combination of satellite images and LiDAR data from GEDI (Global Ecosystem Dynamics Investigation). In addition, fieldwork was conducted in Ghana to collect training and test data for the models. The global dataset Global Mangrove Watch (GMW) was used as a reference to assess the quality of the classification results.
The distribution of the mangrove forest was mapped using Object-Based Image Analysis (OBIA), where the satellite images are divided into segments based on reflectance values in different spectral bands. The segments were then classified using the machine learning methods Support Vector Machine (SVM) and Random Forest (RF). To calculate the biomass, regression models were developed combining GEDI data with bands and indices from Sentinel-2. The models were evaluated based on the coefficient of determination (R²) and root mean square error (RMSE).
The results show that the combination of Sentinel-2 data and local field measurements provides more accurate maps than existing global datasets. Among the two classification methods, SVM performed best on the validation data, with an F1-score of 96.5%, compared to 75.4% for GMW. The SVM model estimated the total area of mangrove forest in Ghana to be 143.54 km².
The above-ground biomass in Ghana’s mangrove forest was estimated to be approximately 313,000 tons, with an average of about 21.8 tons per hectare. The best model for biomass estimation was the Gradient Boosting model, with a multiple regression analysis based on all attributes achieving an R² value of 0.38 and an RMSE of 24.5
Naturvern eller utbygging? Kunnskap om natur og makt i fritidsboligplanlegging
Get PDFHytteutbyggingen i Norge har økt betydelig de siste tiårene, både i antall, standard og størrelse. Utviklingen har ført til økt press på naturområder, og reiser viktige spørsmål om hvordan arealer forvaltes i møte med økende utbygging og motstridende interesser. En sentral del av planleggingen i hyttekommuner handler derfor om hvordan man kan oppnå mer bærekraftig hytteplanlegging.
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan kunnskap om natur og arealbruk kan integreres i planlegging og forvaltning av fritidsboliger, med særlig fokus på planleggeres rolle i å fremme mer miljøvennlig hytteutbygging. Gjennom en kvalitativ casestudie av Bykle kommune benyttes empiriske data fra intervjuer, dokumentanalyse og observasjoner fra et politisk verksted for å besvare oppgavens problemstillinger. Analysen bygger på teori om makt og kunnskap i planlegging, samt relevant litteratur om bærekraftig hytteplanlegging, natur og klima.
Funnene viser at naturkunnskap i økende grad inngår i planprosesser, men at det eksisterer et tydelig gap mellom intensjoner og praksis. Kunnskapen som formidles i plandokumenter er ofte generell, begrenset til noen naturhensyn, og gir i liten grad konkrete føringer for en bærekraftig arealforvaltning. Hvordan kunnskapen formidles og vektlegges er avgjørende for hvilken innflytelse den får i beslutningsprosesser. Dette understreker betydningen av makt og faglig autoritet i planleggingen.
I diskusjonen argumenteres det for at planleggere bør ta en mer aktiv rolle som kunnskapsformidlere i møte med politiske beslutninger. Verktøy som arealregnskap og naturregnskap kan bidra til et mer konkret og helhetlig kunnskapsgrunnlag. Det pekes også på et behov for nasjonale retningslinjer som kan tydeliggjøre hvordan naturkunnskap kan anvendes i praksis i planleggingen. Oppgaven bidrar til forskning på feltet ved å belyse samspillet mellom makt og kunnskap i hytteplanleggingen.The development of second homes in Norway has increased significantly in recent decades, both in number, standard and size. This development has led to increased pressure on nature areas and raises important questions about how land is managed in the face of growing development and conflicting interests. A central aspect of planning in cabin municipalities is therefore how to achieve more sustainable second-home planning.
The purpose of this master’s thesis is to investigate how knowledge about nature and land use can be integrated into the planning and management of second homes, with a focus on the role of planners in promoting more environmentally friendly second-home development. Through a qualitative case study of Bykle municipality, empirical data from interviews, document analysis, and observations from a political workshop are used to answer the research questions. The analysis is based on theories of power and knowledge in planning, as well as relevant literature on sustainable cabin planning, nature, and climate.
