Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Python-programmering i matematikkfaget 1P En kvalitativ studie av læreres opplevelse
Get PDF«Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020» (LK20) var en revisjon av hva og hvordan det blir undervist i den norske skolen. Det ble her bestemt at det skulle være færre kompetansemål, og at dybdelæring skulle bli vektlagt. Programmering ble innført for alle elever, og matematikkfaget ble navet for dette. Det skulle nå jobbes med programmering i løpet av hele utdanningsprogrammet, og problemløsnings strategien algoritmisk tenkning skulle anvendes i samband med programmering. På videregående skole skulle programmering ved hjelp av programmeringsspråket Python benyttes i matematikkfagene. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan matematikklærerne som underviser i praktisk matematikk 1P opplevde innføringen av programmering og hvordan de anvender det i sin undervisning fem år etter. Dette ble utforsket gjennom kvalitative forskningsintervjuer.
Disse intervjuene avdekket frustrasjon med rollen programmering har fått i matematikkfaget 1P. Spesielt ettersom lærerne opplever usikkerhet om programmeringsundervisning hører hjemme i matematikkfaget. Videre opplevde de usikkerhet rundt hvordan undervisningsopplegg elevene har gått igjennom før de begynte på videregående skole, og usikkerhet rundt hvordan Python-programmering skal anvendes som digitalt verktøy.
Studien konkluderer med at det er behov for videreutdanning i Python-programmering, og at lærere i stor grad ikke har kjennskap til algoritmisk tenkning.«Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020» (LK20) (new nationwide curriculum) was a revision of what is to be taught in the Norwegian educational system. It was decided that there should be fewer learning outcomes, and that deep learning should be weighted. Programming was included for all students, and responsibility for this was primarily assigned to the mathematics subjects. Programming should now feature throughout the educational program, and the problem-solving strategy computational thinking should be partnered with programming. In upper secondary school programming using the Python programming language was to be used in mathematics subjects. The aim of this master thesis is to explore how mathematics teachers who teach practical mathematics 1P experience the inclusion of programming, and how they use programming in their classes five years after it was included. This was done through qualitative research interviews.
The interviews revealed frustration concerning the role programming had been given in practical mathematics 1P. Especially because teachers are uncertain if programming belongs in the subject. Furthermore, the teachers experienced uncertainty about their students' former training in programming before the started upper secondary school, and uncertainty about how to use Python-programming as a digital tool.
This study concludes that there is a need for further training of the teachers in Python-programming, and that the teachers largely don’t have a good grasp of computational thinking
The pursuit of quality in the built environment : a clarification of the county council's mediatory role in balancing national expectations and local implementation
Get PDFDenne avhandlingen undersøker det regionale styringsnivåets rolle som veileder for norske kommuner i arbeidet med å forme bygde omgivelser i tråd med nasjonal politikk. Studien starter med et historisk tilbakeblikk hvor målet er å forstå hvordan den nasjonale politikken har tatt form over tid og satt rammer for forvaltningen. Deretter følger en evaluering av Nordland fylkeskommunens veiledningspraksis i perioden 2010-2019. Gjennom en kritisk refleksjon over egne erfaringer i rollen som veileder, viser jeg hvordan veiledning kan konkretiseres som praktisk kunnskap. Avslutningsvis peker jeg på hva det innebærer for fylkeskommunen å veilede på dette problemområdet, og hvilke konsekvenser forståelsen av veiledning som handlingskompetanse har for fylkeskommunens veilederrolle mellom nasjonale forventninger og lokal gjennomføring.
Bakgrunn
Ved inngangen til 1990-tallet, legger Kulturdepartementet fram en melding til Stortinget som påpeker en gjennomgående mangel på kvalitet i utformingen av norske byer og tettsteder. Denne meldingen legger grunnlag for en kulturpolitisk satsning på arkitektur og design som del av en sektoroverskridende politikk for kvalitet i omgivelser, med særlig vekt på estetisk kvalitet og byggeskikk. Den kulturpolitiske satsningen blir fulgt opp året etter med en stortingsmelding om helhetlig arealpolitikk. Dette skjer parallelt med implementeringen av en sektoroverskridende plan- og bygningslov (PBL 1985), lanseringen av bærekraftig utvikling som overordnet mål for samfunnsutviklingen i henhold til Brundtlandkommisjonen (1987) og samstyring som et gjennomgående styringsprinsipp.
