Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Undersøkelse av mikrobiologiske årsaker til kvalitetsødeleggelse i konsummelk
Full text linkRå melk har høy diversitet av bakterier, og noen av disse kan overleve pasteurisering og vokse gjennom lagringstiden av konsummelk. Vekst av bakterier kan gi nedbrytning av proteiner, klumper, og koagulering som gir kvalitetsødeleggelse og økt matsvinn. Mer kunnskap om faktorer som gir kvalitetsødeleggelser er viktig for å kunne redusere dette innen konsummelk.
Hensikten med oppgaven har vært å undersøke mikrobiologiske årsaker til kvalitetsødeleggelse i konsummelk. Dette har blitt gjort ved å analysere melkeprøver ved holdbarhetsdato fra to forskjellige meierier, og to sesonger (sommer og vinter). Hovedfokuset har vært å undersøke hvilke bakterier det er i melken som gir kvalitetsødeleggelsen, og mer kunnskap om veksten til de ødeleggende bakteriene som er i melk med nedsatt kvalitet.
Melkeprøver ble tatt ut ved holdbarhetsdato og undersøkt for mikrobiell vekst og sammensetning, løpekoagulering, proteolytisk aktivitet og proteinnedbrytning. Det har i tillegg blitt gjennomført et lagringsforsøk med isolater fra klumpete og koagulert melk, for undersøkelse av veksten og ødeleggingspotensiale til isolatet gjennom en lagringsperiode i UHT-melk. Underveis i lagringsforsøket har det blitt analysert for de samme metodene som melkeprøvene for å se på utviklingen ved ulike dager gjennom lagring. Biofilmdannelse av isolatene har i tillegg blitt undersøkt.
Resultatene viste at de dominerende bakterieslektene i de pasteuriserte melkeprøvene var Bacillus spp., Pseudomonas spp., og Paenibacillus spp. Melken hadde noe forskjell mellom meieriene, og forskjell mellom sesongene. Isolatene fra klumpete og koagulerte melkeprøver som førte til kvalitetsødeleggelse i lagringsforsøket var Bacillus mycoides, Pseudomonas synxantha, og Pseudomonas qingdaonensis/palmensis. B. mycoides var det dominerende isolatet, mens P. synxantha viste den raskeste veksten og nedbrytningen av melkeproteinene. Undersøkelsene konkluderte med at veksten av Bacillus spp. og Pseudomonas spp. ga kvalitetsødeleggelsen av melk ved holdbarhetsdato. Dette har gitt mer kunnskap om bakteriene tilstede i konsummelk som har gitt kvalitetsødeleggelse.Raw milk has a high diversity of bacteria, and some of these can survive pasteurization and grow during the storage period of drinking milk. The growth of bacteria can lead to the breakdown of proteins, clumps, and coagulation that cause quality spoilage and increased food waste. More knowledge about factors that lead to quality destruction is important to reduce food waste in drinking milk.
The purpose of this study was to investigate the microbiological causes of quality deterioration in drinking milk. This was done by analyzing milk samples from two different dairies, and two seasons (summer and winter) at the best before date. The main focus was to identify the bacteria present in the milk that cause quality spoilage and gain more knowledge about the growth of the spoilage bacteria in milk with reduced quality.
Milk samples were taken at the best before date and analyzed for microbial growth and composition, rennet coagulation, proteolytic activity and protein degradation. In addition, a storage experiment was conducted using isolates from clumped and coagulated milk to study the growth and destruction potential of the isolate during the storage period in UHT milk. During the storage experiment, the same methods used for the milk samples were analyzed to look at the development on different days throughout storage. Biofilm formation of the isolates was also investigated.
The results showed that the dominant bacteria genera in the pasteurized milk samples were Bacillus spp., Pseudomonas spp., and Paenibacillus spp. The milk had some differences between the dairies, and difference between the seasons. The isolates from the clumped and coagulated milk samples that caused quality deterioration in the storage experiment were Bacillus mycoides, Pseudomonas synxantha, and Pseudomonas qingdaonensis/palmensis. B. mycoides was the dominant isolate, while P. synxantha showed the fastest growth and degradation of the milk proteins. The studies concluded that the growth of Bacillus spp. and Pseudomonas spp. caused the quality destruction of milk at the expiration date. This has provided more knowledge about the bacteria present in drinking milk that have caused quality deterioration
Returtre av gran (Picea abies (L.) Karst) som råstoff til produksjon av limtrestendere
Full text linkSamfunnet står ovenfor økende krav til reduksjon av avfall og utslipp, hvilket har aktualisert behovet for sirkulær ressursbruk. Sagd heltre fra avfallsmottak som oppsirkuleres til et produkt av bedre kvalitet (returtre) trekkes i denne sammenheng frem som et lovende virkemiddel. Denne masteroppgaven har undersøkt i hvilken grad returtre av gran (Picea abies) egner seg som materiale i produksjon av limtrestendere, og om slike stendere tilfredsstiller kravene i SINTEF Teknisk Godkjenning 20015. Ny standard for evaluering av returtre (NS3691) ble også vurdert i forhold til om den er for konservativ når det gjelder forringelsesklassifisering av returtre. Studiet inngikk som en del av arbeidspakke 1 i CircWOOD-prosjektet.
