Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The geographical distance between nonresident parents and children in Norway
Get PDFAs union dissolution rates increase in most modern societies, a growing number of children are living in post‐separation families. The geographical distance between parental households shapes the possibilities for contact between nonresident parents and children, but empirical studies are lacking. This study investigates the geographical distance between nonresident parents and children in Norway using a total population sample, including exact geographical coordinates for residency. Results show that most children are registered in the maternal household, indicating a strong social norm favouring motherhood after union dissolution. The majority of nonresident parents live within a 10‐km radius of their child, but the average distance is greater for nonresident fathers than for nonresident mothers. Multilevel analysis show that the distance between the parental households decreases with regional level of urbanisation. There is evidence that the distance between the two parental households is greater if the child was either relatively young or old at parents' union dissolution. Parents' income at this time is negatively correlated with distance. This underlines the long‐lasting impact of family characteristics at the time of parents' union dissolution on subsequent residential moves. Also different events after parents' union dissolution are associated with the geographical distance between nonresident parents and children. Time since the break‐up, the formation of a new coresidential union, and the birth of subsequent children are positively correlated with the distance between the two parental households. If children move from one parental household to the other, this is associated with longer distances, especially to nonresident mothers.acceptedVersio
Kvalitet i IPLOS-registeret 2016. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering
Get PDFFra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ(Elektronisk pasientjournal)/egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene.
Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder det lages statistikk for. Opplysninger om diagnoser knyttet til tjenestemottakere er stadig under utvikling. Fremover vil det arbeides videre med å øke dekningsgraden på diagnoseopplysninger i IPLOS. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering vil også gi et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer.
Fra og med 2016 ble det innført flere nye variabler i IPLOS-registeret. Kommunene rapporterer bl.a. på om det er gjennomført legemiddelgjennomgang etter nærmere definerte kriterier, som skal sikre oppnåelse av god effekt av legemidlene, samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres, og om ernæringen blant mottakere av helse- og omsorgstjenester er kartlagt. Da variablene er nye er det flere utfordringer knyttet til både rapportering og registrering av disse i kommunenes systemer.
IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. Utfordringen er at datamaterialet ikke har blitt brukt til forløpsstudier tidligere, og at kvaliteten på datovariabler i registeret ikke har vært vurdert til forløpsformål (typisk start- og sluttdato for ulike omsorgstjenester). De siste årene er det jobbet mye med kvaliteten til datoopplysningene i registeret, noe som helt konkret har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester. (Nærmere informasjon om tidligere gjennomført arbeid på området finnes i rapporten «Kommunal variasjon i omsorgstjenester», publisert 19. oktober 2016. Publikasjonen finnes på SSB sine sider: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kommunal-variasjon-i-omsorgstjenester.)HelsedirektoratetpublishedVersio
Long term impacts of class size in compulsory school
Get PDFHow does class size in compulsory school affect peoples’ long run education and earnings?
We use maximum class size rules and Norwegian administrative registries allowing us to observe outcomes up to age 48. We do not find any indication of beneficial effects of class size reduction in compulsory school. For a 1 person reduction in class size we can rule out effects on income as small as 0.087 percent in primary school and 0.12 percent in middle school. Population differences in parental background, school size or competitive pressure do not appear to reconcile our findings with previous studies
Labor supply analysis with non-convex Budget sets without the Hausman approach
Get PDFWhen the budget set is non-convex the application of the Hausman approach to estimate labor supply functions will in general be cumbersome because labor supply no longer depends solely on marginal criteria (first order conditions).
In this paper we demonstrate that the conventional continuous labor supply model (including corner solution for non-participation) with non-convex budget sets in some cases can be estimated using only first order conditions provided the budget curve is continuously differentiable and the utility function belongs to a particular class. We subsequently discuss how the model can be specified econometrically. Finally, we discuss the application of the model to simulate the effect of counterfactual reforms
Closing the gender gap in pensions. A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system
Get PDFIn this paper we use an advanced micro-simulation model to study the distributional effects of the reformed Norwegian pension system with a particular focus on gender equality.
he reformed Norwegian system is based on the NDC-formula with fixed contribution/accrual rates over the active life-phase and with accumulated pension wealth being transformed into an annuity upon retirement. A number of redistributive components are built into the system that makes it deviate from complete actuarial fairness: a unisex annuity divisor, a ceiling on annual earnings, generous child credits, a possibility for widows/widowers to inherit pension rights from a deceased spouse, a targeted guarantee pensions with higher benefit rates to single pensioners compared to married/cohabitating pensioners, and finally the tax system that is particularly progressive in its treatment of pensioners and pension income. Taking complete actuarial fairness as the point of departure, we conduct a stepwise analysis to investigate how these different components of the National Insurance pension system impact on the gender gap in pensions and on inequality in the distribution of pension income within a cohort of pensioners
Immigration and the Dutch disease. A counterfactual analysis of the Norwegian resource boom 2004-2013
Get PDFThe EU-enlargement in 2004 increased labour migration and affected the Norwegian labour market in particular. We study how this modified the Dutch disease effects during the resource boom 2004- 2013.
