Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Efficacy and safety of insulin or SGLT2-inhibitors for treatment of diabetes mellitus in cats
Get PDFDiabetes mellitus er en vanlig sykdom hos katt, og behandles vanligvis med insulin og diettendring. Nylig har SGLT2-hemmere blitt tilgjengelig som behandlingsalternativ. I denne systematiske litteraturstudien er formålet å undersøke behandling av diabetes mellitus hos katt med insulin eller SGLT2-hemmere med hensyn på effektivitet og sikkerhet. Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i tre databaser for hvert av legemidlene, som ga ni inkluderte artikler om insulinbehandling og tre ved bruk av SGLT2-hemmere. Effektivitet ble vurdert gjennom reduksjon i blodglukose og fruktosamin, bedring av kliniske tegn og remisjon. For vurdering av sikkerhet, ble bivirkninger vektlagt.
Inkluderte studier har rapportert om bedring av blodglukose og fruktosamin, og kliniske tegn ved begge behandlingsalternativer. Både insulin og SGLT2-hemmere var effektiv behandling ved diabetes mellitus hos katt. Hypoglykemi og diabetisk ketoacidose er viktige komplikasjoner ved henholdsvis insulinbehandling og bruk av SGLT2-hemmere. Forekomsten av hypoglykemi var varierende mellom de forskjellige studiene om insulinbehandling, mens diabetisk ketoacidose var rapportert med nokså lik forekomst ved behandling med SGLT2-hemmere. Med hensyn på sikkerhet er det nødvendig med en grundig vurdering av pasienten før oppstart med SGLT2-hemmere, og nøye oppfølging er nødvendig uavhengig av behandling for å sikre glykemisk kontroll og fravær av komplikasjoner.VE
Fucoidan fra tang og tare : struktur, diversitet og enzymatisk nedbrytning
No full textMarine macroalgae (seaweeds) are vital players in marine ecology and the global carbon cycle and represent a natural renewable resource for humankind. Seaweed consumption is rooted in millenary knowledge and traditions. At present, seaweeds have a variety of industrial applications, and their aquaculture is a developed and growing industry with the potential to contribute to climate change mitigation and adaptation.
Globally, seaweeds fixate large amounts of carbon dioxide into various polysaccharides of great ecological, biogeochemical, and technological relevance. Some of these glycans enter the organic carbon pool in the ocean and serve as a source of energy for heterotrophic bacteria and subsequently to higher trophic levels, while other glycan fractions have been found in sinking particles and marine sediments and are thus regarded to be involved in carbon sequestration. From a biorefining perspective, alginates extracted from brown seaweeds, similar for agar and carrageenan extracted from red seaweeds, are used as stabilizing, thickening, and gelling agents in a wide range of food, biomedical, and biotechnology
applications and are of great economic importance. Fucoidans, also produced by brown seaweeds, are a broad group of fucose-containing sulfated polysaccharides. They have been linked to carbon sequestration and are regarded as promising therapeutic agents. However, the structural complexity and biogeographical and seasonal variation of fucoidans are crucial factors limiting the knowledge of their role
in the carbon cycle and the development of applications. Glycan-modifying enzymes used by marine bacteria to feed on macroalgal polysaccharides represent a valuable toolbox for fucoidan processing and structural characterization of sulfated polysaccharides. However, the characterization of such enzymes remains challenging due to the polymeric, heterogeneous, and relative undefined nature of their substrates.
In this thesis, an enzymatic toolbox for processing and characterization of sulfated polysaccharides was established and applied to characterize brown algae fucoidans. Moreover, new methods for fucoidan extraction and characterization were developed. New analytical protocols based on matrix assisted laser desorption/ionization mass spectrometry (MALDI-MS) to investigate and characterize sulfated polysaccharides, and their modifying enzymes, were developed. These protocols were optimized and applied to characterize chemically and enzymatically hydrolysed fucoidans (Paper 1, 3, 4) and carrageenan (Paper 2).
The development of MALDI-MS is described in detail in Paper 1. In this paper, MALDI-MS was applied as a rapid and sensitive screening method to identify enzymatically produced fucoidan oligosaccharides by GH107 fucanases P5AFcnA and Wv323. Notably, the analysis was compatible directly with unrefined macroalgal biomass and adaptable to MALDI-TOF and MALDI-Orbitrap instruments.
Further analytic development consisted in establishing protocols for extraction of fucoidans from brown seaweed biomass. Using mild conditions along the extraction and purification process yielded high quality fucoidans, as indicated by their high molecular weight and sulfate content (Paper 3, 4).