The findings show that knowledge of nature is increasingly included in planning processes, but that there is a clear gap between intentions and actual practice. The knowledge conveyed in planning documents is often general, limited to certain selected environmental concerns, and provides few concrete guidelines for sustainable land management. How the knowledge is communicated and emphasized is crucial to the influence it has in decision-making processes. This highlights the significance of power and academic authority in planning.
In the discussion it is argued that planners should take a more active role in communicating knowledge in the face of political decisions. Tools such as land accounting and nature accounting can contribute to a more concrete and comprehensive knowledge base. It is also pointed out the need for national guidelines that can clarify how knowledge of nature can be practically applied in planning. The thesis contributes to research in the field by highlighting the connection between power and knowledge in second-home planning
Engineering our Climate – Stakeholders’ perception of solar geoengineering deployment and governance risks
Get PDFClimate change is one of the most important concerns faced by the world today, and discussions and debates regarding mitigating the adverse effects of climate change are going on worldwide. Mitigation and adaptation alone are not enough to reduce the temperature rise by 1.5 degrees Celsius, and alternative discussions for using climate engineering as an option to tackle the adverse effects of climate change are coming forward. This thesis analyses the various climate engineering options and how they are relevant in the discussion of tackling climate change. The main objective of this paper will be to identify and discuss various climate engineering concepts, find how climate policies are constructed and deployed, identify major risks and concerns associated with climate engineering, identify the reasons for the delay in climate engineering research and deployment with a focus given on solar geoengineering, and give some future suggestions for the adaptation of climate engineering technologies to mitigate the effects of climate change. All these objectives will help me to find out what are the major concerns associated with solar geoengineering and how different stakeholders perceive the risks associated with the deployment and governance of solar radiation modification. Many efforts are going on to consider solar radiation modification as a climate option and to initiate a research framework for the deployment of the technology. But most of the associated technologies are still in discussion, and a great deal of uncertainty follows the technology due to a lack of governance and research
Integrering av termisk borehullslager driftet av solceller for en næringspark
Get PDFFor å nå internasjonale og nasjonale klimamål er elektrifisering og bruk av fornybare energikilder sentralt. Det økende forbruket av elektrisitet fører til behov for utbygging av overføringskapasitet og energiproduksjon. Det største utbyggingspotensialet ligger i sol- og vindkraft, utfordringen med disse er at produksjonen er uregulerbar og væravhengig. Produksjonen fra solkraft er størst om sommeren, likevel forekommer de største elektrisitetsforbrukene i Norge om vinteren når oppvarmingsbehovet er stort. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan en næringspark kan ta i bruk et termisk energilagringssystem, driftet av solceller for å redusere elektrisitetsforbruket og med det avlaste kraftnettet. I tillegg vurderes det om lageret er lønnsomt basert på en forenklet kostnadsberegning.
Næringsparken har bygg på to ulike eiendommer. På grunn av reglene for produksjonsdeling må solcellemodulene som skal levere energi til varmepumpen må være på samme eiendom. Energilagringssystemet består av et termisk borehullslager som lades av en varmepumpe. Varmepumpen driftes av solceller og høster termisk energi fra omgivelsene i de seks varmeste månedene. Energien som høstes fra omgivelsene skal foregå gjennom en tørrkjøler eller en lav temperatur energifanger. Borehullslageret må dekke næringsparkens oppvarmingsbehov på 816MWh.
Av energien som varmepumpen skal levere vil 30\% korttidslagres, og 70\% langtidslagres. Borehullslageret er antatt til en gjenvinningsgrad på 50\% for langtidslagring. Korttidslageret blir sett på som tapsfritt. Basert på denne fordelingen ble det funnet at varmepumpen må levere 1387MWh. Dette gjør at gjenvinningsgraden for hele lagringssystemet ble 59\%. Energien som skal langtidslagres gjør at volumet til lageret må være 97 000m, dybden er bestemt til 70m. For at varmepumpen skal levere tilstrekkelig med energi må den tilføres 375MWh elektrisk energi fra solcellene og høste 1012MWh termisk energi fra omgivelsene. Tørrkjøleren og energifangeren kan kun brukes til å høste termisk energi når omgivelsestemperaturen er høyere enn temperaturen på vannet fra varmepumpen.
