Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Jordskifte i urbane områder: forslag til risikoreduserende tiltak for økt anvendelse av jordskifteloven §§ 3-4 til 3-10 i eiendomsutviklingsprosjekter.
Full text linkI denne oppgaven undersøker vi hva som kan bidra til å redusere risikoen for eiendomsutviklere, og gjøre virkemidlene i jordskifteloven §§ 3-4 til 3-10 mer attraktive som verktøy i utbyggingsprosjekter i urbane områder. Jordskifteloven har fått utvidet virkeområde og blitt endret gjennom årene, men til tross for dette blir jordskifte i liten grad benyttet blant eiendomsutviklere i urbane områder. Dette skyldes flere faktorer, som usikkerhet tilknyttet resultat, lang saksbehandlingstid, lav kjennskap og et domstolsregime som i stor grad er utviklet for landbruket.
I denne oppgaven har vi brukt dokumentanalyse av jordskiftesaker og gjennomført kvalitative intervjuer med eiendomsutviklere og advokater for å belyse juridiske, prosessuelle og organisatoriske utfordringer knyttet til bruk av jordskifte i urbane områder. Vi drøfter hvordan jordskifteprosessen kan forbedres, og hvilke konkrete tiltak som kan redusere risikoen for eiendomsutviklere. Blant annet ser vi nærmere på forslag om tydeligere prosessuelle regler, samhandling mellom jordskifteretten og planmyndighetene, samt utvikling av jordskiftemekling og arealmekling.
Oppgaven tar utgangspunkt i tre delproblemstillinger:
* Hvordan kan jordskiftelovens prosessuelle og materielle bestemmelser utvikles for å bedre møte behovene i urbane utbyggingsprosjekter?
* Hvordan vurderes forholdet mellom forvaltningen og jordskiftedomstolen, og i hvilken grad kan dette forholdet bidra til å minimere risiko for utviklere i urbane områder?
* Hva slags perspektiver foreligger knyttet til en potensiell innføring av arealmekling og jordskiftemekling i jordskifteprosessen?
Denne studien ønsker å bidra med ny kunnskap om praktiske og rettslige barrierer ved jordskifte, og finne konkrete tiltak som kan gjøre jordskifte til et mer attraktivt og effektivt verktøy for eiendomsutvikling i urbane områder. I det store bildet er målet at virkemidlene i jordskifteloven kan bidra til bærekraftig utvikling ved bedre utnyttelse av begrensede arealer, og på denne måten være en del av det grønne skiftet.This thesis examines how the risk for property developers can be reduced, and how the legal measures in Section 3-4 to 3-10 of the Land Consolidation Act can become more attractive tools in urban development projects. Although the Land Consolidation Act has been expanded and amended over the years, land consolidation remains rarely used by property developers in urban areas. This is due to several factors, such as legal uncertainty, long processing times, limited awareness, and a court regime that has largely been developed for agricultural contexts.
Through document analysis of land consolidation cases and qualitative interviews with property developers and lawyers, the thesis highlights legal, procedural, and organizational challenges associated with using land consolidation in urban settings. It discusses how the process can be improved and what measures could reduce the risk for developers. Among the suggestions discussed are clearer procedural rules, coordination between the land consolidation court and planning authorities, and the further development of land consolidation mediation and area mediation.
The thesis is structured around three sub-questions:
* How can the procedural and substantive provisions of the Land Consolidation Act be developed to better meet the needs of urban development projects?
* How is the relationship between planning authorities and the land consolidation court assessed, and to what extent can this relationship contribute to risk reduction for developers in urban areas?
* What perspective exist on the potential implementation of spatial mediation and land consolidation mediation within the land consolidation process?
