Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Identification of Greenhouses and Agricultural Plastic Film from Aerial and Satellite imagery using ML and DL algorithms
Full text linkInvestigation into the use of different machine learning algorithms and deep learning algorithms, to predict agricultural film and greenhouses from aerial and satellite imagery
Videreutvikling av metoder for måling av nedbør ved hjelp av radiolinjer
Full text linkPrecipitation measurements are crucial for understanding the hydrological cycle, aiding in weather forecasts, flood prediction, urban hydrology, and agriculture. While several methods exist for measuring precipitation, they all have limitations, such as inherent uncertainties or limited spatial coverage. A novel method for estimating precipitation uses water-induced signal attenuation in commercial microwave links (CMLs). CMLs are radio links that facilitate communication, often between telecommunication towers. Due to their widespread coverage, they could provide a valuable supplement to existing precipitation measurement methods. Processing CML data typically follows a stepwise workflow, with each step having its own challenges. This thesis focuses on the challenges encountered in some of these processing steps.
One challenge is detecting intermittent dry periods in the CML time series during rainy periods. This is important, for instance due to that water droplets forming on the antenna cause increased attenuation, potentially leading to overestimation of precipitation during intermittent dry periods. In Paper I, two methods are developed for detecting rainfall in CML time series using high temporal resolution reference data. It concludes that the developed methods better capture the intermittent wet/dry pattern of rainfall compared to two reference methods designed to capture the overall duration of the rainy period.
Another challenge is the impact of snow and mixed liquid/solid precipitation on the CML time series. While rainfall causes attenuation of the CML signal, dry snow causes minimal signal attenuation. Weather radar can detect both rainfall and snow, but it struggles to classify the precipitation type. Paper II explores classifying precipitation types by identifying snowy events where weather radar detects precipitation but CML does not. The study concludes that combining weather radar and CML can enhance precipitation classification, particularly for temperatures around 0 °C.
When interpolating precipitation data in space, a variogram is often fit to the observed precipitation data to describe the spatial correlation and rainfall distribution. However, due to the averaging effect of the CMLs along the link paths, the apparent variability and rainfall extremes are dampened, increasing the spatial correlation. Paper III investigates methods for recovering the pointwise spatial correlation from path averaged data and its impact on stochastic simulation. It concludes that recovering the spatial correlation from path averaged data is possible.
Overall, the thesis contributes to better understanding of CML processing, particularly in cold climates. It identifies new challenges and suggests concrete paths for future research.Måling av nedbør er viktig for å forstå det hydrologiske kretsløpet, og bidrar blant annet innen værmelding, flomvarsel, urbanhydrologi og jordbruk. Det finnes flere metoder for å måle nedbør, men alle har sine egne begrensninger i form av måleusikkerhet eller manglende romlig dekning. En innovativ metode for å måle nedbør bruker regn-indusert signaltap i radiolinjer. Radiolinjer er radio linker som fasiliterer trådløs kommunikasjon, ofte mellom telefonmaster. Bruk av slike linker for å måle nedbør kan supplere eksisterende nedbørmålinger, og bidra til bedre forståelse av det hydrologiske kretsløpet. Prosessering av data fra radiolinjer følger ofte en stegvis tilnærming, med ulike utfordringer i hvert steg. Denne avhandlingen fokuserer på noen av utfordringene i disse stegene.
En utfordring er å detektere korte oppholdsperioder i nedbørshendelser. Dette er viktig fordi vanndråper som fester seg til antennene kan forsterke signaltapet, selv under korte oppholdsperioder, og føre til overestimering av nedbør. I Artikkel I brukes nedbørsmålinger med høy tidsoppløsning som referanse for å trene to algoritmer for å detektere nedbørshendelser. Artikkelen konkluderer med at de to metodene bedre fanger opp korte oppholdsperioder enn de to referansemetodene, som er utviklet for å detektere nedbørperioder i sin helhet.