Solcellemodulene som kan drifte varmepumpen produserer totalt 840MWh. Både energifanger og tørrkjøler er i stand til å oppfylle varmepumpens energibehov. Den begrensende faktoren for avgitt effekt til lageret er ledningsevnen til borehullene. Effekten som kan tas opp i lageret styres av temperaturforskjellem mellom vannet og berggrunnen. Borehullenes ledningsevne på 54kW/k begrenser den største avleverte effekten fra varmepumpen til 1000kW når største temperaturdifferanse er 20K. Varmepumpen klarer dermed kun å levere 739MWh til berggrunnen når den driftes kun med solceller og høstet energi fra omgivelsene. Systemet blir derfor avhengig av et innkjøp på 175MWh fra nettet når omgivelsestemperaturen er høy nok. Dette påvirker besparelsen, men innkjøpet foregår om sommeren hvor prisene er lave.
Solcellemodulene har et stort overskudd etter drift av varmepumpen som kan brukes til eget forbruk eller selges til nettet. Regelendringer knyttet til produksjonsdeling er forventet å tre i kraft juli 2025, og kan bidra til å utvide tiden varmepumpen kan driftes av solcelleproduksjonen. Kostnadene for hovedkomponentene i energilagringssystemet ble beregnet til 19MNOK. Gitt gjennomsnittlig elektrisitetspris inkludert nettleie på 1,5NOK/kWh, ble besparelsen knyttet til dekt oppvarmingsbehov funnet til 937 000NOK. Besparelsen på overskuddsproduksjonen fra solcellene kommer i tillegg, og størrelsen på besparelsen avhenger av om den brukes selv eller selges til nettet.
Resultatene viser at energilagringssystemet reduserer det elektriske energiforbruket til næringsparken, og kan være en lønnsom investering. I tillegg frigjør det kapasitet og energi i strømnettet, og bidrar til økt andel fornybar energi gjennom egen produksjon og mulighet for salg til nettet.In order to meet national and international climate targets, electrification and the use of renewable energy sources are essential. The growing electricity demand necessitates expansion of both transmission capacity and energy production. Solar and wind power have high potential for expansion, although these sources are variable and weather dependent. Solar power production peaks during the summer months, while electricity consumption in Norway is highest during winter due to heating demands. The purpose of this thesis is to investigate how a business park can implement a thermal energy storage system powered by solar cells to reduce electricity consumption and thereby relieve pressure on the power grid. In addition, the economic viability of the storage system is assessed based on a simplified cost analysis.
The business park consists of buildings located on two separate properties. Due to regulations on shared electricity production, energy distribution must occur within the same property. As a result, the solar panels supplying energy to the heat pump has to be installed on the same property as the heat pump. The energy storage system consists of a borehole thermal energy storage charged by a heat pump. The heatpump is powered by solcar cells and extracts thermal energy from the surroundings during the six warmest months. This energy is harvested using either a dry cooler or a low-temperature energy collector. The borehole thermal energy storage must cover the buisness park's heating demand of 816MWh.
Of the energy delivered by the heat pump, 30\% is stored short-term, while 70\% is stored long-term. The long-term storage is assumed to have an efficiency of 50\%, while the short-term storage is considered lossless. Based on this distribution, the heat pump must deliver a total of 1,387MWh. This results in an overall storage system recovery efficiency of 59\%. The long-term storage requirement means the storage volume must be 97,000m, with a borehole depth of 70m. To meet the required energy delivery, the heatpump must be supplies with 375MWh electrical energy from the solar cells and extract 1,012MWh of thermal energy from the environment. The dry cooler and energy collector can only operate when the ambient temperature is higher than the return temperature from the heatpump.
