Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Monitor for sekundærflytting : Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2005-2014
Get PDFI større grad enn før ser det ut til at personer med flyktningbakgrunn flytter internt i fylket de har blitt bosatt i. Likevel er det fortsatt slik at hovedstaden tiltrekker mange fra denne gruppen, spesielt de som ble bosatt i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark.
I denne utgaven av monitor for sekundærflytting ser SSB på personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i Norge i årene 2005–2014, om de forlot bosettingskommunen sin, og hvor de som flyttet bosatte seg. Vi beskriver dem som flyttet etter kjennetegn som kjønn, alder, flyktningtype, familietype og landbakgrunn.
Vi finner at det er stadig mer vanlig for de som sekundærflytter å flytte internt i fylket. Denne sterke veksten i fylkesintern flytting har gått på bekostning av flytting til Oslo og flytting til andre fylker enn Oslo.
Selv om sekundærflytterne ikke like ofte flytter til Oslo er det fortsatt i særstilling flest som flytter dit. Drøye én av fire sekundærflyttere flyttet til Oslo, én av fire flyttet fylkesinternt, mens to av fire flyttet til et annet fylke enn Oslo.
Særlig mange av dem som ble bosatt i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark i 2009 flyttet til Oslo. For de som ble bosatt i 2010 var det flest som flyttet til Oslo i Nord-Trøndelag. Akershus og Aust-Agder
Livslang læring 2008-2017 : Resultater fra Lærevilkårsmonitoren
Get PDF40 prosent av befolkningen i alderen 22-66 år oppgir å ha deltatt i ikke-formell opplæring i løpet av de siste 12 månedene. Deltakelsen er omtrent like stor blant menn som blant kvinner.
Samtidig har omtrent 8 prosent av befolkningen mellom 22 og 59 år deltatt i formell videreutdanning. Over halvparten av disse tok denne på universitets- og høyskolenivå, og kvinner utgjør rundt 60 prosent av deltakerne. De siste årene har deltakelsen i formell videreutdanning gått ned blant både kvinner og menn.
Nærmere 1,3 millioner har deltatt på seminarer og kurs
Ikke-formell opplæring er mer variert enn formell utdanning, både i form og innhold, og leder ikke frem til en formell godkjent kompetanse. I 2017 var det 1 262 000 personer i befolkningen i aldersgruppen 22-66 år som i løpet av de siste 12 månedene hadde deltatt på kurs, seminarer eller i annen organisert aktivitet der hovedformålet er læring. Jobbrelatert opplæring er klart mest utbredt da over 90 prosent av dem som deltar i ikke-formell opplæring, tar denne typen. Deltakelsen i sistnevnte type opplæringsaktiviteter er noe større blant kvinner enn blant menn, og deltakelsen varierer også med utdanningsnivå.
9 av 10 ledere mener læringsmulighetene på jobben er gode
4 av 5 sysselsatte i aldersgruppen som er undersøkt, oppgir at de har gode eller svært gode læringsmuligheter i det daglige arbeidet. Tidligere var det en tendens til at andelen sysselsatte som sier at de har gode læringsmuligheter, ble mindre med økende alder. Nå er det derimot en stor andel som sier at de har gode lærings¬muligheter både blant unge og eldre sysselsatte. Forskjellen mellom andelen sysselsatte med ulike utdanningsnivåer som opplever å ha gode læringsmuligheter, har også blitt mindre over tid. Resultatene fra Lærevilkårsmonitoren viser imidlertid at det er forskjeller mellom ulike yrkesgrupper. Blant ledere og akademikere er det hele 9 av 10 som vurderer læringsmulighetene i det daglige arbeidet som gode eller svært gode.
Livslang læring defineres i denne rapporten som organisert læring gjennom hele livet. Formålet med rapporten Livslang læring 2008-2017 er å presentere deskriptiv statistikk som viser deltakelsen i formell videreutdanning og jobbrelatert ikke-formell opplæring i perioden 2008-2017. Rapporten omhandler også de sysselsattes lærings¬muligheter i det daglige arbeidet. Den er skrevet på oppdrag fra Kompetanse Norge, som også har finansiert arbeidet
Økonomiske konsekvenser av befolkningsutviklingen for Oslo kommune. Perspektiver mot 2025
Get PDFHvordan kan befolkningen i Oslo se ut i år 2025? Og hvordan påvirkes den økonomiske utviklingen i Oslo av forutsatte demografiske endringer frem til år 2025?
Denne rapporten utreder hva forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningens sammensetning kan bety for Oslo kommunes inntekter og utgifter fram mot 2025.