Det ble samlet inn ca. 400 returtre-emner fra et avfallsmottak, og utvalgte emner ble visuelt sortert etter standardene NS3691 og INSTA142. Deretter ble syv ulike prøvetyper (P1–P7) produsert, med varierende grad og type forringelser, som hull, innsnitt og kortere lengder. Totalt 70 stendere ble produsert. Prøvene ble testet for global E-modul, bøyefasthet og densitet. P7 (referanse), produsert av ferskt styrkesortert virke, hadde høyest E-modul og bøyefasthet. P4, som hadde store hull plassert i bunnlamellen, presterte dårligst.
Følgende hypoteser ble utarbeidet: (I) Alle prøvetypene ville oppnå styrkekrav i henhold til TG20015 mht. E-modul og bøyefasthet (H0); (II) P1 og P4 ville ikke oppnå styrkekrav i henhold til TG20015 mht. E-modul og bøyefasthet (H1a); (III) P2, P3, P5, P6 og P7 ville oppnå styrkekrav i henhold til TG20015 mht. E-modul og bøyefasthet (H1b); (IV) For heltre av returtre ment for limtrekonstruksjoner er forringelsesklassifiseringen i NS3691 for konservativ (H2). For E-modul hadde hull i bunnlamell en signifikant større reduksjon på estimert gjennomsnitt enn hull i midtlamell og hull var en mer alvorlig forringelse enn innsnitt. Bøyefastheten ble mer negativt påvirket av stor hullstørrelse, uavhengig av plassering i stenderen. Innsnitt var mer alvorlig enn små hull i bunnlamell for bøyefastheten. Nullhypotesen (H0) ble forkastet, ettersom flere prøvetyper ikke oppfylte kravene i TG20015. H1a ble forkastet ettersom P1 oppnådde kravet til bøyefasthet. H1b ble forkastet, da P5 og P6 ikke tilfredsstilte kravet til E-modul. Resultatene indikerte at dagens forringelsesklassifisering i NS3691 kan være for konservativ og støtter med det H2. Samlet sett viser studien at returtre har stort potensial som råstoff til bærende limtreprodukter, forutsatt bevisst håndtering av svakheter og nøyaktig sortering i produksjonsprosessen.Society is facing increasing demands to reduce waste and emissions, which has highlighted the need for circular resource use. Sawn solid wood from waste facilities that is upcycled into higher-quality products (reclaimed wood) has been identified in this context as a promising approach. This master’s thesis investigated the extent to which reclaimed Norway spruce (Picea abies) is suitable as a material for the production of glued laminated studs (glulam), and whether such studs meet the requirements in SINTEF Technical Approval TG20015. A new standard for the evaluation of reclaimed wood (NS3691) was also assessed to determine whether its classification of degradation is too conservative. The study was conducted as part of Work Package 1 in the CircWOOD project.
Approximately 400 timber members were collected from a waste facility, and selected specimens were visually sorted according to NS3691 and INSTA142. Seven different sample types (P1–P7) were then produced, each with varying degrees and types of degradation, including holes, incisions, and shorter lengths. A total of 70 studs were produced. The samples were tested for global modulus of elasticity, bending strength and density. P7, produced from fresh strength-graded timber, had the highest E-modulus and bending strength. P4, with large holes in the bottom lamella, performed the weakest. The following hypotheses were developed: (I) All sample types would meet the strength requirements in TG20015 regarding E-modulus and bending strength (H0); (II) P1 and P4 would not meet the strength requirements in TG20015 (H1a); (III) P2, P3, P5, P6, and P7 would meet the strength requirements (H1b); (IV) For solid reclaimed wood intended for glulam construction, the degradation classification in NS3691 is too conservative (H2). For E-modulus, holes in the bottom lamella resulted in a greater reduction in the estimated average than holes in the middle lamella, and holes were more detrimental than incisions. Bending strength was more negatively affected by large hole size, regardless of location. Incisions were more detrimental than small holes in the bottom lamella regarding bending strength. H0 was rejected, as several sample types did not meet the TG20015 requirements. H1a was rejected since P1 met the requirement for bending strength. H1b was rejected because P5 and P6 did not meet the requirement for E-modulus. The results supported H2. The study shows that reclaimed wood has strong potential as a raw material for structural glulam products, provided that weaknesses are consciously managed and precise sorting is implemented in the production process
Child Poverty and Municipal Budgets in Norway
Full text linkThis thesis investigates the relationship between municipal finances, socioeconomic factors, and child poverty across 61 Norwegian municipalities classified within KOSTRA groups 9 to 12. Using municipal account data from 2015 to 2022, the analysis focuses on five key budgetary components; expenditures, revenues, general grants, tax income, and net loan debt, and their association with the share of children living in low-income households. In addition, it examines how local unemployment rates and education levels correlate with child poverty.
The thesis applies both descriptive analysis and fixed effects regression model to assess within-municipality variation over time. The results show that increased municipal expenditure is significantly associated with lower child poverty, supporting the hypothesis that local spending can play a role in poverty reduction. Other budget components, such as general grants and tax income, present mixed or counterintuitive patterns. General grants are positively associated with child poverty, likely reflecting structural redistribution to disadvantaged areas, while tax income shows a negative but statistically insignificant relationship. Borrowing appears to have limited explanatory power. Socioeconomic variables, including unemployment and education levels, follow expected trends in the descriptive data but do not show significant effects in the regression model. These results suggest that child poverty is driven more by long-term structural factors than by short-term changes at the municipal level.