Novel enzymes active on sulfated polysaccharides were characterized (Paper 2, 3). Candidate enzymes had been previously identified from a deep-sea hydrothermal vent metagenome (AMOR) and from the genome marine bacteria specialized in fucoidan degradation, Lentimonas spp., and were here screened
against a large substrate collection. In Paper 2, a novel thermophilic κ‑carrageenan sulfatase identified in the AMOR metagenome was characterized. This sulfatase, AMOR_S1_16A, belonging to the sulfatase S1_16 subfamily, selectively desulfates the nonreducing end galactoses of κ-carrageenan oligomers in an exo- mode of action. Notably, AMOR_S1_16A represents the first κ-carrageenan sulfatase within the S1_16 subfamily and exhibits a novel enzymatic activity. In Paper 3, seven novel fucanases from families GH107 (2) and GH168 (5) from Lentimonas spp. and from the AMOR metagenome were characterized using different analytical techniques. Using a carefully extracted fucoidan from Macrocystis pyrifera as substrate demonstrated enzymatic activity for all enzyme candidates except for FunA50 (GH168). Further screening on a collection of similarly extracted fucoidans from 21 brown seaweed species across 5 orders (Laminariales, Fucales, Ectocarpales, Dictyotales, Tilopteridales) revealed activity for FunA50, and extended the number of substrates recognized and hydrolysed by these novel enzymes.
Finally, fucoidans from several brown seaweed species were characterized. In Paper 3, the GH107 fucanase P5AFcnA was used to digest the fucoidan extracted from M. pyrifera, and the products were characterized by NMR, MALDI-TOF-MS, SEC, and composition analysis. It was shown that P5AFcnA hydrolyses M. pyrifera fucoidan in an endolytic mode, releasing oligosaccharides that are gradually
degraded into two sulfated tetramers and a disulfated fucose monomer, indicating that approximately half of the M. pyrifera fucoidan consists of a sulfated fucan with a regular structure. In Paper 4, the analytical MALDI-MS capacity developed in Paper 1 was exploited to investigate the natural variability of brown seaweed fucoidans. Five GH107 fucanases, including P5AFcnA characterized in Paper 1 and 3, as well as
Fp277.23 and Fp277.50 newly identified in Paper 3, were employed to digest a broad range of fucoidan samples across different axes of diversity (tissue, taxonomic, seasonal, and geographic), and the resulting hydrolysates were analysed using MALDI-Orbitrap. This approach revealed differences in the composition of fucoidans across tissue, taxonomy, season, and geography.
Overall, this thesis presents the characterization of novel enzymes involved in the depolymerization of sulfated polysaccharides from seaweeds, as well as novel analytical protocols and their application to characterized brown seaweed fucoidans.Marine makroalger (tang og tare) er viktige aktører innen marin økologi og det globale karbonkretsløpet og representerer en naturlig fornybar ressurs for menneskeheten. Tang og tare har blitt anvendt som mat i flere tusen år. I dag har tang og tare en rekke industrielle anvendelser, og akvakultur er nå en utviklet og voksende industri med potensial til å bidra til å redusere og tilpasse oss klimaendringer.
Globalt sett fikserer tang og tare store mengder karbondioksid og lager ulike polysakkarider av stor økologisk, biogeokjemisk og teknologisk relevans. Noen av disse glykanene lekker uti havet og tjener som en energikilde for heterotrofe bakterier og deretter til høyere trofiskenivåer, mens andre glykaner er funnet i synkende partikler og marine sedimenter og dermed bidrar til karbonbinding. Fra et bioraffineringsperspektiv brukes alginater ekstrahert fra brunalger, og agar og karragenan ekstrahert fra rødlager som stabilisator, fortyknings- og geleringsmidler i et bredt spekter av mat, biomedisinske og bioteknologiske anvendelser og er av økonomisk betydning. Fucoidaner er en bred gruppe fukose-rike sulfaterte polysakkarider som finnes i brunalger. De er involvert i karbonlagring og blir sett på som lovende terapeutiske karbohydrater. Imidlertid er den strukturelle kompleksiteten og den biogeografiske og sesongmessige variasjonen til fucoidaner utfordrende og mer kunnskap er nødvendig for å bedre forstå deres rolle i karbonsyklusen og for å utvikle anvendelser
The impact of bottom trawling on carbon storage in the Oslofjord: Assessing a hidden socioeconomic cost
Get PDFMarine areas and habitats are sources of many ecosystem benefits, but are frequently pressured and
disturbed by many human activities. Such disturbances include coastal infrastructure, waste dumping,
agricultural runoffs, and fishing. Large amounts of carbon are stored globally in the marine sediment
annually. However, this carbon is often disturbed by the fishing method known as bottom trawling.
The Oslofjord is an area that many Norwegians frequent, given that it borders Norway's most populated
municipalities. The Oslofjord is receiving much attention due to its degraded state and the gradual loss of
fish populations and habitats. Yet, despite its dire state, bottom trawling is still allowed and happens
frequently. Little consideration has been given to marine carbon storage, both in the case of the Oslofjord
and for general carbon accounting, which primarily focuses on terrestrial ecosystems. Highlighting this
ecosystem service and quantifying the carbon emissions from bottom trawling in the Oslofjord could
provide support for policies directed at improving the health of the Oslofjord and restricting bottom trawling.