En annen utfordring er effekten av snø på radiolinjer. Regn og våt snø demper signalstyrken, mens tørr snø gir svært lite demping. Værradar kan detektere nedbør, men har utfordringer med å bestemme nedbørtypen. Artikkel II utforsker mulighetene for å klassifisere perioder der værradaren måler nedbør, men radiolinjen ikke gjør det, som snø. Artikkelen konkluderer med at kombinasjonen av værradar og radiolinjer kan forbedre klassifisering av nedbørstype, spesielt ved temperaturer rundt 0 °C.
For å beskrive den romlige variasjonen til nedbør er det vanlig å tilpasse et variogram til nedbørdata. Radiolinjer måler gjennomsnittlig nedbør langs en linje, noe som demper den målte variasjonen og øker den romlige korrelasjonen. Artikkel 3 utforsker metoder for å estimere den faktiske, punktvise romlige korrelasjonen til nedbør, gitt gjennomsnittsmålinger fra radiolinjer. Artikkelen konkluderer med at en slik estimering av romlige korrelasjonen ved hjelp av gjennomsnittsmålinger fra radiolinjer er mulig.
Denne avhandlingen bidrar til en bedre forståelse av prosessering av data fra radiolinjer, med særlig vekt på kaldt klima. Den identifiserer nye utfordringer og foreslår konkrete muligheter for fremtidig forskning
Forty years of urban development from northern Oslo (Norway): impacts inferred from in-situ remapping of detailed vegetation maps
Full text linkExpanding cities and urban densification is one of the major threats to biodiversity, ecosystem services and human welfare. Using Oslo, the capital city of Norway, as a case study this study addresses the following questions: (i) What vegetation changes have occurred between 1980s and 2021 and to what extent? (ii) What are the potential consequences of documented changes for biodiversity and other functions of green spaces? (iii) What future direction is the present development plan aiming for? To answer these questions, detailed vegetation maps (1:10 000) of Oslo from around 1980s were remapped in situ in 2021. We present results on land cover transformations, area statistics, and analyses of ecological impacts using landscape metrics. Our results document that large areas previously covered by vegetation types and cultivated land have been lost to urban densification. Housing dominated the new use. This loss of areas with vegetation types will affect ecosystem diversity negatively. On average, the total area and the mean patch area of each vegetation type decreased, whereas the mean Euclidean nearest-neighbor distance increased. These changes have lowered connectivity and increased fragmentation. Despite explicitly stated aims, previous efforts to reduce loss of areas with high biodiversity and maintain urban green spaces have not succeeded, and the planned future urban development indicates that a further decrease will follow in the next decades.Forty years of urban development from northern Oslo (Norway): impacts inferred from in-situ remapping of detailed vegetation mapspublishedVersio
Tilførsel av bakterier for reduksjon av N2O-utslipp fra landbruksjord
No full textNitrous oxide (N2O) is the third most important greenhouse gas, and the ultimate driver of anthropogenic N2O emissions is the excessive input of reactive nitrogen to the biosphere via nitrogen fertilization. The invention of the Haber-Bosch process for ammonia synthesis has facilitated high-yielding crop production saving billions of lives. Yet at the same time it has boosted the nitrogen cycle, amplified microbial N2O-production, and thus significantly increased the concentrations of N2O in the atmosphere. Although there are measures to reduce such emissions, like improved nitrogen use efficiency and the use of nitrification inhibitors, more efficient solutions to substantially reduce agricultural N2O emissions are needed.
