Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Who benefited from industrialization? The local effects of hydropower technology adoption
Get PDFThis paper studies the impact of the construction of hydropower facilities on labor market outcomes in Norway at the turn of the twentieth century (1891-1920).
The sudden breakthrough in hydropower technology provides a quasi-experimental setting, as not all municipalities had suitable natural endowments and the possible production sites where often located in remote areas. We find that hydropower municipalities experienced faster structural transformation and displayed higher occupational mobility. Unskilled workers and workers from low-status families did to a greater extent obtain skilled jobs in hydropower municipalities. We interpret this as evidence that this early twentieth-century technology was skill-biased, and that workers in the new skilled jobs were recruited from a broad segment of the population. However, areas affected by the new technology also experienced occupational polarization, with an increase in high- and low-skilled manual jobs at the expense of intermediate-skilled jobs
Frisklivssentralar i kommunane 2013-2016. Ei kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod i norske kommunar i perioden 2013-2016
Get PDFFrisklivssentralar er eit lågterskeltilbod for endring av levevanar, og stadig fleire kommunar etablerer tilbodet. 3 av 5 kommunar hadde etablert frisklivssentral i 2017, ei dobling sidan 2011. Det har vore ein auke i personell og deltakarar, men det finst store regionale forskjellar i tilbodet.
Målgruppa er personar i alle aldrar som har auka risiko for, eller som har utvikla, sjukdom og treng hjelp til å endre levevanar og meistre sjukdom. Dette gjeld mellom anna dei med samansette og langvarige helseplagar og dei som ikkje finn seg til rette andre stader, som til dømes på tradisjonelle treningssenter. I tillegg er det ei målsetjing at frisklivssentralar skal bidra til å motverke sosiale forskjellar i levevanar og helse i befolkninga
Europe’s renewable energy directive poised to harm global forests
Get PDFThis comment raises concerns regarding the way in which a new European directive, aimed at reaching higher renewable energy targets, treats wood harvested directly for bioenergy use as a carbon-free fuel. The result could consume quantities of wood equal to all Europe’s wood harvests, greatly increase carbon in the air for decades, and set a dangerous global example.publishedVersio
Geografisk analyse av nyboligbygging i Norge. Igangsettingstillatelser etter mål for sentralitet og konsentrasjon
Get PDFRapporten tar for seg nyboligbygging uttrykt ved registrerte igangsettingstillatelser for boliger.
Igangsettingstillatelsene er hentet fra grunnlaget for byggearealstatistikken. Tillatelsene har fått hektet på koordinater ved hjelp av bygningsnummer, og det er gjort en del undersøkelser av dekningsgrad.
Byggearealstatistikken har tallgrunnlag med bygningsnummer fra og med 1983. Før år 2000 er det imidlertid noe manglende koblinger, 1-4 prosent på landsbasis, slik at geografiske fremstillinger og analyser på lavere nivå kan være problematisk. Det er blant annet av den grunn valgt å se særlig på nybygging i de senere år, perioden 2008–2018.
Fokus har vært på kommuner med lav eller høy nyboligbygging, dvs. få eller mange igangsettingstillatelser i forhold til antall eksisterende boliger. Kommunene ble delt inn i fem grupper, hvor øvre og nedre intervall var henholdsvis over 20 prosent og 5 prosent og mindre.
101 kommuner hadde lav nybygging i perioden 2008–2018. Mange av disse kommunene er i Nord-Norge, og her er det særlig kystkommuner som peker seg ut. Det er mange kommuner med lav nybygging også i Sør-Norge, men her gjelder dette spesielt mange kommuner i innlandet. Disse kommunene er typisk små målt i folkemengde og har lav sentralitet.
52 kommuner hadde høy nybygging i perioden 2008–2018. Disse kommunene er nesten utelukkende i Sør-Norge. En del av kommunene med høy nybyggingsandel er relativt små målt i folkemengde.
Boligmassen i kommuner med svært lav nyboligbygging er dominert av småhusbebyggelse
Volume measurement for non-market health and care services in the Norwegian national accounts
Get PDFThis report documents a project aiming at improving the volume measurement for non-market nursing and social care in institutions and home-based health and social care services
Evaluering og testing av spørreundersøkelse om livskvalitet
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet (Hdir), gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørreskjema om livskvalitet.
Formålet med testingen er å undersøke hvordan skjemaet fungerer før en eventuell livskvalitetsundersøkelse blir gjennomført i sin helhet og lanseres som en målestandard nasjonalt og på fylkes- og kommunaltnivå.
Dette notatet viser hvordan vi har testet skjemaet i tre faser – en ekspertevaluering, en runde med eksplorative intervjuer og en runde med kognitive intervjuer. De to første fasene er mer summarisk behandlet i dette notatet, hvor hovedfokus er lagt på de kognitive intervjuene; det vil si intervjuer med reelle testpersoner for en eventuell undersøkelse om livskvalitet.