The thesis reinforces the limitations of relying solely on local fiscal tools to reduce child poverty and highlights the importance of coordinated national policy, structural redistribution, and targeted social investments. The eight-year timeframe may not fully capture the long-term dynamics of child poverty, pointing to the need for extended time series in future research
Bruk av KI til å støtte forståelsen og effektivisere anvendelsen av TEK og SAK
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes til å støtte forståelsen og anvendelsen av byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften (SAK) blant Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), kommuner, arkitekter og ingeniører. Dette undersøkes ved å først identifisere hvilke spørsmål og utfordringer disse aktørene har i forhold til forskriftene, samt deres behov og forventninger til en KI-assistent. Deretter blir disse innsiktene brukt til å diskutere utformingen av en KI-assistent som kan benyttes på tvers av aktørene.
For å gjennomføre denne undersøkelsen er det brukt en rekke metoder. Det teoretiske grunnlaget ble etablert gjennom litteratursøk, og digitale kurs. Deretter ble det gjennomført intervjuer med hver aktørgruppe, som la grunnlaget for en elektronisk spørreundersøkelse. I tillegg har deltagelse på webinarer og informative samtaler, gitt verdifull innsikt og tilføyet ulike perspektiver til oppgaven.
Resultatene fra undersøkelsene viser at visse temaer ofte dukker opp som spørsmål og utfordringer. For TEK er spørsmålene gjerne knyttet til hvilke spesifikke krav som gjelder, eller hvor man finner relevant informasjon i forskriftene. Når det gjelder SAK, er utfordringene ofte relatert til tolkning av skjønnsmessige krav i forskriftene, samt hvilke tiltak som krever søknad.
Det er bred enighet om at en KI-assistent for TEK og SAK bør kunne identifisere og kontrollere krav, samt henvise til lovverk, forskrifter og standarder. Kommunalt ansatte ser også fordelene ved dypere forklaringer og automatisering av søknadsprosessen, en funksjon som arkitektene også ønsker. For å dekke aktørenes behov, identifiseres flere funksjoner som nødvendige, inkludert forbedret søkefunksjon, formidling av generell kunnskap til privatpersoner, og hjelp til å tolke skjønnsmessige krav.
Masteroppgaven konkluderer med at for å støtte forståelsen og anvendelsen av TEK og SAK blant aktørene, er den optimale KI-assistenten en Retrieval-Augmented Generation (RAG)-basert resonneringsmodell, bygget på en norsk språkmodell. Ved å gjøre KI-assistenten tilgjengelig som en API, kan den enkelt integreres i BIM-programvare og i digitale løsninger knyttet til Fellestjenester BYGG.This master's thesis explores how artificial intelligence (AI) can be used to support the understanding and application of the Building Technical Regulation (TEK) and the Building Application Regulation (SAK) among the Norwegian Building Authority (DiBK), municipalities, architects, and engineers. The investigation begins by identifying the questions and challenges these actors face regarding the regulations, as well as their needs and expectations for an AI assistant. These insights are then used to discuss the design of an AI assistant that can be utilized across the various professions and authorities involved.
A range of methods were employed to conduct this study. The theoretical foundation was established through literature searches and digital courses. Interviews with each group were conducted, forming the basis for an electronic survey. Additionally, participation in webinars and informative discussions provided valuable insights and added diverse perspectives to the thesis.
The results from the surveys indicate that certain themes frequently appear as questions and challenges. For TEK, questions are often related to which specific requirements apply or where relevant information can be found in the regulations. Regarding SAK, challenges frequently involve interpreting discretionary requirements within the regulations and determining which measures require applications.
There is a broad consensus that an AI assistant for TEK and SAK should be capable of identifying and verifying requirements, as well as referencing laws, regulations, and standards. Municipal employees also see benefits in providing deeper explanations and automating the application process, a feature desired by architects as well. To meet the needs of the actors, several necessary functions are identified, including improved search capabilities, the dissemination of general knowledge to private individuals, and assistance in interpreting discretionary requirements.
The thesis concludes that to effectively support the understanding and application of TEK and SAK among the actors, the optimal AI assistant would be a Retrieval-Augmented Generation (RAG)-based reasoning model, built on a Norwegian language model. By making the AI assistant available as an API, it can easily be integrated into BIM software and digital solutions related to the “Fellestjenester BYGG”
Helhetsplanlegging på tvers av kommuner og styringsnivå – styring av den urbane enheten på Nord-Jæren
Full text linkI dagens samfunn er flere og flere tettsteder ikke lenger bundet av kommunegrenser. Det kan sees både i bebygde områder som krysser grenser, men også i pendlertall og en deling av bo- og arbeidsmarkedet. Dette gjør at tettstedene inngår i mer integrerte områder, også kalt urbane enheter. Det er samtidig en kjent problemstilling at areal bygges ned og den langsiktige planleggingen må gå i en bærekraftig retning. Å håndtere dette blir en utfordring når ansvaret ligger på flere kommuner som arealmyndighet. Denne oppgavens tema er nettopp dette – styringen av urbane enheter på tvers av kommunegrenser. Oppgavens caseområde er Nord-Jæren og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp og Gjesdal. Planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel analyseres for hver av disse kommune, samt dokumenter på regionalt styringsnivå, med sikte på å avdekke hvordan, og om, de ser den urbane enheten de er en del av.