Kommunene får hovedansvaret for gjennomføringen av den nasjonale politikken. Plan- og bygningsloven, sist vedtatt i 2008, gir kommunene et bredt handlingsrom for utøvelse av skjønn knyttet til estetisk, visuell og/eller arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesaker. Implementeringen av en politikk om kvalitet i utformingen av bygde omgivelser, innebærer komplekse styringsutfordringer som krever kapasitet og kompetanse i kommunene.
Det norske styringssystemet gir kommuner og fylkeskommuner ulike roller, mandat og oppgaver. Forventningene om en «støttende og samordnende fylkeskommune» kan sees i lys av historisk-institusjonelle rammer fra og med formannskapsloven av 1837 og til i dag. Det regionale styringsnivået som sådan begrunnes med et behov for å «spre makt og bygge samfunn nedenfra», ivareta helhetssyn på tvers av sektorer og kommunegrenser, og kjennskap til regionens særtrekk, styrker og svakheter.
Problemområde
Avhandlingen legger til grunn at den nasjonale politikken kan forstås som et institusjonalisert styringsfelt med kvalitetsbegrepet som overordnet mål. Kvalitetsbegrepet åpner imidlertid for tolkning på tvers av fag, interesser og sektorer. Styring av bygde omgivelsers utforming forutsetter derfor skjønn. Det gjelder både for kommunene i deres implementering av politikken, og for fylkeskommunene som skal bistå og veilede kommunene.
Problemstilling
Den nasjonale politikken har over tre tiår satt som mål at bygde omgivelser skal utformes med kvalitet. Et sentralt verktøy for å få dette til, er en sektoroverskridende plan- og bygningslov. Planinstituttet legger til grunn at fylkeskommunene skal bistå og veilede kommunene i deres arbeide med å gjennomføre denne politikken i praksis. Fylkeskommunens rolle som veileder er imidlertid i liten grad presisert og arbeidsoppgavene i liten grad beskrevet. Det følger derfor en uklarhet knyttet til fylkeskommunens rolle som veileder på dette feltet. Spørsmålet om hva det innebærer for fylkeskommunen å ivareta denne veilederrollen mellom det staten forventer av et regionalt styringsnivå, og de behovene kommunene har for bistand på feltet, er det avhandlingen søker å si noe om.
Avhandlingens aktualitet og relevans
Den nasjonale politikken er ikke blitt mindre relevant siden Arbeiderpartiregjeringen lanserte kvalitet som mål for kulturpolitikk og arealpolitikk ved inngangen til 1990-årene, og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som viderefører målet om kvalitet i bygde omgivelser. Mål om kvalitet er et svar på samfunnsutfordringer på tvers av politikkområder, og med henvisning til både funksjon, sosial bærekraft, estetikk, byggeskikk og klimaendringer i tråd med FNs bærekraftsmål. Mange kommuner har imidlertid begrenset kapasitet til å følge opp den nasjonale politikken gjennom planleggingen. Dette gjelder særlig mindre kommuner. Og samtidig som det stilles spørsmål ved fylkeskommunens rolle som regionalt styringsnivå, er det likevel forventninger til at fylkeskommunen kan bistå og veilede kommunene i deres plan- og utviklingsarbeid.
Tilnærming og oppbygging
Avhandlingen har tre empiriske innganger til problemområdet. I den første delen undersøker avhandlingen hvordan politikken har strukturert forvaltningens arbeid på feltet etter at politikken ble lansert med stortingsmeldingen «Kultur i tiden» i 1992. Denne delen er en dokumentanalyse av et utvalg meldinger til Stortinget i perioden 1992-2020. Meldingene er valgt på bakgrunn av innledende kartlegginger av nasjonal politikk og nasjonale virkemidler for utforming av bygde omgivelser. Til sammen gir dette grunnlag for en historisk oversikt over nasjonal politikk og virkemidler som har satt rammer for implementering av en nasjonal politikk om kvalitet i bygde omgivelser, herunder fylkeskommunens rolle som veileder for kommunene.