The solar panels powering the heatpump produce a total of 840MWh. Both the energy collector and the dry cooler are capable of meeting the thermal input requirements. However, the limiting factor for energy transfer to the storage system is the thermal conductivity of the boreholes. The power absorbed in the storage depends on the temperature difference between the water and the bedrock. With a thermal conductivity of 54kW/K and a maximum temperature difference of 20K, the maximum power delivered from the heat pump is limited to 1,000kW. Under these constraints, the heat pump is able to deliver only 739MWh to the storage when operated solely using solar electricity and harvested ambient heat. As a result, the system requires an additional 175MWh from the grid. This energy is purchased during summer when electricity prices are lower.
The energy production from the solar panels have a significant surplus after meeting the heat pump's electicity needs. This surplus can either be used internally or sold back to the grid. Regulatory changes related to energy sharing is expected to take effect in July 2025, and may cause the heatpump to operate on solar energy for a longer period. The cost of the main components in the energy storage system was estimated at 19MNOK. Assuming an average electricity price including grid tariffs of 1.5NOK/kWh, the savings related to covered heating demand was calculated at 937,000NOK. Additional savings from surplus solar production depend on how the surplus is utilized, either for self-consumtion or export to the grid.
The results show that the thermal energy storage system reduces electricity consumption in the business park and may represent a profitable investment. Furthermore, it helps free up both capacity and energy in the powergrid, while contributing to an increased share of renewable energy through on-site production and potential grid exports
Fermentering av plantebasert mat med opprinnelig tilstedeværende melkesyrebakterier : potensial, egenskaper og anvendelse
Get PDFA diet rich in plant foods, such as cereals and pulses, provides a sustainable and nutritious alternative to animal protein. While these foods are incomplete protein sources, they provide a complementary profile of essential amino acids (EAA) when consumed together, ensuring a high-quality protein intake. The increased interest in plant-based foods has brought attention to their content of anti-nutritional factors (ANF) like raffinose, phytic acid, vicine, and convicine.
Appropriate methods to improve the characteristics of these raw materials are needed to facilitate the development of nutritious, appealing and sustainable products. With the right microorganisms, fermentation has the potential to improve the nutritional value and organoleptic properties of plant-based foods. It has been suggested that the naturally occurring microorganisms in raw materials may provide suitable starter culture candidates for this purpose.
This work aimed to characterise and evaluate autochthonous starter cultures composed of lactic acid bacteria (LAB) isolated from spontaneous fermentations of faba beans, peas, wheat and oat flours, to improve the quality of these raw materials through fermentation. Additionally, the impact of processing time and dough composition on the storage stability of sourdough starters was investigated, providing insights into the factors affecting the application of LAB starter cultures.
In Paper 1, it was confirmed that the naturally occurring LAB successfully established themselves in spontaneous fermentations of faba bean and pea flours. At low fermentation temperatures (22 °C), pH stabilisation was delayed, and microbial stability was not necessarily achieved concurrently. Conversely, a uniform population consisting mainly of Lactiplantibacillus spp. was obtained at higher temperatures (30 °C). Identification of LAB isolated from mature sourdoughs revealed a high prevalence of Lactiplantibacillus plantarum/pentosus and Pediococcus pentosaceus, along with the presence of Enterococcus durans, Lacticaseibacillus rhamnosus, and Leuconostoc mesenteroides/Leuconostoc citreum. These isolates, along with LAB isolated from cereal fermentations, were further investigated and characterised.
The screening of selected technological properties of LAB isolated from plant-based fermentations provided a foundation for combining nine isolates into five autochthonous starter cultures. The isolates exhibited varying capacities to ferment different carbohydrate substrates, acidify flour-like matrices, produce exopolysaccharides, and express extracellular protease and phytase activity, with one isolate exhibiting all these properties.
The five starter cultures were tested and compared to their individual strains for their ability to successfully ferment pulses (CM03/62 and CM65/92), wheat (JP47/51 and JP12/51), and oat (VL17/51) flours, depending on the origin of the isolates. Efficient substrate utilisation and acidification were confirmed for all starter cultures. Starter cultures CM03/62 and CM65/92 effectively reduced both raffinose (61-89%), vicine (55-61%), and convicine (9-29%) in pulse flour fermentation, a result that was not obtained with any single strain alone. Both cultures exhibited proteolytic activity, though no difference from individual strains was observed. In wheat flour fermentations, combined starter cultures JP47/51 and JP12/51 reduced phytic acid content by more than 50%, with no significant difference from individual strains. Proteolytic activity was significantly higher with JP47/51 than JP12/51, which was associated with low proteolytic activity of strain JP12. The starter culture VL17/51 tested in oat flour showed no extracellular protease activity or reduction of ANFs (raffinose and phytic acid).