Using spatial data and information on the impacts of bottom trawling, this paper presents estimates of annual
emissions from bottom trawling in the Oslofjord from 2014 to 2024 and assesses the values using different
prices. The main estimates showed an average of just over 21,000 tonnes of carbon emitted annually in the
period. Based on the carbon price applied, the economic evaluation of the emissions ranged from 15 million
to 58 million euros over the 11-year period.
The estimations' value outweighed the net revenues of bottom trawlers in the Oslofjord. This suggests that
bottom trawling and its externalities are an overall socioeconomic burden in the Oslofjord. Thus, policy
measures should be considered to either restrict the sector or internalize costs for the emitters
Transfer of radionuclides and stable analogues to edible plants in the semi-arid Tabernas desert, Spain
Get PDFArid and semi-arid environments is an area of increasing interest, especially within the field of radioecology. More data are needed to get a better understanding of radionuclide behaviour and transfer to ensure good planning and operation of nuclear facilities. To predict the transfer of radionuclides from a media to an organism, concentration ratios (CRs) are commonly used.
The goal of this study is to assess CRs of radionuclides and stable analogues in the semi-arid Tabernas desert in Almeria, Spain and compare them to literature data for arid, semi-arid and temperate environments. In addition, a goal is to assess the impact of parameters such as soil composition, pre-treatment and deposition of radionuclides on the resulting CR. This study has been carried out in collaboration with USEV and CIEMAT, Spain and within the framework of the IAEA CRP K41022 and the EU-project RADONORM.
All samples were collected during field work sept 2023 and subsequently subjected to a pre-treatment protocol that included two different methods of washing. Samples of fruit compartments (washed skin, non-washed skin, pulp, bone) were taken. Based on QQQ-ICPMS analyses of soil core samples and fruit compartment, CRs were determined for the radionuclides 238U and 232Th as well as the stable analogues 59Co, 88Sr and 133Cs. In addition, supporting measurements of CEC, particle size, and mineralogical composition in soil were done.
The measured CRs in Tabernas varied between 4.23 × 10-5 measured in 232Th and 1.49 × 10-1 in 88Sr. CRs measured lower than for other reported values in the CRP K41022, both for date palms in Abu Dhabi, and apples in Turkey. While most measured CRs were within the range for IAEAs CR ranges in temperate environments, they were below the average values. Finding data for comparison, proved difficult since a lot of the reporting to the CRP are not yet published at the time of writing.
A significant difference in the concentration of radionuclides was found between the soil core positions, as well as between measuring sites. This is an indication that the soil is heterogenous, and analysis of multiple soil core samples are needed to ensure representative sampling. It also an indication that more sample sites should be chosen. However, the IAEAs CRP which measures many more CRs in different areas partially mitigates this problem. The horizontal layers of soil had indications of differences in particle size and minerology, but no significant difference in concentrations of the measured radionuclides and stable analogues were found. This indicates that soil sampling depth, have a negligible effect on the observed CR in Tabernas.
A significant difference was found between the bone and fruit pulp of dates and olives, and between the fruit and skin of figs. The difference is more apparent than the heterogeneity of the soil samples, suggesting it has a larger impact than the differences within the soil samples.
The two washing procedures had a significant difference for concentration of 88Sr, 59Co and 232Th measured on the skin of figs Generally, SDs and RSDs tended to be smaller for the ultrasonic based pre-treatment method, than for the conventional method. However, the conventional method yielded lower concentrations of radionuclides and stable analogues in fruit. There is scope for improved washing procedures; the ultrasonic method appears to be more robust than the conventional method.
Micro-XRF elemental maps and point measurements demonstrated heterogeneous distributions of Si, Al and Fe on surfaces of olives and figs, strongly indicating the presence of mineral particles which was not found for dates. Differences in concentrations in fruits, differing CRs and deposition indicates that operating with a common CR for all fruits may give rise to relatively large uncertainties
Undersøkelse av de lederløse bakteriosinene EntEJ97s og EntK1 som nye alternativer til behandling av antibiotikaresistente enterokokker
Get PDFThe discovery of antibiotics was revolutionary for mankind, but currently the world is presented with a looming antibiotic-resistance crisis. One of the important steps to combat this crisis is to discover new treatment options, that can replace antibiotics as they lose their effect. Bacteriocins are a possible alternative, being small ribosomally produced peptides, produced by bacteria to compete for niche and nutrients. Two peptides from the LsbB family of bacteriocins EntK1 and EntEJ97s have potent activity against an important pathogen – vancomycin resistant enterococci, (VRE). Vancomycin resistant Enterococcus faecium are listed as a high priority pathogen on the WHO list of priority pathogens from 2024. This pathogen is a commensal in the human gastrointestinal and cause infections such as endocarditis and urinary tract infections. Other common infections caused by VRE are surgical site infections as well as skin infections. The antimicrobial effect of EntK1 and EntEJ97s has been shown to depend on a metalloprotease located on the bacterial membrane called RseP. In order to develop these two peptides into viable treatment options for infections caused by VRE, it is necessary to perform pre-clinical tests, and this thesis aimed to take the first steps in elucidating whether it is in vivo use is feasible.