Den andre delen undersøker uklarheten knyttet til fylkeskommunens veilederrolle gjennom å ta i betraktning en konkret veiledningspraksis. Denne delen av avhandlingen tar form av en evaluering av Nordland fylkeskommunes samarbeid med ti kommuner i planlegging og gjennomføring av en serie byromsseminar i perioden 2010-2019.
I den tredje delen, søker avhandlingen å presisere arbeidsoppgavene som følger rollen som veileder gjennom å reflektere over erfaringer fra arbeidet med å planlegge, organisere og gjennomføre serien byromsseminar. Denne delen tar form av en tredelt refleksjon.
Refleksjoner og funn
Dokumentanalysen viser at politikken, gjennom hele perioden, bygger på en problemforståelse av at utformingen av bygde omgivelser ofte preges av mangel på omtanke. Problemet skal løses gjennom å fremme kvalitet på tvers av politikkområder og med planlegging som verktøy. Målet om kvalitet i bygde omgivelser kan forstås som en metaramme som gir grunnlag for konsensus på overordnet nivå og på tvers av fag- og politikkområder. Politikken forutsetter et bredt spekter av virkemidler og felles innsats fra mange aktører. Et sentralt funn er at fylkeskommunens rolle og mandat på feltet i liten grad er presisert utover den lovpålagte oppgaven om å bistå og veilede kommunene i deres planoppgaver.
Evalueringen konkretiserer en måte for fylkeskommunen å praktisere veiledning på. Blant annet legger den til rette for drøfting av kvalitet, med utgangspunkt i kommunenes forutsetninger og styringsutfordringer. Evalueringen viser samtidig hvordan fylkeskommunen opparbeider kunnskap og kompetanse underveis, og at serien byromsseminar kan forstås som en praksis sammensatt av ulike veiledningsaktiviteter.
Gjennom å kritisk reflektere over erfaringer, i lys av teori om praktisk kunnskap, viser avhandlingen hvordan en veiledningspraksis forutsetter og legger til grunn ulike former for kunnskap i møte med styringsutfordringene på feltet.
Avklaring basert på betraktningsperspektiv og empirisk materiale
De nasjonale forventningene innebærer at fylkeskommunen skal å bistå kommunene i arbeidet med å ivareta politikk om kvalitet i utformingen av bygde omgivelser på tvers av politikkområder. Disse forventningene er forankret i nasjonal politikk og fylkeskommunens lovpålagte rolle som planfaglig veileder.
Beskrivelsen av en konkret veiledningspraksis viser hvordan veiledningskompetanse tar form over tid. Dette gir grunnlag for å forstå veiledning som praktisk kunnskap, hvor svarevnen bygges opp gjennom erfaringer, samarbeid og samspill. I tillegg til planfaglig kompetanse, er det også behov for kunnskap og kompetanse på hva det innebærer å forme omgivelser med kvalitet, kunnskap om kommunenes stedsbaserte og strukturelle forutsetninger, og kunnskap om beslutningsprosesser.