Three different sourdough starters from production A, B and C were subjected to different fermentation times (A and B) and dough compositions (B and C) to evaluate their stability during cold storage. After 16 weeks at 4 °C, sourdough activity remained acceptable (> 7 log CFU/g) regardless of fermentation time, and longer fermentation positively affected free amino acid (FAA) concentrations. Changing the dough composition (addition of malted wheat flour and CaCO₃) resulted in higher pH, increased substrate availability, and a different fungal microbiota, leading to higher metabolic activity during cold storage. This, in turn, caused the viability of the sourdough starter to decline to an unacceptable level (< 7 log CFU/g) already after 8 weeks.
The findings presented in this thesis provide valuable knowledge for characterising and developing autochthonous starter cultures for plant-based food fermentations and highlight the importance of understanding the symbiotic interactions between members of the starter culture. In addition, insights into the effects of process parameters and ingredients on the stability of sourdough starters provide important perspectives for the application of LAB starter cultures.Kosthold rikt på plantebaserte råvarer, som korn og belgfrukter, er et bærekraftig og næringsrikt alternativ til animalske proteinkilder. Disse råvarene er hver for seg ufullstendige proteinkilder, men til sammen bidrar de med en komplementær profil av essensielle aminosyrer (EAA) og sikrer et proteininntak av høy kvalitet. Den økte interessen for plantebaserte matvarer har også ført til oppmerksomhet rundt matvarenes innhold av antinæringsstoffer (ANS) som raffinose, fytinsyre, vicin og convicin. Det er nødvendig med egnede metoder for å forbedre egenskapene til disse råvarene med hensyn til utvikling av næringsrike, tiltalende og bærekraftige produkter. Med de rette mikroorganismene har fermentering et potensial til å forbedre næringsverdien og de organoleptiske egenskapene til plantebaserte matvarer. Det har blitt foreslått at naturlig forekommende mikroorganismer i råvarene egner seg som starterkultur til dette formålet.
Hensikten med dette prosjektet var å karakterisere og evaluere bruk av starterkulturer bestående av naturlig tilstedeværende melkesyrebakterier (MSB) isolert fra spontanfermentering av åkerbønne-, erte-, hvete- og havremel, for å oppnå forbedret kvalitet til disse råvarene gjennom fermentering. I tillegg ble virkningen av fermenteringstid og deigsammensetning på lagringsstabiliteten til surdeigsstartere undersøkt. Dette vil bidra med økt kunnskap rundt anvendelsen av MSB-kulturer og faktorer som påvirker denne bruken.
Det ble bekreftet at de naturlig forekommende melkesyrebakteriene var i stand til å etablere seg ved spontanfermentering av åkerbønne- og ertemel. Ved lav fermenteringstemperatur (22 °C) tok det lenger tid før pH stabiliserte seg, og mikrobiell stabilitet ble ikke nødvendigvis oppnådd simultant. Ved høyere temperatur (30 °C) ble det derimot oppnådd en ensartet populasjon primært bestående av Lactiplantibacillus spp. Identifisering av MSB isolert fra etablerte surdeiger viste høyest forekomst av Lactiplantibacillus plantarum/pentosus og Pediococcus pentosaceus, sammen med Enterococcus durans, Lacticaseibacillus rhamnosus og Leuconostoc mesenteroides/Leuconostoc citreum. Disse isolatene, sammen med MSB isolert fra fermentering av korn, ble videre undersøkt og karakterisert.
Screening av utvalgte teknologiske egenskaper til MSB isolert fra plantebaserte fermenteringer ga grunnlag for å kombinere ni isolater til fem starterkulturer med naturlig tilstedeværende MSB fra planteråstoff. Isolatene viste varierende evne til å fermentere ulike karbohydratsubstrater, syrne melmedier, produsere eksopoly-sakkarider og danne ekstracellulære protease- og fytaseenzymer. Et av isolatene viste alle disse egenskapene.
