Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Analysis of PFAS in pike (Exos Lucius) from five lakes in the Halden watercourse
Get PDFPer- eller poly-fluor-alkylstoffer er persistente organiske forurensningsstoffer av særlig global bekymring på grunn av deres persistens og vide bruksområde i både industri og husholdningsprodukter. Flere helseeffekter er knyttet til eksponering av PFAS. Mennesker er konstant eksponert for PFAS gjennom luft, vann og mat, særlig gjennom konsumering av fisk.
I denne oppgaven ble 35 prøver av muskelvev fra gjedde samlet fra 5 ulike innsjøer i Haldenvassdraget. Disse ble analysert for 35 ulike PFASer ved bruk av et HPLC-MS/MS system. Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke forskjeller i konsentrasjoner som eksisterte mellom innsjøene, og hvorvidt det var forskjell i konsentrasjon mellom individer av ulik vekt, alder og kjønn. Hypotesene undersøkte om konsentrasjonen øker nedover vassdraget, og om den øker med vekt og alder. Det skulle også undersøkes om gjeddene fra vassdraget er trygge å spise i henhold til EFSA sin tålegrense (TWI) på 4.4 ng/kg kroppsvekt.
Resultatene viste at 14 av 35 PFASer ble identifisert i fiskene, inkludert PFOS, PFOA og PFNA. Den gjennomsnittlige totale konsentrasjonen av de 14 PFASene var 2.03 ng/g våtvekt. Den laveste målte totale konsentrasjonen var 0.292 ng/g, og den høyeste målte totale konsentrasjonen var 3.92 ng/g. Ved sammenligning av innsjøene, skilte Femsjøen seg ut med særlig høy gjennomsnittlig total konsentrasjon. Dette indikerer en sammenheng mellom menneskelig aktivitet og PFAS-kontaminering, da Femsjøen er innsjøen nærmest byområder. Resultatene viste en sammenheng mellom PFAS-konsentrasjoner og vekt og alder, da eldre og tyngre fisk målte høyere konsentrasjoner enn yngre, mindre individer. Det ble ikke observert noen forskjell mellom hunn- og hannfisker. Ved utregning av tålegrense ble gjennomsnittlig konsentrasjon brukt, og mengden PFAS var under grensen på 4.4 ng/kg, men det anbefales ikke å innta større og eldre individer.Per- or polyfluoroalkyl substances (PFAS) are persistent organic pollutants (POPs) that are of global concern because of their persistence and wide usage in industrial and household products. Several health issues are connected to exposure to PFAS, and humans are constantly exposed through air, water and food, especially through consumption of fish.
In this study, 35 pike muscle tissue samples from 5 different lakes in the Halden watercourse were to be analysed for 35 PFASs using a HPLC-MS/MS system. The aim of the study was to determine if there are differences in PFAS concentrations in pikes from the different lakes. It was hypothesized that concentrations increase further down the watercourse and increase with weight and age. Additionally, it was to be determined whether the pikes were safe to consume when considering EFSAs tolerable weekly intake (TWI) for PFAS of 4.4 ng/kg body weight.
The results showed the presence of 14 out of 35 PFASs, including PFOS, PFOA and PFNA. The average total concentration of the 14 PFASs was 2.03 ng/g wet weight. The lowest measured total concentration was 0.292 ng/g, and the highest was 3.92 ng/g. When comparing results from the different lakes, the final lake of the watercourse, lake Femsjøen stood out with significantly higher concentrations than the rest. This indicates a correlation between human activity and PFAS contamination, as lake Femsjøen is closer to the city. Results pointed towards concentrations increasing in larger and older individuals. No differences were found between female and male pikes. On average, the pikes did not exceed the EFSA set TWI limit, but caution is advised with larger individuals
Multi-Agent Mapping and Map-Merging for Agriculture Phenotyping Applications
Get PDFThis study compares using unmanned aerial vehicle (UAV)-derived and unmanned ground vehicle (UGV)-derived point clouds, and point clouds from merging the two platforms to evaluate their effect on biomass estimation accuracy. A Thorvald II robot was used for UGV data, and a DJI Mavic 3 Multispectral drone was used for UAV data. RTAB-MAP was used to generate a point cloud from the robot data, and Open Drone Map (ODM) was used to create a point cloud from the drone data. Point cloud registration for merging the drone and robot point clouds was done using CloudCompare. Three methods – Cloth Simulation Filtering (CSF), manual segmentation, and CANUPO classification - were applied to the drone, robot, and merged point clouds to compare their ability to create digital terrain models (DTMs). The DTMs were used as ground estimates along carefully segmented crop sections for computing volumetric estimates via CloudCompare’s “Compute 2.5D Volume” tool.