Utfordringer på dette feltet omhandler måten beslutninger tas på, forståelsen av kvalitetsbegrepet, og grad av intervensjon i utøvelse av myndighet. Erfaringene fra Nordland eksemplifiserer en veiledningspraksis som tar i bruk et bredt spekter av styringsverktøy i arbeidet med å både ivareta fylkeskommunens styringsoppgaver og kommunenes behov for bistand i spørsmålet om kvalitet i bygde omgivelser.This dissertation explores how the regional governing body guides Norwegian municipalities in their efforts to ensure that the built environment is shaped in accordance with national policies. The study opens with a historical review aiming to understand how national policies have developed over time and provided a framework for governance. Subsequently, I introduce an evaluation demonstrating how Nordland County Council acted as a guide from 2010 to 2019. I critically reflect on the county council’s experiences to illustrate how guidance can be considered practical knowledge. Lastly, I highlight what it means for the county council to guide in this subject area and the implications of understanding guidance as action competency to the county council’s mediatory role in balancing national expectations and local implementation.Nordland fylkeskommune
Norsk forskningsråds ordning for offentlig sektor ph.d.publishedVersio
Development of a FluorescenceBased Hybrid Sensor for PFOS Detection Using Chitosan-HPTS Interactions
Get PDFPer- and polyfluoroalkyl substances (PFAS), particularly perfluorooctane sulfonate (PFOS), represent significant environmental and health concerns due to their extreme persistence, bioaccumulative potential, and toxicity profiles. While conventional analytical methods like liquid chromatography-tandem mass spectrometry (LC-MS/MS) offer high sensitivity for PFOS detection, they remain prohibitively expensive, laboratory-confined, and impractical for field monitoring applications. This research explores the development of a fluorescence-based detection method for PFOS utilizing chitosan and the fluorescent dye 8-hydroxypyrene-1,3,6-trisulfonic acid trisodium salt (HPTS) to create a cost-effective, portable, and sensitive sensor platform. The study methodically investigates the fundamental interactions between chitosan and HPTS under various experimental conditions, systematically optimizing key parameters including chitosan concentration, molecular weight, pH, mixing methodology, and temperature effects. The results indicate that chitosan effectively quenches HPTS fluorescence under mildly acidic conditions, particularly at pH 5.5. Among the tested variants, medium-viscosity chitosan (Type B) demonstrated the highest quenching efficiency, likely due to strong electrostatic interactions with the anionic fluorophore. The quenching behavior exhibited a clear pH dependency, with significant quenching observed at pH 5.0 to 5.5. In contrast, minimal to no quenching occurred at pH 3.5, 7.0, and 9.0, highlighting the critical role of pH in modulating the interaction between chitosan and HPTS. Elevated temperatures (40°C) enhanced quenching performance, likely due to increased polymer chain mobility and interaction efficiency. However, the anticipated fluorescence restoration upon PFOS introduction—essential for establishing a viable "turn-on" detection mechanism—proved inconsistent and irreproducible, revealing significant challenges in system stability and analytical reliability. Despite these limitations, the study provides valuable insights into chitosan-dye interactions and identifies critical parameters for future optimization of fluorescence-based PFOS detection. Further research should focus on enhancing system robustness through alternative materials selection, precise control of experimental conditions, and comprehensive validation in complex environmental matrices to realize the potential of low-cost optical sensors for effective PFOS monitoring and environmental risk assessment
Between EU rights and national exclusions: An intersectional policy analysis of homelessness among EU/EEA migrant women in Norway
Get PDFThis master thesis explores the intersection of gender, migration, and homelessness among the EU/EEA migrant women experiencing homelessness in Norway. Although Norway maintains a strong welfare system, its restrictive immigration policies have created significant barriers for EU/EEA migrants, particularly women, who face compounded vulnerabilities due to gendered inequalities, racial discrimination, legal exclusion, invisibility, and neutral institutions. Drawing from feminist intersectionality theory, this study examines how Norway’s national policies partially align with EU-level frameworks on social rights and mobility, and how these policies impact homeless migrant women. Using a multi-strategy qualitative approach, the research combines analysis of policy documents with semi-structured interviews with professionals working in homelessness support and research. The findings suggest a disconnect between EU principles of equal treatment and Norway’s welfare practices. Homeless migrant women remain largely invisible in both policy and statistics, often relying on NGOs to meet basic needs. Moreover, the study highlights how institutional practices, legal exclusions, and a lack of gender-sensitive strategies combine with socio economic factors, including ethnicity, literacy, poverty, patriarchal norms, and knowledge of rights to contribute to the homelessness of economically inactive EU/EEA migrant women. This study argues for more inclusive, rights-based approach that recognize the intersectional nature of homelessness and promote access to safe housing and welfare for all EU/EEA migrant women. The thesis contributes to the growing body of research on gendered homelessness and calls for immediate attention to address the intersecting inequalities faced by this group
Innsiktsarbeid i teknologibaserte oppstartsbedrifter: En studie av hvordan gründere utvikler og validerer forretningsmodeller under høy usikkerhet
Get PDFDenne studien undersøker hvordan teknologibaserte oppstartsbedrifter i Norge arbeider med innsiktsarbeid i utviklingen og valideringen av sine forretningsmodeller. Studien er motivert av et behov for dypere forståelse av hvordan teoretiske rammeverk som Design Thinking, Customer Development og Lean Startup anvendes i praksis, særlig i lys av høyt usikkerhetsnivå og begrensede ressurser. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med tolv gründere belyses hvordan innsikt innhentes, bearbeides og brukes til strategiske beslutninger.