Paper I systematically reviews the current knowledge of VRE from several important aspects. The considerable mortality attributed to VRE infections is high, and the antibiotic resistance profile of VRE is extensive. This is in part due to the high innate immunity of the genus, but also the ability of these pathogens to acquire resistance genes. Since enterococci are commensals of the gastrointestinal tract they disseminate through penetration of the gastrointestinal barrier, commonly through the loss of microbiota through antibiotic use. Several virulence factors have been implicated in VRE pathogenesis, but with somewhat unclear roles. Some antibiotics are still effective against VRE infection, but resistance mechanisms have been characterized for all, predicting future spread with extensive use. Bacteriocins such as nisin, garvicin K as well as EntK1 and EntEJ97s could be viable alternatives to treat VRE infection.
Paper II describes experiments elucidating the interaction between human serum albumin and EntEJ97s. HSA and EntEJ97s interacts with low affinity through Van der Waal forces and hydrogen bonding, without disturbing the antibacterial effect of the peptide. These results are promising in possibly using EntEJ97s as an intravenous drug.
Paper III describes experiments to investigate the toxicity of the EntEJ97s and EntK1 in vitro. The role of the bacteriocin susceptibility determinant RseP in stress tolerance is also tested. No haemolytic effect was observed in vitro from the peptides, and they retained antibacterial activity in blood. Strains that had disturbed rseP genes were less tolerant to desiccation and lysozyme and showed a different phenotype in chaining when exposed to lysozyme.
Paper IV describes in vivo investigations into toxicity effects of EntEJ97s and EntK1, as well as assays to determine whether the peptide can reach therapeutic concentrations in blood. No toxicity effects were found in ALT assays or haemolysis assays and only a transient reaction was discovered using NF-κB mice as acute inflammation marker. The peptide reached therapeutic concentrations in systemic circulation.
Taken together the work presented in this thesis (i) describes the issue of vancomycin resistance in enterococci and the lack of viable treatment options available (Paper I), (ii) show that there is a low affinity binding interaction between EntEJ97s and HSA, but that this interaction does not interfere with the antibacterial effect of EntEJ97s (Paper II), (iii) provides insight into the lack of in vitro toxicity of EntEJ97s and EntK1 as well as describes the role of the bacteriocin susceptibility determinant RseP (Paper III), establishes that EntEJ97s and EntK1 can reach therapeutic doses in vivo without causing apparent toxicity effects (Paper IV).Oppdagelsen av antibiotika var revolusjonerende for menneskeheten, men i dag står verden overfor en truende krise med antibiotikaresistens. Et av de viktige stegene for å bekjempe denne krisen er å oppdage nye behandlingsalternativer som kan erstatte antibiotika etter hvert som de mister sin effekt. Bakteriociner er en mulig løsning, da de er små ribosomalt produserte peptider som bakterier produserer for å konkurrere om nisjer og næringsstoffer. To peptider fra LsbB-familien av bakteriociner, EntK1 og EntEJ97s, har sterk aktivitet mot en viktig patogen – vankomycinresistente enterokokker (VRE). Vankomycinresistent Enterococcus faecium er oppført som en høyt prioritert patogen på WHOs liste over prioriterte patogener fra 2024. Denne patogenen er en kommensal i menneskets tarmkanal og kan forårsake infeksjoner som endokarditt og urinveisinfeksjoner. Andre vanlige infeksjoner forårsaket av VRE inkluderer kirurgiske sårinfeksjoner og hudinfeksjoner. Den antimikrobielle effekten av EntK1 og EntEJ97s er vist å være avhengig av en metalloprotease på bakteriemembranen kalt RseP. For å utvikle disse to peptidene til levedyktige behandlingsalternativer for infeksjoner forårsaket av VRE, er det nødvendig å utføre prekliniske tester, og denne avhandlingen hadde som mål å ta de første stegene for å belyse om deres bruk in vivo er gjennomførbart.
Artikkel I systematisk gjennomgår den nåværende kunnskapen om VRE fra flere viktige aspekter. Den betydelige dødeligheten forbundet med VRE-infeksjoner er høy, og antibiotikaresistensprofilen til VRE er omfattende. Dette skyldes delvis den høye iboende immuniteten til slekten, men også evnen til å tilegne seg resistensgener. Siden enterokokker er kommensaler i mage-tarmkanalen, sprer de seg gjennom penetrasjon av tarmbarrieren, vanligvis ved tap av mikrobiota som følge av antibiotikabruk. Flere virulensfaktorer er implisert i VRE-patogenesen, men med noe uklare roller. Noen antibiotika er fortsatt effektive mot VRE-infeksjoner, men resistensmekanismer er karakterisert for alle, noe som forutsier fremtidig spredning med omfattende bruk. Bakteriociner som nisin, garvicin K, samt EntK1 og EntEJ97s kan være mulige alternativer for behandling av VRE-infeksjoner.