This study aims to contribute new insights into the practical and legal barriers associated with land consolidation, and to identify concrete steps that can make it a more attractive and effective tool for urban property development. On a broader level, the goal is for the measures in the Land Consolidation Act to support sustainable development through more efficient use of limited land resources, and thereby contribute to the green transition
Religion and Politics in the United States - A Constructivist Understanding of Personal Perceptions and Public Discourse
Full text linkThe topic of religion in secular nations has been overlooked within the field of International Relations. The United States is a secular country with prominent religious features and symbolism, present in the Pledge of Allegiance, printed on every monetary bill, and demonstrated when presidents take the oath of office with their hand on a bible. Religion is deeply ingrained in the nation, yet its political significance has been understated both at grassroot and broader institutional levels. This thesis aims to explore the relationship between religion and politics in the U.S. through a constructivist lens, focusing on how meaning is socially constructed through discourse, norms, and identities. The analysis is centered on the examination of individual perceptions obtained through semi-structured interviews with fourteen citizens in Vermont and Ohio, complemented by a comparative analysis of four news articles. The findings suggest that personal sentiments and media narratives contribute to influencing how religion is understood in political contexts. Ultimately, this thesis argues that religion plays a constitutive role in American political identity and can be reflected in political decision-making at the national level, as well as within the global political landscape
Beitedyr i en virtuell verden : læring, atferd og velferd ved introduksjon til et virtuelt gjerdesystem
Full text linkOver the last few decades, agriculture has undergone a minor revolution in technological advancements. Among these technologies is the virtual fencing system, an invisible fence that operates using GPS technology. Animals wear collars that communicate with an app on the farmer’s smartphone via satellite and mobile networks. When an animal crosses the invisible GPS boundary, the collar emits an audio cue, and if the animal does not turn back, it receives a mild electric stimulus. This system offers significant benefits for animals, farmers, and ecosystems, but regulatory authorities have expressed concerns due to the use of electric stimuli on animals.
The primary objective of our research has been to evaluate the impact on animal welfare when using this system by focusing on the animals’ learning, behaviour, and stress responses. We aimed to determine how animals learn the system and identify factors influencing the frequency of audio cues and electric stimuli. A large goat study on commercial farms was conducted in 2017, involving 92 goats, some accustomed with virtual fencing and others were naïve to the system. Additionally, several controlled studies at the Norwegian University of Life Sciences’ research centre were performed. Two studies with sheep naïve to virtual fencing were carried out, one to explore their learning ability and another study compared two different training approaches. At the same time, a similar study was performed with naïve heifers to evaluate training methods for cattle. These studies were comparable and designed to provide practical insight of possible management guidance for introducing animals to the virtual fencing system. Stress responses were assessed through heart rate measurements and behavioural observations. By analysing the success ratio of naïve animals, we observed their increased success over days as they learned to associate the audio cue with the electric stimulus, resulting in fewer electric stimuli across all species. The accustomed animals consistently demonstrated high and stable success ratio from the outset. Notable individual variations were also observed, indicating personality differences among the animals. The differences between the two training methods were minimal and inconsistent.
In conclusion, our findings confirm that goats, sheep, and cattle can learn to navigate the virtual fencing system and generalize their experience to new virtual boundaries. Heart rate and behavioural data indicate that receiving an electric stimulus causes short-term stress of brief duration. When the technology is functioning optimally and used correctly, we believe virtual fencing can be implemented with minimal welfare concerns for the animals.I løpet av de siste tiårene har landbruket gjennomgått en liten revolusjon innen teknologiske fremskritt. Blant disse teknologiene finner vi virtuelle gjerdesystemer, som er usynlige gjerder basert på GPS-teknologi. Dyrene bærer klaver som kommuniserer med en app på bondens smarttelefon via satellitt- og mobilnettverk. Når et dyr krysser den usynlige GPS-grensen, avgir halsbåndet et lydsignal. Hvis dyret ikke snur, mottar det et svakt elektrisk støt. Systemet gir betydelige fordeler for beitedyr, bønder og økosystemer, men myndighetene har uttrykt bekymringer på grunn av bruken av elektriske støt på dyr.
Hovedmålet med vår forskning har vært å evaluere hvilken påvirkning bruken av systemet har på dyrevelferden, med fokus på dyrenes læring, atferd og stressresponser. Vi ønsket å undersøke hvordan dyrene lærer systemet og identifisere faktorer som påvirker hyppigheten av lydsignaler og elektriske støt. En stor studie med geiter på kommersielle gårder ble gjennomført i 2017 og omfattet 92 geiter, hvor noen var vant til virtuelle gjerder, mens andre var ukjente i systemet. I tillegg ble det utført flere kontrollerte studier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitets (NMBU) forskningssenter. To studier med sauer som var ukjente med virtuelle gjerder, ble gjennomført. Den ene studien undersøkte deres læringsevne, mens den andre sammenlignet to ulike treningsmetoder. Samtidig ble en tilsvarende studie gjennomført med kviger som også var ukjente med systemet, for å evaluere treningsmetoder for storfe. Disse studiene var sammenlignbare og designet for å gi praktisk innsikt og mulig veiledning i hvordan man introduserer dyr til et virtuelt gjerdesystem. Stressresponser ble vurdert gjennom målinger av hjertefrekvens og atferdsobservasjoner. Ved å analysere suksessraten til nybegynnerdyrene observerte vi en økning i suksess over tid, etter hvert som de lærte å forbinde lydsignalet med det elektriske støtet. Dette førte til færre elektriske støt på hos alle arter. Dyrene som allerede var vant til systemet, viste en jevn og høy suksessrate fra starten av. Det ble også observert merkbare individuelle variasjoner, noe som tyder på forskjeller i dyrenes personlighet. Forskjellene mellom de to treningsmetodene var små og inkonsekvente.