Results indicate that the drone point cloud had stronger methodological robustness despite potentially underestimating grass height during the point cloud generation. In contrast, the robot point cloud showed the highest variability, unrelated to DTM creation methods, due to cumulative error during Simultaneous Localization and Mapping (SLAM), and weed interference during volume estimations.
The merged point clouds exhibited significant differences in volume estimations depending on the methods for DTM creation. CSF produced 64 % higher volumes for the merged point cloud compared to the drone-only point cloud. In contrast, manual segmentation yielded 12 % lower estimates for the merged point cloud compared to the drone point cloud due to weed interference. The CANUPO classification proved ineffective for the separation of vegetation and ground, with significant classification errors for the robot and merged point clouds.
The findings suggest aerial platforms could handle weeds more robustly when estimating biomass using DTMs. Yet, the fusion of aerial and ground platforms shows potential when using better weed-filtering algorithms, such as CSF, to create DTMs. However, due to the lack of ground truth data to properly assess the accuracy of volume estimations and inaccuracies related to the robot point cloud, it is difficult to conclude whether the drone-only point cloud or the merged point cloud gave the best results. Further research should ensure the utilization of better-quality point clouds from both drone and robot data to properly determine the efficiency of merging
En kvalitativ studie av dugnadsturisters motivasjon: innsikt fra to norske case-studier
Get PDFDugnadsturisme er et lite utforsket fenomen innenfor nordisk reiseliv, særlig knyttet til miljøprosjekter. Denne masteroppgaven undersøker hva som motiverer dugnadsturister i to case-studier knyttet til plastrydding langs norskekysten: korttidsfrivillige helgeturister i regi av hytteutleiefirmaet House By The Sea på Træna, og langtidsfrivillige i den ideelle organisasjonen In The Same Boat. Formålet med studien er å bidra med innsikt som kan være relevant for aktører i reiselivsnæringen, frivillige organisasjoner eller offentlige instanser som ønsker å utvikle tilbud innen dugnadsbasert turisme.
Studien benytter en kvalitativ metodetilnærming med individuelle dybdeintervjuer og deltakende observasjon. Datamaterialet inkluderer intervjuer med ni dugnadsturister, fem korttidsfrivillige og fire langtidsfrivillige. I tillegg inngår observasjonsdata fra feltarbeidet. Analysen tar utgangspunkt i teori om push- og pull-faktorer innen turisme, samt et teoretisk rammeverk som skiller mellom altruistiske og selvfremmende motivasjoner.
Det ble identifisert ti motivasjoner: seks push-motivasjoner og fire pull-motivasjoner. Motivasjonene ble vurdert som både altruistiske og selvfremmende, men enkelte motivasjoner fremsto som særlig komplekse. Det kom også frem noe forskjeller i motivasjon mellom de korttidfrivillige og langtidsfrivillige. Et annet sentralt funn var at flere av de unge informantene uttrykte tvil om miljøeffekten av egen innsats. I tillegg ga tre supplerende funn fra observasjonsdagboken ytterligere innsikt i hva som kan ha påvirket de frivilliges motivasjon. Som et bidrag til et lite utforsket felt, gir denne masteroppgaven en empirisk innsikt som kan være verdifull for videre forskning og utviklingen av nordisk dugnadsturisme.Volunteer tourism is a relatively unexplored phenomenon within Nordic tourism, particularly related to environmental projects. This master's thesis investigates the motivations of volunteer tourists in two case studies related to beach cleaning along the Norwegian coast: short-term volunteer tourists on weekend trips organized by the cottage rental company House By The Sea at Træna, and long-term volunteers within the non-profit organization In The Same Boat. The purpose of the study is to provide insights that may be relevant for stakeholders in the tourism industry, volunteer organizations, or public agencies interested in developing volunteer-based tourism.
The study uses a qualitative approach with individual in-depth interviews and participatory observation. The data material includes interviews with nine volunteer tourists, five short-term volunteers and four long-term volunteers. Additionally, observational data from the fieldwork is included. The analysis is based on theories of push and pull factors in tourism, as well as a theoretical framework distinguishing between altruistic and self-promoting motivations.
Ten motivations were identified: six push motivations and four pull motivations. The motivations were considered both altruistic and self-promoting, though some motivations appeared particularly complex. Some differences in motivation between short-term and long-term volunteers were also revealed. Another key finding was that several of the young participants expressed doubts about the environmental impact of their efforts. Additionally, three supplementary findings from the observation diary provided further insights into what may have influenced the volunteers' motivations. As a contribution to an underexplored field, this master's thesis provides empirical insights that could be valuable for further research and the development of Nordic volunteer tourism
Innvandreres bruk av grøntområder - en rapid review
Get PDFBakgrunn
Grøntområder fremmer fysisk og psykisk helse, og regnes derfor som en helsefremmende ressurs. Alle befolkningsgrupper skal ha tilgang til helsefremmende ressurser og det er derfor behov for mer forskning på i hvilken grad samt hvordan innvandrere bruker grøntområder, og om det er spesielle barrierer som påvirker bruken. Oppgavens problemstilling er derfor «i hvilken grad og hvordan bruker innvandrere grøntområder?» og med underspørsmålet «hvordan opplever de å bruke disse områdene?».