Several microbial processes contribute to N2O-production, but nitrous oxide reductase (NosZ) is the only known biological sink, reducing N2O to harmless N2 gas. Promoting NosZ activity in the soil by selectively enhancing the growth of indigenous non-denitrifying N2O-respiring bacteria (NNRB) would be desirable, but plausibly a mission impossible. A more feasible alternative is bioaugmentation: increasing the N2O-reduction rate in soil by inoculating NNRB grown ex situ. Large amounts of NNRB would be needed, however, and their effect would be short-lived if dying out quickly in soil, which is the case for most soil inoculants. To overcome these obstacles, Jonassen et al. (2022a, 2022b) invented a concept of massively inoculating soils with NNRB, using organic waste as its substrate and vector. They developed a novel method called “dual substrate enrichment” to select NNRB that are resilient in soil by alternating between sterilized soil and organic waste as substrate. With this approach they enriched and isolated the strain Cloacibacterium sp. CB-01, a NNRB that can be grown to high cell densities in biogas reactor waste (digestate) for heavy inoculation to soil. They showed that the N2O/N2 product ratio of denitrification could be reduced by incorporating digestate with CB-01 to soils, which would imply a reduction of N2O emissions from soil, but this was not tested.
Here we present the results of such tests from a series of field experiments. For two field bucket experiments and one field plot experiment, we grew CB-01 aerobically in digestate to a density of ~6 × 109 cells mL-1. This digestate was then applied to soil as fertilizer, and the subsequent N2O emissions were monitored by frequent measurements with an autonomous field flux robot. The results showed that digestate with Cloacibacterium sp. CB-01 reduced the N2O emissions by 50-95% during the first 10-15 days after fertilization, depending on soil type. The effect was sustained, albeit declining, over a 90-day period. With such striking results it is tempting to assume that CB-01 is a superior N2O-reductant. However, phenotyping experiments in the lab revealed mediocre biokinetic parameters compared to other N2O-respiring bacteria, suggesting that the main advantage of CB-01 is its tenacity in soil, which was demonstrated by quantifying the abundance with qPCR over time.
Having proof of concept that N2O emissions can be reduced by using organic waste material as substrate and vector for inoculating NNRB to soil, we wanted to develop the concept beyond digestates. Straw is an organic material that is readily available in all agricultural areas of the world, and it might be used as a matrix for storage and distribution of NNRB. We found that Cloacibacterium sp. CB-01 could grow to high cell densities in straw, and soil microcosm experiments indicate that this CB-01 straw could be used to reduce N2O emissions from farmland: the N2O/N2 product ratio of soil denitrification was reduced in soil amended with CB-01 straw. We encountered several challenges when trying to develop robust protocols for securing a high CB-01 population. The straw harbored a population of indigenous microorganisms that could grow aerobically and compete with CB-01 for carbon substrate. Attempts to reduce the indigenous microbiota of the straw by tyndallization or autoclaving resulted in inhibition of CB-01. We suspected furfurals of being the main culprit of inhibition, since heat treatment of lignocellulose is known to generate such compounds, which inhibit a wide range of microbes. In a laboratory incubation with different concentrations of the two furfural compounds furan-2-carbaldehyde (FF) and 5-Hydroxymethylfurfural (HMF), we found that CB- 01 is completely inhibited by both at 30 mM concentrations, and 50% inhibited at 5.1 mM FF or 4.8 mM HMF. Although charcoal was found to effectively adsorb FF, CB-01 was still inhibited in autoclaved straw mixed with charcoal, indicating that heat treatment of straw generates other inhibitors in addition to furfurals.
For large-scale culturing of CB-01 in straw destined for agricultural soil, it would be practical to use unsterilized straw. We established that CB-01 can grow to high cell densities in untreated straw, apparently competing effectively with the indigenous microbes. Straw appears to be a promising vector for applying NNRB to farmland soils for reduced N2O emissions.Lystgass (N2O) er den tredje viktigste klimagassen, og den viktigste årsaken til menneskeskapte N2O-utslipp er overdreven tilførsel av reaktivt nitrogen til biosfæren via nitrogengjødsling. Oppfinnelsen av Haber-Bosch-prosessen for syntetisering av ammoniakk har ført til store avlinger i landbruket, noe som har reddet milliarder av liv. På den annen side har dette også påvirket nitrogensyklusen ved å føre til økt mikrobiell N2O-produksjon og dermed vesentlig økte N2Okonsentrasjoner i atmosfæren. Selv om det finnes måter å redusere slike utslipp fra landbruk, som økt grad av nitrogenutnyttelse og bruk av nitrifikasjonshemmere, er det behov for mer effektive løsninger som kan redusere N2O-utslippene betydelig.