Teorigrunnlaget for dette ligger i territorium som et sett relasjonelle kompleksiteter, dvs. sosiale og fysiske sammensetninger på territoriet. Teori om planlegging som en aktivitet i å designe, det vil si sette sammen og splitte materialer, eller bestanddeler i ulike komposisjoner, er også en sentral teori. Teori om forståelse av territoriet og kognitive rammer, vil også bli gjennomgått. Oppgaven går videre i en gjengivelse og analyse av hvordan Nord-Jæren har oppstått og blitt integrert som en enhet, før den går inn i analysen av de syv kommunene. Deretter vil den se til et eksempel på en utenlandsk helhetsplan som legger den urbane enheten til grunn, noe planer i Norge ikke gjør. Dette fører oppgaven videre i en kort analyse av de sammenhengene som sees på territoriet i dag, og de sammenhengene som ikke håndteres i dagens plansystem. Til slutt diskuteres oppgavens funn. Dette er at den urbane enheten sjeldent fremstilles, og i de tilfeller hvor den gjør dette er det i kontekst av transport og kompakt byutvikling. Dette kan forenkle helheten, og medfører at langsiktige avklaringer for en bærekraftig utvikling på tvers av kommunegrenser ikke sees. Dette kan skyldes at administrative grenser står sterkt i norsk planlegging.In today’s urban society, more and more urban areas are no longer bound by municipal borders. This can be seen both in built-up areas that cross borders, but also in commuter numbers and an integration of the housing and labor market. This means that urban areas are part of more integrated territories, also called urban units. At the same time, it is a well-known issue that land is being built up and long-term planning must go in a sustainable direction. Dealing with this becomes a challenge when responsibility lies with several municipalities as land use authorities. The topic of this thesis is precisely this – the management of urban units across municipal boundaries. The case areas of the thesis are Nord-Jæren and the municipalities of Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp and Gjesdal. The descriptive document (planbeskrivelsen) that is part of the municipal land-use plan is analyzed for each of the municipalities, as well as documents at the regional management level, with the aim of revealing how, and whether, they see the urban unit they are a part of.
The teoretical basis for this lies in territory as a set of relational complexities, i.e. social and physical compositions in the territory. Theory of planning as an activity of designing, that is, putting together and dividing materials, or components, into different compositions, is also a central theory. Theory of territorial understanding and frame reflection is also reviewed. The paper continues with a presentation and analysis of how Nord-Jæren has emerged and been integrated as an urban unit, before going into the analysis of the seven municipalities. It then it looks at an example of a foreign strategic comprehensive plan that takes the urban unit as its basis, something that plans in Norway do not do. This leads the paper into a brief analysis of the relations that are seen in the territory today, and those that are not handled in the current planning system. Finally, the findings of the paper are discussed. These include that the urban unit is rarely addressed, and in cases where it is, it is in the context of transport and compact urban development. This can simplify reality and means that long-term clarifications for sustainable development across municipal borders are not seen. This may be because administrative boundaries are strongly embedded in Norwegian planning
The effects of experimental warming on seedling recruitment within an alpine biodiversity hotspot
Full text linkIn 2000, an in situ experiment using open-top chambers was established to assess the effects of increased temperature on a biodiverse Dryas heath community located along a wind-exposed ridge at Mount Sanddalsnuten (ca. 1550 m. a.s.l.), Finse, in southwest Norway. In 2003, a similar experiment was established further down the heath, located in a more protected leeside near the foot of the mountain (ca. 1450 m. a.s.l.). A study published in 2024 revealed that long-term experimental warming at the high-elevation site resulted in increased cover of litter and dead Dryas, potentially linked to previous extreme weather events like heatwaves or droughts; thereby posing an interesting question about the legacy effects this may have on seedling recruitment within the heath. To investigate if experimental warming affected seedling recruitment and whether this effect varied with elevation, I recorded the naturally occurring seedlings at both sites. In order to identify potential factors impacting the recruitment process, I estimated the percent cover of Dryas, different functional groups, litter, and dead Dryas, as well as measuring the vegetation height, soil moisture, and normalised difference vegetation index (NDVI). I also surveyed the plant community in-depth at the high-elevation site by recording species of vascular plants, bryophytes, and lichens, and by estimating the local vascular plant species pool and dark diversity within the Dryas heath.