In the Norwegian case the resource movement effect of the petroleum industry has historically dominated the spending effect. One reason is the introduction of the fiscal policy rule in 2001 that limited spending. We find that economic growth in Norway was roughly doubled during this period due to the resource boom while total population increased by 2 per cent. We find that both the resource movement and spending effects on Mainland GDP have been reduced by roughly 2 percentage points due to immigration while the unemployment rate was not much affected
Innvandring, innvandrere og livskvalitet. En litteraturstudie
Get PDFFår innvandrere et bedre liv etter flyttingen til et annet land?
Det er hovedtemaet i denne rapporten, som gir en oversikt over nyere forskning om innvandring og subjektiv livskvalitet, med hovedvekt på internasjonal litteratur om emnet i løpet av de siste ti årene. I alt fire problemstillinger blir belyst:
Får innvandrere et bedre liv etter flyttingen til et annet land?
Oppnår de samme nivå på livskvaliteten som den øvrige befolkningen?
Hva forklarer eventuelle forskjeller?
Hvordan påvirker innvandringen majoritetsbefolkningens livskvalitet
Barnetilsynsundersøkelsen 2016. En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge
Get PDFEn enda større andel av barn i alderen 1–5 år går i barnehage i 2016 enn i 2010, viser rapporten «Barnetilsynsundersøkelsen 2016». Økningen skyldes først og fremst en større andel ett- og toåringer i barnehage.
94 prosent av barn i alderen 1–5 år i barnehage har avtalt heltidsplass, men kun én av fem barn er faktisk i barnehage tilsvarende en heltidsplass. Den faktiske bruken av barnehage varierer med hensyn til ulike kjennetegn ved familier og husholdninger. Når mor er yrkesaktiv, er større andel av barna faktisk i barnehage tilsvarende en heltidsplass.
Barn i alderen 1–5 år som passes av foreldre, slektning og dagmamma/praktikant på dagtid utgjør ikke mer enn 7 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Siden flest barn har en kortere faktisk oppholdstid i barnehage enn det som er avtalt, tyder dette på at foreldrene i praksis bruker en kombinasjon av tilsynsordninger og at den reelle andelen barn som passes av foreldre eller andre er større enn 7 prosent.
Seks av ti foreldre med barn i kontantstøttealder mottar kontantstøtte. Syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass hvis kontantstøtten avvikles. Foreldrene trekker frem både verdibaserte og praktiske grunner til at de valgte kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass.
Husholdninger med barn i alderen 1–5 år bruker i gjennomsnitt 2 666 kroner eksklusive kostpenger til barnetilsyn per måned. Barnehageutgifter utgjør den største delen av husholdningenes samlede utgifter til barnetilsyn.
På grunn av ulike moderasjonsordninger, har lavinntektsfamilier lavere utgifter til barnehage sammenlignet med ikke-lavinntektsfamilier, både per barn og per husholdning. Likevel utgjør deres barnehageutgifter større andel av deres årsinntekt før skatt enn hva som er tilfelle for ikke-lavinntektsfamilier
Unge på arbeidsmarkedet. Tilleggsspørsmål i Arbeidskraftundersøkelsen 2016
Get PDFOver halvparten i aldersgruppen 20-34 år utførte lønnet eller ulønnet arbeid mens de var under utdanning. Det var noe mer vanlig for unge kvinner enn menn å ha arbeid ved siden av utdanningen.
I 2016 ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i form av noen ekstra spørsmål til personer i aldersgruppen 15-34 år om deres utdanningsløp, jobbsøking og arbeidserfaring. Dette ble gjennomført som et ledd i en samlet europeisk undersøkelse i regi av Eurostat, EUs statistikkbyrå. I tillegg ble det tatt inn noen spørsmål på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet om de unges første jobb etter avsluttet utdanning.
I denne rapporten blir bare hovedresultatene for Norge presentert. Resultatene fra Eurostat kommer senere.
Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt med finansiering av denne rapporten.
Les en kort artikkel om de viktigste funnene i rapporten