Det er flere mikrobielle prosesser som bidrar til N2O-produksjon, men den eneste biologiske omdanningen fra N2O til harmløs N2-gass er avhengig av enzymet lystgassreduktase (NosZ). Det ville derfor vært formålstjenlig å fremme NosZaktiviteten i jord ved å selektivt understøtte veksten av stedegne, ikkedenitrifiserende N2O-respirerende bakterier (non-denitrifying N2O-respiring bacteria, NNRB), men dette er antakelig ikke mulig. Et mer gjennomførbart alternativ er å øke N2O-reduksjonsraten i jord ved å tilføre NNRB som er dyrket ex situ. Dette vil kreve store mengder NNRB, og effekten ville være kortvarig dersom NNRB dør ut raskt, noe som ofte er tilfelle for bakterier som tilføres jord. For å bøte på disse utfordringene utviklet Jonassen et al. (2022a, 2022b) en metode for å tilføre store mengder NNRB til jorda ved å bruke organisk avfall som substrat og vektor. De brukte en type NNRB som er hardfør i jord takket være en unik anrikelsesprosess med veksling mellom sterilisert jord og organisk avfallsmateriale som substrat. Ved bruk av denne metoden anriket og isolerte de bakteriestammen Cloacibacterium sp. CB-01, en NNRB som kan oppnå høy celletetthet i restprodukt fra biogassproduksjon (biorest) og tilføres jord i rikt monn. De viste at forholdet mellom mengden N2O/N2 produsert fra denitrifikasjon i jord kunne reduseres ved å blande inn biorest anriket med CB-01, hvilket kunne antyde en reduksjon i N2Outslipp fra jord, men dette ble ikke testet.
Her presenterer vi resultatene fra slike tester utført som to feltbøtteforsøk og et feltplottforsøk. Vi dyrket CB-01 aerobt i biorest til en konsentrasjon på ~6 × 109 celler per mL. Denne bioresten ble så tilført jorda som gjødsel, og N2O-utslippene ble målt ved hyppige fluksmålinger utført av en selvgående feltrobot. Resultatene viste at Cloacibacterium sp. CB-01 i biorest reduserte N2O-utslippene med 50-95% i løpet av de første 10-15 dagene etter gjødsling, avhengig av jordtype. Effekten vedvarte over en 90-dagers periode, om enn i noe svakere grad. Med slike tydelige resultater kunne man anta at CB-01 er en bedre N2O-reduktant enn andre bakterier. Forsøk i lab gjorde det imidlertid klart at CB-01 bare har middelmådige biokinetiske parametere sammenlignet med andre N2O-respirerende bakterier. Grunnen til at CB-01 viste gode resultater i felt skyldes derfor antagelig at den tåler forholdene i jord og dør sakte ut. Dette har vi også vist gjennom kvantifisering av dens tilstedeværelse over tid ved bruk av qPCR.
Med utgangspunkt i disse resultatene ville vi utvikle teknologien videre ved å anvende annet organisk avfall enn biorest. Halm er et organisk materiale som er lett tilgjengelig i alle landbruksområder i hele verden, og det kan muligens brukes for å lagre og distribuere NNRB. Vi fant at Cloacibacterium sp. CB-01 kan vokse godt i halm, og laboratorieinkubering viste at denne CB-01-halmen kan brukes til å redusere N2O-utslipp fra jord. Forholdet mellom produksjon av N2O/N2 fra denitrifikasjon ble redusert i jord som hadde fått tilsatt CB-01-halm.