Artikkel II beskriver eksperimenter som belyser interaksjonen mellom humant serumalbumin (HSA) og EntEJ97s. HSA og EntEJ97s interagerer med lav affinitet gjennom Van der Waals-krefter og hydrogenbinding, uten å forstyrre den antibakterielle effekten av peptidet. Disse resultatene er lovende for mulig bruk av EntEJ97s som et intravenøst legemiddel.
Artikkel III beskriver eksperimenter for å undersøke toksisiteten til EntEJ97s og EntK1 in vitro. Rollen til bakteriocinfølsomhetsdeterminanten RseP i stresstoleranse ble også testet. Ingen hemolytisk effekt ble observert in vitro fra peptidene, og de beholdt antibakteriell aktivitet i blod. Stammer med forstyrrede rseP-gener var mindre tolerante mot uttørking og lysozym og viste en annerledes fenotype med kjededannelse ved eksponering for lysozym.
Artikkel IV beskriver in vivo-undersøkelser av toksiske effekter av EntEJ97s og EntK1, samt forsøk på å fastslå om peptidet kan nå terapeutiske konsentrasjoner i blod. Ingen toksiske effekter ble funnet i ALT-tester eller hemolysetester, og kun en forbigående reaksjon ble oppdaget ved bruk av NF-κB-mus som markør for akutt betennelse. Peptidet nådde terapeutiske konsentrasjoner i systemisk sirkulasjon.
Sammenfattende beskriver arbeidet i denne avhandlingen (i) utfordringene med vankomycinresistens i enterokokker og mangelen på levedyktige behandlingsalternativer (Artikkel I), (ii) viser at det er en lav affinitetsbinding mellom EntEJ97s og HSA, men at denne interaksjonen ikke forstyrrer den antibakterielle effekten av EntEJ97s (Artikkel II), (iii) gir innsikt i fraværet av in vitro-toksisitet av EntEJ97s og EntK1, samt beskriver rollen til bakteriocinfølsomhetsdeterminanten RseP (Artikkel III), og (iv) etablerer at EntEJ97s og EntK1 kan nå terapeutiske doser in vivo uten å forårsake tydelige toksiske effekter (Artikkel IV).The work was founded by the Norwegian Research Council (NRF) as part of the project “Enterococcal RseP as a target for new diagnostics and antibiotics” (Project number: 275190)
Bærekraftig fortetting i eksisterende småhusområder – en komparativ studie av fortetting på Holtet og Sæter i Nordstrand bydel, Oslo
No full textDenne oppgaven handler om ambisjonene om bærekraftig fortetting i to caseområder i bydel Nordstrand i Oslo kommune. Arbeidet belyser hvordan og når verdier skapes gjennom planlegging for fortetting. Caseområdene Holtet og Sæter fikk begge fortettingsstrategier som følge av den overordnede fortettingsstrategien for Oslo fra 1995. Områdene ble satt til bymessig fortetting og de skulle utvikles som lokalsentre for bydelen.
Stadig flere byer opplever økende plassmangel som følge av urbanisering og befolkningsvekst. Fortetting blir valgt fremfor byspredning, som strategi for bærekraftig byutvikling i Oslo. Dette innebærer å bygge tettere og høyere i eksisterende bomiljø, hvor utbyggelsen skjer trinnvis og organisk. Denne type utvikling må ta ekstra hensyn til stedets rammer og forutsetninger i form av blant annet eiendomsforholdene i området.
Masteroppgaven er gjennomført som casestudie med omfattende datainnsamling fra byggesaksarkiv og plansaksarkiv for saker mellom 01.01.2000 og 31.12.2024. Oppgaven er delt opp i to hoveddeler, hvor den første delen tar for seg hvordan områdeutviklingen er planlagt, hvilke forutsetninger og utfordringer planleggingen påvirkes av, og hvordan det endelige resultatet har blitt. Den andre delen tar for seg kartlegging og analyse av grad av bærekraftig byutvikling i caseområdene. Dette baseres på den triple bunnlinjen, med tre målbare indikatorer under hver av dimensjonene; økonomisk-, sosial- og miljømessig bærekraft.
Avhandlingens viktigste funn er hvordan helhetlig planlegging kan skape merverdier for lokalsamfunnet. Viktigheten av eiendomsforhold og reguleringsregimet ved fortetting i småhusområder er et sentralt moment. Oppgaven belyser hvordan individuelle forskjeller og hensynet til disse, er av stor betydning for utviklingen av lokalsenterfunksjoner.This thesis investigates the ambitions for sustainable densification in two case areas within the Nordstrand district of Oslo Municipality. It explores how and under what conditions value is created through the planning processes associated with urban densification. The case areas, Holtet and Sæter, were both targeted for densification as a result of Oslo’s overarching urban strategy adopted in 1995. They were designated for urban-style densification and envisioned as local centers within the district.