Oslos befolkningssammensetning endrer seg fram mot 2025
Oslo hadde snaut 648 000 innbyggere ved utgangen av 2014, som er brukt som basisår for framskrivingene. Ved utgangen av 2025 anslår framskrivingsalternativene med lav, middels og høy innvandring en folkemengde på henholdsvis 741 000, 758 000 og 779 000 personer. Det blir størst endring blant innvandrere fra Europa utenom EØS og Sveits, Asia, Afrika, Sør- og Mellom Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand) med en økning på henholdsvis 45 000, 58 000 og 73 000 personer i de tre alternativene. Ikke-innvandrere, som inkluderer barn født i Norge av to innvandrerforeldre, øker med om lag 35 000 personer i alle framskrivingsalternativene.
Flere sysselsatte, men også større arbeidsstyrke
I framskrivingene øker befolkningens utdanningsnivå fram til 2025. På grunn av Oslos næringsstruktur, der særlig privat og offentlig tjenesteyting utgjør en stor andel, anslår vi litt høyere sysselsettingsvekst i Oslo enn i landet for øvrig. Framskrivingene viser sterkere vekst i syssel¬settingen de nærmeste årene, før veksten faller på begynnelsen av 2020-tallet.
I framskrivingen øker antall sysselsatte som bor i Oslo frem til 2025, men det gjør også arbeidsstyrken. Størst økning får vi i alternativet med høy innvandring og minst i alternativet med lav innvandring. Mange ikke-innvandrere beveger seg over i aldersgrupper der yrkesdeltakelsen er noe lavere, de små fødselskullene i Norge på 1970- og 1980-tallet kommer opp i en alder med høy yrkesdeltakelse, mens en høyere andel av innvandrerne fortsatt blir i aldersgrupper der yrkesdeltakelsen er høy. Økt botid øker til dels også yrkesdeltakelsen for innvandrere. Sysselsatte Osloborgere øker litt mer enn antall jobber i byen. Dette er i tråd med empiriske undersøkelser, som viser en svak trend der Oslos innbyggere i noe større grad jobber utenfor Oslo.
Små endringer i de kommunale personskattene per innbygger
Oslos andel av personskattene til kommunene er anslått å øke svakt fra 2014 frem til 2025. Den går litt ned for ikke-innvandrere, men øker for innvandrere. Ifølge befolkningsframskrivingen beregnes Oslo å få en økning i kommunale personskatter fra 2014 til 2025 på drøyt 14 prosent i lavalternativet, snaut 17 prosent i mellomalternativet og snaut 20 prosent ifølge høyalternativet målt i faste 2014-kroner. Dette er en litt lavere økning enn veksten i befolkningen. Beregningene gir derfor små endringer i personskattene per innbygger i Oslo frem til 2025. Målt i faste 2014-kroner beregnes ikke-innvandrere å få en svak nedgang i personskatter per innbygger, mens innvandrere vil få en økning i personskattene per innbygger. Viktige forklaringsfaktorer er endringer i befolkningens alders-sammensetning, samt økt botid for innvandrere.
Større utgifter til pleie, omsorg og sosialhjelp
I 2025 beregnes en større andel av bundne kostnader i Oslo kommune å gå til pleie- og omsorgstjenester og sosialhjelp, mens de bundne kostnadene relativt sett går ned innenfor grunnskoler og barnehager. Mellom- og høyalternativet for innvandring gir en relativt sterk økning i de bundne kostnadene innenfor sosialhjelp. Lav¬alternativet for innvandring gir en sterkere relativ økning i de bundne kostnadene innenfor pleie og omsorg. Vi finner at de totale bundne kostnadene per innbygger er tilnærmet uendret, under en forutsetning om at de bundne kostnadene per person i hver målgruppe innenfor de ulike tjenestene holdes på samme nivå som i 2013.
Når vi vurderer hvordan den demografiske og økonomiske utviklingen i Oslo påvirker realveksten i bundne kostnader (utgiftsbehov) for Oslo kommune, tilsier analysene at veksten blir 3-4 prosentpoeng høyere enn veksten i både skatteinngang og befolkning når vi går fra alternativet med lav, middels og til høy innvandring
Portfolio choices, firm shocks, and uninsurable wage risk
Get PDFFirst published online: 06 April 2017Assessing the importance of uninsurable wage risk for individual financial choices faces two challenges. First, the identification of the marginal effect requires a measure of at least one component of risk that cannot be diversified or avoided. Moreover, measures of uninsurable wage risk must vary over time to eliminate unobserved heterogeneity. Secondly, evaluating the economic significance of risk requires knowledge of the size of all the wage risk actually faced. Existing estimates are problematic because measures of wage risk fail to satisfy the “non-avoidability” requirement. This creates a downward bias, which is at the root of the small estimated effect of wage risk on portfolio choices. To tackle this problem we match panel data of workers and firms and use the variability in the profitability of the firm that is passed over to workers to obtain a measure of uninsurable risk. Using this measure to instrument total variability in individual earnings, we find that the marginal effect of uninsurable wage risk is much larger than estimates that ignore endogeneity. We bound the economic impact of risk and find that its overall effect is contained, not because its marginal effect is small but because its size is small. And the size of uninsurable wage risk is small because firms provide substantial wage insurance.