Oppsummert bekrefter våre funn at geiter, sauer og storfe kan lære å navigere i et virtuelt gjerdesystem og generalisere erfaringene sine til nye virtuelle grenser. Data fra hjertefrekvens målinger og atferds obsservasjoner indikerer at det elektriske støtet medfører en kortvarig stressreaksjon av begrenset varighet. Når teknologien fungerer optimalt og brukes riktig, mener vi at virtuelle gjerder kan implementeres med minimale bekymringer for dyrevelferd
Collection and Analysis of Dynamic Data for Long-Term Performance Assessment of Timber Pedestrian Bridges
Full text linkAbstract
Pedestrian bridges play an important role in ensuring safe and efficient passage for pedestrians and cyclists in both urban and rural environments. These structures support traffic safety, sustainable mobility, and aesthetic integration into the landscape. In recent years, timber has gained attention as a construction material due to its low environmental impact, high strength-to-weight ratio, and suitability for prefabrication. However, the low mass and flexibility of timber bridges make them particularly sensitive to pedestrian-induced vibrations, which can negatively impact user comfort even when structural integrity is not compromised.
The aim of this thesis is to collect and analyse dynamic data for the long-term performance assessment of timber pedestrian bridges. The study investigates the dynamic performance of two timber pedestrian bridges, Årumfjellet and Lundestad pedestrian bridge, through field testing. Two excitation methods were employed for Årumfjellet pedestrian bridge, basketball impact and walking/ambient excitation. A single excitation method was employed for Lundestad. Modal parameters, including natural frequencies, damping ratios, and mode shapes, were identified using experimental modal analysis techniques (EFDD, CFDD, and SSI), based on data from multiple test setups.
A total of seven vibration modes were captured for Årumfjellet pedestrian bridge using walking/ambient excitation, compared to five modes identified during the basketball test. For Lundestad, six modes were successfully identified through basketball excitation alone, owing to the use of multiple excitation points along the span.
A comparison of the two bridges demonstrated that Lundestad, due to its shorter span, exhibited a significantly higher first natural frequency (4.189 Hz) than Årumfjellet (2.182–2.293 Hz), highlighting the influence of span length on structural stiffness and dynamic behavior. The use of multiple-point excitation at Lundestad enabled the identification of six vibration modes, whereas the single-point excitation at Årumfjellet revealed only five. Although one calculated acceleration for Årumfjellet slightly exceeded the Eurocode comfort limit, all other computed values remained within acceptable thresholds. These results illustrate how span, excitation methodology, and analytical assumptions collectively impact dynamic performance and compliance with vibration design criteria.
Overall, this study emphasizes the need for appropriate excitation strategies, comprehensive modal analysis, and alignment with design standards when evaluating the dynamic behavior of timber footbridges for long-term structural health monitoring.Abstract
Pedestrian bridges play an important role in ensuring safe and efficient passage for pedestrians and cyclists in both urban and rural environments. These structures support traffic safety, sustainable mobility, and aesthetic integration into the landscape. In recent years, timber has gained attention as a construction material due to its low environmental impact, high strength-to-weight ratio, and suitability for prefabrication. However, the low mass and flexibility of timber bridges make them particularly sensitive to pedestrian-induced vibrations, which can negatively impact user comfort even when structural integrity is not compromised.
The aim of this thesis is to collect and analyse dynamic data for the long-term performance assessment of timber pedestrian bridges. The study investigates the dynamic performance of two timber pedestrian bridges, Årumfjellet and Lundestad pedestrian bridge, through field testing. Two excitation methods were employed for Årumfjellet pedestrian bridge, basketball impact and walking/ambient excitation. A single excitation method was employed for Lundestad. Modal parameters, including natural frequencies, damping ratios, and mode shapes, were identified using experimental modal analysis techniques (EFDD, CFDD, and SSI), based on data from multiple test setups.
A total of seven vibration modes were captured for Årumfjellet pedestrian bridge using walking/ambient excitation, compared to five modes identified during the basketball test. For Lundestad, six modes were successfully identified through basketball excitation alone, owing to the use of multiple excitation points along the span.