Urban areas increasingly face land scarcity due to accelerating urbanization and population growth. In Oslo, densification has been prioritized over urban sprawl as a strategic approach to sustainable urban development. This involves building more densely and vertically within established residential zones, where development occurs gradually and organically. Such transformation must respond sensitively to existing site conditions, including property structures and ownership patterns.
The research is designed as a case study, supported by extensive empirical data drawn from the municipal archives on planning and building permits, covering the period from January 1, 2000, to December 31, 2024. The thesis is organized into two main parts. The first examines the planning frameworks shaping area development, the structural and contextual constraints affecting implementation, and the result urban forms. The second part presents a detailed mapping and assessment of sustainability outcomes in the case areas, applying the triple bottom line framework. Three measurable indicators under each dimension; economic, social, and environmental sustainability, are used to evaluate the extent of sustainable urban development.
A key finding of the thesis is that integrated and coherent planning strategies can create substantial added value for the local community. The study highlights the decisive role of land ownership structures and regulatory regimes in shaping densification processes within low-density residential areas. Moreover, it emphasizes the importance of accommodating individual differences and local conditions in developing functional and inclusive local center
Opsjonsavtaler og økonomisk usikkerhet: En studie av risikohåndtering i perioden 2021-2024
Get PDFTema for denne studien er private utbyggeres bruk av opsjonsavtaler for å sikre seg senere areal til utbygging. Studien undersøker problemstillingen: "Hvordan har opsjonsavtaler blitt brukt som en risikohåndteringsstrategi av eiendomsutviklere i møte med skiftende konjunkturelle forhold i perioden 2021–2024?". Temaet kombinerer juridiske og økonomiske aspekter av eiendomsutvikling, og undersøker virkningen av høy inflasjon, renteoppgang og økte byggekostnader i en spesifikk tidsperiode.
Problemstillingen søker å kartlegge hvordan opsjonsavtaler benyttes som et risikohåndteringsverktøy i utviklingsprosjekter under perioder med varierende konjunkturforhold. Videre undersøkes det om bruken av opsjonsavtaler utfordrer eller bekrefter eksisterende teori.
For å understøtte problemstillingen, besvarer avhandlingen på tre delspørsmål:
“Hvilke makroøkonomiske trekk har preget perioden 2021–2024?"
"Hvordan brukes opsjonsavtaler som et virkemiddel for å håndtere risiko i usikre økonomiske tider?"
"Hvordan utfordrer praksisen i perioden 2021–2024 eksisterende teoretiske forståelser av opsjonsavtaler som risikohåndteringsverktøy?"
For å belyse problemstillingen benytter vi oss av kvalitativ metode i form av dokumentanalyse av tidligere forsking, statistisk makroøkonomisk data og kvalitative intervjuer. Intervjuene består av fire semistrukturerte intervjuer med eiendomsutviklere i Nord-Norge og Østlandet.
Funnene viser at opsjonsavtaler blir brukt som en aktiv strategi for risikohåndtering i møte med økt økonomisk usikkerhet. Opsjonsavtaler benyttes for å redusere reguleringsrisiko og kapitalbinding i tidligfase av prosjekter. Fleksibilitet og redusert kapitalbinding blir trukket frem som sentrale egenskaper. Bruken av opsjonsavtaler i perioden 2021-2024 støttes av realopsjonsteori, men empiri tyder på at praksisen for bruk er kompleks og kontekstavhengig.This study explores how private real estate developers use option agreements to secure land for future development. It explores the research question: “How have option agreements been used as a risk management strategy by real estate developers in response to changing economic conditions during the period 2021–2024?”.
The topic combines legal and economic aspects of real estate development and examines the impact of rising inflation, rising interest rates, and increases in construction costs during a specific economic cycle.
The aim is to investigate how option agreements function as a tool for managing risk in development projects during periods of economic fluctuation. The study further examines whether the use of option agreements challenges or reinforces existing theoretical frameworks.
To support the main research question, the thesis addresses three sub-questions:
* What macroeconomic trends characterized the period 2021–2024?
* How are option agreements used to manage risk during uncertain economic periods?
* In what ways does the use of option agreements during 2021–2024 challenge or support theoretical understandings of options as risk management tools?
The study applies a qualitative approach, combining document analysis of previous research, macroeconomic data, and semi-structured interviews. The empirical data consists of four interviews with real estate developers from Northern and Eastern Norway.