JEL D8 - Information, Knowledge, and Uncertainty D1 - Household Behavior and Family Economics G11 - Portfolio Choice; Investment DecisionsacceptedVersio
Manual for the DHIS2 quality tool. Understanding the basics of improving data quality
Get PDFA Health Management Information System (HMIS) is important for a country’s capacity to Monitor health, and for evaluating and improving the delivery of health-care services and programs. Many developing countries struggle with data quality problems in their HMIS systems resulting in incomplete, inaccurate and untimely information. As a result, the systems do not provide a good basis for knowledge-based decisionmaking on health.
The newly developed DHIS2 quality tool is a contribution to a practical approach for improvement of HMIS data quality. By using the quality tool, potential errors in the data are identified. This knowledge can be used to take appropriate action for improving data quality. In many cases, this will be to either edit the data or to improve the data collection system. Implementing modern statistical methods and technology, like the DHIS2 quality tool, are important factors in achieving good quality in data/statistics.
This is a manual for basic use of the DHIS2 quality tool. The manual is aimed at explaining the possibilities of the quality tool, but also to be an input to capacity building and workshops. The data quality tool does not only display potential data errors, but also contributes to improved understanding of the data quality.
The manual is a meant as a practical guide to use the DHIS2 quality tool. Actual screenshots from DHIS2 and a realistic test data set are used to explain and visualize (which is available on the DHIS2 training server). The DHIS2 Data Quality Tool requires an initial configuration for much of the functionality, and this initial setup is the best way to get started.Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD)publishedVersio
The regional dispersion of income inequality in nineteenth-century Norway
Get PDFAuthors can share their accepted manuscript after the embargo period of 24 months via non-commercial hosting platforms such as their institutional repository.This paper documents, for the first time, municipality- and occupation-level estimates of income inequality between individuals in a European country in the nineteenth century, using a combination of several detailed data sets for Norway in the late 1860s. Urban incomes were on average 4.5 times as high as rural incomes, and the average city Gini coefficient was twice the average rural municipality Gini. All high- or medium-income occupation groups exhibited substantial within-occupation income inequality. Across municipalities, income inequality is higher in high-income municipalities, and lower in muncipalities with high levels of fisheries and pastoral agriculture. While manufacturing activity is positively correlated with income inequality, the association is not apparent when other economic factors such as the mode of food production is accounted for. The income Gini for Norway as a whole is found to have been 0.546, slightly higher than estimates for the UK and US in the same period.acceptedVersio
Evaluation of Norwegian Innovation Clusters
Get PDFInnovation Norway has commissioned Samfunnsøkonomisk analyse to evaluate the Norwegian Innovation
Clusters program. The program is organized by Innovation Norway, in joint effort with Siva (The Industrial
Development Corporation of Norway) and The Research Council of Norway. The Norwegian Innovation
Clusters (NIC) program was launched in 2014 and aims at increasing growth by promoting and improving
collaboration activities in the clusters. Seven cluster projects were completed in 2016. These are evaluated as part of the commissioned program evaluation. The seven projects consist of four Norwegian Centres of Expertise (NCE) projects and three Arena projects.publishedVersio
Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100
Get PDFRapporten analyserer den isolerte betydningen av realistisk inn- og utvandring i hvert år mot 2100 for materiell levestandard og offentlige finanser.
Analysen har inngått i et oppdrag for Finansdepartementet og Utvalget om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (NOU 2017:2). Den bruker en oppdatert versjon av den makroøkonomiske modellen DEMEC til å simulere og sammenligne to typer scenarier for norsk økonomi til 2100. Scenariene bygger på identiske forutsetninger med unntak av de følgende om migrasjon:
I vårt «innvandringsscenario» er inn- og utvandringen lik det Statistisk sentralbyrå (SSB) kaller Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene fra 2016. Vi har vurdert dette som det mest realistiske av foreliggende SSB-fremskrivninger. Her ligger nettoinnvandringen nær 26 000 per år fra 2020. En økende andel av innvandrerne forventes å komme fra land utenfor EØS-området, i første rekke fra Afrika og Asia.
I vårt alternative «0-scenario» skjer det ingen inn- og utvandring fra og med 2016.