A comparison of the two bridges demonstrated that Lundestad, due to its shorter span, exhibited a significantly higher first natural frequency (4.189 Hz) than Årumfjellet (2.182–2.293 Hz), highlighting the influence of span length on structural stiffness and dynamic behavior. The use of multiple-point excitation at Lundestad enabled the identification of six vibration modes, whereas the single-point excitation at Årumfjellet revealed only five. Although one calculated acceleration for Årumfjellet slightly exceeded the Eurocode comfort limit, all other computed values remained within acceptable thresholds. These results illustrate how span, excitation methodology, and analytical assumptions collectively impact dynamic performance and compliance with vibration design criteria.
Overall, this study emphasizes the need for appropriate excitation strategies, comprehensive modal analysis, and alignment with design standards when evaluating the dynamic behavior of timber footbridges for long-term structural health monitoring
Oslofjorden som integreringsarena - En kvalitativ studie med fokus på friluftsopplevelser og sosial tilhørighet blant nyankomne flyktninger
Full text linkBakgrunn: Flyktninger er utsatt for å oppleve helseutfordringer, sosial ekskludering og lav deltakelse i samfunnet etter ankomst til et nytt land. Samtidig har frivillig sektor og friluftsaktiviteter stort potensial for å fremme helse, livskvalitet og sosial inkludering. Som en del av folkehelsearbeidet har norske myndigheter som mål å fremme lavterskeltilbud gjennom inkluderende aktiviteter i lokalsamfunnet. Det er behov for mer kunnskap om hvordan slike aktiviteter kan bidra i integreringsarbeidet for nyankomne flyktninger i en norsk kontekst.
Problemstilling: Hvordan kan deltakelse i aktiviteter i regi av en frivillig organisasjon med fokus på friluftsliv ha betydning for livskvalitet og integrering hos nyankomne flyktninger?
Metode: Studien har et kvalitativt deskriptivt design. Den undersøker flyktningers erfaringer og perspektiver ved deltakelse for den enkelte. Metoden er semistrukturerte individuelle dybdeintervju med tolk. Utvalget består av 5 flyktninger som har deltatt på organiserte turer i naturen i regi av en frivillig organisasjon. Analysemetoden som er brukt er refleksiv tematisk analyse.
Hovedfunn: Deltakelse i friluftsaktiviteter i en overgangsfase bidro til variasjon i hverdagen og en bedre aktivitetsbalanse. Naturen fungerte som en uformell møteplass som fremmet sosial kontakt og nye relasjoner, både mellom deltakere og frivillig engasjerte. Studien viser
hvordan flyktningene lærer om norsk kultur gjennom en praktisk tilnærming der frivillige i lokalsamfunnet fungerte som viktige brobyggere. Funn peker på kulturelle forskjeller i synet på frivillig engasjement. Opphold i naturen ble beskrevet som et mentalt fristed som bidro til
ro og færre bekymringer. Funnene viser hvordan deltakelse i aktiviteter i intakt natur kan forsterke naturopplevelsen og bidra til økt livskvalitet.
Konklusjon: Denne studien kan bidra med kunnskap om hvordan deltakelse i friluftsaktiviteter organisert av en frivillig organisasjon kan påvirke livskvalitet og integrering. Videre kan den gi innsikt i hvordan organiserte aktiviteter i naturen kan støtte integrering og
gi nyankomne flyktninger en bedre inngang til det norske samfunnet.Background: Refugees are at risk of experiencing health challenges, social exclusion, and low participation in society after arriving in a new country. At the same time, the voluntary sector and nature-based activities have shown great potential to promote health, quality of life,
and social inclusion. As part of public health efforts, Norwegian authorities aim to promote low-threshold, inclusive activities within local communities. There is a need for more knowledge about how such activities can contribute to the integration of newly arrived refugees in a Norwegian context.
Research question: How can participation in nature-based activities organized by a voluntary organization influence quality of life and integration for newly arrived refugees?
Method: The study has a qualitative descriptive design and explores refugees’ experiences and perspectives on the impact of participation. The method consists of semi-structured individual in-depth interviews conducted with an interpreter. The sample includes five refugees who participated in organized outdoor trips arranged by a voluntary organization. The analysis was conducted using reflexive thematic analysis.
Main findings: Participation in outdoor activities during a transitional phase contributed to variation in daily life and supported a more balanced everyday routine. Nature functioned as an informal meeting place that fostered social contact and new relationships—both among
participants and between participants and volunteers. The study shows that refugees learned about Norwegian culture through a practical approach, with local volunteers acting as important cultural mediators. Findings point to cultural differences in how voluntary engagement is perceived. Nature was described as a mental refuge that helped reduce stress and worry. Participation in activities in pristine nature was found to enhance the experience and contribute to improved quality of life.