Metode
For å svare på problemstillingene ble det gjort en rapid review. Cochranes retningslinjer for å gjennomføre en rapid review ble fulgt, og litteratursøket ble gjennomført i databasene Scopus og PubMed. Alle treffene fra søket ble gjennomgått og sortert ut fra forhåndsbestemte kriterier. Deretter ble artiklene som oppfylte inklusjonskriteriene inkludert videre til analyse og syntese.
Resultat
Litteratursøket ga 6090 unike treff og av disse ble 19 artikler inkludert i reviewen. Artiklene inkluderte både kvalitative og kvantitative studier. Funnene i oppgaven viser at innvandrere har dårligere tilgang til grøntområder og at de benytter seg i mindre grad av områdene enn befolkningen for øvrig. Resultatene antyder at innvandreres tilgang til, og bruk av grøntområder påvirkes av sosiale, kulturelle og strukturelle barrierer. Dette inkluderer avstand til grøntområdene, mangel på informasjon og opplevd utrygghet. Samtidig viste funn at noen innvandrere benyttet seg av grøntområder som urbane parker mer enn den øvrige befolkningen. Innvandrere opplever grøntområder som en sosial møteplass som fremmer psykisk helse gjennom stressmestring og tilhørighet.
Konklusjon
Bedre kvalitet, flere fasiliteter og inkluderende utforming på grøntområdene synes å ha vesentlig betydning for bruk blant innvandrere. Grøntområder har også et potensial for å styrke innvandreres integrering i samfunnet.Background
Green spaces promote physical and mental health and are therefore regarded as an important health-promoting resource. All population groups should have access to health-promoting resources, which creates a need for more research on the extent to which, and how immigrants use green spaces, as well as whether there are specific barriers affecting their use. The question is therefore “to what extent and how does immigrants use green spaces”, with the sub-question “how do they experience using these spaces”.
Method
To address the research question a rapid review was conducted. Cochrane´s guidelines for conducting a rapid review were followed, and the literature search was carried out in the databases Scopus and PubMed. All search result were reviewed and sorted based on the predetermined criteria. Articles that met the inclusion criteria were then included for further analysis and synthesis.
Results
The literature search yielded 6090 unique results, and 19 articles were included in the review. The articles included both qualitative and quantitative designs. The findings showed that immigrants have less access to green spaces and make less use of these spaces compared to the general population. The results indicate that immigrants’ access to and use of green spaces are influenced by social, cultural and structural barriers. These include geographical distance, lack of information, and perceived insecurity. The findings showed that some immigrants used certain types of green spaces, such as urban parks, more frequently than the majority population. Immigrants experience green spaces as a social meeting place that promote mental health trough stress relief and sense of belonging.
Conclusion
Improved quality, more facilities and inclusive design of green spaces appear to be crucial factors for promoting use among immigrants. Green spaces also have potential to strengthen immigrant´s integration into the society
En prospektiv tilnærming til etablering av faste team hos entreprenør i byggebransjen
Get PDFI næringslivet i dag brukes det i større grad faste team i arbeidsprosesser, da dette har vist seg fordelaktig med tanke på blant annet effektivitet og resultater. I byggebransjen derimot settes det tradisjonelt sett sammen team for hvert prosjekt. Teamene blir så oppløst ved prosjektavslutning, selv om de teoretisk sett da er på sitt mest effektive. Formålet med denne studien er å undersøke hvorfor entreprenører i byggebransjen ikke i større grad viderefører godt etablerte prosjektteam til nye prosjekter. Dersom det viser seg at faste team er fordelaktig, ses det nærmere på hva som skal til for å etablere faste team i byggebransjen. Tematikken belyses gjennom en casestudie av en godt etablert byggentreprenør, AF Bygg Østfold.
Studien innhentet data gjennom en kvalitativ metode, ved bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer. Totalt ble det utført 14 intervjuer, der intervjuobjektene ble hentet fra ledelsen og fra tre ulike typer prosjekter. Fra ledelsen ble det intervjuet to prosjektdirektører og en prosjekteringssjef, der direktørenes ansvarsområde er teamsammensetning. For hver av de tre prosjektene ble prosjektleder (P), anleggsleder (A), prosjektøkonom (Ø) og KS-leder (KS) intervjuet. Data ble analysert ved bruk av koder, som innebar å trekke ut temaer basert på hva flertallet av intervjuobjektene anså som sentrale. Temaene ble så sortert under hvert av de tre forskningsspørsmålene som omhandlet 1) dagens situasjon i AF, 2) fordeler og ulemper med faste team og 3) mulig løsning på innføring av faste team.