De fem starterkulturene ble karakterisert og sammenlignet med sine individuelle stammer med hensyn til evne til å fermentere melblandinger av belgvekster (CM03/62 og CM65/92), hvete (JP47/51 og JP12/51) eller havre (VL17/51), avhengig av isolatenes opprinnelse. Effektiv substratutnyttelse og pH senkning ble bekreftet for alle starterkulturene. Starterkulturene CM03/62 og CM65/92 reduserte effektivt innhold av både raffinose (61-89 %), vicin (55-61 %) og convicin (9-29 %) ved fermentering av belgvekstmel. Dette resultatet ble ikke oppnådd med noen av enkeltstammene alene. Begge kulturene viste proteolytisk aktivitet, men det ble ikke observert noen forskjell hos de individuelle stammene. Ved fermentering av hvetemel reduserte starterkulturene JP47/51 og JP12/51 innholdet av fytinsyre med mer enn 50 %, uten at det var noen signifikant forskjell fra de individuelle stammene. Proteolytisk aktivitet var betydelig høyere med JP47/51 sammenlignet med JP12/51, noe som kan ha sammenheng med den lave proteolytiske aktiviteten til JP12. Starterkulturen VL17/51 viste ingen ekstracellulær proteaseaktivitet eller reduksjon av ANS (raffinose og fytinsyre) i havremel.
Tre ulike surdeigsstartere fra produksjon A, B og C ble produsert med ulike fermenteringstider (A og B) og deigsammensetninger (B og C) for å evaluere deres stabilitet etter kjølelagring. Etter 16 uker ved 4 °C var surdeigsaktiviteten fortsatt tilfredsstillende (> 7 log CFU/g) uavhengig av fermenteringstid, og samtidig påvirket lengre fermenteringstid konsentrasjonen av frie aminosyrer (FAA) positivt. Endring av deigsammensetningen (tilsetning av maltet hvetemel og CaCO₃) resulterte i høyere pH, økt substrattilgjengelighet og en endring i soppmikrobiotaen til surdeigs-starterne. Dette medførte høyere metabolsk aktivitet under kjølelagring, og førte til at aktiviteten til surdeigsstarteren ble redusert til et ikke akseptabelt nivå (< 7 log CFU/g) allerede etter 8 uker.
Resultatene som presenteres i denne avhandlingen gir verdifull kunnskap med hensyn til karakterisering og utvikling av starterkulturer med naturlig tilstedeværende MSB til fermentering av plantebasert mat, og understreker viktigheten av å forstå de symbiotiske interaksjonene mellom mikroorganismene i starterkulturen. I tillegg gir resultatene innsikt i effekten av prosessparametere og ingredienser på stabiliteten til surdeigsstartere. Dette gir viktige perspektiver med hensyn til anvendelse av MSB starterkulturer.publishedVersio
Mulighetsrommet for sentrumsutvikling i møte med passive grunneiere i mellomstore norske byer
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan sentrumsområder i mellomstore norske byer kan
utvikles, basert på ulike forutsetninger. Med Moss og Halden som casestudier belyser
oppgaven hvilke utfordringer som preger utviklingen av sentrum, og hvordan særlig passive
grunneiere påvirker fremdriften. Utgangspunktet er at mange sentrumsområder står stille, men
at det samtidig finnes et potensiale som kan aktiveres gjennom bedre samhandling og
strategisk tilnærming.
Gjennom dokumentanalyse og intervjuer med sentrale aktører, identifiseres en rekke årsaker
til manglende utvikling. Mange grunneiere er passive, ikke nødvendigvis av mangel på vilje,
men grunnet økonomisk usikkerhet, manglende kompetanse, kompliserte eiendomsforhold og
lav etterspørsel. Samtidig identifiserer oppgaven ulike former for passive grunneiere, og at det
ikke nødvendigvis kan knyttes til person, men forholdene rundt.