Conclusion: This study provides insight into how participation in outdoor activities organized by voluntary organizations can influence quality of life and integration among newly arrived refugees. It also highlights how such activities can serve as an important gateway into the Norwegian society
Forbedring av prediksjon av treslagssammensetning i boreale skoger med fjernmåling
Full text linkAccurate tree species composition information is crucial for forest management,
influencing harvest scheduling, regeneration choices, and silvicultural treatments. In
operational forest management inventories (FMIs), species composition is typically
estimated through manual photo interpretation, a costly, subjective method prone to
systematic errors. While efforts to improve species data have focused on species
classification (identifying tree species), species composition (quantifying relative
amount) provides a more detailed forest description, particularly relevant in Nordic
countries where forest attributes are reported by species. Most tree species classification
studies have been limited to small experimental areas and individual trees, offering
limited insights for operational applications.
To address these gaps, the first two studies in this thesis employed an area-based
approach, which linked remotely sensed data with field inventory plots to predict forest
attributes over larger areas. Conducted across eight study areas, these studies provided
findings that are more generalizable to a broader range of forest conditions and
operational management contexts.
The first study evaluated combinations of remote sensing (RS) data (ALS, aerial imagery
and Sentinel-2 imagery) to determine the most accurate predictors of species
composition. Results demonstrated that combining ALS data with spectral Sentinel-2
imagery, particularly when multi-season Sentinel-2 imagery was used, capturing
phenological variations. The findings highlight the potential of such data combinations
to reduce reliance on manual photo interpretation.
The second study compared parametric (Dirichlet regression and multinomial logistic
regression) and non-parametric (random forest (RF), k-nearest neighbors (k-NN),
extreme gradient boosting and multilayer perceptron) modeling techniques for
predicting species composition. While Dirichlet regression, RF and k-NN showed
similar predictive accuracy without significant differences in performance, Dirichlet
regression offers advantages such as simplicity and lower data requirements, making it
more suitable for FMIs with limited sample plots. On the other hand, non-parametric
RF and k-NN are better suited for modeling more complex relationships in the data,
vii
emphasizing the importance of choosing modeling techniques based on data
availability and application needs.
The third study examined the separate and combined effects of species composition
and site index (SI) prediction uncertainties on net present value (NPV) calculations, a
common measure of forest economic value. The findings revealed that site index
uncertainty had a greater impact on NPV than species composition uncertainty and
that their interaction amplified errors in economic valuation. The study also
demonstrated that calibration of both species composition and SI predictions
systematically reduced NPV errors, highlighting the value of calibrating remote sensing
predictions to minimize uncertainty in forest inventories.
Overall, this thesis demonstrates the potential of integrating remotely sensed data and
statistical modeling to improve forest inventory practices. By combining ALS and
multi-season Sentinel-2 data and selecting appropriate modeling techniques, tree
species composition can be predicted with improved accuracy and reliability than
current operational methods. These advancements provide scalable and cost-efficient
alternatives to conventional methods, reducing reliance on manual aerial photo
interpretation to support forest management decisions. Furthermore, the demonstrated
impact of prediction uncertainty on economic valuation emphasizes the need for
accurate species composition and SI predictions in forestry planning. Ultimately, this
research contributed to the development of objective, data-driven methods that can
improve the precision, efficiency and adaptability of operational FMIs.Nøyaktig informasjon om treslagsammensetning er avgjørende for skogforvaltning, da
det påvirker hogstplanlegging, valg av foryngelsesmetoder og skogbehandling. I dag
bestemmes ofte treslagsfordelingen i operasjonelle skogtakster (FMIs) ved manuell
fototolkning, en metode som er kostbar og subjektiv, som gjør det utsatt for
systematiske feil. Mens mye forskning har fokusert på treslagsklassifisering
(identifisering av treslag), gir treslagsammensetning (kvantifisering av relativ mengde)
en mer detaljert beskrivelse av skogen som er spesielt relevant i nordiske land der
skoglige attributter rapporteres per treslag. De fleste studier om treslagsklassifisering
har vært begrenset til små forsøksområder og enkelttrær, noe som gir begrenset innsikt
for operativ anvendelse.
For å adressere disse utfordringene benyttet de to første studiene i denne avhandlingen
en arealbasert tilnærming, hvor fjernmålte data ble koblet til prøveflater for å predikere
skoglige attributter over større områder. Disse to studiene gjennomført i åtte ulike
studieområder gir resultater som er generaliserbare til ulike skogforhold og
operasjonelle takster.