Avslutningsvis gis en oppsummering av det samlede inntrykket av spørreskjemaet basert på funn fra de tre fasene, før det til slutt gis en anbefaling til videre utvikling av spørreskjemaet
Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016 Dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne dokumentasjonsrapporten beskriver gjennomføringen av Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.
Med finansiering fra myndighetene har Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere gjennomført tre særskilte levekårsundersøkelser blant innvandrere, i 1983, 1996 og 2005/2006. I 2014 ble det besluttet at Statistisk sentralbyrå i 2016 skulle gjennomføre en ny undersøkelse blant innvandrere og barn av innvandrere i Norge
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2015
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge. Modellen bygger på innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden 2009 til 2015, og beregner gjennomsnittlige leieinntekter
pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen. I notatet blir prisfunksjonen først presentert, etterfulgt av hvordan landet er delt inn
i ulike prissoner.FinansdepartementetpublishedVersio
Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre : En analyse av registerdata for perioden 1992-2015
Get PDFDu er her:Forsiden > Sosiale forhold og kriminalitet > Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
PUBLIKASJON
Rapporter 2017/36
Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
En analyse av registerdata for perioden 1992-2015
Publisert: 11. desember 2017
Åpne og les publikasjonen i PDF (2.1 MB)Del elementFacebookTwitterTips en vennSkriv utInnhold
Sammendrag
Om publikasjonen
Ny kriminalitetsforskning viser at det er en høyere andel gjerningspersoner blant personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen. Samtidig er det vesentlig variasjon etter innvandringsbakgrunn, og graden av overrepresentasjon har gått ned over tid.
Studier av kriminalitet i Norge har lenge funnet en høyere andel registrert kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant den øvrige befolkningen. Denne rapporten finner at overhyppigheten i kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn består, men har gått ned siden forrige rapport ble laget
Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2015. Eksklusive EØS-/EU-innvandrere
Get PDFStuderer vi andelen i arbeid eller utdanning i aldersgruppen 16-34 år, befinner norskfødte med innvandrerforeldre seg mye nærmere majoriteten enn det innvandrere gjør. Det er særlig unge under utdanning som påvirker aktivitetstallene blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Rapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb eller under utdanning (andel aktive) blant personer i aldersgruppen 16-34 år. Det er tre befolkningsgrupper som sammenliknes:
De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New-Zealand.
De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene
Personer uten innvandringsbakgrunn, det vil si majoritetsbefolkningen.
Rapporten bygger på registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2015, og alle som inngår i analysen, er registrert bosatt i Norge (i Folkeregisteret) på dette tidspunktet.
Norskfødte med innvandrerforeldre ligger nært opptil majoriteten
Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere rapporter ved at norskfødte med innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen, enn det innvandrerne gjør, når det gjelder andelen aktive. For aldersgruppen 16-34 år sett under ett er forskjellen i forhold til majoriteten 4,3 prosentpoeng for norskfødte med innvandrerforeldre, mens den er nesten seks ganger så stor for de som selv har innvandret, det vil si 25,1 prosentpoeng. Imidlertid ligger de som innvandret før skolepliktig alder, omtrent på nivå med norskfødte med innvandrerforeldre.
Litt mer variasjon i ulike aldersgrupper
Mer oppdelte aldersgrupper gir imidlertid noen nyanser i dette bildet. Blant annet er avstanden til majoriteten med hensyn til andel aktive blant norskfødte over 24 år med innvandrerforeldre litt større enn for de yngre aldersgruppene. For aldersgruppen 25-29 år er den på 6,9 prosentpoeng, og for dem i aldersgruppen 30-34 år 9,3 prosentpoeng. Dette er en følge av noe mindre andeler aktive norskfødte med innvandrerforeldre i disse aldersgruppene, der sysselsetting er den dominerende statusen. I den eldste aldersgruppen er det i særlig grad kvinnene som har størst avstand til majoriteten med 11,3 prosentpoeng. Aldersgruppen 25-34 år utgjør per i dag ikke mer enn 30 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre i populasjonen vi ser på her. Følgelig påvirkes aktivitetsnivået for denne befolkningsgruppen mest av aldersgruppen 16-24 år, der utdanning er den dominerende aktiviteten.
Fullføring av videregående har større betydning enn innvandrerbakgrunn
Et generelt trekk vi kan se i denne analysen, er at det å fullføre videregående utdanning har større betydning enn innvandringsbakgrunn for om man er i arbeid eller under utdanning. Aktivitetsnivået for norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere med utdanning utover obligatorisk nivå ligger et godt stykke over det vi finner blant majoriteten med bare obligatorisk utdanning.
Det er personer med bare obligatorisk utdanning som har desidert lavest aktivitetsnivå i alle tre befolkningsgrupper, og på dette utdanningsnivået er forskjellene gruppene imellom ikke så store. Da gruppene med innvandringsbakgrunn har større andeler med bare obligatorisk utdanning enn majoriteten blant dem over 19 år, er dette en viktig medvirkende årsak til forskjellene mellom befolkningsgruppene sett under ett. Dette gjelder i særlig grad innvandrere.
Justisdepartementet har finansiert arbeidet med rapporten