Vi støtte på flere utfordringer gjennom forsøkene på å utvikle robuste protokoller for å sikre høy konsentrasjon av CB-01 i halmen. Halmen inneholdt mange aerobe mikroorganismer som konkurrerte med CB-01 om karbonsubstrat. Forsøk på å redusere/eliminere disse ved tyndallisering eller autoklavering hemmet veksten til CB-01. Vi mistenkte at furfuraler kunne være hovedårsaken til hemmingen, ettersom varmebehandling av lignocellulose er kjent for å skape slike forbindelser og dermed hemme et bredt spekter av mikrober. Vi fant videre ut at CB-01 blir fullstendig hemmet av furan-2-karbaldehyd (FF) og 5-Hydroksymetylfurfural (HMF) ved 30 mM-konsentrasjoner av begge, og 50% hemmet ved 5,1 mM FF eller 4,8 mM HMF. På tross av at kull effektivt adsorberte FF, ble CB-01 likevel hemmet i autoklavert i halm blandet med kull. Dette tyder på at varmebehandlingen av halm også danner andre stoffer som hemmer CB-01, i tillegg til furfuraler.
For storskala produksjon av CB-01-halm til innblanding i landbruksjord ville det være mest praktisk å bruke ubehandlet halm. Vi har vist at CB-01 kan vokse til høy celletetthet i ubehandlet halm, til tross for at den må konkurrere med halmens egne bakterieflora. Disse resultatene viser at halm er et lovende alternativ som vektor for NNRB-reduksjon av N2O-utslipp fra landbruksjord.Norges forskningsrå
Normstyrt boligbygging: Leilighetsnormens effekter på utforming og gjennomføring av eiendomsprosjekter i Oslo
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvilke effekter leilighetsnormen har på utformingen og gjennomføringen av eiendomsutviklingsprosjekter i Oslo. Høye boligpriser, befolkningsvekst og lav nybygging er noen av utfordringene boligmarkedet i Oslo står overfor. Leilighetsnormen er en kommunal føring for boligstørrelser- og sammensetning og har vært gjenstand for diskusjon blant bransjens aktører. Det har blitt diskutert om et slikt styringsverktøy har bidratt til lavere boligforsyning og dyrere boliger. Med dette som utgangspunkt har det blitt formulert følgende problemstilling: Hvilke effekter har leilighetsnormen på utformingen og gjennomføringen av eiendomsutviklingsprosjekter i Oslo?
For å besvare problemstillingen har det blitt utledet tre forskningsspørsmål, som besvares gjennom kvalitativ metode, hvor det er gjennomført dokumentanalyser og intervjuer med eiendomsutviklere, bransjeorganisasjoner, politikere og lokale planmyndigheter. Det første forskningsspørsmålet studerer hvilke utfordringer aktørene møter i tidlig fase eiendomsutvikling ved etterlevelse av leilighetsnormen. Det andre forskningsspørsmålet undersøke hvilke økonomiske konsekvenser leilighetsnormen har for eiendomsutviklere. Det tredje forskningsspørsmålet undersøker hvordan normen påvirker utviklingen av nye boformer.
Funnene viser at leilighetsnormen, til tross for gode intensjoner om å sikre varierte bomiljøer- og sammensetninger, har en reell og betydelig påvirkning på både utforming og realisering av boligprosjekter. Det første forskningsspørsmålet identifiserer en rekke utfordringer utviklerne står overfor. Disse er den samlede effekten normer og krav gir, mangel på fleksibilitet, misforhold mellom tilbud og etterspørsel og hvordan normen praktiseres. Et av hovedfunnene er at disse utfordringene påvirker og har implikasjoner for hvordan mulighetsstudier utformes og således om de er gjennomførbare. Funnene viser videre at utvikleres mulighets- og handlingsrom begrenses. Det andre forskningsspørsmålet identifiserer at leilighetsnormens krav kan føre til redusert kapitaltilførsel fra investorer i boligprosjekter og økte finans- og rentekostnader, noe som har implikasjoner for videre investering og fremtidig boligforsyning. Avslutningsvis identifiserer studien at leilighetsnormen har en restriktiv innvirkning på utviklingen og gjennomføringen av nye boformer.This master’s thesis investigates the effects of Oslo’s apartment size regulation policy, commonly referred to as “leilighetsnormen”, on the design and execution of real estate development projects. High housing prices, population growth, and low levels of new construction are among the challenges facing Oslo’s housing market. The apartment size norm is a municipal guideline regulating the size and composition of housing units, and it has been a topic of ongoing debate among industry stakeholders and whether the regulation may contribute to reduced housing supply and increased housing prices. Based on this, the following research question has been formulated:
“What effects does the apartment size regulation have on the design and execution of real estate development projects in Oslo?”