Den første studien evaluerte kombinasjoner av fjernmålingsdata (ALS, flybilder og
Sentinel-2-bilder) for å identifisere de mest presise prediktorene for
treslagsammensetning. Resultatene viste at en kombinasjon av ALS-data og spektrale
Sentinel-2-bilder, spesielt når Sentinel-2-bilder fra ulike tider på året ble brukt, forbedret
prediksjonen ved å fange opp fenologiske variasjoner. Funnene understreker
potensialet til slike datakombinasjoner for å redusere behovet for manuell
fototolkning.
Den andre studien sammenlignet parametriske (Dirichlet-regresjon og multinomisk
logistisk regresjon) og ikke-parametriske (random forest (RF), k-nærmeste nabo (k-NN),
extreme gradient boosting og multilayer perceptron) modelleringsmetoder for å
predikere treslagsammensetning. Selv om Dirichlet-regresjon, RF og k-NN viste
lignende prediksjonsnøyaktighet uten signifikante forskjeller, tilbyr Dirichlet-regresjon
fordeler som enkelhet og lavere datakrav, noe som gjør den mer egnet for FMIs med et
begrenset antall prøveflater. På den annen side er ikke-parametriske metoder som RF og k-NN bedre egnet for å modellere mer komplekse sammenhenger i dataene, noe
som understreker viktigheten av å velge modelleringsmetoder basert på tilgjengelige
data og bruksbehov.
Den tredje studien undersøkte de separate og kombinerte effektene av usikkerhet i
prediksjon av treslagsammensetning og bonitet på netto nåverdi, en vanlig økonomisk
indikator i skogbruket. Resultatene viste at usikkerhet i bonitet hadde større
innvirkning på netto nåverdi enn usikkerhet i treslagsammensetning, og at deres
interaksjon forsterket feil i økonomiske beregninger. Studien demonstrerte også at
kalibrering av både treslagsammensetning og bonitet reduserte feil i netto nåverdi, noe
som understreker verdien av å kalibrere fjernmålte prediksjoner for å minimere
usikkerhet i skogsinventeringer.
Samlet sett demonstrerer denne avhandlingen potensialet ved å integrere fjernmålte
data og statistisk modellering for å forbedre skogbruksinventeringer. Ved å kombinere
ALS- og multisesongale Sentinel-2-data og velge passende modelleringsmetoder, kan
treslagsammensetning predikeres med høyere nøyaktighet og pålitelighet enn dagens
operative metoder. Disse fremskrittene gir skalerbare og kostnadseffektive alternativer
til konvensjonelle metoder, noe som reduserer avhengigheten av manuell fototolkning
i skogforvaltningen. Videre fremhever den demonstrerte effekten av
prediksjonsusikkerhet på økonomiske verdiberegninger behovet for presise estimater
av treslagsammensetning og bonitet i skogplanleggingen. Til slutt bidrar denne
forskningen til utviklingen av objektive datadrevne metoder som kan forbedre
presisjonen, effektiviteten og tilpasningsevnen til operative FMIs.acceptedVersio
The value of nature in Norwegian development : a case study of Grenlandsporten, Norway
Full text linkThere appears to be a disconnect between Norway's intentions to protect nature through policies and its development practices. Norwegian Broadcasting (NRK) published a comprehensive article about 44,000 areas of nature lost over the past five years, including nature Norway has committed to protecting. This raises questions about how nature is valued in Norwegian development and how it could be valued differently. This thesis aims to answer this research question through studies, national and global reports, policies, and Grenlandsporten, a case featured in the NRK article, used as a case study. The thesis finds that nature is not highly valued in today's development; however, several approaches exist to enhance its value. These approaches include imposing a tax on lost biodiversity, implementing a nature budget, involving local communities in nature valuation and decision-making, building capacity, integrating more ecocentric values into Norwegian development, and creating stricter and more versatile policies that can adapt to the diverse situations related to nature and local communities. Transformative changes of this magnitude will require time and money. However, it could be justifiable as it will protect Norwegian nature and contribute to halting climate change and nature loss.B-D
Elicitation Bias in Multiple Price Lists: A Field Experiment
Full text linkMultiple Price Lists (MPLs) or Choice Lists (CLs) are widely used to elicit risk and time preferences, yet are prone to cognitive biases, particularly among respondents with limited numeracy skills. This paper compares three elicitation approaches; row-by-row from the top, from the bottom, and a Rapid Elicitation (RE) method using random starting points; in a field experiment with 906 rural Malawian farmers. With 20 MPLs per subject, we estimate starting point and order biases in switch points using nonparametric and parametric methods. Row-by-row elicitation from the top or bottom introduces significant bias in preference elicitation, with effect sizes of up to 0.4 standard deviations. In contrast, the RE approach yields significantly lower starting point bias (Cohen’s d of 0.08 or less). Order effects were present but smaller in magnitude. RE also reduced cognitive load and shortened response time. These findings underscore the importance of the elicitation method in experimental design, particularly in low-literacy settings. The RE method offers a more reliable and scalable tool for eliciting behavioral preferences in development economics
Når barn får røre selv: Smaksverkstedets bidrag til matengasjement
Full text linkMatvaner etableres tidlig i livet og har stor betydning for barns helse og utvikling. Mange barn følger ikke kostrådene. Praktiske, sosiale matprogrammer kan være et alternativ som fremmer matglede, ferdigheter og engasjement. Det er imidlertid lite kvalitativ forskning på barns erfaringer med slike tiltak, særlig i norsk kontekst.