Videre viser oppgaven at passivt eierskap har konkrete konsekvenser for sentrumsområder.
En reaktiv forvaltning- og utviklingsstrategi påvirker ikke bare den enkeltes eiendom, men det
forplanter seg til nærliggende områder. Dette rammer den økonomiske aktiviteten, byens
sosiale liv, identitet og attraktivitet.
Til tross for disse utfordringene identifiseres flere mulighetsrom. Kommunen har en viktig rolle
i
å tilrettelegge for utvikling, blant annet gjennom reguleringspraksis, dialog med grunneiere
og som en aktiv initiativtaker. I tillegg peker oppgaven på potensialet som ligger i å samle eiere
og etablere samarbeid. Kommunen har en viktig oppgave, men like viktig er grunneieres
holdninger til utvikling.
Oppgaven konkluderer med at sentrum kan utvikles, også under krevende rammebetingelser
dersom det bygges kapasitet, relasjoner og tillit mellom aktørene. Mulighetsrommet ligger ikke
nødvendigvis i store tiltak, men i målrettet, strategisk arbeid over tid.This master’s thesis explores how central areas in medium-sized Norwegian cities can be
revitalized, based on various preconditions. Using Moss and Halden as case studies, the thesis
examines the challenges that occur in urban development and how various stakeholders,
especially passive landowners, influence development progress. While many central areas
remain stagnant, there exists potential that can be unlocked through improved collaboration
and strategic planning.
Through document analysis and interviews with key stakeholders, the study identifies several
reasons for the lack of property development. Passive ownership is not necessarily attributed
to lack of interest, but because of financial uncertainty, limited expertise, complex structures,
and low demand. There is a distinction between the types of passive owners, showing that
passivity often stems from external conditions rather than individual attitudes.
The research demonstrates that passive ownership has concrete consequences for city
centers. A reactive approach to property development affects not only individual buildings but
also impacts neighboring areas. This leads to reduced economic activity, weaker social life,
and decline urban identity and attractiveness.
Despite these challenges, the thesis identifies several areas of opportunity. Public authorities
play a crucial role by facilitating development through zoning practices, proactive dialogue with
property owners, and by taking initiative. The potential for progress also lies in bringing
property owners together and fostering collaboration. While public authorities have important
responsibilities, the mindset of property owners is equally critical for success.
The thesis concludes that revitalization is possible, even under significant constraints, given
that there is a capacity to build, and by establishing relationships and trust among the key
stakeholders. The path forward lies not necessarily in large-scale interventions, but in goal
oriented and strategical approaches over time
Costal recreation areas in the land-use element of the municipal master plan : participation and knowledge in Frogn Municipality
Get PDFNedbyggingen langs Oslofjorden fortsetter å skje til tross for det generelle byggeforbudet i strandsonen. Siden 2014 har norske kommuner kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder ved hjelp av Miljødirektoratets veileder M98. Kartleggingen skal brukes som kunnskapsgrunnlag ved revidering av kommuneplanens arealdel (KPA), og i andre plan- og byggesaker i kommunene. I 2025 har alle kommunene langs Oslofjorden kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder. I denne oppgaven har jeg undersøkt både hvordan områdene kartlegges og verdsettes og hvilken betydning engasjement og deltakelse i friluftslivet kan ha på KPA. Det er gjort som en kvalitativ studie, med dokumentgjennomgang og intervjuer av arealplanleggere fra kommunen og personer organisert i friluftslivsorganisasjoner. I tillegg er det gjort en enkel kartanalyse for å se hvordan de kartlagte og verdsatte friluftslivsområdene er regulert i KPA. Poenget er å undersøke om kartlagte og verdsatte friluftsområder, og engasjement og deltagelse kan bidra til å hindre planlegging av utbygging langs kysten.