Studien viser at det ikke er like lett som teorien tilsier å innføre faste prosjektteam. I AF Bygg Østfold var temaene: ledelsen, markedssituasjonen, allsidighet, byggherrens kriterier, justeringer på teamet, kartlegging av ressurser samt kommunikasjon og åpenhet, alle viktige for å forstå dagens situasjon. Fordelene som ble trukket frem ved faste team var: trygghet, tillit og trivsel, effektivitet, utvikling siden start og forutsigbarhet og kontinuitet. Ulempene som kom frem var: feil teamsammensetning, kompetanse og personlig vekst og rutiner. Det ble så ut fra dagens situasjon, samt fordelene og ulempene utarbeidet en todelt løsning for innføring av faste team. Del 1 så på grunnleggende forutsetninger som bør være på plass uansett om en innfører faste team eller ikke. Den besto av: god kommunikasjon, gode systemer, rollebeskrivelse, kartlegging av ressurser og evaluering.
Del 2 av løsningen går nærmere inn på en spesifikk innføring av faste team hos AF Bygg Østfold. Studie viste at det her ikke var mulig å innføre faste prosjektteam hvor alle teammedlemmene var faste. Det som kom frem som en mulig løsning, var å innføre faste kjerneteam samt bruk av en assisterende stilling. Kjerneteamene besto av prosjektleder, anleggsleder og prosjektøkonom. Resten av rollene blir fylt ut fra hvert enkelt prosjektbehov. Det vil slik være en fast kjerne som videreføres til nye prosjekter. Kjernen kan da nyte godt av fordelene ved faste team, samtidig som en hensyntar dagens situasjon og unngår ulempene faste team kan medføre.In the modern business world, permanent teams are increasingly used in work processes, as this has proven to be beneficial in terms of efficiency and results. In the construction industry, however, teams are traditionally put together for each project. The teams are then disbanded upon project completion, even though they are theoretically at their most effective at that time. The purpose of this study is to investigate why contractors in the construction industry do not continue to use well-established project teams to a greater extent for new projects. If permanent teams prove to be beneficial, a closer look will be taken at what is needed to establish permanent teams in the construction industry. A well-established construction contractor, AF Bygg Østfold, is used as a case study to highlight the topic.
The study collected data through a qualitative method, using semi-structured in-depth interviews. A total of 14 interviews were conducted, where the interviewees were drawn from management and from three different types of projects. From management, two project directors and a design manager were interviewed, where the director’s area of responsibility was team composition. For each of the three projects, the project manager (P), construction manager (A), project economist (Ø) and quality assurance manager (KS) were interviewed. Data was analyzed using codes, which involved extracting themes based on what the majority of the interviewees considered to be central. The themes were then sorted and organized according to the three research questions, each addressing: 1) the current situation in AF, 2) advantages and disadvantages of permanent teams and 3) possible solutions to the introduction of permanent teams.
The study shows that it is not as easy as theory suggests to introduce permanent project teams. In AF Bygg Østfold, the teams were: management, market situation, versatility, client's criteria, adjustments to the themes: mapping of resources as well as communication and openness, all important for understanding the current situation. The advantages that were highlighted for permanent teams were: security, trust and well-being, efficiency, development from the start and predictability and continuity. The disadvantages that emerged were: incorrect team composition, competence and personal growth and routines. Based on the current situation, as well as the advantages and disadvantages, a two-part solution for introducing permanent teams was then developed. Part 1 looked at the basic prerequisites that should be in place regardless of whether permanent teams are introduced or not. It consisted of: good communication, good systems, role descriptions, mapping of resources and evaluation.
Part 2 of the solution looked more closely at a specific introduction of permanent teams at AF Bygg Østfold. The study showed that it was not possible to introduce permanent project teams where all team members were permanent. What emerged as a possible solution was to introduce permanent core teams and the use of an assistant position. The core teams consisted of a project manager, a construction manager and a project economist. The rest of the roles will be filled later based on what the project needs. A permanent core team will then continue working together on future projects. The core can then benefit from the advantages of permanent teams, while the current situation is taken into consideration and avoiding the disadvantages that permanent teams can entail
Health among youth and young adults born in the nordic countries to immigrant parents- a scoping review
Get PDFpublishedVersio
Assessment of the dried blood spot (DBS) method for quantification of antibodies (IgG) against antigens in childhood vaccines
No full textBakgrunn og mål: Folkehelseinstituttet (FHI) har flere forsknings- og overvåkingsprosjekter som krever innsamling av blodprøver for å kvantifisere antistoffer mot infeksjonssykdommer. Venøs blodprøvetaking er i dag den vanligste formen for blodprøvetaking, men krever kvalifisert personell, logistisk koordinering ved videre transport, rask prøvehåndtering og temperaturkontrollert transport. Tørkede bloddråper (DBS), som tas ved fingerstikk, er rapportert å være en mindre invasiv metode som et alternativ til venepunksjon. Metoden kan derfor være potensielt egnet for prøvetaking hjemme og kan også være et passende alternativ ved prøvetaking av små barn. Prøver kan deretter sendes per post til et prosjektsted uten behov for spesialtransport. Metode for ekstrahering av analytter fra DBS er imidlertid ikke standardiserte og må derfor tilpasses den aktuelle analysens krav. Målet med denne oppgaven var å undersøke hvorvidt IgG antistoffnivåer målt i DBS er sammenlignbare med IgG nivåer i serum, for å vurdere om DBS prøver kan benyttes som et alternativt prøvetakingsverktøy, for eksempel i større studier som ikke behøver store blodvolum for å utføre analyser.