Funnene viser at innsiktsarbeid er en kontinuerlig og situasjonsstyrt prosess som ofte kombinerer intuitive og hypotesedrevne metoder. Erfarne gründere benytter i stor grad nettverk og tidligere kunnskap for å handle raskt, mens førstegangsgründere i større grad støtter seg på strukturerte rammeverk. De vanligste metodene for innsiktsinnhenting var kundeintervjuer og eksperimentering med Minimum Viable Product (MVP). Studien avdekker også at manglende validering av betalingsvilje kan føre til kostbare feil, og fremhever viktigheten av eksplisitte hypoteser og datadrevne beslutningskriterier i usikre markeder.
Studien konkluderer med at innsiktsarbeid bør forstås som en fleksibel praksis der erfaring, metodikk og kontekst virker sammen. Det gis anbefalinger til gründere, støtteapparat og videre forskning om hvordan innsiktsarbeid kan tilpasses og forbedres for å styrke oppstartsbedrifters levedyktighet.This study explores how technology-based startup companies in Norway conduct insight work during the development and validation of their business models. Motivated by a need for deeper understanding of how theoretical frameworks such as Design Thinking, Customer Development, and Lean Startup are applied in practice, the study focuses on early-stage innovation under high uncertainty and resource constraints. Using qualitative interviews with twelve entrepreneurs, the research examines how insights are collected, interpreted, and applied in strategic decision-making.
Findings indicate that insight work is a continuous, context-dependent process, often combining intuitive and hypothesis-driven approaches. Experienced founders rely heavily on personal networks and industry knowledge to act quickly, while first-time entrepreneurs tend to follow structured frameworks. The most commonly used methods were customer interviews and Minimum Viable Product (MVP) testing. The study also highlights that failure to validate willingness to pay early can lead to costly mistakes, emphasizing the value of explicit hypotheses and data-driven decision rules in uncertain environments.
The study concludes that insight work should be seen as a flexible practice shaped by the interplay between experience, methodology, and context. Practical recommendations are offered for entrepreneurs, innovation ecosystems, and future research to improve the effectiveness of insight- driven business model development
Mature Enterprise Architecture as a Tool in Small and Medium-sized Enterprises
Get PDFSmall and medium-sized enterprises (SMEs) often find themselves balancing the need for more structure with the desire to preserve the flexibility and decisiveness that have characterized their early phases. At the same time, there is limited knowledge, and few established practices related to the use of enterprise architecture (EA) in the SME segment. Both theory and frameworks in this area have largely been developed with larger and more resource-rich organizations in mind. Nevertheless, many SMEs show signs of increasing complexity, marked by fragmented processes, person-dependent routines and a low degree of system integration. In this context, a maturing enterprise architecture can function as a relevant management tool to create clarity, strengthen coordination and support sustainable growth.
To examine how enterprise architecture is actually used or could potentially be used in SMEs, qualitative interviews were conducted with leaders from six Norwegian companies in various industries. Leaders were selected because they have insight into both operational routines and strategic priorities, and thus can illuminate the development of the business in its full scope. A thematic analysis was used to explore how process management, responsibility distribution and use of technology are designed and practiced in these SMEs. The findings were then discussed in light of relevant theoretical frameworks, with particular emphasis on how gradual architectural maturity can support development across different phases.