Formålet med studien er å utforske hvordan barns engasjement og erfaring med mat utvikles gjennom deltakelse i et matrelatert fritidstilbud. Med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien undersøkes hvordan praktisk matlaging, sosialt samspill og mulighet for medvirkning kan støtte barns behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet, og dermed styrke motivasjon og matglede.
Studien bygger på kvalitativ metode med deltakende observasjon av ni kurs i Smaksverkstedet, et matrelatert fritidsprogram for barn i alderen 11–13 år. Observasjonsdataene er analysert tematisk med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien.
Resultatene viser at barns engasjement i Smaksverkstedet ble formet gjennom tre hovedområder: (1) utvikling av forståelse for mat, (2) mulighet til å ta selvstendige valg og eierskap, og (3) deltakelse i et sosialt matfellesskap. Barna tilegnet seg kunnskap og praktiske ferdigheter gjennom sansebasert og eksperimentell matlaging. De viste størst engasjement da de fikk prøve egne løsninger og tilpasse rettene etter egne preferanser. Det sosiale fellesskapet bidro til trygghet i utforsking av nye matopplevelser.
Studien konkluderer med at matrelaterte fritidstilbud som Smaksverkstedet kan bidra til å styrke barns food literacy, matglede og motivasjon. Funnene viser at barns engasjement særlig fremmes når de får støtte til autonomi, kompetanse og tilhørighet – i tråd med selvbestemmelsesteorien. Likende fritidsprogrammer bør derfor tilrettelegge for barns medvirkning, lek og ansvar i et trygt sosialt miljø. Slike tilbud kan spille en viktig rolle i folkehelsearbeidet, men det trengs mer forskning for å forstå langtidseffektene og hvordan barns egne perspektiver påvirker matvalg og motivasjon.Eating habits are established early in life and significantly impacts children's health and development. Many do not follow dietary recommendations. Practical, socially oriented food programmes may offer an alternative that promotes food enjoyment, skills, and enthusiasm. Yet, there is limited qualitative research on children's experiences with such initiatives, particularly in the Norwegian context.
This study explores how children's engagement and experiences with food develop through participation in a food-related after-school programme. Grounded in Self-Determination Theory, the study examines how practical cooking, social interaction, and opportunities for involvement support children's needs for autonomy, competence, and relatedness—and thereby strengthen motivation and food enjoyment.
This qualitative study is based on participant observation of nine courses in Smaksverkstedet, a cooking programme for children aged 11–13. The observational data were analysed thematically, informed by Self-Determination Theory.
The children's engagement in the programme was shaped through three main themes: (1) developing a deeper understanding of food, (2) opportunities for autonomous choices and ownership, and (3) participation in a social food community. The children acquired knowledge and practical skills through sensory-based and exploratory cooking. Engagement was highest when they could experiment with their own solutions, and adapt dishes to their preferences. The social environment contributed to a sense of safety and curiosity in encounters with new food experiences.
The study suggests that food-related after-school programmes like Smaksverkstedet may strengthen children’s food literacy, motivation, and food confidence. Engagement was particularly supported when the programme met their psychological needs for autonomy, competence and relatedness, in line with Self-Determination Theory. Such programmes should facilitate children’s involvement, play, and responsibility within a safe social environment. While these initiatives may hold valuable potential in public health efforts, more research is needed to understand long-term outcomes and how children’s perspectives influence their food choices and motivation
Effekt av temperatur på sporespiring og mottakelegheit for infeksjon av Neonectria ditissima på epletre.