Studiepopulasjon og metode: Totalt ble 41 mannlige og kvinnelige deltakere rekruttert internt på FHI. Kapillærblod ble samlet på Whatman 903 filterpapir ved fingerstikk, mens parede venøse blodprøver ble tatt ved venepunksjon. Én 3 mm skive ble kuttet ut fra DBS ved hjelp av en mikropuncher, og analytter ble ekstrahert passivt i buffer i 22 timer. Kvantifisering av antigen-spesifikke IgG i DBS-eluat og tilhørende serumprøver ble analysert ved bruk av mikroskopiske kuler koblet til antigener fra bakteriene og virusene som forårsaker de vaksine-forebyggende barndomssykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, meslinger, kusma, røde hunder og Haemophilus influenzae type b (DTP-MMR-Hib) i en Multi-Plex Immunoassay (9-Plex). Korrelasjon og overensstemmelse mellom IgG-nivåer målt i de to prøvetypene ble evaluert ved hjelp av statistiske metoder som Spearman’s rangkorrelasjon (Sρ), Lin’s konkordans korrelasjonskoeffisient (CCC), Bland-Altman (BA)-analyse og Cohen’s kappa (κ). Inter-analyse presisjon ble evaluert ved hjelp av varianskoeffisienter (CV%) fra replikat analyser.
Resultater: Høye korrelasjoner av IgG-konsentrasjoner mellom de to metodene ble observert på tvers av alle antigener (Spearman’s ρ fra 0,975 til 0,993). Overensstemmelsen målte fra moderat til høy, med Lin’s CCC-verdier mellom 0,811 og 0,969. Bland-Altman-analyser viste lave skjevheter, men kunne identifiserte proporsjonal bias hos enkelte antigener, noe som tyder på variabilitet i overensstemmelse avhengig av konsentrasjonsnivå. Cohen’s kappa-analyse bekreftet høy enighet mellom DBS og serum i klassifiseringen av beskyttede og ubeskyttede antistoffnivåer, med perfekt overensstemmelse for anti-Haemophilus influenzae type b IgG (κ = 1,00) og høy overensstemmelse for anti-pertussistoksin IgG (κ = 0,940). Intraanalysepresisjon viste høyere variabilitet i DBS målinger gjennom replikerte analyser, spesielt for filamentøst hemagglutinin (FHA) og pertactin (Prn) antigener.
Konklusjon: DBS prøvetaking fremstår som en lovende prøvetakningsmetode som kan brukes som alternativ til venepunksjon for måling av IgG i større befolkningsstudier med fokus på overvåkning av vaksinebeskyttelse. Metoden er relativt enkel, krever minimalt av prøvehåndtering og kan lett implementeres i Multi-Plex-prosedyren. IgG-nivåer i DBS var generelt sammenlignbare med nivåene målt i serum, men DBS prøver viste noe lavere konsentrasjoner. Til tross for sterke statistiske resultater ble det identifisert områder med forbedringspotensial. Svakheter i resultatene kan for eksempel skyldes feil i estimert fortynningsfaktor for DBS, mindre optimal antigen-kobling av enkelte kuler, samt uerfarenhet hos operatør. Fremtidige studier bør inkludere en mer variert populasjon, da studiepopulasjonen hovedsakelig besto av ansatte ved FHI, noe som kan ha introdusert skjevheter i populasjonsdata. Den relativt lave andelen donorer (n = 41) kan også ha begrenset styrken til de statistiske funnene. Skjevhetene som ble observert til fordel for serumprøver kan mulig løses ved å utvikle korreksjonsfaktorer, for å enklere kunne sammenlikne med serumnivåer. Interanalyse presisjon for DBS prøver kan også mulig forbedres gjennom optimalisering av elueringsmetoden.Background and aim: The Norwegian Institute for Public Health (NIPH) conducts several research and surveillance projects that require collection of blood samples for quantification of antibodies against infectious diseases. Venous blood collection via venipuncture is commonly used but requires skilled personnel, timely processing, logistic coordination and temperature-controlled transport. Dried blood spots (DBS), collected via finger prick has been reported as a minimally invasive procedure and a potential alternative to venipuncture for blood sampling. Its minimal invasiveness makes it potentially suitable for at-home sampling and use in sampling of young children, where the sampled blood can further be mailed to a project site without the need for special transport. However, analyte extraction from DBS is not standardized and must be adapted to the specific requirements of the intended assay. This thesis aimed to evaluate whether IgG levels obtained from DBS were comparable to serum IgG and to assess whether DBS sampling can be used as an alternative sampling method in large-scale studies that do not require large volumes of blood for analysis.