Long-term experimental warming resulted in reduced seedling recruitment at both elevations. The effect of warming did not differ between the two sites for any of the variables tested, suggesting a uniform response to warming at the ridge and leeside. Warmed plots at both elevations were characterised by increased cover of litter and taller vegetation, with trends of increased cover of dead Dryas and taller Dryas where it persisted. Shading effects of taller vegetation and litter, the majority of which were recalcitrant Dryas leaves, may have contributed to the decrease in seedling recruitment with warming. Furthermore, the effect of elevation was greater than that of warming, with fewer seedlings being recorded at the high-elevation site. This could likely be attributed to the much lower soil moisture levels at the ridge compared to the leeside, though other elevational differences including higher cover of the dominant Dryas at the ridge could also have inhibited seedlings through competition. Finally, the relatively low dark diversity estimates suggest that local dispersal limitations are not strongly limiting species richness and recruitment within the heath. My findings suggest that wetter areas are more open to seedling recruitment, whereas indirect effects of warming can make areas less open to new individuals by driving changes in the vegetation
Kommunikasjon mellom ledere og håndverkere i produksjonsteam på byggeplass
Full text linkBygg- og anleggsnæringen i Norge står ovenfor utfordringer knyttet til konkurser og et omfattende miljøavtrykk. Forskning viser at kommunikasjon er en av hovedgrunnene for at prosjekter mislykkes, dermed er temaet i denne masteroppgaven om kommunikasjon på byggeplassen. Studien avgrenses til å fokusere kun på kommunikasjonen mellom ledere og håndverkere i et produksjonsteam. Problemstillingen er som følgende: Hvordan kan kommunikasjonen mellom ledere og håndverkere i et produksjonsteam forbedres? For å besvare dette analyseres hvordan kommunikasjonen foregår, hva utfordrer kommunikasjonen og hvilke tiltak som kan forbedre.
Gjennom hele studien ble det utformet en litteraturdel som la grunnlaget for teoretiske delen av studien. Litteraturstudien bidro til utforming av intervjuguide, spørreundersøkelse og drøfting av studiens funn. For innsamling av data benytter studien metodetriangulering der det både hentes inn data via kvalitative og kvantitative metoder. Totalt ble det gjennomført seks dybdeintervjuer med ledere fra tre ulike prosjekter, fordelt på tre produksjonsledere og tre baser. Fra spørreundersøkelsen ble det hentet inn totalt 19 svar, alle fra håndverkere.
Funnene viser at kommunikasjonen mellom ledere og håndverkere foregår som en toveis prosess, og at produksjonsteam preges av en flat struktur. Effektiv kommunikasjon defineres som følgende: Tydelig, rask og muntlig formidling av et budskap som er tilpasset for mottakeren. I tillegg skal den kjennetegnes av åpenhet og gjensidig respekt, samt gi ønsket resultat ved at den tolkes korrekt
Faktorer som utfordrer kommunikasjonen er arbeidserfaring, informasjonsmengde, kulturelle faktorer og psykologisk trygghet. Det konkluderes med at ledere må tilpasse informasjonen til håndverkeres erfaringsnivå og læringsstil. I tillegg må informasjonsflyten forbedres slik at informasjonen er alltid tilgjengelig til riktig tid. Videre foreslås det kulturopplæringsmoduler for utenlandske håndverkere og for språkbarrierene anbefales det bruk av flerspråklige medarbeidere som støtte, samt å sette av tilstrekkelig tid til kommunikasjon. Til slutt anbefales det fokus på teambygging og mellommenneskelige ferdigheter hos ledere.Bankruptcies and a large environmental footprint are key challenges facing Norway’s construction sector. Studies indicate that poor communication is a leading cause of project failure, therefore this study focuses on communication at construction sites. The study is limited to focusing only on communication between managers and construction workers in a production team. The research question is as follows: How can communication between managers and construction workers in a production team be improved? To answer this, an analysis is made of how communication takes place, what challenges it, with a focus on solutions.
To build the theoretical background, the study looked at earlier findings and relevant theories. This also helped shape the interview guide, the survey, and the discussion of the studies findings. For data collection, the study uses method triangulation by combining qualitative and quantitative methods. A total of six interviews were conducted with managers from three different projects, divided between three production managers and three foremen. A total of 19 responses were obtained from the questionnaire, all from construction workers.
The results show that communication between managers and construction workers takes place as a two-way process, and that the work team is characterized by a flat structure. Effective communication is defined as follows: Clear, fast, and oral communication of a message that is adapted to the recipient. In addition, it should be characterized by openness and mutual respect, and provide the desired result by being interpreted correctly
Factors that challenge communication are work experience, the amount of information, cultural influences, and psychological safety. It is concluded that managers should adapt the information to the construction workers level of experience and learning style. In addition, the information flow must be improved so that information is always available at the right time. Furthermore, cultural training modules are proposed for foreign construction workers. And for language barriers, the use of multilingual employees as support, as well as setting aside sufficient time for communication, is recommended. Finally, a focus on team building and interpersonal skills among managers is recommended
Læreres profesjonelle utvikling relatert til utforsking i matematikk : en designbasert forskningsstudie om læreres endringsforløp i et videreutdanningskurs
Full text linkThis thesis is a response to the educational shift toward inquiry approaches in mathematics, both in Norway and internationally. It studies changes that in-service secondary school teachers make toward inquiry over the course of one semester, supported by their participation in a professional development (PD) course in mathematics and mathematics pedagogy that involves various inquiry activities. In many countries, inquiry is now part of educational policies for learning and the mathematics curricula, meaning that teachers are required to incorporate inquiry into their mathematics teaching. In light of this, the vast amount of research pointing to teachers’ struggles in doing so, calls for measures to support teachers in their professional development toward this approach, such as through well-designed PD. Through this thesis, I aim to broaden the understanding of processes of teachers’ professional development toward inquiry in mathematics in relation to their participation in PD rather than only the outcomes of their participation in PD. This focus permits the research to illuminate what changes teachers make, how these changes unfold, and why teachers make these changes.