To answer this question, three specific research questions were developed and answered using qualitative methods, including document analysis and in-depth interviews with real estate developers, industry organizations, politicians, and local planning authorities. The first research question examines the challenges stakeholders face in complying with the regulation in early stage development. The second explores the economic implications of the norm for developers. The last and third investigates how the regulation influences the development of new housing typologies.
Findings show that the apartment size regulation, despite its intentions to ensure diverse and stable neighborhoods and environments, has a significant impact on both the design and realization of development projects. The first research question identified key challenges, including the cumulative burden of norms and requirements, lack of flexibility, imbalance between market supply and demand, and inconsistent implementation of the norm. One major finding is that these challenges directly affect and influence the design in early-stage development and restricts developers’ room for maneuver.
Under the second research question, the findings indicate that the regulation can lead to decreased capital flow from investors and increase financial and interest rate risks, thereby affecting further investments and future housing supply. Finally, the thesis identifies that the regulation has a restrictive effect on the development of new housing concepts
Polishing routines during dental cleaning
Full text linkDenne bacheloroppgaven tar for seg to hovedformål. Det første formålet er knyttet til innsamlingen av kunnskap om effekten av polering på emaljen til hund og katt. Det ble analysert hvilke metoder som er best for å oppnå en effektiv og minst mulig skadelig behandling på emaljen, og se om vi kommer til en konklusjon når det gjelder valget av polering. Det andre formålet er å undersøke poleringsrutinene til norske dyreklinikker, og sammenlikne rutinene med litteraturstudien. For å kunne besvare hovedformålene har det i denne oppgaven blitt gjennomført en litteraturstudie og sendt ut en spørreundersøkelse til norske dyreklinikker. Fra litteraturstudien er det inkludert seks studier fra databasene Web of Science og OVID: CAB Abstracts + Medline. Disse studiene er både fra humanmedisin og veterinærmedisin, og undersøker forskjellige poleringsmetoder. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 236 dyreklinikker, og inneholdt 14 spørsmål. Responsraten var 54,7 % da 129 dyreklinikker valgte å besvare undersøkelsen. Dette har bidratt til å gi et større innblikk i poleringsrutinene til norske dyreklinikker.
Vi ønsket å komme til en konklusjon om man skal polerer eller ikke, ved hjelp av litteraturstudien og spørreundersøkelsen. Resultatene gir lite samsvarende informasjon, noe som gjorde det vanskelig å komme med en endelig konklusjon på om man bør polere eller ikke, og hvilken metode som gir best resultat.B-DY
Evaluation of fermentation with novel LAB strains on FODMAP content in modern and ancient grains, IWG and pea protein.
Full text linkThis study investigated the viability and effectiveness of novel lactic acid bacteria (LAB) strains in reducing fructan and raffinose family oligosaccharide (RFO) content in ancient and modern wheat varieties. Due to the discomfort experienced by subjects with irritable bowel syndrome (IBS) upon consumption of fermentable oligo-, di, and monosaccharides and polyols (FODMAPs), research aims to develop methods to create cereal-based products with reduced FODMAP content. One of these methods is sourdough fermentation. This study profiled low molecular weight carbohydrates in various cereal flours and pea protein powders, which was followed by fermentation experiments using recently isolated LAB strains to assess the breakdown of these carbohydrates in spelt, specifically. The findings indicate that the tested LAB strains did not significantly reduce fructan or RFO concentrations in spelt. Fermentation with baker’s yeast was performed as control, and yeast showed potential in reducing fructan levels. This thesis highlights the importance of enzyme presence for effective FODMAP reduction and suggests further investigation into LAB strains and their metabolic pathways. The implications of this study are of importance for the food industry and public health, offering potentially new avenues for producing cereal-based products that cater to the dietary needs of individuals with gastro-intestinal (GI) disorders
Pin(e)ing for a Solution - Reactive Nitrogen deposition mitigation through Windbreak design and maintenance around a raised bog, The Netherlands.