Findings indicate that option agreements were actively used as a strategy to manage risk during a period of heightened economic uncertainty. Developers primarily used options to reduce regulatory risk and limit capital exposure in the early stages of projects. Flexibility and reduced capital commitment are emphasized as key advantages. While the findings align with real options theory, the empirical material suggests that the practical use of option agreements is more complex and context dependant than the theory implies
Midlertidige studentboliger som strategisk virkemiddel for områdemodning i Hovinbyen: En komparativ studie av handlingsrommet for midlertidige tiltak i norsk og dansk arealplanlegging
Get PDFHovinbyen har i lang tid vært preget av industrivirksomhet, et omfattende trafikksystem og plasskrevende handel. I dag er Hovinbyen under transformasjon og målet er at det skal bli en flerfunksjonell by med urbane og grønne kvaliteter, et attraktivt sted for næringslivet og et populært sted å bo og besøke. Veien til målet er kompleks og komplisert, og Hovinbyen har behov for nye dynamikker og identiteter. Strategisk plan for Hovinbyen ble vedtatt i 2018, og har som mål å gi retningslinjer for transformasjonen. Av denne går det blant annet frem at
midlertidige tiltak kan brukes som et strategisk virkemiddel for å modne områder i Hovinbyen for byutvikling.
Et midlertidig tiltak som har blitt brukt i transformasjonsområder i København er midlertidige studentboliger. I lys av at Oslo mangler studentboliger og at nåtidens byutvikling i stor grad skjer ved transformasjon (hvilket gjerne medfører behov for områdemodning) har
konseptet kommet på agendaen i Norge, og en eiendomsutvikler er p.t. i
planleggingsfasen. De midlertidige studentboligene er mobile og plasseres på eiendommer som planlegges utviklet permanent i fremtiden. Når eiendommen er ferdig regulert og skal bebygges, flyttes de midlertidige studentboligene til en annen eiendom.
Denne oppgaven undersøker hvordan forholdet mellom forutsigbarhet og fleksibilitet i det norske plansystemet og i arealplaner i Hovinbyen påvirker en strategisk gjennomføring av midlertidige studentboliger. Videre undersøker den hvorvidt midlertidige studentboliger er et
midlertidig tiltak som er egnet for å modne områder i Hovinbyen. Den har en komparativ tilnærming og sammenligner med Danmarks plansystem og et utvalg av arealplaner for områder der midlertidige studentboliger har blitt gjennomført i København.
Oppgaven argumenterer for at forutsigbarhet og fleksibilitet ikke behøver å gå på bekostning av hverandre, og at midlertidighet kan møtes med fleksibilitet samtidig som det permanente møter mer forutsigbarhet. Mens planleggingen av transformasjonsområder i København synes å ha større fokus på modning og dynamisk endring over tid, tenderer planleggingen av Hovinbyen til å fokusere på hvordan sluttproduktet skal bli. Det diskuteres derfor om planleggingen av Hovinbyen med fordel burde vært mer dynamisk og fleksibel. Oppgaven finner også at hvorvidt midlertidige studentboliger kan ha funksjoner som er positive i et områdemodningsperspektiv avhenger av hvordan det planlegges og prosjekteres.Hovinbyen has historically been characterized by industrial activity, an extensive traffic system and space-demanding commerce. Hovinbyen is now being redeveloped with the goal of becoming a multifunctional city with urban and green qualities, an attractive place for businesses and a popular place to live and visit. The path to this goal is complex and
challenging, and Hovinbyen requires new dynamics and identities. A strategic plan for Hovinbyen was passed in 2018, aiming to provide guidelines for its redevelopment. This plan states that temporary use can function as a strategic tool to mature areas in Hovinbyen for urban
development.
A temporary use that has taken place in urban redevelopment areas in Copenhagen is temporary student housing. Given that Oslo faces a shortage of student housing and the fact that modern urban development largely occurs through redevelopment (which requires area maturation), this concept has come onto the agenda in Norway, and a property developer is currently in the planning phase. The temporary student housing units are mobile and placed on properties that are in the zoning phase. When the property has been fully zoned and is ready for construction, the temporary student housing will be moved to another site.
This thesis examines how the relationship between predictability and flexibility in the Norwegian planning system and in zoning plans in Hovinbyen affects strategic implementation of temporary student housing. Furthermore, it investigates whether temporary student housing is a suitable temporary use for area maturation in Hovinbyen. The thesis takes a comparative approach and looks at Denmark’s planning system and selected plans for areas where temporary student housing has been implemented in Copenhagen.
The thesis argues that predictability and flexibility do not necessarily have to come at the expense of one another, and that temporality can be met with flexibility, while the permanent is met with greater predictability. While the planning of redeveloping areas in Copenhagen appears to place greater emphasis on maturation and dynamic change over time, the planning of Hovinbyen tends to focus more on the final product. The thesis therefore discusses whether the planning of Hovinbyen would benefit from being more dynamic and flexible. It also finds that whether temporary student housing can play a positive role in the maturation of
areas depends on how it is planned and designed
Computational Modeling of Epileptic Signals
Get PDFEpileptic seizures are preferably treated with non-invasive methods, but in severe cases, surgical removal of the seizure focus is necessary to prevent potentially life-threatening events. This thesis explores how strongly synchronized synaptic input affects the current dipole moment (CDM) of a single neuron, and how such activity can scale to population-level signals observed in stereo-EEG (SEEG) recordings. Using a biophysically detailed model of a layer 5 pyramidal neuron, simulations were performed to estimate the maximum possible CDM amplitude under oscillatory excitatory and inhibitory input.