Study population and method: A total of 41 male and female donors were recruited internally at NIPH. Capillary blood was collected on Whatman 903 filter papers following a finger prick by contact-activated lancet and paired venous blood samples were collected by venipuncture. One 3mm disc was subsampled from DBS using a micro-puncher, and analytes were passively extracted in buffer for 22 hours. Quantification of antigen-specific IgG in paired DBS eluates and serum samples were analysed using microspheres coupled to capture antigens from bacteria and viruses causing the vaccine-preventable and common childhood diseases diphtheria, tetanus, pertussis, measles, mumps, rubella and Heamophilus influenzae type b (DTP-MMR-Hib) in a Multi-Plex Immunoassay (9-Plex). Correlation and agreement were evaluated using statistical methods such as Spearman’s rank correlation (Sρ), Lin’s concordance correlation coefficients (CCC), Bland-Altman (BA) analysis and Cohen’s kappa (κ). Inter-assay precision was assessed by coefficients of variation from replicate assays (CV%)
Results: Strong correlations of IgG concentrations across all antigens tested was observed (Spearman’s ρ ranging from 0.975 to 0.993). Agreement was moderate to substantial across antigens, with Lin’s CCC values ranging from 0.811 to 0.969. Bland-Altman analysis showed low mean biases but identified proportional biases for some antigens, indicating variability in agreement across concentration ranges. Cohen’s kappa analysis confirmed a high agreement between DBS and serum for protective versus non-protective antibody levels, with perfect agreement for anti-Haemophilus Influenzae type b IgG (κ = 1.00) and substantial agreement for anti-Pertussis toxin IgG (κ = 0.940). Inter-assay precision, assessed using coefficients of variation (%CV), indicated higher variability in DBS, especially for antigens filamentous hemagglutinin and pertactin.
Conclusion: DBS sampling offers a promising and minimally invasive alternative to venipuncture for measuring IgG in population-based studies monitoring vaccine protection. The method is relatively easy, requires minimal processing, and is easily adoptable into the Multi-Plex Immunoassay method. IgG levels in DBS samples were generally similar to the levels measured in their paired serum samples, however slightly lower concentrations compared to measurements in serum. Despite overall strong statistical performance, areas for further optimization were also identified. Weaknesses in results may be due to inappropriate dilution factors for DBS, suboptimal coupling of antigens to microspheres, and operator inexperience. Future studies should include a more diverse population as the current population, primarily composed of NIPH employees, may have introduced sampling bias. The small sample size (n=41) may also have limited the statistical power of findings. Biases observed in favour of serum samples could possibly be solved by developing correction factors to further enhance agreement when comparing against serum measurements. Inter-assay precision in DBS may also be improved by optimizing the elution protocol
Genetic analysis of individual feed intake and efficiency in Atlantic salmon smolts using X-ray imaging
Get PDFImproving feed efficiency (FE) is poised to become a primary focus of future aquaculture breeding programs, with ongoing research aiming to incorporate this trait to increase fish production, reduce feed costs and minimize environmental impact. Selection for improving FE requires a detailed understanding of its genetic parameters and association with growth traits under commercial conditions. However, scientific studies on FE at the individual level are missing in Atlantic salmon, likely due to the absence of accurate and efficient methods for measuring individual feed intake (IFI). Here we have used X-ray imaging on 700 salmon smolts, which have consumed feed containing radio-opaque beads, to phenotype the IFI at multiple time points. The study aims to I) train and validate a deep learning image based “YOLO-XBeads” model for accurate estimation of IFI from X-ray images, II) estimate the genetic parameters of IFI and different FE metrics such as feed conversion ratio (FCR), phenotypic residual feed intake (pRFI), genetic