Studier av økonomisk vekst legger typisk liten vekt på folkemengdens størrelse. I forhold til de fleste andre land har imidlertid Norge betydelige inntekter fra olje- og gassutvinning og avkastning av finansformuen i utlandet som er helt uavhengige av befolkningen. Derfor vil fødselsoverskudd og nettoinnvandring isolert sett redusere per capita verdien av dem. Når de dessuten tilfaller fellesskapet via staten, fører en gitt økning i folkemengden isolert sett til at befolkningen ex ante denne økningen må gi fra seg noe av petroleumsformuen til de ekstra innbyggerne. Dette skjer gjennom økt skattebyrde når flere innbyggere skal ha en gitt standard på offentlig velferd innenfor handlingsregelens ramme. Kapittel 2 viser at petroleumsformuen må deles på svært mange flere når realistisk in- og utvandring får spille seg ut fremover. Folkemengden vokser jevnt fra dagens 5,3 millioner og passerer 8,5 millioner rett etter 2100 i innvandringsscenariet. Det er nær det dobbelte av 2100-nivået i 0-scenariet. Andelen av befolkningen med bakgrunn fra land utenom EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand øker jevnt fra 10 prosent i 2016 til 29 prosent i 2100. Andelen norskfødte med minst en norskfødt forelder faller fra 83 til 64 prosent i løpet av denne perioden
Sammensetningseffekter mellom næringer og veksten i gjennomsnittlig årslønn Teknisk dokumentasjon
Get PDFSammensetningseffekter mellom næringer trakk ned veksten i gjennomsnittlig årslønn med 0,3 prosentpoeng i 2016. Dette notatet utleder det analytiske rammeverket for å dekomponere lønnsveksten i lønns- og sammensetningseffekter.
Notatet beskriver dermed i detalj det analytiske rammeverket bak Boks 2.5 i ØA 1/2017.
Sammensetningseffekter bidro til at årslønnsveksten ble så lav som 1,7 prosent i 2016, mens rammen i lønnsoppgjøret slik det ble anslått av NHO i samråd med LO var 2,4. prosent.
Årslønn er i nasjonalregnskapet definert som den lønn en lønnstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret gitt at vedkommende jobber full tid, ikke har fravær og ikke har betalt overtid. Gjennomsnittlig årslønn er en veid sum (antall årsverk/totalt antall årsverk) av årslønn i hver enkelt næring.
Gjennomsnittlig årslønn vil øke over tid som følge av kollektive eller individuelle lønnsoppgjør, men veksten i gjennomsnittlig årslønn påvirkes også av at personer skifter jobb i og mellom næringer, at nye begynner i arbeidslivet, mens andre slutter. Endringer i omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken f.eks. etter alder, endret omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner, er alle endringer som normalt påvirker lønnsnivået i næringen og dermed veksten i gjennomsnittlig lønn. Når det er små sysselsettings¬endringer i og mellom næringer vil lønnsoppgjørene normalt dominere utviklingen i årslønn, selv om enkelte næringer har konjunkturelt påvirkede bonuser og ikke alle jobber i områder med tariffavtaler.
I 2016 ble veksten i gjennomsnittlig årslønn på den ene siden trukket ned av færre sysselsatte i virksomheter relatert til petroleumsnæringen, siden disse lønningene normalt er høyere enn gjennomsnittet. Årsverkene i petroleumsnæringen ble redusert med 12 prosent i 2016. Gjennomsnittlig årslønn trekkes også ned av at det er en økning i antall årsverk i næringer der lønnsnivået er lavere enn gjennom¬snittet, som for eksempel i helse- og omsorgstjenester samt i overnatting- og serveringsvirksomheten
Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016
Get PDFDe siste par årene har nedgangen i oljerelatert virksomhet gitt et markert fall i andelen 61 åringer som fortsatte å arbeide i disse næringene. Dette har slått ut for både høyt og lavt utdannende lønnstakere.
I årets rapport om yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen kommer det blant annet frem at nedgangen i oljerelatert virksomhet de siste par årene har gitt et markert fall i andelen 61 åringer som fortsatte å arbeide i disse næringene. Dette har slått ut for både høyt og lavt utdannende lønnstakere. Også i andre næringer dominert av privat sektor har det siste år vært en nedgang i andelen 61 åringer som fortsetter å arbeide.
Rapporten er en del av en serie som beskriver hvordan yrkesaktiviteten blant eldre har utviklet seg før og etter at pensjonsreformen ble innført 1. januar 2011. I årets rapport følger vi opp de fleste av temaene fra fjorårets rapport, og i tillegg ser vi på uttak av AFP etter om man er sysselsatt eller ikke og hvor mye de som tar ut AFP jobber i forhold til de som ikke tar ut AFP