Based on the maximum CDM amplitude estimates, simulations were extended to spatially distributed populations of identical neurons firing in phase. The resulting SEEG potential was computed using the dipole approximation at a fixed distance from the population center. By varying the population’s radius and vertical extent, the minimal size required to generate clinically observed SEEG amplitudes (~10 mV) was estimated to approximately 95 000 neurons.
The results suggest that dipole strength at the single-cell level has a substantial effect on the required size of an epileptogenic network (EN), and that spatially distributed input may play a critical role in shaping measurable SEEG signals
Almesyke i spredning: Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus
Get PDFAlmesyke er en alvorlig tresykdom som har hatt dramatiske konsekvenser for alm i Europa og Nord-Amerika. Den dødelige sykdommen, som forårsakes av soppene Ophostomia ulmi og Ophiostoma novo-ulmi, spres av barkbillevektorer i slekten Scolytus. I Norge, hvor det kun er registrert én Scolytus-art som sprer smitte (Scolytus laevis), har man inntil nylig trodd at sykdommen er begrenset til Østlandet. Likevel er det mye som tyder på at sykdommen nå øker i utbredelse, og i 2020 til 2023 er det blitt bekreftet smitte på enkelttrær i nye områder på Vest- og Sørlandet. Formålet med denne studien er å øke kunnskapen om dagens, og fremtidens, smittesituasjon i Norge. Dette ble gjort ved å kartlegge nye smittetilfeller på Vest- og Sørlandet og ved å modellere utbredelsen til sentrale vektorarter i Europa.
Sommeren 2024 lette jeg etter alm med synlige symptomer og samlet greinprøver fra symptomatiske trær. Prøvene ble analysert for forekomst av almesyke ved hjelp av DNA-sekvensering. For å undersøke om nye smittetilfeller kan knyttes til tilstedeværelse av andre vektorarter enn den allerede kjente S. laevis, samlet jeg også biller under barken på symptomatiske trær. Videre modellerte jeg mulig geografisk utbredelse i Norge og resten av Europa av S. laevis og fire andre Scolytus-arter som finnes i Europa. Modellene ble kjørt med både historiske klimadata og ulike klimaprojeksjoner fram til 2100.
Kartleggingen viste at almesyke allerede er godt etablert i nye smitteområder på Vest- og Sørlandet. Jeg fant O. novo-ulmi på 29 trær langs indre deler av Sognefjorden og på 17 trær på Sørlandet i kommunene Vennesla, Kristiansand, Arendal og Gjerstad. I tillegg fant jeg 22 biller, men ingen av disse var nye Scolytus-arter for Norge. Utbredelsesmodellene tydet på at det allerede i dag er egnede klimaforhold for S. scolytus, S. multistriatus og S. triarmatus på Østlandet, og for S. pygmaeus på Vestlandet. Framtidige klimaforhold vil trolig øke sannsynligheten for at disse fire artene kan forekomme i Norge. Sammenlagt vitner resultatene om at almesyken trolig utgjør en større trussel i Norge, enn det som har vært antatt.Dutch elm disease (DED) is a severe tree disease that has had dramatic consequences for elm trees in Europe and North America. The deadly disease, caused by the fungi Ophostomia ulmi and Ophiostoma novo-ulmi, is spread by bark beetle vectors in the genus Scolytus. In Norway, where only one Scolytus species known to spread the disease (Scolytus laevis) has been recorded, it was previously believed that the disease was limited to the Eastern region. However, there is much evidence suggesting that the disease is now expanding, and from 2020 to 2023, DED has been confirmed on individual trees in new areas in the western and southern parts of the country. The purpose of this study is to increase the knowledge about the current and future epidemic in Norway. This was done by mapping new cases in Western and Southern Norway and by modeling the distribution of key vector species in Europe.
In the summer of 2024, I searched for elm trees with visible symptoms and collected branch samples from symptomatic trees. The samples were analyzed for the presence of Dutch elm disease using DNA sequencing. To investigate whether new cases could be linked to the presence of vector species other than the already known S. laevis, I also collected beetles under the bark of symptomatic trees. Further, I modeled the potential geographic distribution in Norway and the rest of Europe for S. laevis and four other Scolytus species found in Europe. The models were run using both historical climate data and various climate projections until 2100.
The mapping showed that DED is already well established in new areas in Western and Southern Norway. I found O. novo-ulmi on 29 trees along the inner parts of the Sognefjord and on 17 trees in Southern Norway in the municipalities of Vennesla, Kristiansand, Arendal, and Gjerstad. In addition, I found 22 beetles, but none of these were new Scolytus species to Norway. The distribution models indicated that there are already suitable climate conditions for S. scolytus, S. multistriatus, and S. triarmatus in Eastern Norway, and for S. pygmaeus in Western Norway. Future climatic conditions will likely increase the probability of these four species occurring in Norway. Overall, the results suggest that Dutch elm disease likely poses a greater threat in Norway than previously assumed