Separate from most existing research, this thesis looks at changes in ideas, enactments, and perceived outcomes of inquiry in conjunction rather than focusing on changes in such areas as separate strings. It does so by adapting a well-known model of professional development to the context of inquiry, resulting in a framework that focuses on interrelated changes in teachers’ a) conceptions of inquiry (i.e., what they say that inquiry in mathematics entails); b) realizations of inquiry (i.e., their efforts to bring inquiry into their mathematics classroom); and c) perceived consequences of inquiry (i.e., what they believe are the conditions for, outcomes of, and challenges with inquiry); together with d) teachers’ reported links between PD experiences and their changes. In this thesis, inquiry in mathematics is theorized as a triad of what teachers do, what students do, and the mathematical problems involved.
Analysis of teachers’ ideas of inquiry before PD, discourse on inquiry in PD, their professional experimentation with inquiry in PD and in their mathematics classrooms, and interviews with teachers associated with the above-mentioned episodes, revealed commonalities in their changes in conceptions as a group and uniqueness in their changes in conceptions, enactments, and perceived consequences as individual teachers. This underlines the social aspects of development and the differences in how teachers interpret and incorporate inquiry to make it meaningful in their contexts and classrooms.
The findings from this thesis suggest that teachers enter PD with vague conceptions of what inquiry in mathematics is, as well as some concerns about the approach. Moreover, teachers enter PD from different starting points (foregrounding either student-, teacher-, or problem-aspects of inquiry) and pivot back to these starting points throughout their time in PD. Their changes seem to be triggered by events related to the PD that disrupt their established conceptions, enactments, or perceived outcomes and provoke critical reflection and refinements in enactments of inquiry. Through back-and-forths between experiences in PD, reflections, and enactments, the teachers in this thesis made changes that brought inquiry and mathematical progression together, opened their eyes to the argumentative and evaluative features of inquiry, and gradually prompted attention to various student-, teacher-, and problem-aspects in conjunction. Together, chains of such small changes constituted routes of change across thoughts and actions.
The work in this thesis adds to the field by illuminating details of teachers’ changes toward inquiry in mathematics, as well as the specific events from PD that teachers mark as important for their development. Although these findings might not be universal, they have the potential to make people who are interested in education stop and think about how teachers, students, or others involved in mathematics education position themselves toward inquiry and how teachers can be supported so that inquiry becomes more actionable for them and more closely linked to mathematical content.Denne avhandlingen er en respons til det pedagogiske skiftet i retning utforsking i matematikk, både i Norge og internasjonalt. Den ser på endringer som lærere på ungdomsskole og videregående nivå gjør relatert til utforskende undervisning i løpet av ett semester, støttet av deres deltakelse i et videreutdanningskurs i matematikk og matematikkdidaktikk som inneholder ulike utforskende aktiviteter. I flere land er utforsking nå en del av utdanningspolitikk og læreplaner i matematikk, noe som betyr at lærere er forpliktet til å ta i bruk utforsking i egen matematikkundervisning. Den store mengden forskning som peker på læreres utfordringer med å bringe utforsking til sine klasserom understreker behovet for støtte til lærere i deres profesjonelle utvikling relatert til utforsking, for eksempel i form av gjennomtenkt videreutdanningsdesign. Gjennom denne avhandlingen ønsker jeg å utvide forståelsen for prosessene som er involvert i læreres profesjonelle utvikling relatert til utforsking i matematikk, i forbindelse med deres deltakelse i videreutdanning, heller enn å studere kun resultatene av deres deltakelse. Dette fokuset tillater forskningen å belyse endringer som lærere gjør, hvordan disse endringene forløper, og hvorfor lærere gjør disse endringene.
Til forskjell fra majoriteten av den eksisterende forskningen, ser denne avhandlingen på endringer i ideer, utførelser, og oppfattede resultater av utforsking i sammenheng, heller enn å fokusere på endringer i disse områdene som separate tråder. Dette gjøres gjennom tilpasninger til et velkjent rammeverk for profesjonell utvikling, for å passe den utforskende konteksten. Tilpasningene fører til et rammeverk med fokus på sammenflettede endringer i læreres a) oppfatninger av utforsking (hva de sier at utforsking i matematikk innebærer); b) realiseringer av utforsking (deres forsøk på å bringe utforsking til deres matematikklasserom); og c) oppfattede konsekvenser av utforsking (hva de tenker er forutsetninger for, resultater av, og utfordringer ved, utforsking); sammen med d) læreres rapporterte koblinger mellom opplevelser i videreutdanningen og endringene de gjør. I denne avhandlingen er utforsking i matematikk sett på som en treenighet bestående av hva lærere gjør, hva elever gjør, og de matematiske problemene som er involvert.
Analyser ble gjort av læreres ideer om utforsking før de startet i videreutdanningen, deres diskurs rundt utforsking i videreutdanningen, deres opplevelser med utforsking i videreutdanningen og i egne matematikklasserom, og intervjuer med lærere i forbindelse med episodene nettopp nevnt. Analysene avdekket likheter i lærernes endringer i oppfatninger av utforsking i matematikk som en gruppe, og unike endringer i deres oppfatninger, realiseringer, og oppfattede konsekvenser som individuelle lærere. Dette understreker de sosiale aspektene ved utvikling samt ulikheter i hvordan lærere tolker og tilpasser utforsking slik at det oppleves meningsfullt i deres kontekster og klasserom.