No full textReactive Nitrogen (Nr) is a key element for the growth of plants. Too little will severely hamper a plant’s growth. Too much can cause the collapse of an ecosystem. Due to the invention and increased use of artificial fertilizers over the last 125 years, almost all ecosystems have become overloaded with Nr. Raised peat bogs are historically speaking incredibly nutrient poor ecosystems and therefore are incredibly sensitive to anthropogenic Nr deposition (Gałka et al., 2019).
The aim of this thesis is to design a buffer between farm locations where Nr is released, and Natura 2000 locations where dry deposition occurs in and around peatland areas. Specifically, in the Deurnsche Peel and Mariapeel, a peatland area in the Netherlands. Using the well-known concept of a windbreak and tweaking it to suit the site and buffer aims. The location will serve as a theoretical testing site for the windbreak design.
The aim of the buffer (windbreak) is to capture and filter Nr so that the Deurnsche Peel and Mariapeel suffer less Nr stress and can become a healthy and resilient raised peat bog again.
The thesis will result in general design principles, with a choice in plants and windbreak layout, and a maintenance plan for in the windbreak and the Natura 2000 site.
Key words: Raised peat bog, Landscape Resilience, Windbreak, Pollutant Scavenging, Reactive Nitrogen, The Netherland
REPowerEU and Its Effects on Cross-Border Electricity Trade: An Analysis of Norway and Germany
Full text linkDenne oppgaven utforsker hvordan EUs REPowerEU-strategi påvirker det norske kraftmarkedet gjennom kraftutveksling med Tyskland. REPowerEU ble lansert som svar på Russlands invasjon av Ukraina og den påfølgende energikrisen i Europa. Målet er å redusere EUs avhengighet av russiske fossile brensler ved å fremskynde det grønne skiftet gjennom mer fornybar energi, elektrifisering, energieffektivitet og høyere CO₂-priser gjennom EUs kvotesystem (EU ETS).
Vi fokuserer på Sør-Norge og undersøker hvordan endringer i det tyske kraftsystemet påvirker norske strømpriser, handelsstrømmer og velferd. Tyskland er Europas største kraftforbruker og en sentral handelspartner for Norge. Etter hvert som Tyskland utvikler mer vind- og solkraft, øker behovet for fleksible kraftsystemer. Dette gjør Norges vannkraftbaserte system til en viktig balanseringspartner.
For å studere disse effektene bygger vi en enkel ettårig partiell likevektsmodell av kraftmarkedene i Norge og Tyskland. Modellen inkluderer sentrale trekk ved tilbud, etterspørsel og nettohandel. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike scenarier, inkludert høyere CO₂-priser, mer vindkraft, redusert kullkapasitet og økt etterspørsel som følge av elektrifisering.