I Frogn kommune viste det seg at frivilligheten og engasjementet for friluftslivet har stått sterkt blant befolkningen over flere år. Det var en ressurs kommunen benyttet seg av i kartleggingen og verdsettingen av friluftslivsområder. Når det kommer til bruken av kartlagte og verdsatte friluftslivsområder, viste det seg at det gir friluftslivsorganisasjonene noe konkret å vise til i sine argumentasjoner når det kommer til spørsmål om arealbruk. For kommunens del ser det ikke ut som at kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder har hatt stor direkte påvirkning på KPA alene, selv om det har blitt brukt som kunnskapsgrunnlag og i enkelte utredninger. Sammen med kunnskap om viktige naturtyper og økosystemtjenester kan det kanskje likevel bidra til stoppe noe av utbyggingen i kommunene.The development along the Oslofjord continues to occur despite the general ban on building in the coastal zone. Since 2014, Norwegian municipalities have mapped and valued their outdoor recreation areas using the Norwegian Environment Agency's guide M98. The mapping will be used as a knowledge base when revising the land-use element of the municipal master plan, and in other planning and building matters in the municipalities. In 2025, all municipalities along the Oslofjord had mapped and valued their outdoor recreation areas. In this thesis, I have investigated both how the outdoor recreational areas are mapped and valued, and what significance engagement and participation in outdoor recreation can have on the land-use element of the municipal master plan. The study was qualitative, both with interviews with spatial planners from the municipality and people organized in outdoor recreation organizations, and a document review. In addition, a simple map analysis has been done to see how the mapped and valued outdoor recreation areas are regulated in the land-use element of the municipal master plan. The goal was to investigate whether mapped and valued outdoor recreation areas, and commitment and participation can help prevent planning of development along the coast.
In Frogn municipality, it turned out that volunteerism and commitment to outdoor recreation have been strong among the population for several years. It was a resource that the municipality used in the mapping and valuation of outdoor recreation areas. When it comes to the use of mapped and valued outdoor recreation areas, it turned out that it gives outdoor recreation organizations something concrete to refer to in their arguments when it comes to questions about land use. For the municipality, it does not appear that mapping and valuation of outdoor recreation areas has had a major direct impact on the land-use element of the municipal master plan alone, although it has been used as a knowledge base and in some studies. Together with knowledge of important habitat types and ecosystem services, it may still help to stop some of the development in the municipalities.M-BYRE
Urban-life-streets : exploration of temporary measures and the effects on people and nature
Get PDFBakgrunnen for oppgaven er urbaniseringsprosessen og utfordringene knyttet til den. Problemstillingen som den undersøker er: «Hvordan kan midlertidige bylivsgater være en mulig løsning for problemene knyttet til urbanisering?».
Oppgaven har rammer og avgrensinger i form av to perspektiver og fire barrierer. Perspektivene er mennesker og natur. De fire barrierene er gjentagende hindringer som står i veien for implementering av naturbaserte løsninger. Oppgaven avgrenses til to områder fra Bylivsgata-prosjektet.
Hovedkonklusjonen fra prosjektet er at det har tilrettelagt for økt byliv og natur, men på ulike måter og i ulik omfang. Resultatene har vært både positive og negative, men de negative effektene anses som akseptable. I tillegg har midlertidigheten av prosjektet hatt store fordeler. Slike prosjekter kan derfor føre til bedre levevilkår for mennesker og mer plass for natur i byer. Prosjektet kan etterlignes og gjenskapes over hele verden. Prosjektet viser at tiltakene ikke trenger å være ensformede, men kan utformes basert på de lokale behovene og mål.The background for the thesis is the urbanization process and the challenges associated with it. The thesis question is: «How can temporary urban-life-streets be a possible solution to the problems associated with urbanization?»
The thesis has frameworks and limitations in the form of two perspectives and four barriers. The perspectives are people and nature. The four barriers are recurring obstacles that are in the way for the implementation of nature-based solutions. The thesis is limited to two areas from the Bylivsgata-project.
The main conclusion from the project is that it has facilitated for urban-life and nature. Though it has done so in different ways and in different extents. The results have been both positive and negative, but the negative effects are seen as acceptable. In addition, the temporary nature of the project has had great advantages. Such prosjects can therefore lead to better living conditions for people and more space for nature in cities. The project can be replicated and recreated over the whole world. The project shows that the measures don’t need to be uniform, rather the design can be based on the local needs and goals.B-L