Full text linkFrukttrekreft er ein av dei viktigaste sjukdommane som går på epletre i Noreg. Årsaka til sjukdommen er sekksporesoppen Neonectria ditissima. Soppen spreier seg med makro- og mikrokonidiar danna i sporodocium, og med askosporar danna i perithecium. Infeksjonar skjer hovudsakleg gjennom sår, som vert danna til dømes ved skjering, gnissing av støttesystem mot trea, knoppskyting, plukking av frukt eller bladfall. Tidlegare studiar er ikkje samstemte når det kjem til spiretid for dei ulike sporetypane, men 5 °C har vore rekna som nedre grense for evne til sporespiring og infeksjon hjå soppen. Det finst også fleire konklusjonar på kor lenge ulike typar sår er mottakelege for infeksjon av N. ditissima.
Målet for denne oppgåva var å finne minste spiretid for dei tre ulike sporetypane, og å finne ut om det er skilnadar mellom makrosporar dyrka i kultur og frå felt. Det var også eit mål å finne ut kor lenge ulike typar sår kan vere mottakelege for infeksjonar ved låge temperaturar.
Spiringa vart undersøkt ved å inkubere sporeløysingar ved ulike temperaturar (2, 5, 8 og 18 °C). Sporeløysingane vart lagt ut på skåler med vassagar, der det var vassmetta luft, og desse vart plasserte i klimakammer med kontrollert miljø og undersøkt kvar fjerde time i opp til tre døger. Mottakelegheit til sår vart undersøkt ved å lage raspesår med ei flisefil og rive av blad på små planter av grunnstamme M9. Etter såring stod plantene til inkubering ved ulike temperaturar i klimakammer (5, 8 eller 18 °C, alle ved om lag 65% relativ luftfukt) i 1, 3 eller 5 veker før såra vart inokulerte med sporeløysingar.
Resultata frå forsøka viste at alle sporetypane kunne spire ved temperaturar ned til 2 °C. Makrokonidiar og askosporar hadde relativ lik minste spiretid, og kunne spire før det var gått 24, 12, 8 og 4 timar ved høvesvis 2, 5, 8 og 18 °C. Mikrokonidiane brukte lengre tid på å spire. Makrokonidiar dyrka i kultur (på Matshushima-medium) brukte også lengre tid på å spire enn sporar tatt frå epletre i felt. Såra var mottakelege for infeksjon i minst fem veker når temperaturen var 8 °C eller lågare. At soppen både kunne spire og utvikle seg ved temperaturar ned til 2 °C er ny kunnskap. Dette er noko ein må ta omsyn til ved varsling og handtering av sjukdomen, særleg i nordlege klima der slike temperaturar ofte førekjem både i og utanfor vekstsesongen.European canker is one of the most important diseases affecting apple trees in Norway. The disease is caused by the ascomycete Neonectria ditissima. The fungus spreads by macro- and microconidia formed in sporodochia and by ascospores formed in perithecia. Infections occur in wounds, for instance caused by pruning, rubbing between trees by support systems, bud break, fruit picking or leaf fall. Previous studies have yielded inconsistent results regarding germination time for the different spore types, and 5 °C has been considered the lower limit for fungal activity. There are also different conclusions about how long wounds remain susceptible to infection of N. ditissima.
The aim of this study was to determine the minimum germination time for the different spore types, and to determine whether there were differences between macrospores produced in culture and from the field. Another objective was to investigate how long different types of wounds remain susceptible to infection at low temperatures.
Spore germination was studied by incubating spore suspensions at different temperatures (2, 5, 8, and 18 °C). The suspensions were placed on water agar plates (with water-saturated air), which were incubated in climate chambers under controlled conditions and examined every four hours for up to three days. Wound susceptibility was tested by creating wounds on small plants of rootstock M9 using a file and by removing leaves. After wounding, the plants were kept in growth chambers at different temperatures (5, 8, or 18 °C, all at 65% relative humidity) for 1, 3, or 5 weeks before the wounds were inoculated with spore suspensions.
The results show that all spore types were able to germinate at temperatures as low as 2 °C. Macroconidia and ascospores had relatively similar minimum germination time, and germinated within 24, 12, 8, and 4 hours at 2, 5, 8, and 18 °C, respectively. It took longer before the microconidia germinated. Macroconidia produced in culture (on Matsushima medium) also took longer to germinate than those collected from apple trees in the field. Wounds remained susceptible to infection for at least five weeks at temperatures of 8 °C or lower. The fact that the fungus can germinate and develop at temperatures as low as 2 °C is new knowledge. This should be considered in disease forecasting and management strategies. Especially in northern climates, where low temperatures are present for much of the year