Funnene fra denne avhandlingen antyder at lærere går inn i videreutdanning med vage konseptualiseringer av hva utforsking i matematikk er, i tillegg til noen bekymringer omkring denne tilnærmingen. Videre går de inn i videreutdanning fra ulike startpunkter (hvor de fremhever enten elev-, lærer-, eller problem-aspekter ved utforsking), og de vender tilbake til disse startpunktene flere ganger gjennom deres tid i videreutdanningen. Endringene lærerne gjør ser ut til å utløses av hendelser som er relatert til videreutdanningen, som forstyrrer deres etablerte oppfatninger, realiseringer, eller oppfattede konsekvenser, og som fremprovoserer kritisk refleksjon og tilpasninger i realiseringer av utforsking i matematikk. Gjennom å bevege seg frem og tilbake mellom opplevelser i videreutdanningen, refleksjoner, og realiseringer, gjorde lærerne i denne avhandlingen flere endringer i sine tanker og handlinger som bidro til å knytte utforsking og matematisk progresjon sammen, brakte noe oppmerksomhet til argumentasjon og evaluering, og gradvis bidro til et fokus på sammenhenger mellom ulike aspekter ved studentrollen, lærerrollen og de matematiske problemene i utforsking. Lærernes endringsforløp ble dannet av kjeder av slike små endringer på tvers av tanker og handlinger.
Denne avhandlingen er et bidrag til forskningsfeltet ved at den belyser detaljer i læreres endringer relatert til utforsking i matematikk, sammen med konkrete hendelser i videreutdanningen som lærere selv trekker frem som viktige for deres utvikling. Selv om funnene ikke kan påstås å være universelle, kan de bidra til refleksjon rundt hvordan lærere, elever, og andre innenfor matematikkutdanning, posisjonerer seg ovenfor utforsking og hvordan lærere kan støttes for å gjøre utforsking mer overkommelig for dem og knytte utforsking tettere til matematisk innhold
Datasentrenes rolle i et fremtidig energisystem
Full text linkDatasenterbransjen er en av de raskest voksende industriene i Norge, drevet av økt digitalisering, gunstige klimaforhold og god tilgang på fornybar energi. Samtidig har datasentre et høyt strømforbruk og generer store mengder varme som ofte går til spille. Denne studien undersøker konsekvensene av å ikke utnytte spillvarmen fra eksisterende og fremtidige datasentre. Det legges særlig fokus på hvordan spillvarme kan påvirke kraft- og fjernvarmemarkedet, og bidra til økt fleksibilitet i fjernvarmesystemet.
For å analysere effektene er energisystemmodellen Balmorel benyttet. Modellen er brukt til å simulere det norske kraft- og fjernvarmesystemet under ulike scenarioer, med og uten utnyttelse av spillvarme fra datasentre.
Modellresultatene viser at integrasjon av spillvarme primært påvirker fjernvarmesektoren, mens innvirkningen på kraftsystemet er minimal. I enkelte scenarioer kan spillvarme erstatte deler av eksisterende fjernvarmeproduksjon, og skyve ut dyrere teknologier som biobrensel og alternative varmepumpeløsninger. I prisområdene NO2 og NO4 reduseres fjernvarmeprisene periodevis som følge av høy varmeproduksjon og lav etterspørsel. På nasjonalt nivå forblir effekten av spillvarmeutnyttelse marginal.
Oppgaven diskturer også samfunnsøkonomiske og regulatoriske implikasjoner. Medium og store datasentre er lønnsomt og konkurransedyktig sammenlignet med andre fjernvarmeteknologier. Lønnsomheten avhenger imidlertid i stor grad av energipriser og investeringskostnader knyttet til nødvendig infrastruktur som varmepumper og rørnett. Disse kostnadene er ikke inkludert i modellen.
Under dagens forutsetninger er spillvarmens bidrag begrenset. Likevel representerer utnyttelse av spillvarme en mulighet for mer effektiv energibruk. Dette ved å gjenvinne energi som ellers ville gått tapt, og dermed redusere behovet for energi fra mer kostbare og/eller utslippsintensive kilder. Høyere spillvarmetemperaturer, teknologiske fremskritt og en utvidet fjernvarmeinfrastruktur kan gjøre spillvarme til en mer verdifull ressurs. Dette forutsetter videre forskning, teknologisk utvikling og støttende politiske tiltak.The data center industry is one of the fastest growing sectors in Norway, driven by increased digitalization, favorable climate conditions, and abundant access to renewable energy. At the same time, data centers have high electricity consumption and generate large amounts of heat, which is often wasted. This study examines the consequences of not utilizing the waste heat from existing and future data centers. Emphasis is placed on how waste heat can affect the electricity and district heating markets, and how it can contribute to increased flexibility in the district heating system.
To analyze these effects, the energy system model Balmorel is used. The model simulates the Norwegian electricity and district heating systems under various scenarios, both with and without the utilization of waste heat from data centers.