Resultatene våre viser at REPowerEU påvirker kraftmarkedet i Sør-Norge først og fremst ved å endre prisstrukturer og handelsinsentiver gjennom økt tysk fornybarproduksjon og høyere CO₂-pris. Selv om netto handelsvolumene reduseres over tid på grunn av mindre prisforskjeller, drar Norge nytte av høyere priser som øker produsentoverskuddet og den totale velferden. Forbrukerne kommer dårligere ut i rene pris-termer, men dette veies delvis opp av en antatt høyere betalingsvillighet. Resultatene viser også at Norges velferdsgevinst avhenger av å opprettholde en fleksibel og tilstrekkelig vannkraftforsyning og av å kunne utnytte høy prisvolatilitet i Europa
Vurdering av fysiologisk tilstand hos Atlantisk torsk (Gadus morhua) i Oslofjorden
Full text linkDenne masteroppgaven undersøkte hvordan miljøstress påvirket den fysiologiske tilstanden til torsk (Gadus morhua) i Oslofjorden, med særlig fokus på hvorvidt det forelå en miljørelatert stressgradient. Fysiologiske indikatorer som kondisjonsfaktor og lever-somatisk indeks (LSI), samt hormonelle stressmarkører målt i skjell og slim (kortisol, kortison og forholdet mellom kortison og kortisol), ble analysert fra fire soner i Oslofjorden (Bærumsbassenget, Ytre Ostøya, Ildjernet og Drøbak). Tromsø ble inkludert som referansesone for å representere en torskepopulasjon utenfor påvirkningen fra Oslofjordens miljøbelastning. Målet var å vurdere om det fantes en gradient i miljøstress gjennom fjorden ved å kombinere målinger av fysiologiske variabler med konsentrasjoner av stresshormoner hos 28 torsk. Resultatene viste ingen statistisk signifikante forskjeller i LSI eller kondisjonsfaktor mellom sonene. Torsk fra de indre fjordområdene hadde imidlertid lavere verdier av kortisol og kortison i skjell og slim, lavere kondisjonsfaktor, høyere LSI og høyere forhold mellom kortison og kortisol, samt en yngre aldersstruktur enn individer fra Drøbak. En negativ sammenheng mellom kortisolnivå i skjell og kondisjonsfaktor ble observert, men var kun nær statistisk signifikant.
Studien viste at en kombinasjon av hormonelle og fysiologiske markører ga et nyttig rammeverk for å vurdere både miljøpåvirkning og fysiologisk tilstand hos torsk i Oslofjorden. Det ble funnet indikasjoner på en stressgradient gjennom fjorden, der forholdet mellom kortison og kortisol fremstod som en lovende indikator for påvisning av ulike stressresponser. Analysene av LSI viste en positiv trend med nivåene av total organisk karbon (TOC) i sedimentene, noe som antydet at variasjoner i fysiologisk tilstand kunne være påvirket av lokale miljøforhold.This master's thesis investigated how environmental stress affected the physiological condition of Atlantic cod (Gadus morhua) in the Oslofjord, with a particular focus on whether an environmentally driven stress gradient was present. Physiological indicators such as condition factor and liver somatic index (LSI), as well as hormonal stress markers measured in scales and mucus (cortisol, cortisone, and the cortisone/cortisol ratio), were analyzed from four zones in the Oslofjord (Bærumsbassenget, Ytre Ostøya, Ildjernet, and Drøbak). Tromsø was included as a reference site, representing a cod population outside the influence of environmental stressors in the Oslofjord. The aim was to assess whether a gradient of environmental stress existed along the fjord by combining measurements of physiological variables with concentrations of stress hormones in 28 cod. The results showed no statistically significant differences in LSI or condition factor between zones. However, cod from the inner fjord areas exhibited lower cortisol and cortisone levels in both scales and mucus, lower condition factor, higher LSI, a higher cortisone/cortisol ratio, and a younger age structure compared to individuals from Drøbak. A negative association between cortisol levels in scales and condition factor was observed, although it was only near statistical significance.
The study showed that a combination of hormonal and physiological markers provided a useful framework for assessing both environmental impact and physiological condition in Atlantic cod from the Oslofjord. Indications of a stress gradient were identified along the fjord, with the cortisone-to-cortisol ratio emerging as a promising indicator for detecting various stress responses. Analyses of the liver somatic index (LSI) showed a positive trend with levels of total organic carbon (TOC) in the sediments, suggesting that variations in physiological condition may have been influenced by local environmental factors