The aim of the study has been to investigate how SMEs, despite limited resources and high operational workload, can develop structure and enterprise architecture over time, without disrupting their core business. The findings show that many already work in agile and cross-functional ways, but often without overarching principles, standards or a holistic methodology.
The study concludes that although enterprise architecture is not widely known among SMEs, many still carry out practices that align with its core principles. Furthermore, the findings indicate that a step-by-step and principle-driven approach, anchored in a clearly defined role, can provide value. A maturing EA then represents the gradual professionalization of structure, responsibility and system use. It serves not only as a management tool for larger companies, but also as a catalyst for growth in SMEs.Small and medium-sized enterprises (SMEs) often find themselves balancing the need for more structure with the desire to preserve the flexibility and decisiveness that have characterized their early phases. At the same time, there is limited knowledge, and few established practices related to the use of enterprise architecture (EA) in the SME segment. Both theory and frameworks in this area have largely been developed with larger and more resource-rich organizations in mind. Nevertheless, many SMEs show signs of increasing complexity, marked by fragmented processes, person-dependent routines and a low degree of system integration. In this context, a maturing enterprise architecture can function as a relevant management tool to create clarity, strengthen coordination and support sustainable growth.
To examine how enterprise architecture is actually used or could potentially be used in SMEs, qualitative interviews were conducted with leaders from six Norwegian companies in various industries. Leaders were selected because they have insight into both operational routines and strategic priorities, and thus can illuminate the development of the business in its full scope. A thematic analysis was used to explore how process management, responsibility distribution and use of technology are designed and practiced in these SMEs. The findings were then discussed in light of relevant theoretical frameworks, with particular emphasis on how gradual architectural maturity can support development across different phases.
The aim of the study has been to investigate how SMEs, despite limited resources and high operational workload, can develop structure and enterprise architecture over time, without disrupting their core business. The findings show that many already work in agile and cross-functional ways, but often without overarching principles, standards or a holistic methodology.
The study concludes that although enterprise architecture is not widely known among SMEs, many still carry out practices that align with its core principles. Furthermore, the findings indicate that a step-by-step and principle-driven approach, anchored in a clearly defined role, can provide value. A maturing EA then represents the gradual professionalization of structure, responsibility and system use. It serves not only as a management tool for larger companies, but also as a catalyst for growth in SMEs
The effect of music as enrichment on the welfare of pigs
Get PDFÅ opprettholde god dyrevelferd er en stor utfordring i moderne svineproduksjon. Griser er intelligente dyr, som trenger stimuli for å unngå stress og aggressiv atferd, og dette kan oppnås ved hjelp av miljøberikelser. Musikk er en enkel og billig form for miljøberikelse som det er økende interesse for innen forskningsmiljøer, men det finnes få gode oversikter over tilgjengelig kunnskap. Vi har samlet artikler fra de siste 10 årene for å lage en oversikt over forskning på den dyrevelferdsmessige, helsemessige og økonomiske gevinsten av musikk. For å gjøre dette har vi gjennomført en systematisk litteraturstudie.