residual feed intake (gRFI), and growth traits such as Body weight (BW), average daily gain (ADG) and whole-body fat (WBF), and III) quantify the phenotypic and genetic relationships among these traits in Atlantic salmon. The YOLO-XBeads model performed well on X-ray images, with a high correlation to the true value (R2 = 0.99) and mean absolute percentage error of 2.60 – 5.94 %. The time efficiency (two orders of magnitude faster than available software) of our model significantly reduces the analysis time, labour and cost compared to conventional image software and manual human counting. We found significant heritability estimates for IFI (0.20 ± 0.05 – 0.50 ± 0.07), ADG (0.44 ± 0.06 – 0.55 ± 0.06), BW (0.50 ± 0.06 – 0.55 ± 0.06), pRFI (0.11 ± 0.05 – 0.16 ± 0.07), gRFI (0.06 ± 0.03 – 0.18 ± 0.06), FCR (0.09 ± 0.04 – 0.23 ± 0.06) and WBF (0.61 ± 0.06), indicating potential for genetic improvement. Additionally, the strong genetic correlations (rg = 0.71 ± 0.07 – 0.98 ± 0.01) between different point estimates of the primary traits (IFI, ADG and BW) over time demonstrated the stability of these traits over the studied growth period. Averaging the FE and related traits over the whole growth period (50 – 300 g) of salmon showed variable rg between traits. The highest rg values (0.86 ± 0.05 – 0.99 ± 0.01) were observed among different FE metrics, indicating similar genetic regulation. Following this, a strong rg (0.95 ± 0.02) was found between IFI and ADG, indicating that ADG can explain a significant proportion of the genetic variation in IFI. However, we found low but significant genetic variation for pRFI and gRFI, which shows heritable variation remains after accounting for the relationships of BW and ADG with the IFI. In addition, WBF showed moderate rg (0.52 ± 0.09 – 0.64 ± 0.07) with IFI, BW and ADG traits. Conversely, FE metrics showed weak rg with ADG (0.00 ± 0.21 – 0.38 ± 0.17) as well as with WBF (−0.03 ± 0.18 – - 0.21 ± 0.19), indicating little or no indirect genetic improvement in FE through selection for growth or WBF in freshwater smolts. Overall, the FE and related traits were found to be measurable and heritable at the individual level in Atlantic salmon smolts, signifying the potential for improving economic gain and minimizing environmental impact. However, further studies are needed at the sea phase.publishedVersio
Dyrevelferdsvurdering i norske melkekubesetninger : evaluere bruken av rutinemessig innsamlede besetningsdata opp mot registreringer på gården
Get PDFThere is demand for information about animal welfare in Norwegian dairy herds, either as an overall welfare status or specific welfare measures. The Welfare Quality (WQ) protocol for dairy cows describes specific welfare measures and an approach to integrating them into an overall welfare status. More economically feasible alternatives are desirable as on-farm welfare assessments like WQ can be prohibitively resource-intensive. An “Animal Welfare Indicator” (AWI) has been developed by a dairy cooperative based on data routinely collected in the Norwegian national dairy herd database. This thesis aimed to evaluate the suitability of the AWI for assessing animal welfare in Norwegian dairy herds.
Full WQ assessments were performed in a large sample of loose-housed Norwegian dairy herds (n = 155, Paper I). The specific welfare measures from 157 on-farm WQ assessments were compared with AWI scores extracted from the national database for the same herds (Paper II). The application of the AWI with respect to a specific welfare measure, lameness, was evaluated in 149 herds (Paper III).
Paper I reported the results of the on-farm WQ assessments, including welfare challenges and encouraging findings. The welfare status showed almost no variation between regions, demonstrating the need to identify herd-specific opportunities for animal welfare improvement. Paper II showed that the AWI and its subindicators were not associated with the specific welfare measures assessed using the WQ protocol, with the exception of measures for which the same or similar data were used. Paper III demonstrated that despite being significantly associated with the lameness prevalence on-farm, the claw health AWI subindicator did not accurately predict lameness prevalence.