The results show that waste heat integration primarily impacts the district heating sector, while its effect on the power system is minimal. In certain scenarios, waste heat can replace parts of the existing district heating production and displace more expensive technologies such as biofuels and alternative heat pump solutions. In price zones NO2 and NO4, district heating prices are periodically reduced due to high heat supply and low demand. At the national level, the impact of waste heat utilization remains marginal.
The thesis also discusses socioeconomic and regulatory implications. Medium and large data centers are shown to be cost-effective and competitive compared to other district heating technologies. However, profitability depends significantly on energy prices and investment costs related to required infrastructure such as heat pumps and pipeline networks. These costs are not included in the model.
Under current conditions, the overall contribution of waste heat remains limited. Nevertheless, utilizing this heat represents an opportunity for more efficient energy use by recovering energy that would otherwise be lost, thereby reducing the need for energy from more costly and/or emission-intensive sources. Higher waste heat temperatures, technological advancements, and an expanded district heating infrastructure may enhance the value of data center waste heat. Realizing this potential will require further research, technological development, and supportive policy measures
Estetiske vurderinger i plan og byggesaker: Et dokumentstudie av Oslo kommunes praksis.
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan Oslo kommune vurderer arkitektur i plan- og byggesaker, med utgangspunkt i plan- og bygningslovens estetikkbestemmelser. Bestemmelsene stiller krav om at planer og tiltak skal inneholde gode visuelle kvaliteter i seg selv og tilpasses lokale forhold, men det er rom for skjønnsmessige vurderinger. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan behandles plan- og bygningslovens krav om visuelle kvaliteter i et utvalg plan- og byggesaksprosesser i Oslo kommune?
Teoridelen redegjør for hvordan arkitektonisk kvalitet kan vurderes, samt hvilke lovhjemler som gir adgang til å stille estetiske krav i plan- og byggesaker. Det vises til at arkitektoniske vurderinger er skjønnsbaserte og preget av både faglige og preferansestyrte tilnærminger.
For å besvare problemstillingen er det gjennomført tre casestudier. Case 1 tar for seg et ferdigstilt prosjekt på Valle Hovin med innvilget brukstillatelse. Case 2 omhandler et høyhusprosjekt på Vollebekk som ble stoppet i byggesak. Case 3 består av avslåtte byggesaker etter pbl. §29-2 og klagesaker vurdert av statsforvalteren. Oppgaven bygger på dokumentanalyse og juridisk metode, med et samlet datagrunnlag på 669 dokumenter fra plan- og saksinnsyn i Oslo kommune.
Funnene viser at kommunen benytter ulike virkemidler for å styre estetiske hensyn, som planbestemmelser, strategier og veiledere. Samtidig kommer det frem at begrunnelsene for estetiske vurderinger i byggesak er varierende, og i enkelte tilfeller mangelfulle. Det avdekkes en viss grad av uforutsigbarhet, særlig i overgangen mellom plan og byggesak. I klagesakene legger statsforvalter til grunn at kommunen har et bredt forvaltningsskjønn og påpeker viktigheten av at vurderinger skal være faglig begrunnet.
Oppgaven konkluderer med at Oslo kommune opererer innenfor lovens intensjoner, men at det finnes rom for forbedring. Kommunen kan styrke sin praksis gjennom tydeligere overordnede planer. Samtidig tolker kommunen estetikkbestemmelsene på riktig rettsgrunnlag. Skjønnsutøvelsen er sentral, og må underbygges med klar faglig forankring for å sikre likebehandling og økt forutsigbarhet ved estetiske vurderinger.Abstract
This thesis investigates how the Municipality of Oslo evaluates architecture in planning and building applications, with a particular focus on the aesthetic provisions of the Norwegian Planning and Building Act. These legal provisions require that projects demonstrate good visual qualities and adapt to their local context, while leaving room for professional discretion. The central research question is: How are the legal requirements for visual qualities addressed in selected planning and building processes in the Municipality of Oslo?
The theoretical framework outlines how architectural quality and aesthetic considerations are approached in the literature, and how existing legislation enables the regulation of visual aspects in planning and building cases. Aesthetic assessments are shown to be inherently discretionary, shaped by both professional judgement and subjective preferences.
To answer the research question, three case studies have been conducted. Case 1 analyses a completed housing project at Valle Hovin with an approved occupancy permit. Case 2 investigates a high-rise development at Vollebekk that was halted during the building application process. Case 3 reviews rejected applications under §29-2 of the Planning and Building Act, as well as appeals assessed by the County Governor. The study is based on document analysis and legal methodology, drawing on a total of 669 documents accessed through Oslo’s public planning records.
Findings reveal that the municipality employs a range of instruments—such as zoning provisions, policy documents, and design guidelines—to steer aesthetic outcomes. However, the justifications for aesthetic decisions in building cases vary in quality and are occasionally lacking. The study identifies a degree of unpredictability, particularly in the shift from planning to building phases. In appeal cases, the County Governor generally supports the municipality’s broad discretionary mandate but underscores the need for professionally grounded and transparent reasoning.
The thesis concludes that Oslo operates within the legal framework’s intent but should improve clarity and consistency, particularly through more explicit overarching planning documents. Robust professional justification is essential to ensure predictability and equal treatment in aesthetic evaluations