Alle artiklene vi fant, viser en positiv virkning av musikk. Parametrene som er studert, varierer veldig mellom studiene, og viser til sammen at effekten er bred. Eksempler på positive effekter er redusert stressnivå og aggressiv atferd, mer lekeatferd, bedre immunforsvar, bedre tilvekst, lavere dødelighet og økonomisk lønnsomhet. På den annen side viser flere av studiene at grisene habitueres til musikken over tid og at den positive effekten avtar over tid. Mer forskning er nødvendig, spesielt på metoder for å forebygge habituering, men basert på det nåværende kunnskapsnivået vil vi sterkt anbefale å innføre musikk som miljøberikelse i svineproduksjon og andre steder det oppstalles gris, som produksjonsdyrklinikken på NMBU Veterinærhøgskolen.B-DY
A qualitative interview study on fish health veterinarians’ experiences with thermal delousing, with emphasis on animal welfare and the veterinary role
Get PDFDenne avsluttende hovedoppgaven utforsker hvordan akvaveterinærer opplever termisk avlusing i norsk lakseoppdrett, med fokus på dyrevelferd og veterinærrollen, og deres vurdering av metoden opp mot aktuelt lovverk. Gjennom individuelle intervjuer med fire veterinærer kom det frem at tre av dem opplever metoden som dypt problematisk for fiskens velferd, og at denne forringes med økende behandlingstemperatur. Beskrivelser av panikkatferd, smerte og hendelser med økt dødelighet hos fisken samsvarer med tidligere forskning, og står i kontrast til utstyrleverandørenes fremstilling av metoden. Veterinærene rapporterer om et innskrenket handlingsrom og begrensede alternativer for avlusning i næringen. Flere uttrykker uro, ubehag og etiske dilemmaer knyttet til foreskriving og gjennomføring av termisk avlusing. Funnene diskuteres i lys av mekanismer som kognitiv dissonans og desensitivisering, og peker samtidig på behovet for større fokus på veterinærens psykiske helse og eventuelle sammenhenger med dårlig dyrevelferd. Studien viser at fraværet av offentlige godkjenningsordninger for ikke-medikamentelle avlusingsmetoder, fører til at enkeltveterinærer pålegges et uforholdsmessig stort ansvar. Flertallet av informantene vurderer at termisk avlusing er i strid med dyrevelferdsloven, og to uttrykker også at praksisen ikke er i henhold til dyrehelsepersonelloven. Studien understreker behovet for en faglig og etisk ny vurdering av termisk avlusing og etterlyser tydeligere regulering og bedre etterlevelse av fiskens rettsvern i norsk lakseoppdrett
Materialvalg i yttervegg og gulv mot grunn i småhusbebyggelse i Norge En sammenlignende studie av dagens konvensjonelle preaksepterte og alternative løsninger med hensyn til fukt, varmegjennomgang og klimagassutslipp
Get PDFEt av verdens største utfordringer er klimaendringene. BAE-næringen (Bygg, Anlegg og
Eiendom) står for rundt 40 % av verdens materialressurser, energiforbruk og ikke minst
klimagassutslipp, og kalles derfor for 40 %-næringen. Det hevdes at denne sektoren vil vokse
med 3,6 % mot 2030, hvilket står i konflikt med klimamålene i Parisavtalen. Det er derfor
behov for omfattende og raske tiltak. Norge har forpliktet seg til å redusere
klimagassutslippene med 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået, men vi er kun litt
over 9 % på vei. Med bare 5 år igjen haster det med tiltak. Denne masteroppgaven
undersøker, analyserer og vurderer hvorvidt det finnes alternative lavutslippsmaterialer i
småhusbebyggelse og ser videre på hvordan disse kan innpasses i konvensjonelle
preaksepterte løsninger. De alternative materialene er trefiberisolasjon, hempcrete og halm.
Avgrensningen er satt til varmegjennomgang, fuktsikkerhet og CO2-utslipp relatert til
materialene. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan påvirker valg av
lavutslippsmaterialer varmegjennomgang, fuktbestandighet og klimagassutslipp i
småhusbebyggelse? Masteroppgaven er en kvantitativ studie, der det i tillegg er uført
feltarbeid. Det er blitt gjennomført LCA-analyser i programmet Reduzer for
klimagassberegning (CO2-utslipp) med avgrensing til fasene A1-B1. Analysene er utført
mellom konvensjonelle yttervegger av mineralull og dampsperre med plastmateriale, samt
gulv på grunn med betongdekke. Videre er disse sammenlignet med løsninger som forventes å
være mer bærekraftige i henhold til klimagassutslipp. LCA-analysen for yttervegg viser at
isolasjon med trefiber gir lavere CO2-fotavtrykk enn mineralull. Hempcrete har høyere
klimagassutslipp sammenlignet med mineralull, trefiberisolasjon og halm, men har til
gjengjeld gode fuktegenskaper. Halm vil kunne være et godt alternativ, gitt at det produseres
lokalt. LCA-analysen for gulv viser at massivtre gir lavere utslipp enn betong. I tillegg er
massivtre lettere i vekt, kan monteres og demonteres raskt, og er godt egnet for