In conclusion, the AWI in its current form is unsuitable for assessing the overall welfare status in Norwegian dairy herds. The AWI is not a more economically feasible alternative to on-farm welfare assessment if an overall welfare status is required. The AWI is suitable for assessing certain health-related measures of welfare. In this respect, the AWI should be considered a health indicator with relevance for animal welfare, rather than an “Animal Welfare Indicator”.Flere aktører etterspør informasjon om dyrevelferd i norske melkekubesetninger, enten som en generell dyrevelferdsstatus eller om spesifikke velferdsområder. Welfare Quality® (WQ)-protokollen for melkekyr kan brukes både til å vurdere spesifikke velferdsområder og integrere disse vurderingene for å få en overordnet dyrevelferdsstatus for besetningen. Protokollen er imidlertid svært ressurskrevende, og det er derfor behov for mer økonomisk gjennomførbare alternativer. Meierisamvirket Tine SA har utviklet en «Dyrevelferdsindikator» (AWI) basert på data som rutinemessig samles inn i den nasjonale husdyrkontrollen for melkekyr («Kukontrollen»). Formålet med denne avhandlingen var å evaluere hvor egnet AWI er til å måle dyrevelferd i norske melkekubesetninger.The WelCow project is funded by the Norwegian Agricultural & Food Industry Research Funds, comprised of the Fund for Research Fees for Agricultural Products and the Agricultural Agreement Research Fund (Project Number 303525). Tine SA and Animalia provided additional funding and together with the Norwegian Veterinary Institute they contributed through provision of professional time and expertise.publishedVersio
Lambertseter (1929) og Fossum (1965): Fra avtale til ekspropriasjon, fra gårder til drabantbyer - Utforsk Oslo kommunes eiendomserverv av to gårder, i to tidsperioder, med to ulike juridiske verktøy, og ett felles resultat: drabantbyutbygging
Get PDFMasteroppgaven handler om eiendomserverv av landbrukseiendom som skjedde i Aker kommune og Oslo kommune i mellomkrigstiden og etterkrigstiden. Formålet med oppgaven er å fylle inn et «hull» i kunnskap om hvordan Oslo kommune sikret tilgang til nødvendig areal ved bruk av ulike juridiske og politiske mekanismer.
Hovedproblemstillingen til oppgaven er: Å beskrive prosessene ved Oslo kommunes grunnerverv av Lambertseter gård i 1929 og Nedre Fossum gård i 1965, og drøfte forskjeller med hensyn til juridiske verktøy og verdifastsetting. I tillegg til 3 forskningsspørsmål:
* Hvilke aktører sto bak beslutningene om erverv av eiendom til formål for drabantbyutbygging, og hvordan påvirket deres politiske og faglige interesser måten ervervene ble gjennomført?
* Hvilke juridiske og politiske mekanismer ble brukt for å sikre tilgang til nødvendige områder for drabantbyutbyggingen, og hvordan påvirket disse prosessene grunneierne?
* Hvordan ble vurderingene av verdi til eiendom og erstatningsnivåer satt i forbindelse med eiendomserverv og infrastrukturutbygging?
For å svare på hovedproblemstillingen og forskningsspørsmålene har 3 metoder blitt brukt: arkivstudier/dokumentanalyse, rettshistorisk analyse og case-studier av Lambertseter og Nedre Fossum gård.
Først ble det funnet ut at begge gårder ble ervervet av Oslo kommune. Lambertseter gjennom kjøp ved frivillig avtale og Nedre Fossum ved ekspropriasjon i skjønnsretten. Oslo kommune gjennomførte kjøpet i 1929 uten en tydelig utviklingsplan og var mer spontane. I motsetning med ervervet i 1965 med konkrete mål om drabantbyutbygging. Selv om de politiske og juridiske verktøyene brukt for å gjennomføre var ulikt, tok Oslo kommune ved verdsetting av begge eiendommer utgangspunkt i hvordan eiendommene ble brukt (gårdsbruk + tilhørende bygninger). Ikke nødvendigvis i hva eiendommene kunne/skulle bli brukt til, som boligutbygging. Samtidig ble fravær av teknisk infrastruktur, som vann- og kloakksystem, brukt som argument av kommunen for å gjøre kjøpesum/erstatningssum lavere.The master thesis is about property acquisition of farm properties that took place around Oslo (then Aker municipality) for urban and transport system developments in the interwar and post-war period. The purpose of the thesis is to fill in a “gap” in knowledge about how the City of Oslo secured necessary development areas by using various legal and political mechanisms.
The main research question of the thesis is: To describe the processes in Oslo municipality's land acquisition of Lambertseter farm in 1929 and Nedre Fossum farm in 1965 and discuss differences with regard to legal tools and valuation. In addition to 3 research questions:
* Which actors were behind the decisions on suburban development, and how did their political and professional interests influence the way the acquisitions were carried out?
* What legal and political mechanisms were used to acquire necessary land for the suburban development, and how did these processes affect the landowners?
* How were property valuation and compensation levels set in connection with property acquisition and infrastructure development?
To answer the main research question and research questions, document studies, of the cases of Lambertseter farm in 1959 and Fossum farm in 1965 have been conducted, theory of institutional structures and legal principles have been used to discuss the findings and the processes of property acquisition and compensation assessment.
While Lambertseter was bought without a clear development plan and was more spontaneous, the acquisition of Fossum was based on concrete goals for housing development. Here expropriation was used. The valuation of Lambertseter was based on the property's use for agriculture and forestry, although there were clear signs that the area could be developed privately in some form later. At the same time, the absence of technical infrastructure, such as water and sewage systems, was used as an argument by the municipality to keep the purchase price low. These arguments were also used in court regarding the assessment of damages to Fossum (Østre Aker). Even though a different legal mechanism used for the acquisition was different, these arguments were also used in the court regarding property valuation and compensation of Nedre Fossum (Østre Aker)