prefabrikkering. En videre fordel er den store tilgjengeligheten for tre Norge innehar, og den
fukttekniske kunnskapen er solid. Det er også gjennomført simuleringer for yttervegg
konstruksjoner både mot sør- og nordfasade, og gulv i programmene WUFI (fukttransport,
muggvekst og kondens) og Flixo (U-verdier og kuldebroverdier). Excel er brukt til å behandle
dataene og presentere resultatene. Norge har ulike klimasoner, det er her blitt valgt Bergen og
Oslo med hver sine klimaforhold for sammenligning mellom våtere og tørrere klima. De
biobaserte materialene viser gode hygroskopiske egenskaper og høy fuktbufferkapasitet. Studien viser også at det er fult mulig med alternative løsninger i å kunne oppfylle de minste
U-verdikravene i TEK17.One of the world's biggest challenges is climate change. The construction, civil engineering
and real estate industry (CCI) accounts for around 40% of the world's material resources,
energy consumption and, not least, greenhouse gas emissions, and is therefore called the 40%
industry. It is claimed that this sector will grow 3.6% by 2030, which is in conflict with the
climate goals in the Paris Agreement. There is therefore a need for comprehensive and rapid
measures. Despite Norway's commitment to reduce greenhouse gas emissions 55% by 2030
compared to 1990 levels, the country is on track to meet its target by only 9%. With only 5
years left until 2030, action is urgently needed. This master's thesis will investigate, analyze
and assess whether there are alternative low-emission materials in single-family housing and
look further at how these can be integrated into conventional pre-accepted solutions. The
alternative materials are wood fiber insulation, hempcrete and straw. The delimitation is set to
thermal transmittance, moisture resistance and CO2 emissions related to the materials. The
overall problem statement is: How does the choice of low-emission materials affect thermal
transmittance, moisture resistance and greenhouse gas emissions in single-family housing?
The master's thesis is a quantitative study in which fieldwork has also been carried out. LCA
analyses have been carried out in the program Reduzer for greenhouse gas calculation (CO2
emissions) with a delimitation to phases A1-B1. The analyses have been carried out between
conventional external walls of mineral wool and a vapor barrier with plastic material, as well
as floors on a foundation with a concrete slab. Furthermore, these have been compared with
solutions that are expected to be more sustainable in terms of greenhouse gas emissions. The
LCA analysis for external walls shows that insulation with wood fiber gives a lower CO2
footprint than mineral wool. Hempcrete has higher greenhouse gas emissions compared to
mineral wool, wood fiber insulation and straw, but in return has good moisture properties.
Straw could be a good alternative, given that it is produced locally. The LCA analysis for
floors shows that solid wood produces lower emissions than concrete. In addition, solid wood
is lighter in weight, can be assembled and disassembled quickly, and is well suited for
prefabrication. A further advantage is the great availability of wood in Norway, and the
moisture technical knowledge is solid. Simulations have also been carried out for external wall structures on both the south and north facades and floors in the programs WUFI
(moisture transport, mold growth and condensation) and Flixo (U-values and thermal bridge
values). Excel has been used to process the data and present the results. Norway has different
climate zones, Bergen and Oslo have been chosen here, each with its own climate conditions
for a comparison between wetter and drier climates. The bio-based materials show good
hygroscopic properties and high moisture buffer capacity. The study also shows that
alternative solutions are entirely possible in meeting the minimum U-value requirements in
TEK17
Three reasons why food system transformations are contested, and why food system scientists and policymakers should care
Get PDFOver the last years, consortia of researchers with mandates from high-level international policy forums have published comprehensive assessments and indicator frameworks defining human welfare needs and planetary boundaries for food systems transformations. Despite the evidence presented, scientific assessments and guidelines on food production and diets remain hotly contested. In this Perspective we discuss three reasons why this is so: goal conflicts, disciplinary framing, and power and influence. Understanding and addressing the reasons for discord and polarization are important to build common ground and mobilize the necessary collective action for food system transformations.publishedVersio